hits

november 2014

Norsk Irak-styrke fr uakseptable begrensninger


IKKE LOV:Norske soldater som sendes til Irak fr ikke lov til delta i kamper sammen med irakiske styrker. Det vil skape problemer ved gjennomfring av mentoreringsoppdrag. Her den afghanske sikkerhetsstyrken CRU, som blir mentorert av Forsvarets spesialkommando i Kabul. Foto: MATHIAS RONGVED, NORGES AMBASSADE I KABUL

Terrorfrykt og frykt for tap av norske soldatliv har frt til at regjeringen har ilagt norske soldater helt uakseptable begrensninger ved gjennomfringen av det nye oppdraget i Irak.

Forsvaret har nemlig ftt beskjed om at soldatene som skal mentorere irakiske sikkerhetsstyrker ikke fr lov til dra ut i kamp sammen med irakerne. Det eneste unntaket er at norske soldater fr lov til forsvare seg selv, dersom de blir angrepet.


Da det norske styrkebidraget ble kunngjort torsdag denne uken, ble det ikke sagt noe om spesialstyrker. Men det er svrt sannsynlig at ansvaret for i alle fall deler av mentoreringsoppdraget blir gitt til Forsvarets spesialkommando (FSK) og/eller Marinejegerkommandoen (MJK). Spesialstyrkemiljet planlegger i alle fall for mulig deployering i Irak.

Den samme type begrensninger som regjeringen n ilegger norske soldater som skal til Irak har FSK i kende grad mtt de siste mnedene i sin mentorering av den afghanske elitestyrken Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Den afghanske regjeringen har av indremedisinske hensyn ilagt forbud mot at norske soldater kan vre med ut i felten p konkrete oppdrag.

For kunne gjennomfre et mentoreringsoppdrag p en effektiv mte, samt for at de norske spesialstyrkeoperatrene skal kunne ha troverdighet overfor lokale sikkerhetstyrker, er det avgjrende ndvendig kunne vre med i felten i reelle situasjoner. Dvs nr avdelingen skal gjennomfre skarpe oppdrag. Det fremholder spesialoperatrer med bakgrunn fra mentorering i Afghanistan. En ting er at man ikke kan vurdere og veilede dersom man ikke har den informasjonen man trenger om hvordan styrkene i praksis lser sine oppdrag. Noe annet er at du ikke har troverdighet som mentor dersom de som skal mentoreres tror at de norske soldatene er for feige til selv vre med nr det virkelig gjelder.

De stadig skjerpede begrensningene som lokale, afghanske myndigheter har tredd ned over hodene p norske spesialstyrker i Kabul de siste mnedene har frt til at FSK i noen tid har gitt uttrykk for at oppdraget i Afghanistan gjerne kan avsluttes fr tiden, iflge informerte forsvarskilder. Mentoreringsoppdraget gr etter planen ut ved nyttr. Utad sies det n at oppdraget er ferdigstilt, men uten at Forsvarsstaben nevner noe om de praktiske utfordringene som FSK har opplevd de siste mnedene.

Men frst tilbake til regjeringens beslutning torsdag denne uken. Norge skal i lpet av de neste ukene sende rundt 120 soldater til Irak for drive med kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker. Styrkebidraget skal vre av en varighet p ett r, med mulighet for forlengelse.

Med militre rotasjonsordninger betyr bidraget at 4-500 norske soldater kan pregne mtte reise til Irak de neste mnedene. Kostnaden er ansltt til vre rundt 210 millioner kroner.

Beslutningen om det norske styrkebidraget til den USA-ledete militraksjonen mot den Islamske Staten (IS) er imidlertid ikke kommet i ml uten betydelige, interne friksjoner i regjeringen, forteller velinformerte kilder.

Kilder med dyp innsikt i Hyres indre liv hevder at spesielt statsminister Erna Solberg har holdt igjen. Solberg skal ha pekt p at fremtredende norske bidrag til militraksjonen vil skape en kt risiko for terroraksjoner p norsk jord. Ogs frykten for politisk belastning knyttet til at norske soldater kan bli drept, skal vre argumenter som er blitt brukt i interne diskusjoner i regjeringen. Enkelte hyrefolk har vrt oppgitt over det de har oppfattet vre nling fra statsminister Erna Solberg og stilt sprsml ved om Solberg har hatt personlige motiver for holde igjen, gitt at hun personlig kan bli ml for mulige hevnangrep fra IS-terrorister. Det er ikke sikkert at Solberg har hatt subjektivt fokus p dette, men hun har like fullt blitt opplevd av sine partikolleger p denne mten. Ord som feig er blitt brukt for karakterisere statsministeren.

Under NATO-toppmtet i Wales i begynnelsen av september i r, ble Norge stende p gangen da USA kalte inn til mte for diskutere den planlagte militraksjonen mot IS. Da toppmtet ble avsluttet fredag 5. september, slo Erna Solberg overfor norske medier fast at det var uaktuelt for Norge bidra annet enn humanitrt. Hun understreket i tillegg at Norge heller ikke hadde ftt noen foresprsel om militre styrkebidrag. N hevder personer som er lojale overfor statsministeren at hun den gang bare mente avvise tanken p bruk av norske kampfly, norsk bombing av ml i Irak og transport av vpen.

Embedsverket i Utenriksdepartementet (UD) har nemlig problematisert mulige norske styrkebidrag, spesielt knyttet til unng brudd p norske eksportregler for vpen, som slr fast at Norge ikke kan bidra med at vpen sendes til krigs- og konfliktomrder.

Forsvarsminister Ine Eriksen Sreide og politisk ledelse i Forsvarsdepartementet har svart p UDs og statsministerens tilbakeholdenhet ved peke p at manglende vilje til stille opp i kampen mot IS ville ha frt til tap av politisk kapital hos USA og redusert mulighet til pvirke NATOs langsiktige utvikling i en situasjon der det sikkerhetspolitiske klimaet er blitt sterkt forverret.

Selv om militraksjonen mot IS ikke er en NATO-aksjon, er veldig mange av NATO-landene med. Og det er viktig for Norge vre med der beslutningene som pvirker NATOs framtid fattes.

Torsdag 18. september klokken 15: Regjeringens pressekonferanse om norske styrkebidrag til kampen mot IS starter flere minutter forsinket. Pressekonferansen blir direktesendt bde p NRK, TV 2 Nyhetskanalen og p websidene til de strste riksmediene. Det forsvarsministeren og utenriksministeren har presentere, er et styrkebidrag p fem stabsoffiserer. Disse skal ikke en gang til Irak, men blant annet til US Central Command (CENTCOM) i Tampa, Florida og andre staber som arbeider med planlegge militraksjonen.

Budskapet blir oppfattet som et grovt oversalg og et politisk antiklimaks - sogar p en direktesendt pressekonferanse. Kritikken lar heller ikke vente p seg. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og andre mener at Norge burde bidra langt mer.

Da president Barack Obama 14. oktober i r samlet 22 lands forsvarssjefer til et toppmte p Andrews Air Force Base utenfor Washington D.C. om kampen mot IS, ble Norge heller ikke invitert. Dette ble lagt merke til internasjonalt, og skal ha blitt tatt tungt p toppniv bde i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben.

Men i gr stod statsminister Erna Solberg skulder ved skulder med forsvarsminister Ine Eriksen Sreide og utenriksminister Brge Brende for kunngjre det norske styrkebidraget.

Da erkjente Sreide indirekte at regjeringen har diskutert og drftet spesielt det faktum at det norske bidraget vil fre til at trusselnivet knyttet til mulige terroranslag mot Norge vil ke.

Sikkerhetssituasjonen i Irak er generelt veldig krevende. Vi m vre forberedt p at det kan komme anslag mot vre styrker som en del av den internasjonale koalisjonen. Det er ogs alltid en risiko for kt terrortrussel i Norge ved deltakelse i internasjonale operasjoner, sa forsvarsminister Sreide, fr hun fortsatte:

Samtidig vet vi at terrortrusselen eksisterer allerede, og det er ogs en trussel forbundet ved ikke gjre noe. Bekjempelse av ISIL og strmmen av fremmedkrigere til ISIL vil p sikte redusere terrortrusselen mot Norge og vr allierte. Vi kan heller ikke la trusler fra terrororganisasjoner diktere vr sikkerhetspolitikk. Vi kan ikke velge st p siden og observere det som skjer i Irak og ignorere Iraks anmodning om hjelp og FNs appeller om internasjonal innsats.

Men bare f minutter tidligere hadde statsminister Erna Solberg sltt fast at norske soldater skal ikke flge irakiske styrker i kamp.

Dersom det ikke skjer en endring p dette, er taperne de norske soldatene som blir sendt for utfre et oppdrag som strengt tatt er dmt til mislykkes. Da nytter det lite at Solberg ogs slo fast at terroristene (i IS, min anm) utgjr en trussel mot vr sikkerhet.

Hvis vi frst sender soldater til Irak, m de f et mandat og fullmakter som gjr det mulig yte et reellt bidrag og ikke bare drive med symbolpolitikk. I Afghanistan har eksempelvis FSKs mentorering av den afghanske elitestyrken CRU 222 vrt en suksesshistorie. Grunnen er at norske spesialstyrker har funnet en svrt effektiv og god mte drive mentorering p, og som gjr at CRU 222 n er den delen av sikkerhetsstyrkene i Afghanistan som trolig holder hyest niv. Dersom Norge faktisk mener alvor med bidra til kampen mot IS, burde noen ha spurt de som trolig m reise nedover om hvordan de mener oppdraget burde bli lst. Spass respekt og tillit br man ha til spesialstyrkene og andre som skal til Irak med det norske flagget p armen.

Hva mener du? Diskuter nedenfor. PS: Vi ber om saklighet i kommentarfeltet.

Nyhetstips: kjetil.stormark@gmail.com

Twitter: kjetilstormark/twitter.com