hits

september 2012

Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

MARINEJEGERE FLYTTES? En RIB med operatrer fra Marinejegerkommandoen avbildet under vintervelsen Cold Response 2012. N kan avdelingen bli flyttet og sltt sammen med FSK/HJK. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

I en hemmelig mulighetsstudie laget p oppdrag for forsvarssjefen, foresls det flytte alle spesialstyrkene i Norge til stlandsomrdet. Forslaget vil svekke terrorberedskap i distrikts-Norge ytterligere.

I dag har Marinejegerkommandoen (MJK) sine operative elementer stasjonert ved Haakonsvern utenfor Bergen. Dette gir kort reponstid dersom det skjer noe i Nordsjen eller et sted p Vestlandet.

Men i mulighetsstudien om videreutvikling av spesialstyrkenes kapasitet for kontraterror, datert 5. september 2012, blir ogs MJK foresltt flyttet til stlandet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

HEMMELIG RAPPORT: Det er i dette dokumentet, datert 5. september 2012, at de vidttrekkende forslagene om endringer av spesialstyrkestrukturen i Norge blir trukket opp. Faksimile

Etableringen av et enhetlig virksomhetsomrde for Forsvarets spesialstyrker er et riktig og viktig grep for fremtiden. Spesialstyrkene br i strst mulig grad samles for optimal utnyttelse av eksisterende kapasiteter. En geografisk samling av spesialstyrkene p stlandet vil gi nrhet til den taktiske flytransportkapasiteten p Gardermoen, Etterretningstjenesten p Lutvann og det planlagte nye beredskapssenteret for politiet i Oslo, heter det i dokumentet, som er gradert Begrenset.

Samtidig ser man for seg at det skal etableres nye hurtigresponsenheter (HRE’er) som kan bidra til redusere dagens lange reaksjonstid noe.

Men, legger utvalget til:

Planverket for og innretningen av System Kontraterror er i hovedsak basert p en relativt lang responstid der en kan samle et stort antall styrkebidrag mot et ml. Dette systemet er velprvd og skal viderefres.

Bde i denne og tidligere mulighetsstudier blir dessuten det foresltt at MJK skal sls sammen med Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK) i Hren.

I SOF-studien av 2010 ble det konkludert og anbefalt en sammensling av spesialstyrkene med en enhetlig ledelse. Studien konkluderte da med at denne lsningen ville medfre mer robuste fagmiljer og skape et handlingsrom for se ressursene i en helhet, heter det i den nye rapporten, som er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av oberstlytnant Arild Saga i Forsvarsdepartementet.

Den nye arbeidsgruppen sttter dette forslaget.

Etablering av et virksomhetsomrde vil i styrket grad pne for en geografisk kraftsamling. Dette vil medfre robuste nisjekapasiteter med bedret operativ leveranse, mer fleksibel anvendelse av strukturen og en tilpasset fredsforvaltning, heter det i mulighetsstudien.

I et svar fra Forsvarsstaben, hevder pressetalsmann for forsvarssjefen, major Eystein Kvarving, derimot flgende:

Mulighetsstudien vil ikke komme med slike tilrdninger som du viser til. Den vil peke p enkelte tiltak som kan iverksettes uten omfattende konsekvenser for innretning og organisering av spesialstyrkene, samt peke p behovet for ytterligere utredning knyttet til en mer helhetlig anbefaling nr det gjelder fremtidig innretning og utvikling av spesialstyrkene.

Les hele svaret fra Forsvarsstaben her.

Mulighetsstudien jeg i dag omtaler fikk en ekstremt kort hringsfrist innad i Forsvaret. Bare 14 dager. Det m ha skjedd mye p de 14 dagene. I tillegg har det nettopp vrt statsrdsskifte. Hvordan dette slr ut for den videre prosessen er ikke godt si. Men innsidere i forsvarsmiljet peker p at forsvarssjef Harald Sunde trolig allerede har bestemt seg. Han nsker en sammensling av spesialstyrkene i Norge, og han nsker at MJK blir lagt inn under Sundes gamle avdeling FSK/HJK.

Alt Sunde har gjort etter at han tok over som forsvarssjef i oktober 2009 peker den veien, sier en forsvarskilde.

I en hringsuttalelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)fra 7. september 2012 om 22. juli-kommisjonens rapport, ble terrorberedskapen utenfor stlandsomrdet sterkt kritisert. MJK har i dag ikke ftt noe nasjonalt beredskapsansvar, til tross for at davrende statssekretr Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet overfor TV 2 i psken s godt som lovet at de kom til f akkurat det.

Det er et slende paradoks at den spesialstyrkeavdelingen i Forsvaret som har lengst responstid til rykke ut ved terroranslag p norske olje- og gassinstallasjoner, er den avdelingen som har ftt hovedansvaret for dette. FSK/HJK holder til p Rena i sterdalen, og uten transportkapasiteter samlokalisert med spesialstyrkeoperatrene.

I tillegg har forsvarssjefen i sitt graderte direktiv for operative krav stilt som formelt krav at avdelingen m kunne mobilisere innen 24 timer.

Hva slags terrorberedskap er det? Er en reaksjonstid p inntil 24 timer akseptabelt, i tilfelle terroranslag i Nordsjen? Og hvor fornuftig er det flytte MJKs operative elementer i Bergen til stlandet?

Hva mener du om forslagene jeg omtaler i dagens blogg? Si gjerne din mening i kommentarfeltet nedenfor!

Send gjerne nyhetstips til kjetil.stormark(at)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Forsvarsledelsens svar

Her er mine sprsml til forsvarsledelsen - og Forsvarsstabens svar.

26. september 2012 sendte jeg flgende e-post til forsvarssjefens pressetalsmenn.

Hei,

Jeg arbeider med en sak som jeg trolig tar ut som en bloggartikkel p Nettavisen, knyttet til en mulighetsstudie for framtidig organisering av spesialstyrkene. Denne mulighetsstudien skal vre datert tidligere denne mneden.

En av tilrdingene i studien er at alle spesialstyrkene skal kraftsamles p stlandsomrdet, der Gardermoen er mulig lokalisering, for korte ned avstand bl.a. til transportkapasiteter. Dette gjelder ogs Marinejegerkommandoen (MJK), som foresls sltt sammen med FSK/HJK.

Selv om jeg kommer til omtale disse opplysningene i kommentars form, vil jeg gi dere anledning til samtidig imtegelse.

1. Stemmer det ovenstende?

2. Hva er i s fall videre prosess fr en endelig beslutning tas?

3. Str forsvarssjefen bak vurderingene i mulighetsstudien?

4. flytte alle spesialstyrkekapasiteter til stlandet vil ytterligere svekke terrorberedskapen i distrikts-Norge. Hva er grunnen til at man likevel anbefaler dette i tiden etter terrorangrepene 22.7.?

Gitt at jeg kjenner alle tilrdingene i mulighetsstudien, ber jeg dere ogs om kommentere andre forhold enn de fire sprsmlene over, dersom det er noe dere mener det er viktig med tilsvar eller samtidig imtegelse p. Spesielt gjelder dette dersom mulighetsstudien skulle inneholde faktiske feil.

Takknemlig om dere kan komme med ndvendige kommentarer innen klokken 12 i morgen, gitt at dette er en sak i det lpende nyhetsbildet og der - svidt jeg skjnner - det skal ha vrt en ekstremt kort hringsfrist p bare 14 dager.

Forsvarsstabens svar, datert 27. september 2012, og sendt av major og pressetalsmann Eystein Kvarving, ld:

Forsvaret er i ferd med avslutte en mulighetsstudie for se p en videreutvikling av spesialstyrkene for en mer effektiv og bedre utnyttelse av denne viktige ressursen. Dette er helt i trd med fringene i den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret og i lys av 22. juli-kommisjonen. Frste skritt p veien er mulighetsstudien som ferdigstilles i disse dager, med bakgrunn i at Forsvarsdepartementet bedt Forsvarssjefen om vurdere og identifisere mulige tiltak som kan styrke spesialstyrkenes nasjonale kontraterrorberedskap.

Siden mulighetsstudien ikke er ferdigstilt er det for tidlig g inn p enkeltheter og detaljer. Det viktigste i forhold til de sprsmlene du stiller er at denne mulighetsstudien bde skal identifisere tiltak som kan iverksettes raskt og uten omfattende endringer i innretning og organisering, og dernest identifisere forhold som gir ytterligere muligheter for forbedring. Det siste vil kreve grundige konsekvensutredninger og er forelpig ikke gjort.

Dermed kommer det ikke noen anbefalinger om omorganiseringer n, slik du forutsetter i dine sprsml.

1. Mulighetsstudien vil ikke komme med slike tilrdninger som du viser til. Den vil peke p enkelte tiltak som kan iverksettes uten omfattende konsekvenser for innretning og organisering av spesialstyrkene, samt peke p behovet for ytterligere utredning knyttet til en mer helhetlig anbefaling nr det gjelder fremtidig innretning og utvikling av spesialstyrkene.

2. Tiltak som kan iverksettes uten at det berrer organisering og innretning av spesialstyrkene vil eventuelt besluttes av Forsvarsdepartementet.

3. Det er Forsvarssjefen som fremmer denne mulighetsstudien.

4. Ref. svar p sprsml nummer 1, det kommer ikke noen slik anbefaling n.

Stre p statsministerskole

MAKE IT OR BREAK IT? Dersom Jonas Gahr Stre lykkes i jobben som helseminister, kan veien ligge pen til ta over etter Jens Stoltenberg. Men frst venter enorme utfordringer. Foto: BERIT ROALD, SCANPIX/SMK

At utenriksminister Jonas Gahr Stre blir helseminister, er frste skritt p veien mot kunne ta over etter Jens Stoltenberg.

Innad i Arbeiderpartiet diskuterer man allerede arverekkeflgen den dagen Jens Stoltenberg gir seg som statsminister og partileder. I dag er det i realiteten bare to mulige arvtakere: Trond Giske og Jonas Gahr Stre.

Stre str en god del svakere i Ap enn det mange i mediene later til tro. I de mer radikale delene av Ap og i deler av fagbevegelsen, gir den formuende vestkantbakgrunnen til Stre ham et troverdighetsproblem. I tillegg har Tschudi-saken gitt Stre en alvorlig skrape i lakken.

Dersom Stre skal ha en reell sjanse til kunne ta over etter Stoltenberg, m han f en mer folkelig profil. I tillegg trenger han innenrikspolitisk erfaring. Helsefeltet er imidlertid minelagt terreng. Den pgende skandalen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) er det helt ndvendig at Stre fr rask kontroll p. Her trengs det mer enn bare dialog. Her m det trolig ganske sterk lut til for stanse undvendige pasientddsfall.

Men lykkes Stre med en snuoperasjon p et viktig politikkomrde, kan det gi ham medvind ogs i bredere lag av partiet. Og da kan veien ligge pen mot statsministerstolen, nr Jens Stoltenberg velger kaste inn hndkleet.

Moderate Ap-topper nsker Stre alt mulig hell med p veien, fordi de ikke nsker at den mer radikale EU-motstanderen Trond Giske tar over. Giske, p sin side, er klar til ta over n, dersom det skulle vre ndvendig. Giskes retoriske evner og politiske instinkter er det ingen i Ap som tviler p. Men sprsmlet er hvilken vei partiet skal g. Det kan ogs ha betydning for hvilke samarbeidskonstellasjoner man kan se for seg i framtiden, mellom Ap og andre partier.

Men en ting er ganske sikkert, etter dagens omrokkeringer i regjeringen: Det er lite som tyder p at Stoltenberg har planer om g av frivillig fr stortingsvalget til neste r. Stoltenberg holder p makten, og satser alt p kunne snu dagens motgang til valgseier ved stortingsvalget. Det kan vise seg bli en krevende utfordring.

Det mest gledelige ved dagens utnevnelser, er Hadia Tajik som ny kulturminister. Tajik er et politisk talent av dimensjoner, og et friskt pust i politikken. Jeg er spent p se hva hun kan utrette i tiden som kommer.

Jeg er mer kritisk til regjeringens utilbrlige motprogrammeringsregi da de ved 19.30-tiden i gr kveld publiserte statsrdenes forklaringer for 22. juli-kommisjonen, raskt etterfulgt av lekkasjer om de kommende regjeringsendringene.

Som tidligere Ap-statsrd Anne Holt skrev p twitter tidligere i dag: Statsrdsskifter n blir et snt trylletriks: Man vifter voldsomt med n hnd for f oppmerksomheten bort fra den andre.

sabotere den viktige debatten i kjlvannet av 22. juli ved beg i overkant kreative spin doctor-krumspring, er uklokt og uskjnnsomt. Men det forteller samtidig hvor mye som str p spill. Dette handler om kampen om regjeringsmakten i Norge etter stortingsvalget i september 2013.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Send gjerne nyhetstips p kjetil.stormark(alfakrll)gmail.com

Norge br f ordning med nyvalg

NYVALG: Det br bli mulighet for skrive ut nyvalg i Norge. En slik ordning hadde lst viktige utfordringer i Norge akkurat n. Foto: WIKIPEDIA COMMONS

Vi har et demokratisk underskudd i dette landet. Derfor br det bli mulig skrive ut nyvalg.

Ute i folket murres det kraftig. Annerledes kan det vanskelig tolkes nr min bloggartikkel Something is rotten in the state of Norway i skrivende stund har ftt 696 likes p Facebook. Siden plugin-kommentartjenesten til Facebook er nede for telling akkurat n, legger jeg ved ndvendig bildedokumentasjon nedenfor.

(artikkelen fortsetter under bildet)

STERKE FLELSER: Det er sterke flelser i sving etter 22. juli-kommisjonens rapport. Faksimile

Det er tydeligvis mange som er enig i min opplevelse av at det er uakseptabelt og utlelig at den strste skandalen siden Norge ble tatt p senga 9. april 1940 ikke fr strre konsekvenser. Det er vanskelig se for seg at maktapparet lrer av sine feil, dersom unsket adferd ikke fr konsekvenser.

Terrorangrepene 22 juli kunne vrt unngtt. I tillegg kunne flere liv vrt spart dersom Norge hadde vrt i stand til reagere mer hensiktsmessig nr krisen frst var et faktum.

Jeg har skrevet bde om den politiske situasjonen og konkrete svakheter i tidligere bloggartikler. For nye lesere, anbefaler jeg lese disse.

Les mer: Jens biter seg fast, men dramatikken er ikke over

Les mer:Russisk rulett som konsept innen krisehndtering

Les mer:Forsvarssjefens blff om HVs spesialavdeling HV016

Les mer:Tilgi dem ikke, fordi de visste hva de gjorde

Les mer: Ndvendig med milliardlft etter 22. juli

Les mer: PST br f minst 100 nye rsverk

I forrige uke satt jeg i panelet p en 22. juli-debatt i regi av Oslo Redaktrforening, sammen med blant andre tidligere statsminister Kre Willoch. Willoch ville ikke driste seg til kritisere sitt eget parti for taktikkeri og manglende aggressivitet i 22. juli-sammenheng, men slo i stedet fast at han ikke bebreidet Hyres ledelse for at de nsket komme i en posisjon der de kunne gjennomfre Hyres politikk. Og, la Willoch til, s mangler dessuten Norge muligheten for skrive ut nyvalg.

Akkurat dette er en pfallende svakhet ved det norske demokratiet akkurat n, der oppflgingen av 22. juli-kommisjonens rapport er i ferd med kveles av politisk surstoffmangel.

Den nvrende regjering, eller den neste, br derfor ta initiativet til foresl en lovendring p dette omrdet. Nyvalg er ikke et virkemiddel som br brukes hyppig, men er en viktig sikkerhetsventil i enkelte situasjoner. I den situasjonen Norge befinner seg i n, burde nyvalg vrt skrevet ut, hvis det var mulig. Slik at bde regjeringen og den politiske opposisjonen og alle vi andre kommer oss videre i livet.

Hva mener du? Diskuter gjerne i kommentarfeltet nedenfor! (denne tjenesten er dessverre midlertidig ute av drift, men kommer forhpentligvis i gang igjen ganske snart, red anm.)

Send gjerne nyhetstips til kjetil.stormark(krllalfa)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Tilliten til forsvarssjefen er svekket

UVISS FRAMTID? Det spekuleres p ganske hyt niv i Forsvaret p om forsvarssjef Harald Sunde kan vre p vei ut. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Etter forsvarssjef Harald Sundes mission accomplished-uttalelse i Afghanistan, etterfulgt av en kraftig irettesettelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), er forsvarssjefens troverdighet betydelig svekket.

P ganske hyt niv i forsvaret spekuleres det allerede p om Sunde kan vre p vei ut. Svaret p det, er det trolig bare forsvarsminister Espen Barth Eide som sitter med. Men Sunde gir selv grobunn for spekulasjonene, ved opptre uinteressert og lite engasjert overfor mange av sine nrmeste medarbeidere.

Tirsdag 11. september holdt forsvarssjef Harald Sunde tale for de norske styrkene i Afghanistan, som n avvikler det norske engasjementet i landet. Sunde slo fast at oppdraget var vellykket og at Taliban aldri kom til bli i stand til ta over makten igjen i Afghanistan.

Du skal ikke ha mye utenrikspolitisk innsikt for skjnne at uttalelsen er en smule dristig. I tillegg til avslre bristende innsikt, avdekker Sunde gjennom uttalelsene ogs en tilsynelatende mangelfull evne til taktiske avveininger.

Sunde kan gjerne mene at norske styrker har gjort en god jobb. kommunisere et slikt budskap, er til og med godt lederskap. Men du skal lete lenge for finne noen som tr si seg enig med Sunde i at oppdraget i Afghanistan er fullfrt.

Innad i forsvaret har uttalelsene frt til lattermilde reaksjoner og sammenlikninger med George W. Bushs TV-sendte tale p hangarskipet USS Abraham Lincoln 1. mai 2003. Den eneste forskjellen er at Bush snakket om Irak, mens Sunde snakker om Afghanistan.

Denne uken kom ogs en oppsiktsvekkende hringsuttalelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Nvrende og tidligere avdelingsleder ved NUPIs avdeling for sikkerhet og konflikthndtering, de anerkjente forskerne Vegard Valther Hansen og Stle Ulriksen, har frt i pennen det som i realiteten er en kraftig irettesettelse av bde 22. juli-kommisjonen og forsvarssjef Harald Sunde.

De to slr fast at forsvarssjefen la ned Heimevernets spesialavdeling HV016, i strid med klare bestillinger fra Stortinget. De kritiserer ogs at den omstridte beslutningen noen f mneder fr terrorangrepene 22. juli ikke ble grundigere gransket av 22. juli-kommisjonen.

NUPI skriver i sin hringsuttalelse:

Forsvarssjefen var svrt aktiv i prosessen som frte til nedleggelsen. Likevel fremstr det som om kommisjonen har brukt Forsvarssjefen som sannhetsvitne (side 248, fotnote 174) og konkluderer med at: "Kommisjonen anser det derfor ikke som en aktuell problemstilling gjenopprette HV-016" (side 248). Vi mener dette er problematisk. Vi mener at HV-016 representerte en meget anvendelig kapasitet og ikke minst billig kapasitet. Fr avdelingen ble lagt ned burde man ha utredet trusselbildet og vurdert grundig om avdelingen kunne gis nye oppgaver. Man kunne ogs ha vurdert overfring av avdelingen til FSK og/eller lagt den direkte under Forsvarets operative hovedkvarter. Vi mener at nedleggelsen frte til en umiddelbar og betydelig svekkelse av norsk beredskap mot uventede anslag.

Da Harald Sunde overtok som forsvarssjef 1. oktober 2009 etter Sverre Diesen, hadde Sunde et uklanderlig rykte. Han var eneren som samtidig var populr hos soldatene.

Men noe har skjedd etter at Sunde tok over som forsvarssjef. Tidligere varme tilhengere av Sundes kandidatur til jobben som forsvarssjef, er skremt over Sundes fremferd i mange sammenhenger.

Da Sunde la ned HV016, hevdet han samtidig at avdelingen hadde vrt ute av kontroll og funnet p sine egne arbeidsoppgaver. Han begikk et aldeles uhrt karakterdrap p underordnet personell. Innad i forsvaret finnes det ikke noe verre enn bli beskyldt for vre ute av kontroll. Det bringer assosiasjoner til private leiehrer i autoritre regimer. Ikke var pstanden riktig heller.

Les mer: Forsvarssjefens blff om HVs spesialavdeling HV016

I tillegg gikk Sunde, sammen med davrende forsvarsminister Grete Faremo, ut og kritiserte kraftig norske soldater i Afghanistan som hadde uttalt at krige, var bedre enn sex. Ogs her sparket Sunde nedover, p en slik mte at det innledet en periode med en bortimot massiv tillitskrise mellom gulvplanet og toppnivet i forsvaret.

Den siste omdreiningen, med NUPIs harde irettesettelse, kombinert med Sundes omdmmemessige selvskudd i Afghanistan, gjr at kvinner og menn i militr uniform er blitt usikre p hvor lenge Sunde egentlig kommer til bli i stillingen som forsvarssjef.

P toppen av dette har LO og Norges offisersforbund varslet sksml mot Forsvarsstaben, p vegne av personellet i den nedlagte spesialavdelingen HV016. konomiske tilgodehavender er ikke betalt ut til personellet.

I tillegg arbeider Riksrevisjonen med en forvaltningsrevisjon av forsvarsledelsens konomiske og administrative virksomhet.

Det betyr at Sunde i beste fall kan g en rff hst i mte.

Les hele NUPI-uttalelsenher.

Hva mener du? Diskuter gjerne i kommentarfeltet nedenfor!

Send gjerne nyhetstips til kjetil.stormark(krllalfa)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Russisk rulett som konsept innen krisehndtering

LIV OG LRE: 22. juli viste, en gang for alle, at det er forskjell p liv og lre innen beredskapen. Stortinget fikk merke dette. Bildet viser Stortinget sndag kveld 24. juli 2011. Foto: KJETIL STORMARK

Mens landets ledelse 22. juli regnet med at den mest sannsynlige utviklingen ville bli en bombe nummer to, var det ingen som diskuterte hva som skulle gjres dersom det ble behov for evakuere folk fra Oslo.

Hva om de hadde ftt rett? Hva om det faktisk gikk av en bombe nummer to gikk av i Oslo, og hva om denne bomben hadde vrt en skitten bombe - lastet med radioaktivitet eller farlige kjemiske eller biologiske stoffer?

Da kunne det raskt ha blitt behov for flytte bde landets ledelse og store folkemasser ut av sentrumsomrdet. Den ubehagelige sannheten er imidlertid at ingen, absolutt ingen, hverken i kretsen rundt statsminister Jens Stoltenberg, eller byrkratene i Regjeringens kriserd, diskuterte dette scenariet.

Dette fremgikk av min bok Da terroren rammet Norge. 189 minutter som rystet verden, som kom ut p Kagge forlag allerede i desember i fjor, og ble p ny bekreftet i 22. juli-kommisjonens rapport i august i r.

At slike diskusjoner ikke fant sted hos de som hadde ansvaret for koordinere den nasjonale krisehndteringen, er intet annet enn fryktelig. Det betyr at landets ledelse spilte russisk rulett med landets befolkning 22. juli.

I en tidligere jobb, var jeg fagleder for krisehndtering i PR-byret JKL Oslo. Jeg hadde da gleden av samarbeide med de flinkeste i Norge innen krisehndteringsfaget. Krisehndtering er et eget fag. Og utifra god krisehndtrings-ABC, skal man tidlig begynne diskutere worst case. Hva gjr vi, dersom situasjonen blir kraftig forverret? Hva kan skje i neste omgang? Hvilke ressurser m vi begynne utvarsle n, fordi vi kan komme til trenge dem senere?

Slike debatter var ikke tilstedevrende i landets ledelse 22. juli. Regjeringens kriserd (RKR) mislyktes totalt med sine to hovedoppgaver i en nasjonal krisesituasjon: koordinere krisehndteringen og sikre rask tilgang til god og kvalitetssikret informasjon for statsminister og resten av regjeringen. Departementstoppene i RKR overlot tidlig den operative og taktiske innsatsen til politiet, som ogs slet kraftig med koordineringen internt,. Departementsrdene mente det som hadde skjedd var en bllyssak, en sak utelukkende for ndetatene. Men det visste de strengt tatt ikke 22. juli. De jobbet med bind for ynene. Ingen visste, nr det smalt i regjeringskvartalet, om det var et sivilt eller militrt scenario Norge da stod ovenfor. Det er dermed bare lykken, og ikke forstanden, som gjorde at konsekvensene ikke ble enda strre.

I tillegg lyktes RKR heller ikke med kvalitetssikre informasjon til statsminister og regjering.

22. juli-kommisjonen har i sin rapport ikke drftet hva som hadde skjedd dersom det hadde blitt behov for evakuring av beslutningsapparat og/eller deler av befolkningen ut av Oslo.

Det er sterkt beklagelig at kommisjonen ikke har analysert de strukturelle svakhetene i Norges terrorberedskap ogs utover det som faktisk skjedde 22. juli. Det er mange huller i Norges beredskap og som ikke ble synlige 22. juli, fordi vi egentlig var heldige. Det var bare en mann som angrep Norge. Dersom det hadde vrt en hndfull terrorister, kunne det ha gtt fryktelig mye verre.

I tillegg vet vi at det eneste sikre vi kan si om neste nasjonale krise, er at den ikke vil likne p den forrige.

P side 226 i 22. juli-kommisjonens rapport heter det:

I tilfelle av krig eller alvorlige sikkerhetspolitiske kriser er det viktig at regjeringen har gode evakueringsplaner som kan sikre at den kan viderefre sitt arbeid p trygt sted dersom dens egen og rikets sikkerhet er truet. Selv om terrorangrepet 22/7 rammet store deler av regjeringsapparatet svrt hardt, var det aldri en reell problemstilling iverksette regjeringens evakueringsplan. Kommisjonen har derfor valgt ikke g inn i denne problematikken.

Jeg skrev i min bok i desember i fjor at krigshovedkvarteret, det skalte Sentralanlegget, mobiliserte etter terrorbomben i Oslo. Hvem som tok denne beslutningen er en gte, fordimulig bruk av Sentralanlegget aldri ble diskutert i kretsen rundt statsminister eller av medlemmene i RKR.

Ogs dette er en grov unnlatelse, i strid med god krisehndterings-ABC.

Hadde kommisjonen gransket dette nrmere, ville den ha oppdaget at viktige kapasiteter for kunne gjennomfre en taktisk evakuering av hele regjeringen reellt sett mangler.

I tillegg er det et stort, svart hull hva angr medlemmene av Stortinget. Heimevernets spesialavdeling HV016, som hadde ansvaret for evakueringsberedskapen rundt de folkevalgte, ble lagt ned av forsvarssjef Harald Sunde noen f mneder fr 22. juli 2011.

Ingen har i dag overtatt dette ansvaret.

Les mer: Forsvarssjefens blff om HVs spesialavdeling HV016

Da jeg problematiserte dette overfor stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt fr 22. juli, svarte Fredriksen:

Stortinget er et av de hyest prioriterte objektene vi har i Oslo. Vi vil aldri svare at Stortinget m greie seg selv. (Vi Menn, nr 26, 2011)

(artikkelen fortsetter under bildet)

ADVART: Det ble advart mot drlig beredskap ogs fr 22. juli. Her Vi Menns forside fire uker fr 22. juli. En av mange advarsler. Faksimile: Vi Menn nr 26/2011

Hva skjedde rundt fire uker senere?

Jo, Stortinget fikk til svar fra politiet, da vaktstyrken tok kontakt, at politiet ikke hadde kapasitet til hjelpe dem.

Jeg siterer fra kommisjonens rapport:

Om lag kl. 16.15 oppdaget sikkerhetsvaktene at det sto en hvit kassebil ulovlig parkert ved Stortingets fasade mot Akersgata. Det dreide seg om en leiebil. Sjfren var ikke se. Sjefen for sikkerhetsseksjonen ringte noen minutter senere til Oslo politidistrikt, presenterte seg og spurte om det fantes ledig kapasitet til srge for at parkeringsforbudet rundt Stortinget ble overholdt. Han fikk beskjed fra operatren p operasjonssentralen om fjerne bilene selv. Seksjonssjefen la til at han, etter det som hadde skjedd i regjeringskvartalet, syntes det var utrivelig ha biler parkert langs husveggene. Han pekte ogs p at det ut fra internasjonal erfaring ofte viste seg at det kunne komme flere, koordinerte angrep etter en slik terrorhendelse. Operatren svarte at han var klar over dette, men at han for yeblikket ikke hadde ledige mannskaper til slike oppdrag. Sikkerhetssjefen fikk beskjed om treffe de tiltak han flte var ndvendig. Skjer det en eller annen krise, av et eller annet slag, s ring, s skal vi prve, men akkurat n sliter vi med mannskapene, avsluttet operatren.

Kommisjonen fortsetter:

Stortinget var uten reell utvendig beskyttelse fram til cirka kl. 18.00, da en vpnet politipatrulje tok oppstilling utenfor bygget.181 Det ble foretatt et bombesk med hunder cirka kl. 20.30.

Og legger til:

Hvis Breivik hadde vrt del av et nettverk med kapasitet til sl til mot nye ml, er det hyst uvisst om de tiltakene som ble iverksatt av politiet ettermiddagen og kvelden 22/7, ville ha vrt tilstrekkelige til hindre nye terrorangrep. Det var for vrig en betydelig diskrepans mellom det vakthold som ble iverksatt fra politiets side, og det vakthold som var tenkt iverksatt i henhold til politiets eget planverk for sikring av Stortinget, regje- ringskvartalet, statsministerboligen med mer, ved fare for terrorangrep.

Les ogs: Tilgi dem ikke, fordi de visste hva de gjorde

Les ogs: Something is rotten in the state of Norway

Ogs Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i ettertid stusset over at det overhodet ikke var fokus p at det kunne oppst en situasjon som krevde evakuering som hndteringsgrep.

I et dokument med tittelen DSB Rapport, Evaluering av krisehndteringen etter hendelsene i Regjeringskvartalet og p Utya 22. juli 2011 (gjengitt p side 253 i 22. juli-kommisjonens rapport, og i fotnote 200), skriver DSB:

I situasjoner hvor usikkerheten omkring hendelsenes rsak, skadeomfang og konsekvenser er stor, skal det som hovedregel legges et fre-var-prinsipp til grunn for prioriteringene med hensyn til redde liv og helse, berge miljet og sikre materielle verdier. Et fre-var-prinsipp innebrer ogs at ansvarlige hndterende myndigheter br g bredt ut med koordinering av tiltak som planlegges iverksatt. Situasjonen 22. juli 2011 kunne ha utfordret Beredskaps-Norge ogs p andre omrder. Hyblokka kunne ha kollapset, flere eksplosjoner kunne ha funnet sted, eller det kunne ha oppsttt behov for evakuere deler av befolkningen, med de store hndteringsutfordringene dette ville ha medfrt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

GODT BEVOKTET: Fr 22. julikommisjonen startet sin pressekonferanse 13. august, ble rapporten godt bevoktet. Foto: KJETIL STORMARK

22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport at Justisdepartementet ikke vurderte aktivisere Sivilt beredskapssystem (SBS). I Stortingsmelding 22 (2007–2008) het det at dette planverket skulle gjre det mulig raskt etablere et hensiktsmessig beredskapsniv tilpasset den aktuelle situasjonen, ved sikkerhetspolitiske kriser og andre strre hendelser, som for eksempel naturkatastrofer og terrorhandlinger.

DSB, som er etaten som forvalter SBS i det daglige, har etter terrorangrepene sltt fast at dette planverket blant annet er utviklet som et verkty for kunne initiere bruken av militre ressurser for sttte og forsterke det sivile samfunnets evne til krisehndtering.

Men, skriver kommisjonen, SBS angir ogs beredskapstiltak i sivil sektor ved terrorangrep eller nrstende trussel om et slikt angrep.

Ved varsel om tiltak mot overraskende terroranslag (scenario B), skal politiet, iflge SBSen, iverksette eget terrorplanverk, herunder eventuelt be om bistand fra Forsvaret. Videre skal eiere av skjermingsverdige objekter og samfunnskritisk infrastruktur, iverksette beskyttelse av disse. aktivere SBS kunne i det hele tatt ha bidratt til at relevante tiltak med sikte p avverge og redusere konsekvensene av nye angrep ville ha blitt iverksatt p et tidlig tidspunkt, herunder fungert som en impuls til politiet om heve sitt beredskapsniv, heter det i 22. juli-kommisjonens rapport.

Alt dette sammenstilt, betyr at det var grunnprinsippet med russisk rulett som ble benyttet i tilnrmingen til landets beredskap og sikkerhet, bde fr 22. juli og under selve krisen. Det br ikke vre for mye forlangt at vi sikrer oss mot at prinsippet ikke blir viderefrt ogs etter 22. juli. Derfor er det ytterst problematisk at denne dimensjonen ikke er tilstrekkelig vurdert og gransket av 22. juli-kommisjonen.

Hva mener du? Diskuter gjerne i kommentarfeltet nedenfor!

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Something is rotten in the state of Norway

ANSVAR: Statsminister Jens Stoltenberg er ansvarlig for at noe er rttent i Norge. I tillegg gr det feil vei. Foto: BJRN SIGURDSSN/SMK

Jeg er i ferd med fylles av dyp forakt for det politiske systemet i Norge, der unsket adferd ikke fr konsekvenser. Hvordan kan man da bygge en ny ledelseskultur?

Rollegalleriet likner til forveksling aktrene i en gresk tragedie. Statsminister Jens Stoltenberg frykter bli stende igjen med et ettermle som Johan Nygaardsvold. Derfor vil han, etter alt dmme, ikke kaste kortene. Og dersom han kaster andre, vil han mte seg selv i dren. Hvorfor skal andre regler gjelde for andre enn ham selv? Hvorfor m andre g, og ikke han?

Samtidig er opposisjonen redd for at de m ta over for tidlig. Spesielt Hyre frykter at et regjeringsskifte fr stortingsvalget til neste hst, vil fre til at de mister det historiske momentumet partiet n opplever p meningsmlingene.

Resultatet er at Norge er i politisk limbo. Ingenting skjer etter den strste skandalen siden Norge ble tatt p senga 9. april 1940. Det samme maktapparatet som var ansvarlig for tabbene som ble gjort, ber om tillit til utbedre feilene. Samtidig er det politiske systemet ikke i stand til korrigere dette.

Denne politiske impotensen, om du vil, vil kunne bidra til at folks grunnleggende tillit til det politiske styringssystemet blir erstattet av en avmakt som det tar tir korrigere.

Statsminister Jens Stoltenberg lovet at Norge skulle mte terrorangrepene 22. juli med mer penhet og mer demokrati. Samtidig blir stadig flere varslere og kritiske stemmer innad i ndetatene og statsforvaltningen skremt til taushet, ved hjelp av trusler, trakassering og andre former for sanksjoner. Det pgr i disse dager. Bare de siste dagene har jeg ftt vite om to nye eksempler. Tendensen er ikke ny. Mange av eksemplene kan dessverre ikke nevnes i offentligheten, fordi det vil bryte med kildevernet og pfre folk de straffesanksjonene de frykter. Mange er redde for miste jobbene sine. For delegge en livslang karriere.

22. juli-kommisjonen, som dessverre ikke fikk fram den fulle og hele sannhet om hvordan det egentlig str til p beredskapsomrdet i Norge, pekte klokelig p en viktig utfordring i tiden framover: Det m bygges en sunn ledelseskultur p dette omrdet, som tar p alvor beredskapsutfordringene og trusselbildet Norge str ovenfor. Det som skjedde 22. juli kan skje igjen. Da m vi ha ledere som trener, som er dyktige p kriser og som tar tematikken p alvor.

Det er nesten ikke til bre at fryktkulturen brer ytterligere om seg, samtidig som at skandalen ikke fr noen som helst konsekvenser. Norge gr dermed i motsatt retning.

Noe er rttent i Norge.

De siste dagene har vi i tillegg ftt vite at riksarkivaren, stttet av Ap og Sp, har bestemt hemmeligholde vitneforklaringene som ulike statstopper og politikere avga for 22. juli-kommisjonen. At vi ikke skal f vite hva de ansvarlige har forklart, er utlelig og udemokratisk. I tillegg er det trolig lovstridig. Lovhjemmelen i Offentleglova som er oppgitt, i forhold til intern saksforberedelse, er ikke dekkende i en sak der granskingsrapporten n foreligger. Dette handler om politisk krisehndtering og skadebegrensning, og der riksarkivaren opptrer som nyttig idiot for makten.

Makteliten har lenge nektet forklare seg om hva som skjedde 22. juli under henvisning til at 22. juli-kommisjonen mtte f arbeidsro. At de samme menneskene ogs etter 22. juli-kommisjonens rapport foreligger forsker unndra seg ytterligere mediefokus og -oppmerksomhet - ved nekte stille opp til intervjuer, er forstelig. Men ikke akseptabelt. Ansvaret ligger til syvende og sist hos statsminister Jens Stoltenberg og regjeringen, som lar dette skje, fordi de ser seg tjent med utfallet.

Dagens situasjon viser at noe er grunnleggende galt i det norske samfunn. Noe er pil rttent. Noen ganger m en statsleder ta ansvar og g foran, selv om det betyr kaste kortene. Uavhengig av hva Jens Stoltenberg mtte mene om sitt eget, personlige ansvar. Faktum er at Jens Stoltenberg sviktet han ogs, i tiden fr 22. juli. Han tok aldri p alvor terrortrusselen mot Norge. Han handlet aldri. Han prioriterte aldri arbeid med beredskap. Han har aldri vrt srlig interessert i temaet, nr sant skal sies. Heller ikke n, viser han reell vilje til rydde opp.

La oss ikke hpe at neste akt i den greske tragedien ender slik greske tragedier ofte gjr.

Hva mener du? Si meningen din i kommentarfeltet under!

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Forsvarssjefens blff om HVs spesialavdeling HV016

LA NED SPESIALAVDELING: Forsvarssjef Harald Sunde besluttet i november 2010 legge ned HVs spesialavdeling HV016. Her avbildet sammen med statsminister Jens Stoltenberg p veterandagen 8. mai 2011. Foto: KJETIL STORMARK

Bare f mneder fr 22. juli la forsvarssjef Harald Sunde ned Heimevernets spesialavdeling HV016. Det var en uklok og forhastet beslutning.

Da Sunde la ned avdelingen, hevdet han at HV016 hadde vrt ute av kontroll og funnet p sine egne oppgaver. Beskyldningen rystet spesialavdelingen i grunnvollene. Men ogs tidligere forsvarssjefer og hyerestende offiserer reagerte kraftig p Sundes pstander. hevde at militre offiserer har unndratt seg demokratisk og kommandomessig kontroll, er ganske grov kost. Ikke stemte det heller.

Mens de som mtte jobbe videre i Forsvaret holdt kjeft, valgte HV016s tillitsvalgte ta voldsomt til motmle. Kampen har p mange mter kostet HV016-personellet deres ettermle og re, fordi ved kjempe mot Sundes pstander, har de bidratt til at forsvarssjefen i manges yne har ftt rett. Offiserer og soldater skal ta imot ordre. Ikke beg ordrenekt og krangle med landets forsvarssjef.

Men saken blir aldri borte. LO og Norges Offisersforbund er n i ferd med anlegge sksml mot Forsvaret for manglende utbetalinger av bonuser til personellet som p kort varsel og uten forutgende drftelser, slik reglene er i arbeidslivet, fikk beskjed om nedleggelsen. Denne delen av saken lar jeg ligge.

Denne gangen nsker jeg skrive om forsvarssjefens blff om HV016. Forsvarssjef Harald Sunde har hevdet at HV016 fant p sine egne oppgaver, og at HV016 representerte en livvaktkapasitet som var en etterlevning fra den kalde krigen. Sunde hevdet at det aldri var meningen at HV016 skulle ha noen kontraterroroppgaver.

Men like fullt: Fram til 2005-06 hadde faktisk HV016 ansvaret for evakueringsberedskapen rundt Stortinget og Statsministerens kontor. Denne evakueringsberedskapen var ikke-eksisterende 22. juli. Dersom det hadde blitt behov for evakuere beslutningsapparatet ut av Oslo, hadde ingen sttt klare. Ingen har tatt over det dedikerte ansvaret som HV016 hadde. Hvis Oslo mtte rmmes p kort varsel, ville stortingsrepresentantene enten mttet lpe, sykle eller ringe til Oslo Taxi.

I de rlige direktivene som fastsetter de operative kravene til landets forsvarsavdelinger, ble HV016 fram til nedleggelsen stadig bedt om trene p pgripelseskapasitet. Grovt sagt dekker begrepet alt mellom holde vakt utenfor et bygg til kunne g inn i bygninger og med vpen pgripe farlige personer.

I en revisjonistisk tilnrming, la forsvarssjefen ned HV016, samtidig som han besluttet at hele Heimevernet skulle slutte ve p pgripelseskapasitet. I samme hndvending ble nettsidene til Forsvaret endret kjapt, slik at formuleringen offensive kapasiteter i beskrivelsen av HV016 ble sporlst borte.

Det hersker mange myter og fordommer om HV016, som ble etablert i 1987 for beskytte dedikerte militre installasjoner og VIP-er mot angrep fra sovjetiske Spetsnaz-styrker. Det har vrt mange maktkamper innad i Forsvaret, og der forsvarssjef Harald Sunde i tidligere funksjoner - fr han ble forsvarssjef - har ytret sterk, personlig antipati mot avdelingen.

Det som er hevet over enhver tvil er at styrken var ekstremt billig i drift, hadde enheter i bde Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim - noe som ga kort utrykningstid, og var meget godt trent.

Flgende liste er ganske talende:

Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK) har to stende, operative skvadroner med ca 45 operatrer i hver, og med en anslagsvis, rlig budsjettramme p rundt 600 millioner kroner eller mer, hvorav rundt 400 millioner er personalkostnader.

rlig, effektiv treningsmengde for spesialstyrkeoperatrene i FSK, er rundt 1500 timer per r. Unntaket er perioder der operatrene er deployert i utlandet.

Beredskapstroppen, den skalte Delta-enheten i Oslo-politiet, har en rligtreningsmengde for sine operatrer p rundt 900 timer per r.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LAGT NED: Spesialavdelingen HV016 er i dag lagt ned. Her avbildet under velse i Stavangeromrdet i november 2002. Foto: KIM H. BJORHEIM/FORSVARETS MEDIEARKIV

HV016 hadde 160 operatrer fordelt p de fire store byene, med en rlig kostnad p 30-35 millioner hvert r.

rlig treningsmengde for HV016-operatrene, var rundt 750 timer per r.

Livvakter i politiet, fordelt mellom livvakttjenesten i PST og den kongelige eskortetjeneste i Oslo-politiet, bestr i dag av rundt 120 personer. rlig kostnad, ansltt til rundt 120 millioner kroner.

rlig treningsmengde, rundt 420-500 timer effektiv trening.

Operatrer i alle disse fire avdelingene var/er nye utvalgt, gjennom strenge seleksjonskriterier.

HVs innsatsstyrker er ikke spesielt utvalgt etter meget strenge krav, men skal etter kontrakten ha rundt 200 timer effektiv trening hvert r. Stramme budsjettrammer gjr imidlertid at dette timeantallet er raskt synkende. I tillegg kommer noe fysisk egentrening.

Utrykningsenhetene (UEH) i politiet har krav om 103 timer rlig trening, pluss krav om fysisk egentrening.

Oversikten forteller indirekte noe om yteevne, vilje og kompetanse. Bare listen i seg selv avdekker at dette ikke bare var en gjeng glade amatrer, men en reell kapasitet som Norge kunne hatt bruk for. Personellet i HV016 var vervede mannskaper. De aller fleste var godt voksne menn, med godt betalte lederstillinger i det private nringsliv og det offentlige, utenfor Forsvaret. Mange av dem hadde bakgrunn fra andre spesialavdelinger i og utenfor Forsvaret.

At forsvarssjefens tabbe, som ble forsvart av davrende forsvarsminister Grete Faremo, ikke fikk store og negative konsekvenser 22. juli, skyldtes bare en ting: Norge hadde flaks. Vi ble angrepet av bare en mann. Dersom angrepet hadde vrt mer omfattende, ville det ha blitt direkte ptrengende at HV016 ikke var tilgjengelige.

Ved behovet for evakuering av sentrale politikere fra Oslo, nytter det ikke peke p politiet. De hadde knapt nok kapasitet til hndtere det som allerede foregikk. Det tok tre timer fr bde Stortinget og statsministerbolig ble sperret av.

Det nytter ikke peke p Forsvarets spesialkommando (FSK). FSKs taskgroup var ikke klare til innsats fr ved midnatt, mer enn tte timer etter terrorbomben.

Det nytter heller ikke peke p livvakttjenesten til PST, fordi de som kjenner kapasitetene til PSTs livvakter, vet meget vel at PST bare har kapasitet til forsvare tre-fire sentrale VIP-er til enhver tid, og knapt nok det. Livvaktene er ikke mange nok eller har utstyr til gjre annet enn g i boks i en krisesituasjon, noe som betyr at man lukker omrdet rundt en VIP og beskytter vedkommende p en gitt lokasjon. Dette var 22. juli grunnen til at PST ba utenriksminister Jonas Gahr Stre om tilbringe natt til lrdag i statsministerboligen. PST hadde ikke kapasitet til ta vare p utenriksministeren dersom han dro til en annen adresse.

Livvakttjenesten til PST har ikke mulighet til drive skalt robust livvaktstjeneste i en uoversiktelig trusselsituasjon. Da vil de trenge hjelp. Militr bistand.

Hvis det blir regjeringsskifte etter stortingsvalget til neste r, er det sannsynlig at HV016 som kapasitet blir gjenopprettet. Det er et forstelig standpunkt. Det er mer uforstelig at det er gtt s mye prestisje i HV016-saken at de ansvarlige for nedleggelsen lykkes med tie ihjel de beredskapsmessige konsekvensene knyttet til nedleggelsen.

Jeg har store problemer med se hvordan gardesoldater - vernepliktige tenringer - skal kunne erstatte HV016 i en krevende krisesituasjon. I en grsonesituasjon der det kan bli aktuelt utve militr makt i gatene, trenger vi soldater med litt livserfaring. Ikke nervse tenringer som kan finne p lsne skudd frst, og sprre etterp.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Tilgi dem ikke, fordi de visste hva de gjorde

ADVARSLER: Norske myndigheter ble advart mot svakhetene i Norges terrorberedskap fr 22. juli. Dette er tre av mine artikler, laget i tiden fr 22. juli. Artikkelen over og nederst til venstre stod p trykk henholdsvis i februar og juni 2011. Faksimiler

Det manglet ikke p advarsler mot mangler i den norske terrorberedskapen. Men makteliten ga blaffen. De tok aldri terrortrusselen p alvor.

Da jeg etablerte meg som frilansjournalist i januar 2011, begynte jeg umiddelbart kartlegge hvordan det stod til med Norges terrorberedskap. Det sydet spesielt i forsvarsmiljet, etter forsvarssjef Harald Sundes kontroversielle beslutning om legge ned Heimevernets spesialavdeling HV016. Avdelingen ble opprettet i 1987, for beskytte norske militrinstallasjoner og VIP-er mot angrep fra den sovjetiske elitestyrken Spetsnaz.

Senere fikk HV016 ansvaret for kunne evakuere Stortinget og Statsministerens kontor i en krisesituasjon. Men det har vrt graderte forsvarshemmeligheter.

I kjlvannet av nedleggelsen fortsatte jeg kartlegge hvordan det stod til med terrorberedskapen. Som frilansjournalist arbeidet jeg stort sett p heltid med dette frste halvr 2011, i tillegg til flge det norske og internasjonale hackermiljet fra sidelinjen.

Jeg kranglet med og utfordret folk bde i forsvarsledelsen, Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, Fylkesmannen i Oslos beredskapsavdeling, sentrale politikere p Stortinget og toppbyrkrater i regjeringsapparatet. Dersom noen av de jeg snakket med, hevder at de ikke kjente til de alvorlige svakhetene i Norges terrorberedskap, kan jeg selv bre vitnesbyrd over at de jeg den gang snakket med, m ha hrt fryktelig drlig etter.

Som frilanser, laget jeg tre store reportasjer frste halvr 2011 om svakheter ved Norges terrorberedskap. To av dem stod p trykk fr 22. juli, i henholdsvis ALFA og Vi Menn. Den siste artikkelen var ferdig fr 22. juli, men ble redigert litt om i dagene etter, og stod p trykk i magasinet Plot tidlig i august i fjor. I alle fall de to siste artiklene har jeg ftt vite ble systematisk distribuert i det politiske miljet. Men mens opposisjonen har vrt bekymret, har statsrder i flertallsregjeringen til Jens Stoltenberg vrt tilsynelatende tonedve.

Jeg har nlt med bruke disse elementene offentlig, fordi det fort kan oppleves som litt rart og pretensist skrive sitt eget arbeid inn i argumentasjonsrekken. Men det er like fullt hndfaste eksempler p at mediene faktisk HAR stilt kritiske sprsml til terrorberedskapen i dette landet, i tiden fr 22. juli.

Det har heller ikke manglet p advarsler fra folk i systemet. Gjennom velser og ulike varslere, er det innad i myndighetsapparatet ropt varsku om for drlige sikkerhets- og beredskapsrutiner.

Fr terrorangrepene 22. juli 2011 var det velkjent for regjeringen og ansvarlige beredskapsmyndigheter at:

1. Det var alvorlige svakheter og mangler i Norges spesialstyrkekapasiteter. Det er for f spesialstyrkeoperatrer og for f er p beredskap. 22. juli brukte Beredskapstroppen (Delta-styrken) hele sin tilgjengelige kapasitet p hndtere det en mann gjorde. Da meldingen om skyting pgr kom fra Utya, ble Oslo tmt for Delta-operatrer. Bare to mann fra Beredskapstroppen var igjen. Forsvarets spesialkommando/Hrens Jegerkommando (FSK/HJK) greide heller ikke ferdigstille sin FSK Task Group fr ved midnatt. Det betyr at Norge - i praksis - var nede for telling p spesialstyrkekapasitet i seks og en halv time, noe som hadde ftt katastrofale konsekvenser dersom det hadde vrt mer enn en terrorist og flere parallelle scenarier. Davrende forsvarsminister Grete Faremo var i mter med LO-topper i fagligpolitisk utvalg for forsvaret i juni 2011, der deler av dette sakskomplekset ble problematisert.

2. Evakueringsberedskapen rundt Stortinget og Statsministerens kontor var nede for telling, som en flge av nedleggelsen av HV016. 22. juli tok det tre timer fr politiet sperret av bde Stortinget og gatene utenfor statsministerboligen, der statsminister Jens Stoltenberg gjemte seg i kjelleren, sammen med sine livvakter og nrmeste medarbeidere.

3. Det var mangelfull sikkerhet rundt regjeringens datasystemer. Men en varsler i Fornyings- og administrasjonsdepartementet ble straffet for varsle om dette. Ingenting ble gjort. 22. juli mtte redningsmannskaper som arbeidet i Hyblokka utsette seg for livsfare, fordi regjeringsapparatet nektet dem skru av strmmen i ruinene. Strmmen mtte forbli p, for sikre tilgang til dataserverne i hyblokka. Ingen hadde tenkt p at det burde finnes et backupsystem i tilfelle hyblokka ble bombet. Hyblokka ble allerede i 2004 ppekt vre et meget sannsynlig ml.

4. Mangelfulle IKT-systemer i politiet. Dette har vrt et velkjent problem over lang tid i politiet, og har vrt gjenstand for mye frustrasjon og diskusjon innad i etaten. Konsekvensene ved dette er ppekt i fullt monn av 22. juli-kommisjonen i deres rapport. Dersom denne innsikten ikke er tilstrekkelig kommunisert oppover, m ansvaret i hovedsak bres av tidligere politidirektr Ingelin Killengreen.

5. Mangelfull samhandling mellom politiet og forsvaret. Det tok lang tid fr de frste, formelle rettsanmodningene ble oversendt fra politiet til forsvaret. De erfaringene gjorde man seg ogs i velse Oslo i 2006, der man simulerte parallelle terrorangrep mot ulike samferdselsknutepunkter. velsen var direkte foranlediget av terrorangrepene i Madrid ret fr.

6. Grubbegata burde stenges. Allerede i 2004 ble det i en rapport med tittelen Sikkert regjeringskvartal advart mot en mulig bilbombe i Grubbegata, og der arbeidsgruppen bak rapporten anbefalte at bde Grubbegata og Akersgata ble stengt for trafikk. Men 22. juli 2012 var fortsatt Grubbegata pen for trafikk. Gjerningsmannen kunne dermed kjre sin bombebil helt inntil hyblokka og spasere helt uanstrengt bort fra stedet.

7. I 2007 ble statsminister Jens Stoltenberg og vrige medlemmer av Regjeringens sikkerhetsutvalg advart avPolitiets sikkerhetstjeneste (PST) om at det var mer enn 50 prosents sannsynlighet for at Norge ville oppleve et terroranslag i lpet av de neste tre til fem r. PST pekte da p ekstreme islamistiske grupperinger som den mest sannsynlige trusselen. Like fullt har PST ikke ftt reellt forbedrede rammevilkr til drift av tjenesten, nr kostnadskninger til livvakttjenesten og ny bygning i Nydalen i Oslo blir fratrukket budsjettkningene. I sin graderte versjon av evalueringsrapporten etter 22. juli, skrev PST at ledelsen i tjenesten gjennom flere r har varslet Justisdepartementet om at budsjettsituasjonen er "kritisk". I den ugraderte versjonen av evalueringsrapporten var dette sminket til "anstrengt".

8. Gjennom mange r har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfrt krise- og systemanalyser som har advart mot mange av svakhetene ved viktige sider av Norges beredskap. Men kunnskapen og rapportene ble ikke tatt ad notam. Mangerig og tidligere nestleder i FFI-styret, er nvrende justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

Dette er bare tte punkter, p en liste som er mye, mye lenger. Sannheten er at landets ledelse sviktet nr det gjaldt som mest, fordi de overs alle faresignalene og advarslene. N ber de samme menneskene om tillit til rydde opp, til endre en ledelseskultur som de selv er en del av.

Er det bare jeg som synes at dette ikke henger p greip?

Si gjerne din mening i kommentarfeltet under!

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

 

Den tunge veien videre

VIL IKKE ANKE: Anders Behring Breivik har i dag sagt at han ikke vil anke. Men fristen gr formelt ut frst ved midnatt natt til lrdag. Foto: KJETIL STORMARK

Selv om det ved midnatt etter alt dmme vil foreligge en rettskraftig dom mot Anders Behring Breivik, m vi ikke lure oss til tro at saken er over.

Etter 14 dager p pinebenken, har Anders Behring Breivik i dag svart - p ny - at han ikke anker Oslo tingretts beslutning om 21 rs sikring. Men den formelle fristen gr frst ut ved midnatt natt til lrdag.

Breivik nsket beholde spenningen lengst mulig. Det lyktes han med. Det er egentlig litt overraskende at han ikke anket for f en ny runde i retten. Breivik har betraktet rettssaken som en del av propagandafasen. Han kunne begrunnet en anke med at han fortsatt krevde bli frifunnet, begrunnet i ndrettspstanden han nedla i tingretten. En anke kunne imidlertid ha vist seg vre et sjansespill for Breivik, i forhold til tilregnelighetssprsmlet - dersom lagmannsretten hadde kommet til en annen konklusjon. Breivik kjempet hardt for bli dmt som en tilregnelig terrorist. Det lyktes han med.

Men uavhengig av dette, tror jeg det er en lettelse for alle at det n foreligger en rettskraftig dom.

Sprsmlet n, er hvordan det norske samfunn velger g videre.

22. juli markerte starten p relange prvelser for det norske samfunn. Dommen rokker ikke ved det. Ei heller at den ble rettskraftig i dag. Dessverre.

For mange av de som mistet sine kjre, er sorgprosessen langt fra ferdig. Etterlatte, overlevende og andre m vre forberedt p at det de neste rene vil vre ukentlige pminnelser i mediebildet, fordi ringvirkningene av det som skjedde 22. juli er omfattende. Norge vil aldri bli det samme etterp. I tillegg vil de groteske handlingene 22. juli fungere som en inspirasjonskilde for Anders Behring Breiviks meningsfeller.

Vi vet heller ikke nok om hvem Breivik kommuniserte med i tiden fr 22. juli. Det er en hyst reell risiko for at 22. juli kan skje igjen, enten i Norge eller et annet sted. Politiets etterforskning har forelpig gitt for f svar, og br derfor fortsette med stor styrke. Av minst 21 epostkontoer som Breivik benyttet i tiden fr 22. juli, hadde politiet i slutten av mai i r bare greidd skaffe seg tilgang til under halvparten.

Det er overveiende sannsynlig at Breivik er blitt inspirert av andre til beg handlingene 22. juli. I et annet land enn Norge, er jeg ganske sikker p at flere enn Breivik ville ha blitt tiltalt - men da for psykisk medvirkning. Psykisk medvirkning er straffbart etter norsk lov. Men vi har ingen sterk retts- og ptalepraksis som gr i den retning.

Gitt de sterke flelsene i Norge, og presset dette skaper for glemme saken og komme videre, er jeg redd dette virker i motsatt retning. P det mellommenneskelige plan har jeg som nevnt sterk forstelse for at det m vre kjempetungt gjenoppleve 22. juli hele tiden. Men det vil unektelig vre et paradoks dersom flelsene bidrar til at saken ikke fr sin fulle belysning, og at vi kanskje ikke oppdager informasjon som KAN bidra til avverge framtidige planer om bruk av politisk motivert vold.

Ingen m vre i tvil om at Breiviks meningsfeller - hvor de mtte befinne seg - har en vilje til bruk av vold. Ikke ndvendigvis i samme skala som 22. juli, men trusselen fra det ekstreme hyre er hyst reell. Den sosiale uroen i Europa, kraftig forsterket av finanskrisen, skaper behovet for fiender. Noen rette frustrasjonen mot. Muslimene kan bli en slik fiende. Det kan igjen gi grobunn til ytterligere fremvekst av ekstrem islamisme. Resultatet kan bli et voldsspiral, som er nettopp det Breivik kalkulerende har forskt bidra til.

Ogs advokat Geir Lippestad understreket dette i dag, at Norge n br fokusere p rsakssammenhenger, p hvorfor det vokser fram ekstreme synspunkter og grupperinger. Ogs Lippestad ppekte at faren er hyst reell for at 22. juli kan skje igjen.

I den situasjonen vi har i Europa akkurat n m vi holde ynene vre pne. Vi m fortsatt srge over vre drepte, men aldri lukke ynene for framtidige farer i framtiden.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Ndvendig med milliardlft etter 22. juli

KRAFTTAK: Politikerne m ta et krafttak for f p plass bedre terrorberedskap. Holder det helt i ml? Foto: KJETIL STORMARK

Dersom det skal tas grep i forhold til forbedre terrorberedskapen i Norge, vil det koste milliardbelp. Det er da - og frst da - vi vil f vite om politikerne mener alvor eller ikke.

Jeg har med bistand fra politikilder regnet i grovt p hva det vil kunne koste bare gjennomfre 22. juli-kommisjonens anbefaling om srge for mer trening av norske politifolk.

22. juli-kommisjonens anbefaling nr 16:

Kompetansen til lse skarpe oppdrag i politistyrken m kes. Relevante deler av det som i dag er opplringen for innsatspersonell i kategori tre, br ogs gis innsatspersonell i kategori fire.

Det er i dag 11.123 politifolk i Norge. Av disse er det 5.576 som ikke har noen innsatstrening overhodet, og som dermed ikke kan brukes til operativ innsats i gatene.

Av de gjenvrende, er disse delt inn i fem forskjellige kategorier - utifra hvor mye de trener:

IP 1 Beredskapstroppen (73 personer)

IP 2 Livvakttjeneste (55 personer)

IP 3 Utrykningsenheten (UEH) 646 personer. Mottar 103 timer opplring hvert r.

IP 4 Vanlige operative mannskaper. 3.972 personer. Mottar 40 timer opplring hver r.

IP 5 Ledere, administrativt ansatte og etterforskere. 801 politifolk. Mottar 25 timer opplring hvert r.

En av kommisjonens anbefalinger lyder at den opplringen som IP 3-personell i dag fr, ogs skal gis til de 3.972 politifolkene i IP-kategori 4.

Dersom regjeringen velger flge opp dette, betyr det at nesten 4.000 politifolk skal ha rundt 60 timer ekstra opplring hvert r. Det betyr ca 240.000 ekstra timer til opplring.

Delt p 1.600 timer per rsverk i politiet, er det 150 rsverk som dermed forsvinner fra operativ innsats, etterforskning og annet politiarbeid. Politifolk kan ikke jobbe dersom de er p kurs. Det kan heller ikke de som skal holde kursene, som m legges til regnestykket, med en faktor p rundt 20 prosent. Det gir et antall rsverk p 180.

Det er s mange ekstra politifolk som trengs, dersom publikum ikke skal lide i hverdagen under kravet til mer opplring og et mer potent politi dersom det oppstr en ny skyting pgr-situasjon.

Gitt den konomiske kostnaden for Staten ved gjennomfre forslaget, er det vanlig regne en kostnad per rsverk i politiet p rundt 800.000 kroner. Gitt at de hodene som her skal erstattes, ikke ndvendigvis vil bli like dyre, har jeg i forstelse med kilder i Politidirektoratet operert i regnestykket med rsverkskostnad p rundt 600.000 kroner. Men selv da vil den kede kostnaden ved f hevet treningsnivet vesentlig i politiet, vre p minst 108 millioner kroner.

Men dette er en pris oljerike Norge br vre villig til betale, selv om grepet ovenfor ikke automatisk betyr at det blir 4.000 ekstra UEH-politifolk i Norge. En viktig del i forhold til UEH-tjeneste i dag, er seleksjonen. At hver enkelt som plukkes ut, ogs har en personlig egnethet for denne type tjeneste. gi 103 timer rlig opplring til 4.000 flere, betyr ikke at alle av de 4.000 vil egne seg like godt for hndtering av skarpe oppdrag.

Dersom politikerne mener alvor med ordne opp i den mangelfulle terrorberedskapen i Norge, m det investeres milliardbelp de neste to-tre rene. Dette er ikke inflasjonsdrivende investeringer, og br derfor vre et naturlig et krafttak etter 22. juli, uten at politikerne problematiserer dette ihjel.

Dette er bare noen av de tingene som m p plass:

  • Omfattende IKT-satsing i politiet, herunder ogs i PST.
  • Omfattende treningsvirksomhet for statsforvaltningen.
  • Minst 100-150 nye stillinger i PST, for sikre at tjenesten faktisk er i stand til lse sitt primroppdrag.
  • Marinejegerkommandoen (MJK) m f et nasjonal beredskapsansvar i tillegg til Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK).
  • Samlokalisering av helikopterkapasitet med alle spesialstyrkeelementene i Norge, bde FSK/HJK, MJK og Beredskapstroppen
  • Etablering av en ny skvadron under FSK, for sikre en raskere responstid enn i verste fall 24 timer, som er kravet i forsvarssjefens graderte direktiv for operative krav til avdelingen. I dag har FSK bare to stende skvadroner. Nr en av disse er i utlandet, kan den andre ikke bare sitte i beredskap. Spesialstyrkeoperatrene m ogs trene innimellom.
  • Rask reetablering av en evakueringskapasitet for Stortinget og regjeringen, slik HV016 var tenkt vre. HV016 ble nedlagt av forsvarssjefen i mnedene fr 22. juli.
  • Bedre bygningssikring og sikring p gateplan utenfor departementene og andre viktige nkkelbygg.
  • Oppgradering av Hans Majestet Kongens Garde (HMKG), hvis avdelingen reellt skal kunne levere p oppdraget med nasjonal krisehndteringsbistand i stlandsomrdet.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

PST br f minst 100 nye rsverk

P BRISTEPUNKTET: Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) holder til i moderne lokaler i Nydalen i Oslo. Foto: HANS-PETTER FJELD/WIKIPEDIA CREATIVE COMMONS

Norsk politi m oppgradere sin kompetanse p datastttet etterforskning. Kraftig. I tillegg br PST f minst 100 til 150 flere ansatte.

Mange ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener at terrorangrepene 22. juli kunne vrt unngtt dersom tjenesten hadde hatt bedre ressurser og vrt annlerledes organisert. Innad i PST har smerten vrt stor over at tjenesten ikke greide avverge terrorangrepene 22. juli.

Fra 22. juli-kommisjonens rapport:

Kommisjonens underskelser indikerer at PST har sett seg ndt til nedprioritere etterretningsarbeid knyttet til overordnet analyse, til fordel for arbeidet med livvaktoppdrag og lpende saker bde p det forebyggende stadiet og etterforskingsstadiet. (...) God tipshndtering er avgjrende i enhver etterretningsorganisasjon, og isr knyttet til arbeid med avdekke trusler som ikke allerede er kjent, og aktrer som opererer alene og ikke er del av et nettverk.

Men veien fram til en effektiv sikkerhetstjeneste er lang. Noen av de tingene som m skje, er flgende:

Kraftig kompetanseheving p datastttet informasjonshndtering og -analyse. Norsk politi har altfor lite kompetanse p datateknisk etterforskning og hndtering/analyse av store datamengder. Deler av politiet har vrt gode p datahndtering, men det er ofte knyttet til informasjonsinnhentning og analyse i forbindelse med enkeltstende saker og etterforskninger. Kripos har eksempelvis benyttet analyseprogrammet Analysts notebook, et verkty som er nyttig til kjre analysesk i store mengder informasjon.

Som 22. juli-kommisjonen skriver i sin rapport:

En av PSTs viktigste arbeidsoppgaver er knyttet til innhenting og bearbeiding av informasjon. God etterretning er en forutsetning for PSTs arbeid med forebygge, avdekke og avverge terrorhandlinger.

Det er en tankevekker at PST etter 22. juli mtte f hjelp av Etterretningstjenesten til utarbeide en cyberprofil p Anders Behring Breivik.

Fra 22. juli-kommisjonens rapport:

Inntil nylig har alle innkomne henvendelser til PST gtt, uten forutgende bearbeidelse, direkte til fordeling av den jourhavende, som er en person fra toppledelsen i PST som er p vakt og er stedfortreder for Sjef PST utenfor arbeidstiden. Ideen har vrt sikre en sentral frstehndsvurdering av innkommen informasjon. Denne personen skulle da, ved siden av sin vanlige, tungt belastede lederjobb, og ledelsesvakt, hvert dgn sette seg inn i alt som kommer inn til tjenesten, og fordele dette til rette mottakere i organisasjonen. Til tross for stigende mengde av innkommende informasjon og tips hadde PST 22/7 enn ikke lagt opp til andre rutiner for en sentral, frstehnds bearbeidelse og vurdering som kan gi grunnlag for prioriteringer og distribusjon av informasjonen. Andre tjenester kommisjonen har hatt kontakt med, har etablert rutiner, dataverkty, og egne avdelinger for foreta slik innledende vurdering og siling, fr henvendelsen gr til saksbehandling i en avdeling.

PST m f vesentlig bedre rammevilkr. Tjenesten oppfatter i dag sin egen budsjettsituasjon som kritisk, som er ordlyden som ble benyttet i den graderte evalueringen etter 22. juli, i motsetning til anstrengt, som var ordlyden i den ugraderte delen av evalueringsrapporten. Forbedringer m komme i forhold til bde antall hoder og kroner. Regjeringens lgner om styrking av PST m avslres som de politiske lgnene de er: Hvis man ser bort fra styrking av livvakttjenesten og kede kostnader etter innflyttingen i nytt bygg i Nydalen i Oslo, har ikke PST ftt forbedrede rammer. Samtidig som trusselsituasjonen blir mer og mer krevende flge med p, str rammene til PST p stedet hvil. Det betyr at tjenesten stadig blir drligere. Og det kan vi ikke leve med.

Fra 22. juli-kommisjonens rapport:

En sentral leder fortalte kommisjonen at han som jourhavende daglig kunne oppleve at han hadde mellom ett og fire dokumenter som ikke hadde en naturlig eier i organisasjonen. (...) Dette er etter kommisjonens oppfatning en for tilbakeskuende og passiv rutine, i forhold til vurdere tips om mulige nye forhold. F terrorister som klarer gjennomfre sitt forsett, vil vre skbare i et slikt register i forkant. Mangel p treff burde derfor ikke vre en indikasjon som alene medfrer at flere underskelser ikke iverksettes. (...) Ut fra PSTs egenevaluering og kommisjonens intervjuer er det ikke penbart at sendrektigheten i hndteringen av Global Shield representerer en beklagelig enkeltstende glipp. Vi kan ikke utelukke at den er symptomatisk for et system som ikke klarer hndtere det stigende, inngende informasjonsvolum med tilstrekkelig kvalitet, og som ikke har benyttet seg av de muligheter moderne informasjonsteknologi legger til rette for. Noe av rsakene til det siste kan ligge i PSTs regelverk, historikk og samfunnets holdninger til registrering av informasjon.

PSTs formelle rammevilkr br vurderes. Spesielt dersom disse legger praktiske begrensninger p sammenstille store datamengder fra ulike informasjonskilder. Personlig har jeg et motsetningsfylt forhold til Datalagringsdirektivet (DLD), men aktrer med kjennskap til PSTs virksomhet peker p at det er viktig for PST at DLD ogs gjres gjeldende for lagring av IP-informasjon knyttet til nettdebatter. IP-adresser kan, som kjent, benyttes til spore den geografiske opprinnelsen av datatrafikk.

Tilsvarende viktig er det, nr det dukker opp informasjon om personer som KAN vre i en tidlig fase av planlegging av terror, at PST etablerer gode og automatiske rutiner for bakgrunnssjekk av personer. Jeg mener det er naturlig og riktig at det utarbeides grundige gjerningsmannsprofiler p ulike typer gjerningsmenn, herunder soloterrorister fra ulike politiske avskygninger. Kjp av gjenstander og ingredienser som kan brukes til bygge en bombe, uvettig omgang med bde eksplosiver og vpen, loggfringer i PolitiOperativt System (som gir innsikt i politiets loggfringer fra blant annet rutinekontroller mv), informasjon fra valutaregisteret som forteller noe om pengetransaksjoner med utlandet, eksempelvis ved netthandel, alt er relevant informasjon i avdekke om mulige terroraksjoner kan vre under oppseiling. Samtidig m PST flge med p nettdebatter, for danne seg et bilde av aktrene og miljene.

PSTs forsiktighetskultur m korrigeres. Etter nedsettelsen av Lund-kommisjonen og granskingen av de hemmelige tjenestene p 1990-tallet, der PSTs forlper POT fikk hard kritikk, har det bredt om seg en tildels ekstrem forsiktighetskultur i PST. Forsiktighet er bra, i mange sammenhenger, utifra et rettsikkerhetsperspektiv. Men forsiktigheten m ikke drives s langt at PST ikke benytter de faktiske mulighetene som ligger i dagens, formelle rammevilkr. Det er viktig at rikets sikkerhet faktisk blir ivaretatt, og at PSTs ledelse og Justisdepartementet evner bygge trygghet i organisasjonen p at PST faktisk skal gjre jobben de ansatte er satt til.

Fra 22. juli-kommisjonens rapport:

Ettersom kommisjonen har konstatert at PST ofte ikke registrerer tips om bekymringer knyttet til nye trusselaktrer, med mindre personene som omtales, allerede finnes som registrert i PSTs arbeidsregister, vil opplysningene ikke bli analysert, verken i saksrelatert eller strategisk sammenheng. I et slikt system blir det derfor tungt utarbeide analyser vedrrende nye miljer eller handlingsmnstre, skalte operasjonsmodus, som kan bidra til avdekke terrorplaner. (...) Flere andre vestlige land har valgt etablere analyseenheter ved siden av analyseavdelingene i sikkerhetstjenestene, som, i tillegg til informasjon fra sikkerhets- og etteretningstjenestene ogs i stor grad trekker veksler p ressurser fra andre statlige etater, som utenrikstjenester og tollvesen.Dette gjr trolig at de i strre grad enn ana- lyseavdelingen i PST, fr tilgang til den type infor masjon som Global Shield var et eksempel p.

Men mye handler om praktiske rammer og kompetanse. Det er her innsatsen m komme de neste rene. I sin rapport, skriver 22. juli-kommisjonen at PST br prioritere et produktivitetslft gjennom bedre bruk av IKT som kan sikre effektiv informasjonsbearbeidelse og -deling internt i organisasjonen.

Tjenestemennene br i strre grad lres opp i effektiv bruk av de systemer som i dag finnes. I tillegg br det utredes om det overordnede hensyn til personvern kan ivaretas innenfor et mer funksjonelt IKT-system, p en mte som ikke str i veien for at PST fr gode arbeidsprosesser og anledning til effektivisere sin organisasjon, heter det i rapporten.

Men p ett punkt synes jeg 22. juli-kommisjonen nesten er uredelig og politisk unnvikende i sin analyse av hvorfor terrorangrepene ikke lot seg avverge. At kommisjonen ikke gjengir PSTs opplevelse av sin egen budsjettsituasjon som kritisk er svrt problematisk. Jeg har problemer med skjnne hvorfor denne opplysningen er utelatt. Det er to muligheter: Enten at kommisjonen ikke har ftt med seg opplysningene, eller bevisst har valgt den bort. Jeg vet ikke hva som er verst.

At PST i flere r har hatt en kritisk budsjettsituasjon, kunne vre egnet til skape mer politisk dramatikk for regjeringen. Det er pfallende at kommisjonen p flere punkt hva angr overordnet, politisk ansvar for landets sikkerhet og krisehndtering ikke tydeligere peker p statsminister og regjering.

Alt handler ikke bare om ledelseskultur og omstillingsevne, slik kommisjonen later til tro i den delen av rapporten som handler om PST. Det er ogs snakk om hvor mange hoder som er tilgjengelig for gjre jobben.

Ved utgangen av 2009 hadde PST 517 ansatte. Spo i Sverige har omtrent dobbelt s mange ansatte som det PST har, rundt 1.000 hoder. I en eventuell sammenlikning av de to tallene, kan man ikke bare legge befolkningstallene for Norge og Sverige til grunn. Det er mange, viktige grunnfunksjoner som det er viktig holde i gang i enhver sikkerhetstjeneste. En form for kritisk masse. En av de viktigste tingene jeg kan komme p akkurat her, er en sentral analysekapasitet til hndtering av innkommende tips og henvendelser, noe PST i praksis ikke har hatt. Hverken fr 22. juli eller etterp. Og det er ikke til leve med. Det haster det gjre noe med.

Selv den nye avdelingen for innhentning av informasjon fra pne kilder (Open Source Intelligence - OSI) vil bli spist opp av det deleggende enkeltsaksfokuset i PST. Tjenesten er ndt til prioritere lpende enkeltsaker som allerede eksisterer. Det er hverken kapasitet eller fokus p avdekke nye trusler p et tidlig stadium. Derfor br det et krafttak til.

For at det skal monne, br tjenesten f minst 100-150 flere ansatte. Men samtidig br det stilles strenge krav til tjenesten om levere p endringer av egne systemer og rutiner for informasjonshndtering og -analyse. Men, med all mulig respekt, vi kan ikke holde oss med en tjeneste som hele tiden drives p bristepunktet eller over grensen for hva som er faglig forsvarlig. At denne sannheten blir sensurert fra det norske folk, ogs i tiden etter terrorangrepene 22. juli, er det norske demokratiets strste og alvorligste problem.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Meldinger til terroristen: Ikke bare rosetog og kjrlighet

I blomsterhavet utenfor Oslo domkirke tente mange lys for de 77 ofrene. Men utenfor offentlighetens flombelysning, reagerte nordmenn ogs med raseri og sinne. Foto: KJETIL STORMARK

Det norske folk reagerte ikke bare med rosetog og kjrlighet etter terrorangrepene 22. juli. Reaksjonen var ogs intenst raseri og sinne.

Reaksjonene fremgr av meldinger som nordmenn sendte direkte til terroristen Anders Behring Breivik, da det ble kjent at Breivik stod bak terrorangrepene. Mange av meldingene er beskrevet i min bok Massemoderens private e-poster som ble lansert p Spartacus forlag i gr.

Fra rundt midnatt natt til lrdag 23. juli og fram til Breiviks facebook-konto ble stengt ved firetiden, haglet det inn med beskjeder. De aller fleste var preget av sjokk og raseri. Mange fremsatte i affekt drapstrusler mot bde Breivik og hans nrmeste familie. Men det var ogs meldinger med evne til refleksjon. En skrev at hun ba for Breivik. Andre ytret sttte til Breiviks politiske synspunkter.

Over ett r etter hendelsene, velger jeg gjengi mange av meldingene ganske usminket, selv om det er en god del av meldingene jeg sitter med gjenparter av som aldri vil bli egnet for offentlig gjengivelse.

Dette er noen av de mange meldingene til Breivik som er finne i boka:

Du fortjener ingenting i livet!

du er en skam for menneskeheten

Du er en skam, hper du aldri for sett dagslyset igjen. […]

[…] ta livet av smunger hva tenker du p ??? […]

Hper du brenner i helvete ditt stygge svin!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg har mange motiver for gjengi disse og andre meldinger som Breivik mottok via ulike sosiale medier.

La meg begrunne disse kort:

Det er fornuftig at disse meldingene blir en del av historiefortellingen etter 22. juli. Meldingene inneholder et sunt raseri og aggresjon mot gjerningsmannen, som i svrt liten grad har kommet til syne i offentligheten. Sinne er en viktig og ofte ndvendig del av sorgbearbeidelse.

Sannheten om det norske folks reaksjon etter terrorangrepene handler ikke bare om rosemarkeringer. Nordmenn er ikke s atypiske i reaksjonsform som man skulle tro, selv om raseriet og sinnet ikke har vrt spesielt synlig i det ordinre mediebildet. Det litt klamme konsensuskravet om kjrlighet og roser har en penbar skyggeside. Det er derfor det fremstod som en lettelse for mange da det ble kastet en sko mot Breivik i retten. Vi m ikke bli s konfliktaverte i dette landet at vi ikke konfronterer sorgen med alle dens fasetter.

Likeledes er det tilsvarende viktig for meg f fram at det, f timer etter terrorangrepene, ogs var mennesker som i direkte henvendelser til terroristen viste vilje til tilgi selv de mest uhyrlige handlinger, men som slet med forst. Flere strakk ut en hnd og viste en mellommenneskelig varme selv i det mrkeste yeblikket i Norges historie siden 9. april 1940.

Dette er en melding som jeg har gjengitt i boken:

Jeg har ftt vite at det var du som tok vekk min frihet og stolthet i dag. En stolthet over leve i et trygt land i hjrnet av verden. Norge er ikke et perfekt land, men mitt land og ditt. Landet som vre forfedre bygde, verdier som ble grunnlagt gjennom demokartiske prosesser som vi n skal forvalte videre. I lpet av en ettermiddag gjorde du uopprettelig skade. Ingen kan ta tilbake tapt uskyld. Jeg har forsvart din rett til en demokratiskprosess i dag. En prosess som du ikke tror p selv. Jeg har forsvart din rett til en straff som er utmlt i et humanistisk samfunn og en soning som skal oppfylle utrykket kriminalomsorg. Hvis du ikke er personen bak bombingen og skytingen i dag, ber jeg smye om unnskyldning. Da hper jeg du skriver en linje tilbake og avkrefter dette. Jeg har ikke vrt med spre ryktene om din identitet. Med vennlig hilsen xxxx, som var vitne til bomben som smalt.

Fra de dunkleste avkroker kom det i tillegg sttteerklringer til Anders Behring Breivik, formidlet gjennom Facebook og andre sosiale medier, men ogs sendt direkte p e-post. Ogs dette er det avgjrende viktig med penhet rundt, slik at vi ikke lurer oss til tro at Breivik er alene om sine holdninger.

Noen av disse meldingene ld:

hot stuf ;D

You are the man! See you on the flip side…

eg e p din side.. og eg vet ikke hvorfor du drepte dei men .. jaja :)

THIS MAN WAS A HERO. HE WANTED TO SAVE NORWAY FROM MUSLIMS.BLESS HIM!!!

the camp where he shot those kids was a camp for future socialists, nothingof value was lost that day

Thumbs up if you’re anti muslim.Thumbs up if you’re watching your country be raped and entered byhundreds of thousands of those sand monkeys every year, we live in aday and age where you have to fear for your family who are out in public,like your grandmother sitting on a train and she gets assaulted by thesedisgusting muslims, while she fought for freedom in ww2, the muslims aretaking it back , one immigration at a timeThumbs up if you want to save your country’s culture.

Jeg regner ikke med bare f bifall for mine valg om gjengi mange meldinger som flere sikkert vil hevde ble skrevet i affekt f timer etter terrorangrepene. Like fullt mener jeg den mest dramatiske hendelsen i Norge siden 2. verdenskrig, krever en rlig historieskriving.

Men aller viktigst er dette: Vi m ta p alvor at 22. juli faktisk kan skje igjen. Derfor er det viktig med tempo i arbeidet med forbedre Norges terrorberedskap. Politietterforskningen av Breiviks internasjonale kontaktskapende virksomhet m fortsette. Og vi er ndt til underske Breiviks bakgrunn og forberedelser nye, for kunne lage en gjerningsmannsprofil for hyreekstreme soloterrorister.

Fr 22. juli sa den norske makteliten til seg selv at Norge er et s lite land at det var usannsynlig at vi ble rammet av terror. Derfor tok de ikke trusselen p alvor. Etter 22. juli er det farligste som kan skje er at den samme makteliten sier til seg selv at siden Norge allerede har vrt rammet av terror, er det lite sannsynlig at det skjer igjen.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Terroristen vi aldri kan tillate oss glemme

M FORSKES P: Anders Behring Breivik utfordrer vitenskapens grenser og rammeverk for forstelse. Nettopp derfor m handlingene 22. juli og Breivik som person forskes p. FOTO: Kjetil Stormark

Anders Behring Breivik er terroristen det norske samfunnet aldri kan tillate seg glemme.

Etter dommen mot Breivik 24. august, uttalte mange at de hpet at vi n hadde hrt siste ord om Breivik. Sett med ynene til etterlatte og overlevende, er det et forstelig nske.

Men det nsket kan og br aldri g i oppfyllelse.

Grunnen til det, kan oppsummeres i to, enkle sprsml: Hva fr et menneske til beg kaldblodig drap p 77 mennesker? Kan det skje igjen?

Samme dag som jeg debuterer som kommentator p Nettavisens sider, gir jeg i dag ut en bok jeg hper kan bli et bidrag til ytterligere innsikt. Boken heter Massemorderens private e-poster. Seks dager etter terrorangrepene ble jeg kontaktet av hackere som jeg har fulgt som journalist, og informert om at de hadde hacket flere av Breiviks e-postkontoer. Uten min vitende og medvirkning. Jeg ble spurt om jeg var villig til overlevere materialet til politiet. Hackerne ville gjerne hjelpe politiet med etterforskningen. Selvsagt sa jeg ja. Materialet omfatter flere tusen av Breiviks private e-poster.

I det ret som har gtt siden jeg fikk tilgang til materialet, ventet jeg som frilansjournalist et halvt r fr jeg gjorde en liten hndfull nyhetssaker. Utover dette har jeg latt materialet ligge, utifra tanken om at jeg ikke nsket kontaminere bevis og delegge for politiets etterforskning. Men n som bevisfrselen og rettssaken er avsluttet, og det foreligger en dom, er det p tide gjre dette materialet tilgjengelig for offentligheten.

Jeg tror og hper materialet kan vre et viktig bidrag for forskere, journalister og historikere som nsker lete etter rsaksmekanismer og -sammenhenger. E-postmaterialet forteller en ganske lavmlt historie om hvordan Anders Behring Breivik har forberedt terrorangrepene og hvordan han har kommunisert med andre mennesker i tiden fr 22. juli 2011.

En av de aller viktigste utfordringene framover, er at det br utvikles en gjerningsmannsprofil for hyreekstreme soloterrorister. Omfanget av netthandel og valutatransaksjoner over landegrensene som Breivik har sttt for, br fungere som en pekepinn p hva slags informasjon og aktivitet man br lete etter i forhold til mulige copy cats - personer som i framtiden nsker kopiere Breiviks handlinger.

Det er ogs mulig at sosiologiske og psykologisk forskningsdisipliner vil ha noe hente i granske Breivik adferdsmnster, slik dette fremstr gjennom hans e-poster og en lang rekke politiavhr med ulike personer Breivik har hatt kontakt med gjennom de siste rene. Hvordan har Breiviks radikaliseringsprosess artet seg? Hvordan endte han opp som den verste massemorder i moderne tid? Selv om Breiviks ble dmt som tilregnelig, er det ikke sikkert at informasjon om Breiviks barndom og oppvekst er fullstendig irrelevant i arbeidet med lage et sett av indikatorer - hva ulike forebyggende etater br se etter, med tanke p avverge at 22. juli skjer igjen.

Det er viktig at vi forsker forst det som skjedde 22. juli 2011, uten at dette betyr at man forsker rettferdiggjre handlingene p noen mte. bare avskrive det som skjedde 22. juli i fjor som ren ondskap som det ikke er mulig forklare eller avverge, er uklokt. Vi har en soleklar plikt til forske p mulige sosiologiske, samfunnsmessige og psykologiske rsaksmekanismer. Men det vil vre vondt, fordi Anders Behring Brevik er en av vre egne: En ung mann fra en middelklassefamilie p Oslos vestkant. Hva var rsaken til at han valgte beg 77 kaldblodige drap? Hva var rsaken til at han ble en kalkulerende, systematisk terrorist?

I boken gjengir jeg flgende sitat fra tilleggserklringen til psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Trrissen til Oslo tingrett, datert 30. april 2012:

… den aktuelle observand (Breivik, forf. anm) framstr som et srtilfelle. Handlingene han er tiltalt for og den avstumpethet han viser overfor de drap og terrorhandlinger han erkjenner ha begtt, gjr at han skiller seg fra alt de sakkyndige tidligere har sett i psykiatrisk praksis. P denne mte utfordrer han de gjeldende klassifikasjonssystemer og forstelsesmodeller, srlig nr det gjelder grenseoppgang mellom realitetsbrist og politisk fanatisme med tilhrende massedrap og grovt hensynslse holdninger.

Selv om vi neppe fr noe endelig svar, m vi ske etter svar. I dag er dette bortimot tabubelagte temaer, i skjringspunktet mellom samfunnets nske om glemme det vonde og smerten ved erkjenne at da terroren rammet Norge, var det ikke al Qaida som stod bak. Det bortimot lammende angrepet mot Norges statsmakt kom ikke fra en ytterliggende, muslimsk ekstremist.

Det kom fra en av vre egne.

 

Flg meg p www.twitter.com/kjetilstormark