hits

juni 2012

Sensur og rettssikkerhet


Smakspoliti: Tingrettsdommer Wenche Arntzen (t.h.), rettens administrator under 22. juli-rettssaken, og tingrettsdommer Arne Lyng, har effektivt stanset enhver kringkasting av tiltaltes ytringer. Foto: KJETIL STORMARK

Oslo tingretts praktisering av totalt kringkastingsforbud for tiltaltes ytringer i 22. juli-rettssaken, er uklok og prinsipielt problematisk.

Rettssikkerhetsprinsippene i norsk strafferettspleie krever en tykkhudet og prinsipiell tilnærming. Det betyr at en konsekvent praktisering av ordinære rettssikkerhetsprinsipper, både juridiske og folkelige, ikke skal vike selv om de - praktisk sett - kan oppfattes som støtende.

Gjennom snart ti ukers hovedforhandling i sal 250 i Oslo tingrett, har retten til stadighet stanset kringkastingen hver eneste gang tiltalte har forsøkt å ta ordet. Retten besluttet tidlig at tiltaltes forklaring ikke skulle kringkastes.

Rettssakens siste dag startet med at tingrettsdommer Wenche Arntzen avsa ny kjennelse, med samme konklusjon, i forhold til at Anders Behring Breivik har bedt om å få ordet etter forsvarer Geir Lippestads prosedyre.

Heller ikke denne gang åpner retten for å kunne kringkaste lyd og levende bilder fra retten når Breivik snakker.

Vurderingen er uklok, og holder ikke mål - rent prinsipielt. Uansett hva man måtte mene om Breiviks handlinger, er det viktig at den norske rettsstaten behandler denne straffesaken mest mulig som en ordinær straffesak. Bare det at man tillater mange deler av hovedforhandlingen kringkastet og sendt direkte, fraviker sterkt fra det ordinære medieregimet i norske rettssaler. Men når man tillater at en type opplysninger og vitneforklaringer blir kringkastet, er det prinsipielt sterkt problematisk at retten da ikke tillater tiltalte å kommentere de samme saksopplysningene under like vilkår.

Selve testen er å forestille seg det samme scenariet i nesten enhver annen straffesak. Dersom retten hadde avskåret tiltaltes anledning til å forsvare seg i forhold til den folkedomstol han eller hun blir utsatt for gjennom kringkastingen som tillates, ville dette ha vakt sterke reaksjoner. Det faktum at Anders Behring Breivik allerede har erkjent drapet på 77 uskyldige mennesker, og at gjerningsfaktum således forlengst er avklart, får dermed som konsekvens at det som bør være ganske firkantede prinsipper blir fraveket.

Jeg mener at dette er prinsipper som ikke bør fravikes. Den norske rettsstaten har på mange hold bestått prøven som 22. juli representerer. Men på akkurat dette, har Oslo tingrett sviktet. Rettsprinsippene må gjelde alle. Også massemordere, og uansett hvor støtende man måtte mene at ytringene er.

(artikkelen fortsetter under bildet)


GAL ELLER TILREGNELIG? Kampen om massemorder Anders Behring Breiviks psyke er det sentrale stridsspørsmålet i rettssaken. Foto: KJETIL STORMARK

Forståelsen av psyken til massemorderen er det sentrale stridstemaet i rettssaken. Da burde også det norske folk få anledning til selv å danne seg et selvstendig bilde av Breivik, og hvordan han fremstår i retten. Uten å komme med noen selvstendig vurdering, er det fristende å gjengi rettsoppnevnt sakkyndig og psykiater Torgeir Husby, som i retten sa at tiltalte er sin egen verste fiende - hver gang han åpner munnen. Husby og psykiaterkollega Synne Sørheim konkluderte som kjent med at Breivik var syk på gjerningsøyeblikket. I tillegg mente Sørheim og Husby at Breivik lider av paranoid schizofreni.

En lang rekke av andre eksperter har uttalt seg i stikk motsatt retning, at Breivik ikke har noen tegn til psykose og at han er tilregnelig.

Jeg har selv fulgt rettssaken i de 10 ukene denne har pågått. Jeg har, som lekmann, ikke sett eller hørt noen sinnsyk person i rettssalen. Snarere er det en ekstrem, ytterliggående ekstremist og nasjonalist som snakker - en terrorist, på samme måten som andre terrorister.

Dersom terrorhandlingen 22. juli 2011 var begått av en islamist, en muslimsk terrorist, ville vi da opplevd at påtalemyndigheten la ned påstand om overføring av tiltalte til tvungent, psykisk helsevern? Det er ubehaglig å si det høyt, men jeg tror svaret er nei.

Som en konsekvens av den kringkastingssensuren som tingretten driver med, har tiltalte forsøkt å ta ordet for å kommentere flere av de sakkyndiges forklaringer. De sakkyndiges forklaring er vitner som konsekvent er blitt tillatt kringkastet. Hver gang tiltalte griper mikrofonen, stanser tingrettsdommer Wenche Arntzen kringkastingen. For å gjøre dette mer smidig og ikke fullt så synlig, overtok etterhvert tingrettsdommer Arne Lyng kommunikasjonen med NRKs regirom, som han står i løpende kontakt med.

Jeg er ingen jurist, men har dekket mange rettssaker og juridiske prosesser i løpet av et tilstrekkelig langt, journalistisk liv. Personlig finner jeg det støtende at retten ikke består den lakmustesten som jeg mener det var viktig at det norske rettssystemet bestod. Aktoratet, statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh, påpekte i sin prosedyre i går at det er viktig at denne saken behandles som enhver annen straffesak. Det er jeg helt enig i. Det burde også gjelde rettighetene til tiltalte, uavhengig av hva vedkommende har gjort.

Når det er sagt, har jeg også forståelse for at de etterlatte, pårørende og overlevende etter 22. juli-terroren har varslet at de vil forlate rettssal 250 når tiltalte får ordet på rettssakens siste dag. Mellommenneskelig sett skjønner jeg godt at de ønsker å markere avstand til det tiltalte sier. Men samtidig mener jeg retten ikke kan ta på seg rollen som smakspoliti. Dommerne må holde seg til hevdvunne rettssikkerhetsprinsipper og gjeldende, norsk rett. Det gjelder både dom og gjennomføring av rettssaken.


Er det etablert tilstrekkelig tvil?


GAL ELLER TILREGNELIG: Var Anders Behring Breivik sinnsyk eller tilregnelig da han drepte 77 mennesker? Foto: KJETIL STORMARK

Har den første sakkyndigrapporten og den rettsmedisinske kommisjon (DRK) skapt tilstrekkelig tvil? Eller er troverdigheten deres så lav at Oslo tingrett konkluderer med at Anders Behring Breivik er tilregnelig?

 

Grunnleggende sett er det en menneskerett, uavhengig av hva mennesker har gjort, å bli betraktet som tilregnelig, inntil det motsette anses for sannsynliggjort. I 22. juli-rettssaken krever Breivik å bli dømt som tilregnelig. Men de første sakkyndige, psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby, konkluderte med at Breivik hadde en psykose da han begikk drapshandlingene 22. juli i fjor. Husby og Sørheim mener at Breivik lider av paranoid schizofreni.

 

Under utspørringen i retten fredag, svarte de to psykiaterne at de mente at det var en god mulighet for at Breiviks psykiatriske lidelse kunne bli behandlet og at han kunne bli frisk. Subkonteksten, som hverken spørsmålsstiller - meddommer Ernst Henning Eielsen - eller de sakkyndige svarte direkte på, men som alle i rommet kopler til temaet, er om Breivik noen gang kan bli en fri mann igjen. Bare den teoretiske muligheten for dette er dypt støtende for nordmenns rettsfølelse.

 

I over en uke har slaget stått om massedrapsmannens psyke i rettssal 250. 

 

I en Høyesterettsavgjørelse fra 1979 er det slått fast at det må være mer enn en «sannsynlighetsovervekt» for å bevise tilregnelighet, men mindre enn overbevisning. Spørsmålet er om de to første sakkyndige - ledsaget av den rettsmedisinske kommisjon - greier å skape tilstrekkelig tvil, eller om vurderingene ellers er så massive at den første sakkyndigrapporten ikke «når opp».

 

Sitat fra Rt 1979, side 143:

"Det er ikke gitt og kan vanskelig gis lovregler om hvilke krav til bevis som må stilles

når det i en straffesak blir reist spørsmål om tiltaltes tilregnelighet på gjerningstiden.

En presis formulering av beviskravet kan heller ikke utledes av rettspraksis.

Jeg er enig med lagmannen i at det ikke kan stilles samme krav til bevisets styrke

som når det gjelder spørsmålet om bevis for at tiltalte har begått den handling

som er angitt i tiltalebeslutningen. Men jeg er ikke uten videre enig

med lagmannen i at en overvekt av sannsynlighet er tilstrekkelig."

 


Det er ikke bare sakkyndigepar nr 2, psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, som har konkludert med at Breivik er tilregnelig. Også to andre helseteam som har observert Breivik, herunder Ila landsfengsels eget helseteam, har konkludert likeledes. Politifolk som har avhørt Breivik i 220 timer til sammen, understøtter de bildet av en tilregnelig, kalkulerende og systematisk, politisk terrorist.

 

«Klar sannsynlighetsovervekt» er et juridisk begrep som ble benyttet også i forbindelse med erstatningssaken etter drapet på Birgitte Tengs. Mye tyder på at vi kan merke oss begrepet allerede nå. Trolig er det dette Oslo tingrett må vekte, når retten skal ta stilling til spørsmålet om tiltaltes tilregnelighet.

 

Sakkyndigpar nr 2 la mandag og tirsdag denne uken an en helt annerledes tone overfor retten enn det første sakkyndigparet. Sørheim og Husby gikk høyt ut, med hard kritikk av kolleger og medier som har kritisert dem, og stod steilt på sine egne vurderinger, har Aspaas og Tørrissen vært lavmælte, søkende og ydmyke. På denne måten står de igjen med langt større troverdighet, selv om aktoratet gjennom store deler av dagen i dag forsøkte å svekke troverdigheten til psykiaterne.

 

Men problemet til aktoratet, som allerede har lagt ned påstand om overføring til tvungen psykisk helsevern i tiltalen mot Breivik og gått god for den faglige holdbarheten til rapport nr 1, er at de første sakkyndige ikke ga inntrykk av spesielt god vurderingsevne da de svarte på spørsmål fra retten fredag. Sørheim og Husby justerte ikke sine vurderinger en tomme, heller ikke på påstandene om at Breivik benytter neologismer (nyord) og i forhold til kritikken om at de ikke har vurdert Breivik i en politisk kontekst.


(artikkelen fortsetter under bildet)

 


PANELET: De fire rettspsykiatrisk sakkyndige avbildet i sal 250. Fra v. Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas. Foto: KJETIL STORMARK

Mange eksperter på ytterliggående, ekstreme miljøer har forklart i retten at ordene Breivik benytter, også blir benyttet av andre. De samme ekspertene peker i tillegg på, med rette, at vold og drap i ulike kretser blir sett på som et politisk virkemiddel og verktøy. Sørheim og Husby dro det nesten så langt i retten at de kunne forstås dithen at drap er umoralsk og feil, og at alle som begår overlagte drap dermed må være strafferettslig utilregnelige.

 

Mens Sørheim og Husby ikke firte en tomme, var psykiater Terje Tørrissen så usikker under rettssakens første fase at han ba om en ekstra samtale med Anders Behring Breivik. 

Samtalen fant sted i celleområdet i kjelleren av Oslo tinghus 8. mai, og varte ifølge VG i 18 minutter og 51 sekunder. Tørrissen var blitt usikker på sin egen vurdering, fordi Breivik til de grader var så lite emosjonelt berørt av alle de sterke inntrykkene i retten.

Men etter samtalen, var Tørrissen imidlertid beroliget. Da aktor Inga Bejer Engh borret i hva det var som beroliget psykiateren, var Tørrissen ikke helt i stand til å besvare dette direkte. Men Tørrissen slo fast at Breivik er helt annerledes på tomannshånd enn det han fremstår i retten.

 

Like fullt blir tiltalte vurdert helt forskjellig av de to første sakkyndige på den ene siden, og en lang rekke eksperter på den andre siden.

 

Spørsmålet er om formaljussen gir anledning til å la sunn fornuft vinne i retten. Jeg tror svaret er ja. Ved å konkludere med tilregnelighet, gir domstolen norsk rettspsykiatri det endelige nådestøtet. Ved å konkludere med utilregnelighet, kommer norsk offentlighet til å eksplodere. Akkurat dette skal og må dommerne selvsagt være blinde for, men det er like fullt kjensgjerningene som ligger i bunn av den dramatikken som utspiller seg i Oslo tingrett akkurat nå.


Hva blir konklusjonen hans?


OMRINGET: Riksadvokat Tor Aksel Busch følger sakkyndiggjennomgangen i Oslo tingrett. Her omringet av reportere utenfor rettssal 250. Foto: KJETIL STORMARK

Riksadvokat Tor Aksel Busch blar i et tykt dokument. Det er en av de to sakkyndigrapportene, som inneholder vidt forskjellige konklusjoner om tilregneligheten til tiltalte Anders Behring Breivik.

Dokumentet har mange understrekninger og notater i margen.

Etter at en hærskare av psykologer og psykiatere inntok 22. juli-rettssaken i forrige uke, har riksadvokaten vært tilstede for å kunne gjøre sine egne vurderinger av selve stridsspørsmålet i saken. Hadde Breivik en psykose da han drepte 77 mennesker 22. juli? Eller var han tilregnelig?

Selv om det er aktorene Svein Holden og Inga Bejer Engh som legger ned påstanden i retten torsdag denne uken, er det i bunn og grunn riksadvokaten som tar beslutningen. Jussen, i sin enfoldighet, krever at tvilen skal komme tiltalte til gode. Det gjelder også i tilregnelighetsspørsmålet. Normalt sett skal det, når det er oppstått tvil om hvorvidt tiltalte var tilregnelig på gjerningsøyeblikket, tas en beslutning som er til tiltaltes gunst. Og når den første sakkyndigerapporten fra de sakkyndige psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby konkluderte med at Breivik hadde en psykose og kan diagnostiseres som «paranoid schizofren», tilsier tvilen at han skal dømmes som utilregnelig.

Men det er i en vanlig sak. 22. juli-saken er ingen vanlig sak. Ytterst få av de som har fulgt rettssaken gjennom snart 10 uker, har sett en gal mann. Jeg har ennå ikke møtt noen som mener rettssaken har gitt inntrykk av at Breivik er utilregnelig.

Tvert imot har vi sett en person som tilsynelatende er preget av år med rasjonell og systematisk planlegging og gjennomføring av et politisk attentat. Følelsesmessig avstumpet, joda. Uten empatisk evne i forhold til den lidelsen han påførte sine ofre? Uten tvil. Men Anders Behring Breivik visste nøyaktig hva han gjorde. Og dersom han visste hva han gjorde, mener de fleste nordmenn at han bør straffes med ordinær fengselsstraff.

Teamet ved Ila landsfengsel som har vurdert Anders Behring Breivik, har samme vurdering som de psykiatrisk sakkyndige Terje Tørrissen og Agnar Aspaas. De mener at Breivik fremstår som tilregnelig.

Advokat Geir Lippestad og resten av forsvarerteamet til Breivik kommer trolig i sitt avslutningsforedrag fredag til å argumentere med at det som normalt sett er til tiltaltes gunst, å bli dømt som utilregnelig, i denne saken er til tiltaltes ugunst. Derfor vil Lippestad kreve at retten ser helt bort fra vurderingene til Sørheim og Husby, og i stedet mener at indisiene og bevisene i retning av tilregnelighet er så overveldende at det er det som bør være konklusjonen i dommen.

Men først er det riksadvokat Tor Aksel Busch som i samråd med sine to statsadvokater må ta stilling til om påtalemyndighetens påstand om straff skal endres fra tvungent psykisk helsevern til ordinær fengselsstraff. Det skjer etter sigende onsdag denne uken, før aktoratet starter med sitt avslutningsforedrag torsdag. Busch sitter fast på tredje rad i retten, der han følger hovedforhandlingens siste fase, der slaget står om tiltaltes psyke.

Intet tema engasjerer nordmenn mer enn akkurat spørsmålet om tiltaltes tilregnelighet i forhold til 22. juli-saken. Til tross for stadige forsikringer fra ansvarlig hold om at Anders Behring Breivik aldri noensinne vil få se dagslys igjen, er systemet innen tvungent psykisk helsevern slik skrudd sammen at ingen kan gi noen kategoriske og troverdige forsikringer på dette. Selv om det er dette som er den alvorlige subkonteksten i debatten, er det likevel - etter lovens bokstav - et irrelevant spørsmål. Til syvende og sist handler det om hvem riksadvokaten og hans to statsadvokater til slutt velger å tro på.

De sakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Husby stod i forrige uke stod steilt på absolutt alle av sine vurderinger. De to avviste absolutt all kritikk - også på det som handler om ABBs mulige bruk av neologismer (nyord) og kritikken for mangelfull vurdering av politisk kontekst. Etter redegjørelsen, fremstod begge fagdommerne som sterkt kritiske til de sakkyndige. Dommer Arne Lyng var den som skjulte det dårligst.

Utspørringen gir en antydning om hva som kan være i vente. Men kjernespørsmålet er om jussen gir domstolen tilstrekkelig manøvreringsrom til å se helt bort fra den første sakkyndigrapporten.