hits

juni 2012

Sensur og rettssikkerhet


Smakspoliti: Tingrettsdommer Wenche Arntzen (t.h.), rettens administrator under 22. juli-rettssaken, og tingrettsdommer Arne Lyng, har effektivt stanset enhver kringkasting av tiltaltes ytringer. Foto: KJETIL STORMARK

Oslo tingretts praktisering av totalt kringkastingsforbud for tiltaltes ytringer i 22. juli-rettssaken, er uklok og prinsipielt problematisk.

Rettssikkerhetsprinsippene i norsk strafferettspleie krever en tykkhudet og prinsipiell tilnrming. Det betyr at en konsekvent praktisering av ordinre rettssikkerhetsprinsipper, bde juridiske og folkelige, ikke skal vike selv om de - praktisk sett - kan oppfattes som sttende.

Gjennom snart ti ukers hovedforhandling i sal 250 i Oslo tingrett, har retten til stadighet stanset kringkastingen hver eneste gang tiltalte har forskt ta ordet. Retten besluttet tidlig at tiltaltes forklaring ikke skulle kringkastes.

Rettssakens siste dag startet med at tingrettsdommer Wenche Arntzen avsa ny kjennelse, med samme konklusjon, i forhold til at Anders Behring Breivik har bedt om f ordet etter forsvarer Geir Lippestads prosedyre.

Heller ikke denne gang pner retten for kunne kringkaste lyd og levende bilder fra retten nr Breivik snakker.

Vurderingen er uklok, og holder ikke ml - rent prinsipielt. Uansett hva man mtte mene om Breiviks handlinger, er det viktig at den norske rettsstaten behandler denne straffesaken mest mulig som en ordinr straffesak. Bare det at man tillater mange deler av hovedforhandlingen kringkastet og sendt direkte, fraviker sterkt fra det ordinre medieregimet i norske rettssaler. Men nr man tillater at en type opplysninger og vitneforklaringer blir kringkastet, er det prinsipielt sterkt problematisk at retten da ikke tillater tiltalte kommentere de samme saksopplysningene under like vilkr.

Selve testen er forestille seg det samme scenariet i nesten enhver annen straffesak. Dersom retten hadde avskret tiltaltes anledning til forsvare seg i forhold til den folkedomstol han eller hun blir utsatt for gjennom kringkastingen som tillates, ville dette ha vakt sterke reaksjoner. Det faktum at Anders Behring Breivik allerede har erkjent drapet p 77 uskyldige mennesker, og at gjerningsfaktum sledes forlengst er avklart, fr dermed som konsekvens at det som br vre ganske firkantede prinsipper blir fraveket.

Jeg mener at dette er prinsipper som ikke br fravikes. Den norske rettsstaten har p mange hold besttt prven som 22. juli representerer. Men p akkurat dette, har Oslo tingrett sviktet. Rettsprinsippene m gjelde alle. Ogs massemordere, og uansett hvor sttende man mtte mene at ytringene er.

(artikkelen fortsetter under bildet)


GAL ELLER TILREGNELIG? Kampen om massemorder Anders Behring Breiviks psyke er det sentrale stridssprsmlet i rettssaken. Foto: KJETIL STORMARK

Forstelsen av psyken til massemorderen er det sentrale stridstemaet i rettssaken. Da burde ogs det norske folk f anledning til selv danne seg et selvstendig bilde av Breivik, og hvordan han fremstr i retten. Uten komme med noen selvstendig vurdering, er det fristende gjengi rettsoppnevnt sakkyndig og psykiater Torgeir Husby, som i retten sa at tiltalte er sin egen verste fiende - hver gang han pner munnen. Husby og psykiaterkollega Synne Srheim konkluderte som kjent med at Breivik var syk p gjerningsyeblikket. I tillegg mente Srheim og Husby at Breivik lider av paranoid schizofreni.

En lang rekke av andre eksperter har uttalt seg i stikk motsatt retning, at Breivik ikke har noen tegn til psykose og at han er tilregnelig.

Jeg har selv fulgt rettssaken i de 10 ukene denne har pgtt. Jeg har, som lekmann, ikke sett eller hrt noen sinnsyk person i rettssalen. Snarere er det en ekstrem, ytterliggende ekstremist og nasjonalist som snakker - en terrorist, p samme mten som andre terrorister.

Dersom terrorhandlingen 22. juli 2011 var begtt av en islamist, en muslimsk terrorist, ville vi da opplevd at ptalemyndigheten la ned pstand om overfring av tiltalte til tvungent, psykisk helsevern? Det er ubehaglig si det hyt, men jeg tror svaret er nei.

Som en konsekvens av den kringkastingssensuren som tingretten driver med, har tiltalte forskt ta ordet for kommentere flere av de sakkyndiges forklaringer. De sakkyndiges forklaring er vitner som konsekvent er blitt tillatt kringkastet. Hver gang tiltalte griper mikrofonen, stanser tingrettsdommer Wenche Arntzen kringkastingen. For gjre dette mer smidig og ikke fullt s synlig, overtok etterhvert tingrettsdommer Arne Lyng kommunikasjonen med NRKs regirom, som han str i lpende kontakt med.

Jeg er ingen jurist, men har dekket mange rettssaker og juridiske prosesser i lpet av et tilstrekkelig langt, journalistisk liv. Personlig finner jeg det sttende at retten ikke bestr den lakmustesten som jeg mener det var viktig at det norske rettssystemet bestod. Aktoratet, statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh, ppekte i sin prosedyre i gr at det er viktig at denne saken behandles som enhver annen straffesak. Det er jeg helt enig i. Det burde ogs gjelde rettighetene til tiltalte, uavhengig av hva vedkommende har gjort.

Nr det er sagt, har jeg ogs forstelse for at de etterlatte, prrende og overlevende etter 22. juli-terroren har varslet at de vil forlate rettssal 250 nr tiltalte fr ordet p rettssakens siste dag. Mellommenneskelig sett skjnner jeg godt at de nsker markere avstand til det tiltalte sier. Men samtidig mener jeg retten ikke kan ta p seg rollen som smakspoliti. Dommerne m holde seg til hevdvunne rettssikkerhetsprinsipper og gjeldende, norsk rett. Det gjelder bde dom og gjennomfring av rettssaken.


Er det etablert tilstrekkelig tvil?


GAL ELLER TILREGNELIG: Var Anders Behring Breivik sinnsyk eller tilregnelig da han drepte 77 mennesker? Foto: KJETIL STORMARK

Har den frste sakkyndigrapporten og den rettsmedisinske kommisjon (DRK) skapt tilstrekkelig tvil? Eller er troverdigheten deres s lav at Oslo tingrett konkluderer med at Anders Behring Breivik er tilregnelig?

Grunnleggende sett er det en menneskerett, uavhengig av hva mennesker har gjort, bli betraktet som tilregnelig, inntil det motsette anses for sannsynliggjort. I 22. juli-rettssaken krever Breivik bli dmt som tilregnelig. Men de frste sakkyndige, psykiaterne Synne Srheim og Torgeir Husby, konkluderte med at Breivik hadde en psykose da han begikk drapshandlingene 22. juli i fjor. Husby og Srheim mener at Breivik lider av paranoid schizofreni.

Under utsprringen i retten fredag, svarte de to psykiaterne at de mente at det var en god mulighet for at Breiviks psykiatriske lidelse kunne bli behandlet og at han kunne bli frisk. Subkonteksten, som hverken sprsmlsstiller - meddommer Ernst Henning Eielsen - eller de sakkyndige svarte direkte p, men som alle i rommet kopler til temaet, er om Breivik noen gang kan bli en fri mann igjen. Bare den teoretiske muligheten for dette er dypt sttende for nordmenns rettsflelse.

I over en uke har slaget sttt om massedrapsmannens psyke i rettssal 250.

I en Hyesterettsavgjrelse fra 1979 er det sltt fast at det m vre mer enn en sannsynlighetsovervekt for bevise tilregnelighet, men mindre enn overbevisning. Sprsmlet er om de to frste sakkyndige - ledsaget av den rettsmedisinske kommisjon - greier skape tilstrekkelig tvil, eller om vurderingene ellers er s massive at den frste sakkyndigrapporten ikke nr opp.

Sitat fra Rt 1979, side 143:

"Det er ikke gitt og kan vanskelig gis lovregler om hvilke krav til bevis som m stilles

nr det i en straffesak blir reist sprsml om tiltaltes tilregnelighet pgjerningstiden.

En presis formulering av beviskravet kan heller ikke utledes av rettspraksis.

Jeg er enig med lagmannen i at det ikke kan stilles samme krav tilbevisets styrke

som nr det gjelder sprsmlet om bevis for at tiltalte har begtt den handling

som er angitt i tiltalebeslutningen. Men jeg er ikke uten videre enig

med lagmannen i at en overvekt av sannsynlighet er tilstrekkelig."


Det er ikke bare sakkyndigepar nr 2, psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Trrissen, som har konkludert med at Breivik er tilregnelig. Ogs to andre helseteam som har observert Breivik, herunder Ila landsfengsels eget helseteam, har konkludert likeledes. Politifolk som har avhrt Breivik i 220 timer til sammen, understtter de bildet av en tilregnelig, kalkulerende og systematisk, politisk terrorist.

Klar sannsynlighetsovervekt er et juridisk begrep som ble benyttet ogs i forbindelse med erstatningssaken etter drapet p Birgitte Tengs. Mye tyder p at vi kan merke oss begrepet allerede n. Trolig er det dette Oslo tingrett m vekte, nr retten skal ta stilling til sprsmlet om tiltaltes tilregnelighet.

Sakkyndigpar nr 2 la mandag og tirsdag denne uken an en helt annerledes tone overfor retten enn det frste sakkyndigparet. Srheim og Husby gikk hyt ut, med hard kritikk av kolleger og medier som har kritisert dem, og stod steilt p sine egne vurderinger, har Aspaas og Trrissen vrt lavmlte, skende og ydmyke. P denne mten str de igjen med langt strre troverdighet, selv om aktoratet gjennom store deler av dagen i dag forskte svekke troverdigheten til psykiaterne.

Men problemet til aktoratet, som allerede har lagt ned pstand om overfring til tvungen psykisk helsevern i tiltalen mot Breivik og gtt god for den faglige holdbarheten til rapport nr 1, er at de frste sakkyndige ikke ga inntrykk av spesielt god vurderingsevne da de svarte p sprsml fra retten fredag. Srheim og Husby justerte ikke sine vurderinger en tomme, heller ikke p pstandene om at Breivik benytter neologismer (nyord) og i forhold til kritikken om at de ikke har vurdert Breivik i en politisk kontekst.


(artikkelen fortsetter under bildet)


PANELET: De fire rettspsykiatrisk sakkyndige avbildet i sal 250. Fra v. Torgeir Husby, Synne Srheim, Terje Trrissen og Agnar Aspaas. Foto: KJETIL STORMARK

Mange eksperter p ytterliggende, ekstreme miljer har forklart i retten at ordene Breivik benytter, ogs blir benyttet av andre. De samme ekspertene peker i tillegg p, med rette, at vold og drap i ulike kretser blir sett p som et politisk virkemiddel og verkty. Srheim og Husby dro det nesten s langt i retten at de kunne forsts dithen at drap er umoralsk og feil, og at alle som begr overlagte drap dermed m vre strafferettslig utilregnelige.

Mens Srheim og Husby ikke firte en tomme, var psykiater Terje Trrissen s usikker under rettssakens frste fase at han ba om en ekstra samtale med Anders Behring Breivik.

Samtalen fant sted i celleomrdet i kjelleren av Oslo tinghus 8. mai, og varte iflge VG i 18 minutter og 51 sekunder. Trrissen var blitt usikker p sin egen vurdering, fordi Breivik til de grader var s lite emosjonelt berrt av alle de sterke inntrykkene i retten.

Men etter samtalen, var Trrissen imidlertid beroliget. Da aktor Inga Bejer Engh borret i hva det var som beroliget psykiateren, var Trrissen ikke helt i stand til besvare dette direkte. Men Trrissen slo fast at Breivik er helt annerledes p tomannshnd enn det han fremstr i retten.

Like fullt blir tiltalte vurdert helt forskjellig av de to frste sakkyndige p den ene siden, og en lang rekke eksperter p den andre siden.

Sprsmlet er om formaljussen gir anledning til la sunn fornuft vinne i retten. Jeg tror svaret er ja. Ved konkludere med tilregnelighet, gir domstolen norsk rettspsykiatri det endelige ndesttet. Ved konkludere med utilregnelighet, kommer norsk offentlighet til eksplodere. Akkurat dette skal og m dommerne selvsagt vre blinde for, men det er like fullt kjensgjerningene som ligger i bunn av den dramatikken som utspiller seg i Oslo tingrett akkurat n.


Hva blir konklusjonen hans?


OMRINGET: Riksadvokat Tor Aksel Busch flger sakkyndiggjennomgangen i Oslo tingrett. Her omringet av reportere utenfor rettssal 250. Foto: KJETIL STORMARK

Riksadvokat Tor Aksel Busch blar i et tykt dokument. Det er en av de to sakkyndigrapportene, som inneholder vidt forskjellige konklusjoner om tilregneligheten til tiltalte Anders Behring Breivik.

Dokumentet har mange understrekninger og notater i margen.

Etter at en hrskare av psykologer og psykiatere inntok 22. juli-rettssaken i forrige uke, har riksadvokaten vrt tilstede for kunne gjre sine egne vurderinger av selve stridssprsmlet i saken. Hadde Breivik en psykose da han drepte 77 mennesker 22. juli? Eller var han tilregnelig?

Selv om det er aktorene Svein Holden og Inga Bejer Engh som legger ned pstanden i retten torsdag denne uken, er det i bunn og grunn riksadvokaten som tar beslutningen. Jussen, i sin enfoldighet, krever at tvilen skal komme tiltalte til gode. Det gjelder ogs i tilregnelighetssprsmlet. Normalt sett skal det, nr det er oppsttt tvil om hvorvidt tiltalte var tilregnelig p gjerningsyeblikket, tas en beslutning som er til tiltaltes gunst. Og nr den frste sakkyndigerapporten fra de sakkyndige psykiaterne Synne Srheim og Torgeir Husby konkluderte med at Breivik hadde en psykose og kan diagnostiseres som paranoid schizofren, tilsier tvilen at han skal dmmes som utilregnelig.

Men det er i en vanlig sak. 22. juli-saken er ingen vanlig sak. Ytterst f av de som har fulgt rettssaken gjennom snart 10 uker, har sett en gal mann. Jeg har enn ikke mtt noen som mener rettssaken har gitt inntrykk av at Breivik er utilregnelig.

Tvert imot har vi sett en person som tilsynelatende er preget av r med rasjonell og systematisk planlegging og gjennomfring av et politisk attentat. Flelsesmessig avstumpet, joda. Uten empatisk evne i forhold til den lidelsen han pfrte sine ofre? Uten tvil. Men Anders Behring Breivik visste nyaktig hva han gjorde. Og dersom han visste hva han gjorde, mener de fleste nordmenn at han br straffes med ordinr fengselsstraff.

Teamet ved Ila landsfengsel som har vurdert Anders Behring Breivik, har samme vurdering som de psykiatrisk sakkyndige Terje Trrissen og Agnar Aspaas. De mener at Breivik fremstr som tilregnelig.

Advokat Geir Lippestad og resten av forsvarerteamet til Breivik kommer trolig i sitt avslutningsforedrag fredag til argumentere med at det som normalt sett er til tiltaltes gunst, bli dmt som utilregnelig, i denne saken er til tiltaltes ugunst. Derfor vil Lippestad kreve at retten ser helt bort fra vurderingene til Srheim og Husby, og i stedet mener at indisiene og bevisene i retning av tilregnelighet er s overveldende at det er det som br vre konklusjonen i dommen.

Men frst er det riksadvokat Tor Aksel Busch som i samrd med sine to statsadvokater m ta stilling til om ptalemyndighetens pstand om straff skal endres fra tvungent psykisk helsevern til ordinr fengselsstraff. Det skjer etter sigende onsdag denne uken, fr aktoratet starter med sitt avslutningsforedrag torsdag. Busch sitter fast p tredje rad i retten, der han flger hovedforhandlingens siste fase, der slaget str om tiltaltes psyke.

Intet tema engasjerer nordmenn mer enn akkurat sprsmlet om tiltaltes tilregnelighet i forhold til 22. juli-saken. Til tross for stadige forsikringer fra ansvarlig hold om at Anders Behring Breivik aldri noensinne vil f se dagslys igjen, er systemet innen tvungent psykisk helsevern slik skrudd sammen at ingen kan gi noen kategoriske og troverdige forsikringer p dette. Selv om det er dette som er den alvorlige subkonteksten i debatten, er det likevel - etter lovens bokstav - et irrelevant sprsml. Til syvende og sist handler det om hvem riksadvokaten og hans to statsadvokater til slutt velger tro p.

De sakkyndige Synne Srheim og Torgeir Husby stod i forrige uke stod steilt p absolutt alle av sine vurderinger. De to avviste absolutt all kritikk - ogs p det som handler om ABBs mulige bruk av neologismer (nyord) og kritikken for mangelfull vurdering av politisk kontekst. Etter redegjrelsen, fremstod begge fagdommerne som sterkt kritiske til de sakkyndige. Dommer Arne Lyng var den som skjulte det drligst.

Utsprringen gir en antydning om hva som kan vre i vente. Men kjernesprsmlet er om jussen gir domstolen tilstrekkelig manvreringsrom til se helt bort fra den frste sakkyndigrapporten.