hits

mai 2012

Vil verden bedras?


De operative lederne for ndetatene samlet i Grubbegata etter terrorangrepet 22. juli 2011. Bildet er hentet fra boken "Da terroren rammet Norge". Foto: STEINAR OLSEN


Fr 22. juli hevdet den norske makteliten at det var usannsynlig at vi ville oppleve et stort terrorangrep i lille Norge. Etter 22. juli er mentaliteten at siden vi allerede har opplevd terror i vrt lille land, er sannsynligheten liten for at det skjer igjen.

Det er grunnlag for stille alvorlige sprsml knyttet til kriseforstelsen og kompetansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), etter at DSB i dag la fram sin rsrapport for justisminister Grete Faremo. DSB konkluderte da med at det var strre risiko for et deleggende vulkanutbrudd som gjr ugjendrivelig skade i Norge enn at det skjer et nytt terrorangrep.

Vurderingene fremgr av flgende matrise, inntatt i det offentlige dokumentet Nasjonalt risikobilde 2012, som DSB-sjef Jon Lea presenterte i dag.

Kilde: "Nasjonalt risikobilde 2012", Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Av matrisen fremgr det hva slags trusler direktoratet mener er mest sannsynlige og hva Norge br etablere en beredskap i forhold til.

At direktoratet mener at en atomulykke er nesten like sannsynlig som et nytt terrorangrep, og et cyberangrep noe av det minst sannsynlige, gjr meg direkte skremt. Etter ha dekket hackermiljer i over ett r, og etter ha dekket terrorproblematikk som journalist siden midten av 1990-tallet, lurer jeg p hvor DSBs eksperter var nr de skrev dette dokumentet? Hva slags fakta har de lagt til grunn? Har de overhodet lest rapportene fra datasikkerhetsavdelingen NorCERT i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) eller trusselvurderinger fra Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste? Gr ekspertene i DSB p smertestillende tabletter? Viktige aktrer i det internasjonale hackermiljet ler s de rister over naiviteten til norske myndigheter.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har overfor Justisdepartementet etter 22. juli, i et brev som egentlig ikke var ment for offentliggjring, sltt fast at risikoen for terror har kt, p grunn av faren for at andre kan bli inspirert av terrorangrepene som Anders Behring Breivik stod bak. Alle av mine kilder med innsikt i terrorproblematikk og dynamikken p dette omrdet, peker p det samme: Hele verden fikk 22. juli se hvor srbart Norge er, selv om vi blir angrepet av bare en mann. Fristelsen kan bli stor for at andre, ogs miljer av andre avskygninger enn Breivik, nsker utnytte disse srbarhetene.

Dersom man skal legge DSBs vurderinger til grunn, innebrer det nesten en antydning om at PST har tatt feil eller farer med bevisste usannheter. I Nasjonalt trusselbilde 2012 henviser DSB til at PST i sin nasjonale trusselvurdering for 2012 har skrevet at terrorhandlingene 22. juli (...) s langt ikke (har) medfrt noen endring i trusselen fra organiserte nasjonale ekstreme miljer i Norge.

For ordens skyld legger DSB til ytterligere ett sitat fra PSTs pne trusselvurdering for 2012:

Ekstrem islamisme vil fortsatt utgjre den strste terrortrusselen for Norge i 2012. Selv om det er f personer i Norge som sttter ekstrem islamisme, er rekrutteringen til enkelte miljer kende. Lederskikkelser i miljene kan utnytte dette til etablere celler eller grupper i Norge som har til hensikt planlegge voldelige aksjoner. Norge fremstr som sentralt i fiendebildet til enkelte av disse lederne.

Personene i de ekstreme islamistiske nettverkene er involvert i aktiviteter av mer operativ karakter enn tidligere. Flere av disse personene reiser til konfliktomrder for f trening, kamperfaring og mte internasjonale kontakter. Slike opphold kan pvirke den enkeltes nske og evne til planlegge terrorhandlinger her i landet

Men DSB utelater helt nevne at davrende PST-sjef Janne Kristiansen i et brev datert 27. oktober 2011 slo fast at det fortsatt er mulig at enkeltpersoner som er inspirert av terrorhandlingene kan forske gjennomfre voldshandlinger. Videre peker terrorhandlingene 22. juli p utfordringer knyttet til avdekke personer som planlegger, forbereder og gjennomfrer terrorhandlinger alene.

PST-brevet var opprinnelig unntatt offentlighet, men ble publisert likevel, trolig fordi davrende justisminister Knut Storberget dagen etter sin redegjrelse til Stortinget 10. november 2011 skulle g av, og ikke nsket noen som helst skjeletter i skapet. Derfor er dette og andre brev som ble offentlige samtidig, viktige tidsdokumenter i forhold til forstelsen av hva som er og var de reelle vurderingene.

Ordgymnastikken, der viktige puslebiter i ettertid utelates nr nye vurderinger skal gjres, viser igjen at kampen om Norges terrorberedskap p langt nr er avsluttet. Grunnet manglende kriseforstelse fr 22. juli, kjemper ulike aktrer n om virkelighetsforstelsen utad. Noen forsker sogar vaske sine hender i etterkant av terrorhandlingene, i forhold til peke p at dette var en helt adskilt, usannsynlig og lite teoretisk hendelse i Norge - bde fr og etter 22. juli. P denne mten blir grunnlaget for kritikk redusert. Manvreringen er bevisst, men utilgivelig.

Den samme manvreringen er vi vitne til i forhold til at DSB hva angr vurderingen av faren for cyberangrep har valgt seg et scenario med et omfattende cyberangrep som rammer alle betalingsterminaler i landet i en hel uke. Dette er en behendig avgrensning som gjr at scenariet fremstr som mindre sannsynlig enn et cyberangrep som kan inng i en mulig frste eller andre blge med angrep mot Norge, og der det er mer sannsynlig at man vil nske sl ut viktige kommunikasjonsanlegg og lamme det nasjonale beslutningsapparatets evne til kommunisere internt.




Basert p trusselvurderingene som er nedfelt i den lille matrisen inntatt i dokumentet "Nasjonalt risikobilde 2012", er det grunn til stille svrt alvorlige sprsml, som for eksempel ved om DSB har den ndvendige kompetanse og kriseforstelse som direktorat til forvalte det nasjonale ansvaret for krise- og beredskapsarbeidet i Norge. Min bok Da terroren rammet Norge viste, gjennom en lang rekke eksempler, det som var en strukturell kollaps i beredskaps-Norge. Dette bildet er DSB en del av, om ikke hovedansvarlig for.

Mye tyder p at Norges nasjonale krisehndteringsapparat er skrudd sammen p helt feil vis. Modellen Norge i dag flger, ble utarbeidet etter tsunamikatastrofen i romjulen 2004. Men modellen knirket kraftig i sammenfyningene 22. juli, p grunn av det en eneste mann utsatte kongeriket for.

Hvis dokumentet Nasjonalt risikobilde 2012 er det DSB kan stille opp med, som premissleverandr for Norges beslutningstakere i arbeidet med stake ut kursen etter 22. juli, er det urovekkende. Dog skal jeg ikke slakte dem helt: Direktoratet drfter, p forbilledlig vis, kommunenes manglende beredskap mot bortfall av elektrisk kraft. Dette er et omrde med stor srbarhet og store konsekvenser. Mye av landets infrastruktur blir lammet dersom vi ikke greier opprettholde strmforsyningen i en krisesituasjon.

Men p viktige punkt begr direktoratet et besnrende og farlig selvbedrag. Direktoratets ledelse gjr seg direkte og indirekte til talsmenn for at nye terrorangrep er helt usannsynlige, noe som pner for at landets regjering kan bli fristet til la vre foreta det som er helt ndvendige forbedringer av Norges terrorberedskap. Jeg skjnner virkelig ikke at DSB tr spille hasard med norske liv p denne mten.

Jeg opplevde selv terrorangrepene 11. september 2001. Jeg bodde og arbeidet p Manhattan og kunne se ryksylene fra trnene i World trade center (WTC), s lenge de stod der. Jeg har ogs gransket terrorangrep fra sent p 1960-tallet, 1970-tallet og 1980-tallet, som journalist. Historien er full av eksempler p nasjoner som ikke tok trusselen p alvor, fr noe enda mer alvorlig skjedde. De amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble angrepet av al Qaida 7. august 1998. Og i tiden fr 11. september 2001 manglet det ikke p advarsler om at noe kunne skje ogs p USAs landejord, herunder fra blant annet fransk etterretning.

I tiden fr 22. juli bedrev jeg ganske intens journalistikk mot Norges terrorberedskap, i forlengelsen av nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016. Jeg var nysgjerrig p hvordan det egentlig stod til med landets nasjonale sikkerhet. Som journalist ble jeg mtt av en lang rekke forsikringer om at alt var i den skjnneste orden. Men de kildene som advarte mot mulige strukturelle svakheter i tilfelle en nasjonal krise, de fikk dessverre rett i det aller meste av det de spdde. At viktige deler av sikkerheten rundt Stortinget var nede for telling, stemte. At Norges spesialstyrkekapasitet var ekstremt mangelfull og srbar, stemte ogs.

Mens opplysningene fr 22. juli ble mtt med latterliggjring og overbrende smil, er det dementiapparatet og tausheten som rder grunnen i dag.

Vi kan ikke akseptere at vikarierende hensyn og nsket om skape trygghetsflelse hos publikum blir viktigere enn realpolitiske og faktafunderte vurderinger. Nei, DSB, dette er simpelthen for drlig!


Forslag til ytterligere lesning (takk til @v36ar) - om perfekte stormer og sorte svaner:
http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-perfekte-stormer-og-sorte-svaner-2972062.html#.T7FfUu2OWHA

Akersgata = Gunnar Snstebys gate


Gunnar Snstebys stol str n tom, en ruvende skikkelse er gtt bort. Debatten er n i gang om hvilken gate eller plass som br bre motstandsmannens navn. Bildet er hentet fra veterandagen p Akershus festning 8. mai 2011. Foto: KJETIL STORMARK


Krigshelt GunnarKjakanSnsteby br hedres ved at Akersgata omdpes til Gunnar Snstebys gate.

Akersgata gr fra Akershus festning, der Kristian IV slo fast at Christiania skulle etableres etter bybrannen i 1624. Akersgata strekker seg i dag videre forbi Stortinget og gjennom regjeringskvartalet, mellom hyblokka og R5 og oppover mot St. Olavskirken.


I tillegg ligger VG-bygget i Akersgata, nrmere bestemt i nummer 55, avisen som ble opprettet av Hjemmefronten etter 2. verdenskrig.

18. mai 1944 slo Gunnar Kjakan Snsteby og Gregers Gram fra Oslo-gjengen til mot arbeidskontoret, som var lokalisert p samme tomt som i dag huset VG-bygget.

Dagen etter skulle arbeidsmobiliseringen av nordmenn i Oslo begynne, i tyskernes regi. Men sabotasjeaksjonen satte en brutal stopper for okkupasjonsmaktens planer.

(artikkelen fortsetter under bildet)


Gunnar Snsteby og hans kone Anne-Karin p veterandagen 8. mai i fjor.

Samtidig br minnesmerket etter 22. juli-terroren plasseres p den store, pne plassen mellom hyblokka og en framtidig Gunnar Snstebys gate. Slik vil Gunnar Snstebys gate, 22. juli-plassen (som er det naturlige navnet) og Einar Gerhardsens plass befinne seg i samme kvartal, noe jeg finner ganske naturlig.

P dette kartet, hentet fra Google Earth, forsker jeg vise en skisse til hvordan dette kan arte seg. Legg i tillegg merke til at Akersgata i dag begynner bare f meter unna der Gunnar Snsteby og andre medlemmer av Oslo-gjengen i flere r har hatt kontorlokaler, like ved Miljverndepartementet, ved murene av Akershus festning.

Se forklaringer under kartet ifht kartmarkeringene.




Akersgata ble tidligere forbundet med vre avisgata i Norge, fordi bde VG, Aftenposten og Dagbladet holdt til her. Men Aftenposten har flyttet til Postgirobygget, mens Dagbladet har flyttet til havnelageret. Den eneste gjenvrende avisen i Akersgata, min gamle arbeidsplass VG, tror jeg ikke vil fle annet enn stolthet over endre adresse til Gunnar Snstebys gate 55.

(artikkelen fortsetter under bildet)


Oslo-ordfrer Fabian Stang (t.v.). Foto: KJETIL STORMARK


Oslos ordfrer Fabian Stang har uttalt til mediene at det er naturlig at Gunnar Snsteby fr sin egen gate eller plass oppkalt etter seg. Stang ppeker at det er viktig at dette skjer p historisk grunn, ett av stedene der Nr 24 gjennomfrte en av sine sagnomsuste operasjoner. Akersgata er et slikt sted. I tillegg er det en av de aller viktigste gatene i Oslo. Norges viktigste motstandsmann og folkehelt fortjener ikke noe mindre.

Forslaget er herved avlevert. Jeg har ikke sett Akersgata lansert som forslag noe annet sted. Hvem som er forslagsstiller er egentlig revnende likegyldig. Men hvis noen like fullt har kommet meg i forkjpet med forslaget, stiller jeg meg herved bak.

Oslo kommune er normalt sett ikke forbundet med rask saksbehandling p plan- og veisaker i hovedstaden. Men her hper jeg Oslos ordfrer kan srge for et hyt tempo, slik at det ikke tar r og dag fr saken fr en avklaring.

Samtidig br statuen av Gunnar Kjakan Snsteby p Solli plass flyttes til et sted langs Akersgata. Den mer eksakte plasseringen br vurderes nrmere, alt etter hvordan den fysiske utformingen av regjeringskvartalet blir seende ut og minnestedet for 22. juli blir plassert.

In memoriam: Gunnar "Kjakan" Snsteby (1918-2012)


Gunnar "Kjakan" Snsteby avbildet sammen med sin kone Anne-Karin p veterandagen p Akershus festning 8. mai 2011. Foto: KJETIL STORMARK

En gigant er dd. Norges strste krigshelt er ikke blant oss lenger.

Gunnar "Kjakan" Snsteby er den eneste som har ftt Krigskorset med tre sverd.

Motstandsmannen fra den 2. verdenskrig var en ruvende kjempe som vil bli dypt savnet. I dag velger jeg re hans minne med gjenfortelle en historie som forteller om hans lavmlte vremte.

Gunnar Snsteby har i flere tir hatt sin faste parkeringsplass ved Akershus festning, tett inntil et gult og nedslitt trebygg bare et steinkast unna Miljverndepartementet. Det nedslitte gule trebygget huset i mange r Linge-kompaniet i 2. etasje, mens Etterretningstjenesten hadde plassert en av sine mest hemmelige avdelinger i deler av 1. etasje: E-tjenestens seksjon E14.

(artikkelen fortsetter under bildet)


GunnarSnstebys parkeringsplass ved Akershus festning. Foto: KJETIL STORMARK

E14 var ansvarlig for drive etterretning i ulike konfliktomrder i verden for innhente etterretning som hadde som forml beskytte norske soldater som deltar eller kunne bli sendt for delta i internasjonale, fredsbevarende operasjoner. Operasjonene ble gjennomfrt bde i Europa, Asia og Afrika.

Det m ha fltes som en dypereliggende trygghet og stolthet vite, for de som jobbet i E14 p denne tiden, at i 2. etasje hadde Norges viktigste soldat og krigshelt sitt kontor. Gunnar "Kjakan" Snsteby pleide ogs sosial omgang med mange av de som jobbet i E14, men uten at han av den grunn stilte undvendige sprsml. Snsteby var vel kjent med prinsippet "need to know". Han verken trengte eller ville vite noe.

En dag da Snsteby parkerte sin bil p sin faste parkeringsplass utenfor det gule trebygget, fikk han tilsnakk fra en ny vaktmann eller vekter.

"Her kan du jo ikke parkere", fikk Snsteby beskjed om. Noen som fulgte opptrinnet, la merke til at Snsteby s litt undrende p vaktmannen/vekteren, samtidig som han smilte svakt. Snsteby tenkte seg litt om fr han svarte. Nr svaret til slutt kom, var det mildt i formen.

Slik historien er blitt fortalt, hevdes det at det var en av de tilstedevrende som gjorde at vaktmannen/vekteren fikk oppklart hvem det egentlig var han snakket med. gi Norges fremste krigshelt tilsnakk for ha parkert p sin egen parkeringsplass, er en tabbe jeg tror mannen gjorde bare en gang.

(Artikkelen fortsetter under bildet)


Gunnar Snsteby var et varmt medmenneske. Her sammen med kona Anne-Karin og krigshelt Hugo Munthe-Kaas, som dde i mars i r. Foto: KJETIL STORMARK

Siste gang jeg s Gunnar "Kjakan" Snsteby offentlig, var p veterandagen p festningsplassen p Akershus festning i Oslo 8. mai 2011. Da fikk tre norske soldater Krigskorset med sverd: Kaptein Jrg Lian, oberst og FSK-sjef Eirik Kristoffersen og - post mortem - orlogskaptein Trond Andre Bolle. Bolle ble drept under tjeneste i Afghanistan 27. juni 2010.

Da snnen til Bolle tok imot Krigskorset fra forsvarssjef Harald Sunde, satt Kjakan sammen med sin kone Anne-Karin p frste rad i VIP-teltet, foran andre dignitrer blant annet fra spesialstyrkenes rekker. P hyre side av det respekterte paret, satt krigshelten og den gamle etterretningsmannen Hugo Munthe-Kaas, som gikk bort bare f mneder senere, i mars i r.

Det var en egen verdighet og respekt som omga Gunnar Snsteby, som fortjener bli minnet for alt det han ga, bde under 2. verdenskrig, men ogs i tiden etter krigen. Takk, nummer 24. Takk for alt det du ga til Norge. re ditt minne.

En blogg om maktens forside og bakside

Mitt navn er Kjetil Stormark. Jeg er frilansjournalist og forfatter - med forkjrlighet for strre og kompliserte nyhetssaker som finnes i grsonen mellom forskning og journalistikk. Da tenker jeg ikke p journalistikk p forskning, men bruke deler av forskningens grundige metoder ifht eksempelvis arkivjakt, for f ut nye opplysninger fra norsk og internasjonal etterkrigshistorie.

Denne bloggen vil bli viet mitt livslange fokus p makt og avmakt. Jeg begynte som journalist i 1987, uten vre spesielt trr bak rene. Fra da og fram til n, har jeg vrt bde journalist, pressefotograf og redaktr i lokalaviser, journalist i riksmedier og ervervet erfaring fra bde avis, nett, radio og TV. I perioder har jeg hatt opphold fra journalistikken, der jeg har vrt presserd for den norske FN-delegasjonen da Norge var medlem av Sikkerhetsrdet i 2001-2002 og senere PR-rdgiver (2005-2007). Men slik jeg ser det, tok jeg en nrmere titt p makten ogs da, som en del av maktapparatet. Det tror jeg har gjort meg til en bedre journalist senere.

P denne bloggen kommer jeg til skrive mye om terror, terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011 og terrorberedskap, herunder bde militr og sivil beredskap. For de som fler det har blitt mye etter 22. juli: Jeg fokuserer ogs p forsvaret, sikkerhetspolitikk og politiets rolle i samfunnet, i tillegg til mer ytterliggende temaer som politiske attentater, politisk motivert bruk av vold og ekstreme grupperinger, samt myndighetenes bruk av etterretning, overvking og andre skjulte maktmidler. Jeg flger ogs deler av det norske og internasjonale hackermiljet, og utelukker ikke enkelte drypp med nyhetsinteresse herifra. Og sist, men ikke minst, kommer det ogs til dukke opp en del temaer fra den kalde krigens dager p denne bloggen.

Jeg hper mange vil finne det interessant flge med p bloggen. Dersom noen av dere har nyhetstips eller andre tilbakemeldinger, er det bare ta kontakt med meg p epost: kjetil.stormark(at)gmail.com