hits

mars 2013

- Forsvarsledelsen ble varslet om barspionasje

BARRUNDE: Humint-operatrer fra Etterretningsbataljonen "leketrente" p intetanende pubgjester i Trollstua bar p Bardu Hotell p Setermoen i Troms. Foto: BARDU HOTELL

En tidligere E 14-operatr og offiser fra E-tjenesten hevder han varslet sine sjefer som igjen informerte forsvarsledelsen om barspionasjen i regi av Etterretningsbataljonen (Ebn) hsten 2011.

I anmeldelsen fra den tidligere E14-operatren, som ble levert Generaladvokaten mandag, forteller etterretningsoffiseren om hvordan operatrer fra Etterretningsbataljonen p en fordekt mte forskte pumpe ham for opplysninger i en sosial setting. Hendelsen skjedde i Trollstua bar p Hotell Bardu p Setermoen i Troms, dvs p norsk jord.

Hendelsen, dersom den er korrekt beskrevet, er trolig i strid med forsvarssjefens gjeldende direktiv for HUMINT-operasjoner i Forsvaret. Saken ble frst omtalt av VG i dag.

Jeg satt i enden p baren da det relativt tidlig kom en kar bort, som frst bare stod ved siden av, men som etter hvert tok kontakt, skriver den tidligere operatren i brevet til generaladvokaten.

Jeg (...) merket meg relativt tidlig at dette var typisk HUMINT-aktivitet (menneskebasert innsamling). Jeg konfronterte vedkommende med at jeg hadde samme bakgrunn og tok over samtalen, det er mulig at vedkommende trodde jeg var en del av spillet, s han la kortene p bordet. Han uttalte at han aldri hadde blitt tatt s fort fr, vedkommende nlte lenge fr han kom med innrmmelsen, jeg ga uttrykk for at jeg var en del av spillet, han virket veldig oppgitt og skuffet og nrmest redd for at han ble avslrt, heter det i anmeldelsen.

Etter at operatren fra Etterretningsbataljonen var avslrt, forskte en av hans kolleger seg.

Jeg var allerede innstilt p at jeg var et objekt for innsamling og og han fikk samme runden som sin kollega. Jeg ba imidlertid nr. 2 om f prate med hans koordinator og jeg ga inntrykk av at jeg var en del av spillet. Nr. 2 gikk dertter til en kar som stod p andre siden av bordet, han kom bor til meg. Jeg fortalte at jeg ikke satte noe pris p denne velsen og at virksomheten for vrig er ulovlig, vedkommende stod bare stille og sa ingenting, men nikket samtykkende.

Direktiv for Menneskebasert innhenting i Forsvaret (HUMINT-direktivet) er fastsatt av forsvarssjefen og slr fast (i en versjon fra 1. januar 2009) at flgende regler gjelder for HUMINT-operasjoner i Forsvaret.

3.3. Operasjonsmnster

Norske militre avdelinger som gjennomfrer HUMINT-aktivitet skal normalt operere i pent operasjonsmnster.

SJ FOH kan, etter srskilt vurdering for den enkelte operasjon, godkjenne at norske militre avdelinger, som gjennomfrer HUMINT-aktivitet, opererer i diskret operasjonsmnster.

Dispensasjon for diskret operasjonsmnster skal ikke komme i konflikt med folkerettens krav til identifikasjon som stridende (se vedlegg).

Norske miltre avdelinger som gjennomfrer HUMINT-aktivitet skal ikke gjennomfre operasjoner i skjult operasjonsmodus (se vedlegg).

3.4. Dekke

Norske militre avdelinger som gjennomfrer HUMINT-aktivitet skal operere med egen identitet og oppgi organisasjonsmessig tilhrighet til den styrken de er en del av.

I vedlegget er flgende definisjoner og begrepsavklaringer inntatt:

pent operasjonsmnster:

pent operasjonsmnster er gjennomfring av innhentning uten at aktiviteten i vesentlig grad skes skjermet. pent operasjonsmnster medfrer ikke at aktivitetens etterretningstilknytning skal deklareres ovenfor annen part. pent operasjonsmnster medfrer at personellet som gjennomfrer aktiviteten skal opptre uniformert og bre vpen synlig.

Diskret operasjonsmnster:

Diskret operasjonsmnster er gjennomfring av innhentning der aktiviteten skes skjermet gjennom redusere dens visuelle profil. Diskret operasjonsmodus medfrer at aktivitetens etterretningstilknytning ikke deklareres ovenfor annen part. Diskret operasjonsmodus medfrer at personellet som gjennomfrer aktiviteten kan opptre ikke-uniformert og bre vpen skjult. Personellet skal bre identitetskort som gjr at de kan legitimere tilhrighet til den allierte/multinasjonale styrken hvis mandat de opererer under.

Skjult operasjonsmodus:

Skjult operasjonsmodus er gjennomfring av innhenting der aktivitetens etterretningstilknytning og opphav gis srskilt fordekning. Skjult operasjonsmodus omfatter i denne sammenheng ikke militr overvknings- eller oppklaringsvirksomhet der maskering gjennom terrengkamuflasje benyttes.

Dekke:

Dekke er den organisasjonsmessige tilknytning som oppgis ovenfor kilder. Hensikten med bruk av dekke er ke kontaktens motivasjon for samtale med HUMINT-operatren, samtidig som HUMINT-operatrens etterretningstilknytning i ndvendig grad skjermes."

Direktivet er gradert "Begrenset" og gjelder ikke for E-tjenesten.

I et eget Direktiv for menneskebasert innhentning i Forsvaret har forsvarssjefen gitt detaljerte regler for hvordan HUMINT-operasjoner (menneskebasert etterretningsinnhentning) skal gjennomfres. Direktivet ble innfrt i 2004. I en versjon fra 2009 heter det at all HUMINT-virksomhet i regi av norske militre avdelinger skal skje pent. I enkelte tilfeller kan sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) gi sin godkjenning til atHUMINT-aktivitet kan gjennomfres ved skalt diskret operasjonsmnster. For Etterretningsbataljonens del foreligger det et kategorisk og ufravikelig forbud mot operere i skalt skjult operasjonsmodus.

Les ogs: Skjerpet k0ntroll etter flere overtramp

Men direktivet gjelder bare for HUMINT-operasjoner i tilknytning til militre og/eller internasjonale operasjoner.

Bakgrunnssjekk av eget personell av sikkerhetsrsaker dekkes ikke av direktivet. Slik virksomhet har Etterretningsbataljonen intet hjemmelsgrunnlag til drive med. Dette er oppgaver som normalt sett skal utfres av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).

Trening av HUMINT-operatrer skal heller ikke finne sted p en slik mte at det kan oppfattes som kartlegging eller overvking av intetanende norske borgere eller kolleger i Forsvaret.

Den tidligere E14-operatren fra Etterretningstjenesten rapporterte derfor umiddelbart saken til sin nrmeste overordnede neste morgen. Iflge anmeldelsen, som undertegnede sitter med kopi av, skal det ha vrt mter mellom operatrens sjef og kontaktpersonen de hadde inn mot Etterretningsbataljonen. Ogs andre miltre ledere skal ha blitt informert om hendelsen.

Etterretningsoffiseren ble i etterkant informert om at de tre som forskte tappe ham for informasjon i baren, skal ha vrt deltakere p et liaisonkurs og nsket teste ut sine nyervervede kunnskaper i praksis.

En offiser fortalte ogs at saken hadde gtt hyt opp i Forsvaret, men at han ikke hadde noen flere kommentarer. Operatren var ikke fornyd med denne forklaringen, og trakk seg derfor fra stillingen sin. En uke senere forlot han Setermoen leir.

Min vurdering er at det ikke bare er journalister som har blitt ulovlig innsamlet, skriver offiseren i anmeldelsen.

Krigsadvokaten i Nord-Norge, som flger opp saken p vegne av Generaladvokaten, bekrefter overfor VG i dag at de er kjent med anmeldelsen fra den tidligere E14-operatren.

- Informasjonen er mottatt, og vi kommer til se nrmere p dette, sier Joackim Nordgreen, som leder etterforskningen mot Etterretningsbataljonen.

Redaksjonell merknad: Undertegnede har denne uken anmeldt Ebn til Generaladvokaten og begjrt etterforskning etter at VG lrdag 23. mars skrev at Ebn har ulovlig kartlagt og registrert meg som journalist. rsaken til denne kartleggingen og registreringen skal ha vrt at jeg i februar 2011 skrev flere artikler om E-tjenestens avdeling E14 p oppdrag for Dagbladet. VGs journalister Rolf J. Widere og Hans Petter Aass, som var frst ute med avslringen av E14, er ogs blitt ulovlig kartlagt og registrert av Ebn. Denne enkeltsaken, knyttet til Widere og Aass, er underskt av Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, som konkluderte med sterk kritikk av Ebn. Saken for min del er fortsatt uavklart.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Skjerpet kontroll etter flere overtramp

VELSE: Soldater fra Etterretningsbataljonen tar ned et Bell helikopter under en velse i Bardufoss. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETS MEDIESENTER

Mange av feltoperatrene til Etterretningsbataljonen (Ebn) beskrives som cowboyer. De har skapt bde resultater og blger innad i Forsvaret.

Etter at Ebn ble etablert i 2002, som en forlengelse av den tidligere oppklaringsbataljonen i Hren, har det vrt mange kontroverser rundt militravdelingen.

Etter en serie saker der E-bataljonen brukte utradisjonelle metoder i sitt etterretningsarbeid, spesielt knyttet til bruk av mennesker som innhentningsmetode for opplysninger (HUMINT - human intelligence), frte til at forsvarsledelsen skjerpet kraftig inn kontrollen av bataljonens virksomhet.

I et Direktiv for menneskebasert innhentning (det skalte HUMINT-direktivet, i en versjon fra 1. januar 2009) sls det fast at ingen i Forsvaret kan iverksette HUMINT-operasjoner uten srskilt godkjenning fra sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Det skal vre nasjonal kontroll med all HUMINT-virksomhet i Forsvaret, heter det i direktivet, som er gradert Begrenset.

I direktivet sls det fast at Ebn eller andre militravdelinger normalt sett ikke har anledning til betale penger for informasjon og i tillegg er omfattet av et totalforbud mot drive skalt agentvirksomhet, der kilder rekrutteres og verves, gis opplring og blir tildelt konkrete oppdrag.

Etter hva informerte kilder forteller, skal operatrene i Ebn derfor ofte bli utleid til Etterretningstjenesten, fordi E-tjenesten har langt friere rammer for sin virksomhet eller trenger flere personer trekke veksler p.

HUMINT-direktivet slr fast at sjefen for Etterretningstjenesten (SJE - sjef E) er forsvarssjefens rdgiver i etterretningsfaglige sprsml og etterretningsvirksomheten p alle niver i Forsvaret. Men samtidig er sjef E og E-tjenesten ikke omfattet av HUMINT-direktivet, og kan gjennomfre slike og andre etterretningsoperasjoner uten at dette er klarert eller koordinert med resten av Forsvaret.

Operatrene beveger seg ganske fritt mellom Etterretningsbataljonen og Etterretningstjenesten, sier en kilde.

Det skal spesielt ha vrt tilfellet etter 2006, da den davrende E14-avdelingen i Etterretningstjenesten ble omorganisert etter en langvarig og opprivende konflikt internt i tjenesten. E14 hadde ansvaret for innhente etterretning (som regel HUMINT-basert) med tanke p styrkebeskyttende tiltak for norske miltre styrker i internasjonale konfliktsoner der Norge allerede var tilstede eller vurderte tilstedevrelse. Etter omorganiseringen ble innhentning og analyse delt mellom ulike avdelinger, mens tidligere E14 ivaretok begge funksjoner. P grunn av en sterk personkonflikt mellom den tidligere E14-sjefen Ola Kaldager og hans overordnede, sjefen for Etterretningstjenestens avdeling E-D, valgte mange av E14s operatrer slutte i E-tjenesten da Kaldager ble skjvet ut i kulden og virksomheten omorganisert. E-tjenesten fikk derfor sterkt behov for pfyll av flere operatrer, noe Ebn kunne tilby. Ebn har ogs senere fungert som en styrkebrnn for E-tjenesten, gitt at bataljonen har egen utdanning av operatrer. Ebn har i tillegg utviklet en egen bachelorutdanning, i samarbeid med Universitetet i Troms.

Etterretningsbataljonen ble opprettet i 2002, fordi det var et viktig NATO-krav at alle nasjoner skulle ha selvstendige ISTAR-kapasiteter (Intelligence, Surveillance, TArget requisition, Reconnaisance). Ved deltakelsen i den internasjonale operasjonen i Afghanistan var det viktig for Norge sikre nasjonal kommando og kontroll, ikke minst knyttet til innhentning av etterretning som dannet grunnlag for senere beslutninger i den militre kommandolinjen. Men i sitt arbeid med feltetterretning ble Ebns operatrer og avdelingsledelse raskt kjent for ta seg store friheter, opplyser flere forsvarskilder.

Etterretningsbataljonen har i dag base p Setermoen leir i Troms, og har rundt 200 ansatte. Vpenskjoldet til avdelingen viser en flaggermus oget edderkoppnett. Mottoet til avdelingen skal vre Ordo ab chao - Orden ut av kaos. Militravdelingen utdanner egne etterretningsoperatrer, og er underlagt Brigade Nords styrkestruktur.

Redaksjonell merknad: Denne bloggartikkelen berrer bare generell bakgrunnsinformasjon om Etterretningsbataljonen (Ebn). Undertegnede har denne uken anmeldt Ebn til Generaladvokaten og begjrt etterforskning etter at VG lrdag 23. mars skrev at Ebn har ulovlig kartlagt og registrert meg som journalist. rsaken til denne kartleggingen og registreringen skal ha vrt at jeg i februar 2011 skrev flere artikler om E-tjenestens avdeling E14 p oppdrag for Dagbladet. VGs journalister Rolf J. Widere og Hans Petter Aass, som var frst ute med avslringen av E14, er ogs blitt ulovlig kartlagt og registrert av Ebn. Denne enkeltsaken, knyttet til Widere og Aass, er underskt av Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, som konkluderte med sterk kritikk av Ebn. Saken for min del er fortsatt uavklart.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Den ulovlige kartleggingen m etterforskes og straffes

RASKE OG GODE SVAR: Forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen br komme opp med raske og gode svar p hvem som iverksatte og gjennomfrte journalistkartleggingen innad i Etterretningsbataljonen. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETSMEDIESENTER

Hvem stod bak og p hvilket niv ble beslutningen tatt da Etterretningsbataljonen iverksatte underskelser rundt undertegnede og andre kollegers journalistikk mot de hemmelige tjenester?

Det er det maktpliggende at forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen gir en umiddelbar avklaring av. Jeg forventer dessuten at Generaladvokaten snarest beordrer selvstendig etterforskning av saken, i regi av Militrpolitiet, for avklare ytterligere de faktiske forhold og hva slags disiplinre og militrrettslige konsekvenser denne saken skal f.

I dag forteller VG at ogs jeg, i tillegg til VG-journalist Rolf J. Widere og Stavanger Aftenblad-journalist Hans Petter Aass, er blitt regelstridig kartlagt av Etterretningsbataljonen.

Lenke: Flere journalister kartlagt av E-bataljonen (VG)

Widere, Aass og jeg har to ting til felles: Vi har alle tidligere arbeidet i VG, og vi har alle arbeidet med granske virksomheten til Etterretningstjenestens hemmelige avdeling E14, som i perioden 1995-96 og fram til 2006 sendte mange operatrer til ulike konfliktomrder i verden, for innhente etterretning med tanke p beskytte norske soldater som enten opererte der eller kunne tenkes bli sendt dit.

Denne virksomheten pgr fortsatt den dag i dag, dog noe annerledes organisert, og med et annet avdelingsnavn enn tidligere.

Det er grunn til tro at Etterretningsbataljonens interesse knyttet til mine kolleger og meg er knyttet til journalistikken rundt E14. Det skriver ogs VG i dag, at kartleggingen startet med at E14s eksistens ble avslrt av VG og Dagbladet i februar 2011.

Etterretningsbataljonen ble etablert i 2002, fordi det var behov for styrke utdanningen av etterretningspersonell, spesielt til bruk i internasjonale operasjoner. Bataljonen bestr av rundt 200 ansatte, har base p Setermoen leir i Bardufoss, og er en del av Hren. Etterretningsbataljonen er dermed ikke en formell del av Etterretningstjenesten, og er normalt ikke omfattet av den ordinre kontrollvirksomheten til Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det skalte EOS-utvalget. Den eneste grunnen til at Etterretningsbataljonens kartlegging av journalister er blitt oppdaget, er at Widere og Aas har levert en formell klage til EOS-utvalget, p grunnlag av kildeopplysninger.

Det er likevel, i praksis, meget nre bnd mellom Etterretningstjenesten og Etterretningsbataljonen.

Jeg kan derfor ikke annet enn stille det jeg mener er berettigede sprsml ved om personell i Etterretningstjenesten har bedt kolleger i Etterretningsbataljonen foreta kartlegging og overvking av journalisters virksomhet, fordi det var mindre risiko for at dette ville bli oppdaget dersom bataljonen og ikke E-tjenesten selv stod for denne aktiviteten.

Kommunikasjonslinjene og hvem som har gjort hva, spesielt hvem som iverksatte arbeidet, m n p bordet. Det er sterkt bekymringsfullt at det skal ha vrt sjefen for E-bataljonen, oberstlytnant Olav Skard Jrgensen, som iflge VG stod bak beslutningen om opprette en hemmelig database p de journalistene som hadde skrevet om E14, som ble lagret sammen med etterretningsopplysninger om Osama bin Laden, mullah Omar og andre al Qaida og Taliban-ledere. En talskvinne for Hren avviser imidlertid overfor avisen at Jrgensen skal ha vrt involvert i beslutningen om kartlegge journalister.

Unnvikende svar i denne saken kan ikke aksepteres, spesielt ikke dersom det er Forsvaret eller regjeringen som str for videre ryklegging.

De visste at de gjorde noe ulovlig, og de burde vrt straffeforfulgt. Det er svrt uheldig at en bataljonssjef tar saken i egne hender, sier en anonym forsvarskilde til VG i dag.

Jeg forutsetter at bataljonssjefen og alle andre som har vrt involvert i saken, snarest avhres av Militrpolitiet, for avklare hvor hyt i kommandolinjene denne saken gr.

I likhet med Widere og Aass, mener jeg at saken br f konsekvenser for de som str bak den regelstridige virksomheten.

Aftenbladets sjefredaktr Lars Helle og VGs sjefredaktr Torry Pedersen har i fellesskap fordmt Forsvarets journalistkartlegging p det sterkeste. Helle kalte saken ikke bare ulovlig, den er uhyrlig. Forsvarsministeren karakteriserer saken som svrt alvorlig.

Les ogs: Stortingspolitikere reagerer sterkt (VG)

Da E14s eksistens ble avslrt i februar 2011, av artikler skrevet av Aas og Widere i VG og av undertegnede i Dagbladet, frte dette til meget sterke reaksjoner fra ledelsen i Etterretningstjenesten. Generallytnant Kjell Grandhagen, sjef E, uttalte blant annet til TV 2:

Her er det mennesker som har brutt en livslang taushetsplikt. Det er svrt alvorlig.

Jeg er derfor ikke overrasket over at ogs min person og bakgrunn er blitt kartlagt av Etterretningsbataljonen. Widere, Aas og jeg har vasset mye i de samme vassdragene, for bruke uttrykket jeg selv anvendte da jeg sent fredag kveld kommenterte saken til VG.

Nr VG ringer deg sent p kvelden, er det sjelden gode nyheter du har i vente.

Selv om VG har gjort et godt journalistisk stykke arbeid og derfor er frst ute med denne omdreiningen av saken, m jeg tilst at jeg reagerer p at jeg enn ikke har hrt noe direkte fra EOS-utvalget. Nr hadde utvalget tenkt orientere meg om at de ogs har funnet regelstridige opplysninger registrert om meg i Etterretningsbataljonens datasystemer? Ville det ikke vre relevant orientere meg om funnet og hva som mer bestemt str skrevet om undertegnede i Etterretningsbataljonens datasystemer? Inspeksjonen av Etterretningsbataljonens datanettverk ble gjennomfrt i november i fjor, dvs fire mneder siden. Og hvorfor er omfanget av saken ikke fullt ut beskrevet i utvalgets rsrapport, som ble lagt ut p nettet torsdag? I rsrapporten fr man inntrykk av at saken utelukkende handlet om registrering av to journalister, i rsrapporten omhandlet som de to klagerne.

At den regelstridige kartleggingen av norske journalister i det hele tatt blir kjent, beror p at noen av de trolig litt yngre personene som er brukt til gjre arbeidet har gjort elementre feil i forhold til etterretningsarbeidets tradecraft. At min yrkesbakgrunn er kartlagt av noen i de hemmelige tjenestene, i kjlvannet av min journalistikk mot de hemmelige tjenestene gjennom mer enn 20 r, er ikke noe jeg selv mister hodet over. Jeg har i mange r tatt srskilte forhndsregler i omgangen med sensitive kildeopplysninger. I 2003 ble jeg utsatt for det som trolig var et langt mer omfattende forsk p kartlegge min journalistiske virksomhet. I likhet med Widere og Aas leverte jeg den gang en klage til EOS-utvalget, men som aldri kom til bunns i saken, av rsaker som jeg skal komme tilbake til i senere artikler p denne bloggen.

Men den lille informasjonsfliken som n er kommet til syne i offentligheten, viser at det har foregtt en kartleggingsvirksomhet i en del av det hemmelige Norge som vi enn ikke fullt ut kjenner omfanget av. Det er usannsynlig at saken begrenser seg til bare det som hittil er kjent. For sitere det jeg selv skrev p Facebook etter at saken rundt Aas og Widere ble kjent torsdag: ...trolig har registreringen vrt et arbeidsuhell. Det store sprsmlet i denne saken er hva operatrer fra Etterretningsbataljonen eventuelt har foretatt seg forvrig, og som ikke er nedfelt noe sted og dermed ikke har vrt kontrollerbart for EOS-utvalget.

Dersom de hemmelige tjenestene driver systematisk kartlegging av virksomheten til kritiske journalister, uansett hva man mtte mene om journalistikken som begs, beveger det norske samfunnet seg i en antidemokratisk og autoritr retning. Det br bekymre flere enn bare norske journalister.

Hvor langt kartleggingsvirksomheten faktisk har gtt, br vre et kjernesprsml f avklart i en etterforskning i regi av Militrpolitiet, og som snarest br beordres av Generaladvokaten. Dersom slik etterforskning ikke snarest iverksettes p selvstendig grunnlag, kommer undertegnede til innlevere en skriftlig anmeldelse av saken til Generaladvokaten, der jeg krever etterforskning og ptale av de forhold som EOS-utvalget har avdekket.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.