hits

februar 2013

Keiserens nye klr

SATSING: Justis- og beredskapsminister Grete Faremo lovet denne uken satsing gjennom opprettelsen av et nytt kontraterrorsenter. Foto: TORGEIR HAUGAARD, FORSVARETS MEDIESENTER

Stoltenberg-regjeringen lover opprette et kontraterrorsenter for styrke beredskapen i Norge. Men bak det fiffige navnet, er det forelpig lite innhold og konkret satsing.

Sannheten er at kontraterrorsenteret bare er et nytt navn p det som tidligere het felles analyseenhet, et samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten i Forsvaret. En hndfull mennesker har hatt sitt tilhold i analysenheten. Forelpig blir det ikke flere i kontraterrorsenteret heller. Da er det vel ikke mye til senter?

Det gjenstr selvsagt se om regjeringen ved fremleggelsen av beredskapsmeldingen legger p bordet nok ressurser til gjre satsingen troverdig. Men jeg har mine tvil. Jeg har p denne bloggen tidligere ansltt PSTs reelle merbehov for rshjemler til et sted mellom 100 og 200 stillinger.

Les mer: PST br f minst 100 nye rsverk

Les mer: Ndvendig med milliardlft etter 22. juli

Dette er ikke tatt ut av lse luften. I dag er det store bunker av saker som PSTs saksbehandlere aldri fr anledning til se skikkelig p. Arbeidsbelastningen i eksisterende saker er s stor at PST ikke har anledning til heve blikket og f ye p nye trusler tidlig nok. Det betyr at 22. juli kan skje igjen. Dersom en enslig ekstremist bestemmer seg for sette Norge p hodet igjen, er det forebyggende apparatet ikke stort bedre i dag enn det det var fr 22. juli 2011. Det samme gjelder for beredskapen forvrig, i grove trekk.

Det var ved fremleggelsen av en felles trusselvurdering for 2013 fra PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mandag denne uken at justis- og beredskapsminister Grete Faremo presenterte nysatsingen. Det nye kontraterrorsenteret skulle komme i gang med en gang, under ledelse av PST og i PSTs lokaler i Nydalen, lovet Faremo. Hun mente det var viktigere starte med en hndfull mennesker enn vente til alle var p plass.

Samarbeidet mellom PST og Etterretningstjenesten har historisk sett vrt alt annet enn knirkefritt. Etter at ledelsen i PSTs forlper Politiets overvkingstjeneste (POT) i 1965 pgrep sekretren til E-tjenestens sjef Vilhelm Evang, Ingeborg Lygren, og beskyldte henne for vre sovjetisk spion, frs forholdet til is. Frst 12 r senere lyktes POT med pgripe den egentlige spionen, Gunvor Galtung Haavik i UD.

Forholdet mellom de to tjenestene har gradvis bedret seg i nyere tid, men har aldri vrt spesielt hjertelig. Det gr fortsatt historier om hvordan ansatte i E-tjenesten har flirt godt i lunsjen av at de lyktes med f inkompetente kolleger til heller ske jobb i PST.

Konkurranseforholdet som eksisterer mellom ulike hemmelige tjenester og motviljen mot dele noe som helst av informasjon med utenforstende, gjr det krevende f til gode samarbeidsforhold. Det har ogs vrt tilfellet for felles analyseenhet, som n forandrer navn og skal bli Stoltenberg-regjeringens fyrtrn i kampen mot nye terrorangrep. Dersom denne satsingen skal lykkes, m det atskillig mer enn en fiffig navnejustering til. Politisk lederskap, tydeligere ansvarsforhold og vesentlig mer ressurser enn fr m gjres tilgjengelig for de som er satt til ta vare p Norges sikkerhet. Forelpig er fyrtrnet uten innhold.

Dersom regjeringen ikke flger opp navnekonkurransen med en reell satsing, vil de raskt kunne f oppleve at velgerne til hsten reagerer p samme mten som det lille barnet i H.C. Andersens eventyr om "Keiserens nye klr".

Fra "Eventyr" - gitt ut i 1965:

"Men han har jo ikke noe p seg!" sa et lite barn.

"Herregud, hr den uskyldiges rst !" sa faren; og den ene hvisket til den andre hva barnet sa.

"Han har ikke noe p seg, er det et lite barn som sier, han har ikke noe p seg!"

"Han har ikke noe p seg!" ropte hele folket til slutt. Og keiseren krympet seg, for han syntes de hadde rett, men han tenkte som s: "N m jeg holde ut til prosesjonen er ferdig. Og s holdt han seg enda stoltere, og kammerherrene gikk og bar p det slepet som ikke var der.

Les mer: Tilgi dem ikke, for de visste hva de gjorde

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

EOS-utvalget: PSTs arbeid preget av nkternhet

HYSJ-UTVALG: Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene gjennomfrte i 2004 kontroll av PSTs arbeid mot "voldelige autonome grupper". Det fremgr av utvalgets rsrapport. Faksimile

Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene slr fast at arbeidet til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med kartlegge voldelige, venstreradikale aktivistmiljer var preget av nkternhet.

Det fremgr av det skalte EOS-utvalgets rsrapport for 2004.

Etter at NRK Brennpunkt tirsdag kveld sendte programmet Infiltratren, der PST-informanten Christian Hib stod fram, har det haglet med kritikk og beskyldninger om ulovlig politisk overvking. Informanten hevdet i programmet at han overleverte til PST medlems- og abonnementslister fra organisasjonen Internasjonale sosialister (IS). I gr kveld presiserte imidlertid NRK p sine nettsider at mediebedriften ikke har sett selvstendig dokumentasjon p denne pstanden. Dette ble understreket fra NRKs side i en nyhetssak der Christian Hib siteres p at han synes det er pfallende at PST frst etter ha ftt kritikk avviser at de skal ha registrert medlemmer i politiske partier.

PST har s langt ikke funnet bevis for at slike medlemslister er blitt overlevert. Men dersom slik informasjon er blitt overlevert, og eventuelt senere registrert av PST, ville det representere ulovlig politisk overvking.

Derfor varslet Justis- og beredskapsdepartementet en gjennomgang av saken i gr. Nvrende leder Eldbjrg Lwer i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvkings- og sikkerhetstjenestene, det skalte EOS-utvalget, sa dessuten til NRK i gr at hun ikke utelukket at utvalget vil se p saken.

Men sannheten er at EOS-utvalget allerede i 2004 gjennomfrte kontroll av PSTs arbeid opp mot skalt voldelige autonome grupper, som kildefringen av den aktuelle informanten hadde som forml kartlegge. Voldelige autonome grupper er PSTs tekniske term som blant annet omfatter voldelige ekstremistmiljer p ytterste venstrefly, herunder elementer i Blitz.

Innledningsvis skriver utvalget, under overskriften politisk ekstremisme:

En sentral instruksfestet oppgave for PST er forebygge politisk motivert vold og sabotasje. Som ledd i dette arbeidet flger PST med p organisasjoner og grupperinger som p politisk grunnlag bruker, truer med eller sttter bruk av voldelige virkemidler. Det er i dag srlig hyreekstreme organisasjoner som str i fokus. PST flger imidlertid ogs med p enkelte "voldelige autonome grupper" med "antifascistisk, anarkistisk og antikapitalistisk ideologi", jf. tjenestens ugraderte trusselvurdering for 2005.

Deretter fortsetter EOS-utvalget:

Utvalget har i 2004 gjennomgtt saker opprettet p grupper innenfor kategorien voldelige autonome grupper. Det har ogs vrt sett p enkeltregistreringer og saksopprettelser p personer. De underskelsene som ble gjort, ga inntrykk av nkternhet nr det gjelder registrering av enkeltpersoner med tilknytning til slike grupper.

Utvalget gjengir at PST ogs skal ha hatt gode rutiner for skille gamle, papirbaserte personopplysninger fra den operative saken, slik at reglene for registreringer ikke ble brutt. EOS-utvalget skriver ogs at det var srskilte drftelser mellom utvalgets medlemmer og PSTs ledelse knyttet til det prinsipielle skillet mellom kartlegge ekstremisme og legitim politisk virksomhet.

Skillet mellom legitim politisk virksomhet og ekstremisme ble tatt opp med tjenesten i forbindelse med underskelsene. Det kan ofte dreie seg om skjnnspregete grensedragninger, basert p programerklringer og lignende, men ogs p handlinger og praksis. Utvalget fant ikke grunnlag for kritisere de gjennomgtte sakene som var opprettet. Disse var primrt fundert p sistnevnte kategori kriterier. Heller ikke noen av de enkeltregistreringene som ble gjennomgtt ga grunnlag for kritikk, heter det i rsrapporten. Utvalget presiserer at gjennomgangen p sakfeltet ikke var fullstendig, og varslet videre og lpende tilsyn med PSTs virksomhet rettet mot denne type grupperinger.

Merknadene i rsrapporten, og fravret av senere kritikk fra EOS-utvalget, innebrer i praksis et slagsgodkjent-stempel p den virksomheten PST har drevet opp mot disse grupperingene.

Operativ leder i PST, Tore Risberget, bekreftet i gr dessuten overfor NRK Dagsrevyen at tjenesten har fulgt med p enkeltpersoner i Internasjonale sosialister (IS). rsaken var at PST mistenkte at enkeltpersoner i Norge kunne ha forbindelser til geriljabevegelsen FARC i Colombia.

Etter hva undertegnede forstr, skal Internasjonale sosialister som organisasjon ikke ha vrt forbundet med noen spesiell interesse fra PSTs side, utover at de aktuelle enkeltpersonene hadde tilhrighet der. Risberget avviste i gr kategorisk at PST har bedrevet noen form for kartlegging av politiske grupperinger eller politiske synspunkter.

Les ogs: PST gjorde jobben de er satt til

I anledning nyhetsdokumentaren til NRK Brennpunkt, er det ogs blitt rettet kritikk for PSTs manglende fokus p hyreekstreme miljer. Det er imidlertid et tankekors i den anledning at hele PSTs seksjon for kontraekstremisme hadde utelukkende fokus p hyreekstremisme da Christian Hib ble vervet som informant i 2002. Dette var bare ett r etter det rasistisk motiverte drapet p Benjamin Hermansen p Holmlia, der medlemmer av Boot Boys stod bak.

I 2003 gjennomfrte PST en meget aktiv offensiv for forebygge ytterligere rekruttering til det skalte Vigrid-miljet.

Dette er ogs nrmere omtalt i EOS-utvalgets rsrapport for 2004.

Tjenestens arbeid relatert til hyreekstreme organisasjoner og grupper er betydelig mer omfattende enn det som gjres opp mot voldelige autonome grupper, og inngr i den lpende kontrollvirksomheten. Foruten stikkprvebasert prving av enkeltregistreringer og gjennomgang av enkeltsaker er utvalget srlig opptatt av hvordan tjenesten nrmer seg unge mennesker som fanges opp av slike grupper. Spesielt med det siktemlet ba utvalget i etterkant av en samlet aksjon mot organisasjonen Vigrid som PST gjennomfrte i 2003, om f en orientering om bl.a. hvordan tjenesten arbeider opp mot personer som re- krutteres til organisasjonen. Disse er gjennomgende svrt unge, skrev utvalget og fortsetter:

Det viste seg at tjenesten systematisk hadde gjennomfrt samtaler med aktive medlemmer, og med foreldre, alt p frivillig basis, for informere om konsekvenser og ke bevisstheten om hva organisasjonen str for. Det ble ogs etablert samarbeid med andre offentlige instanser innen barnevern og skole. Utvalget ans det som positivt at PST valgte en s vidt aktivt forebyggende tilnrmingsmte, fremfor passivt observere en utvikling.

Senere trappet imidlertid PST ned innsatsen mot hyreekstreme personer og grupperinger, p grunn av behovet for kraftig skjerping av innsatsen mot ekstreme politiske islamister i kjlvannet av terrorangrepene 11. september 2001. Da Anders Behring Breivik 22. juli 2011 gjennomfrte sine terrorangrep mot regjeringskvartalet og Utya, satt PST p navnet til Breivik. Breiviks navn stod p en liste over nordmenn som hadde kjpt kjemikalier fra et polsk firma, og som PST mottok fra Toll- og avgiftsdirektoratet i desember 2010. Kjemikaliene kunne brukes til bombeproduksjon. Men navnet til Breivik ble aldri nrmere sjekket.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark
Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

PST gjorde jobben de er satt til

FR KRITIKK: Politiets sikkerhetstjeneste fr kritikk etter at PST-informanten Christian Hib stod fram i NRK Brennpunkt i gr kveld. Foto: WIKIPEDIA CREATIVE COMMONS

NRK Brennpunkts gode dokumentar Infiltratren om PST-informanten Christian Hib (32) har satt sinnene i kok p venstresiden i norsk politikk. Mye av kritikken som fremsettes mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hviler p mangelfull kunnskap. Dagens mediebrk er en storm i et politisk vannglass.

Selv om rapporten fra Lund-kommisjonen i mars 1996 avslrte regelstridig kartlegging og registrering av politiske miljer i regi av davrende Politiets Overvkingstjeneste (POT), er det viktig ikke miste hodet helt.

Frst: Frilansjournalist Christian Hib var egentlig aldri infiltratr p oppdrag for PST. Da han hsten 2002 kontaktet PST var han allerede inne i det venstreradikale Blitz- og aktivistmiljet. Han tilbd informasjon, som det er lett skjnne at PSTs seksjon for kontraekstremisme takket ja til. Det internasjonale anarkistmiljet, som Blitz og andre fraksjoner er en del av, har i mange sammenhenger brukt vold ved politiske markeringer, s som demonstrasjoner ved de amerikanske og israelske ambassadene. I utlandet har dessuten mange demonstrasjoner utartet til blodige slag og gatekamper.

Spesielt de voldsomme sammensttene under WTO-mtet i Seattle i USA i 1999, ga startskuddet til en bred internasjonal mobilisering til antiglobaliseringsbevegelsen.

Da Verdensbanken la sin skalte ABCDE-konferanse (Annual Bank Conference on Development Economy) til Oslo i 2002, var frykten at det skulle g likedan ogs her hjemme.

En strre nasjonal politimobilisering ble iverksatt. Da Hib omtrent p samme tid meldte seg med informasjon og var villig til gi denne til PST, hadde tjenestemennene i PST en penbar plikt til takke ja.

Det skal ikke mye historiekunnskap til om Blitz-miljets demonstrasjonshistorikk for se at PST har en soleklar plikt til flge med p dette miljet.

I politilovens 17b, delpunkt 5, sls det fast at PST har en plikt (ikke en rett, men plikt) til forebygge og etterforske politisk motivert vold. I instruksen for PST, sls det mer generelt fast at tjenesten skal sikre viktige samfunnsinteresser og gjennom sin virksomhet vre et ledd i samfunnets samlede innsats for fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd.

Virksomheten til Politiets sikkerhetstjeneste er regulert i straffeprosessloven og politiloven, samt PST-instruksen, ptaleinstruksen og politiinstruksen.

Instruks for Politiets sikkerhetstjeneste

4. Overordnet oppgave

Politiets sikkerhetstjeneste skal bidra til sikre viktige samfunnsinteresser og gjennom sin virksomhet vre et ledd i samfunnets samlede innsats for fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd.

5. Forebygging

Politiets sikkerhetstjeneste skal utfre sine forebyggende oppgaver etter politiloven 17b og 17c ved blant annet innhente, bearbeide, analysere og utveksle informasjon i samsvar med fastsatte prioriteringer.

Politilovens 17b og 17c

17b. Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforske

  1. overtredelser av straffeloven kapitlene 8 og 9, lov om forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven,
  2. ulovlig etterretningsvirksomhet,
  3. spredning av massedeleggelsesvpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon eller bruk av slike vpen,
  4. overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.m. og lov til gjennomfring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsrd eller annen lovgivning om tilsvarende srlige tiltak og
  5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven 147 a, 147 b og 147 c. pen etterforsking i slike saker foretas likevel av det vrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet ptalemyndighet.

Politiets sikkerhetstjeneste kan etter anmodning bist det vrige politi i saker som nevnt i frste ledd nr. 5 annet punktum.

Departementet kan bestemme at Politiets sikkerhetstjeneste skal tillegges et ansvar i saker som gjelder organisert kriminalitet, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser.

17c. Srlige oppgaver for den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste

Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste skal

  1. utarbeide trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter,
  2. samarbeide med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester,
  3. foreta personkontroll til bruk ved sikkerhetsunderskelser.

Kilde: Lovdata og www.pst.no

Ved hjelp av informasjon fra Hib, lyktes PST direkte og indirekte i avverge voldelige sammenstt i bde Norge og utlandet. Noen av de episodene Brennpunkt fortalte om i gr, fra blant annet demonstrasjoner i Danmark og Tyskland, har trolig gitt PST en hy stjerne i forhold til samarbeidende tjenester. Det er slik denne verdenen fungerer. Ulike lands etterretnings- og sikkerhetstjenester samarbeider. Neste gang er det PST som trenger informasjon fra andre lands kilder.

Mye av det Christian Hib gjorde i sitt arbeid som selvvalgt informant for PST, skjedde ogs p hans eget intiativ. Kopieringen av medlemslistene til Internasjonale sosialister, skal ha vrt et slikt initiativ. Dersom dette hadde vrt et bestillingsverk fra PSTs side, eller dersom medlemslistene fra IS er blitt registrert i PSTs registre, vil det vre en regelrett skandale. P dette delpunktet br Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det skalte EOS-utvalget, snarlig avklare hva som er de faktiske forhold. Men etter alt dmme forholder saken seg slik at det er Hib som selv tok intiativet til kopiere medlemslistene, for fremst som mer interessant. Den mer sannsynlige sannheten er at Internasjonale sosialister som gruppe har vrt og er av svrt liten interesse for PST.

Den anerkjente tidsskriftet Vepsen, som flger hyreekstreme miljer i Norge tett, har i tillegg sltt fast at da Christian Hib infiltrerte Norwegian Defence League (NDL), var dette noe PST frardet. Politifaglig sett fremstr dette som logisk, fordi det er sikkerhetsmessig galskap at samme person skal infiltrere ytterste hyre etter ha vrt aktiv p ytterste venstre fly.

At de som har vrt utsatt for PST-informantens virksomhet reagerer, er forstelig, sett fra et psykologisk perspektiv. Mer underlig er det at tidligere hyesterettsdommer og kommisjonsleder Ketil Lund fremfrer s hard kritikk mot PST. Kritikken fremstr som perspektivls og frakoplet fra dagens instruksverk for PST.

I stedet for legge ned Seksjon for kontraekstremisme, slik Rdt-leder Bjrnar Moxness foreslo i Politisk kvarter i NRK tidligere i dag, br seksjonen ytterligere styrkes. Moxness mener at selve eksistensen av en slik seksjon betyr at PST har en tilbyelighet til drive med politisk overvking. Det er, med respekt melde, det reneste vrvl. Det Moxness derimot har rett i, er at PST gjorde en for drlig jobb mot hyreekstreme miljer i tiden fr terrorangrepene 22. juli 2011. Her har PST ogs tatt selvkritikk. I en felles trusselvurdering fra PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som ble lagt fram mandag denne uken, fremgr det at de tre tjenestene frykter at andre hyreekstremister skal la seg inspirere av handlingene til Anders Behring Breivik. Dette har vrt tilfellet i bde Polen og Tsjekkia.

Etter at Lund-kommisjonens rapport fremsatte s hard kritikk mot davrende POT i 1996, uttalte riksadvokat Tor-Aksel Busch at tjenesten l med brukket rygg. Senere er det gjort et omfattende arbeid for modernisere og gjenreise tjenesten, som byttet navn til PST i 2002. Mye arbeid gjenstr fortsatt. En av de viktigste utfordringene for tjenesten i dag, er at PST har altfor f ansatte til effektivt sett vre i stand til gjre jobben de ansatte er satt til. Utviklingen de senere rene er at trusselbildet mot norske interesser blir stadig mer sammensatt og alvorlig. Samtidig har ressursene til PST sttt noenlunde p stedet hvil, hvis man ser bort fra kede utgifter til nytt PST-bygg i Nydalen og ket omfang p PSTs livvakttjeneste. Det betyr at utfordringene knyttet til forebygging blir strre og strre, uten at ressursene holder tritt. Og det gir grunn til bekymring.

22. juli 2011 vil for evig og alltid vre en mrk dato i Norges historie. Datoen er kanskje ekstra mrk for de ansatte i PST. Da mislyktes tjenesten katastrofalt i forebygge og avverge et terrorangrep mot Norge, et angrep som kostet 77 menneskeliv.

Dersom tjenesten faktisk skal gjre jobben som den er satt til, kan vi ikke bli overrasket over at PST rekrutterer eller sier ja takk til informanter i ulike miljer. Det er et ndvendig virkemiddel for flge med p politisk ekstremisme i ulike leire. Den enkelte samfunnsborger m godta at PST flger med dersom man vanker i politiske miljer som har en hang til eller et romantiserende forhold til bruk av vold. Den enkeltes ubehag i forhold til denne oppmerksomheten m veie atskillig mindre enn samfunnets behov for sikre at 22. juli ikke skjer igjen.

Men p grunn av all uroen som er skapt det siste dgnet, er det viktig og ndvendig at Justis- og beredskapsdepartementet og EOS-utvalget raskt avklarer om PST har holdt seg innenfor eller utenfor gjeldende regelverk. Allerede i dag antydet justisminister Grete Faremo overfor NRK at konklusjonen trolig blir at saken er hndtert innenfor de reglene PST skal forholde seg til.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Ja, det haster skjerpe beredskapen

IKKE FUNNET VERDIGE: Marinejegerkommandoen ble formelt testet og godkjent for kontraterroroppdrag i 2008. Men de fikk aldri noe oppdrag. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETS MEDIESENTER

Marinejegerkommandoen (MJK) ble i 2008 underkastet en operasjonell godkjenning (OPEVAL) og formelt sertifisert for kontraterroroppdrag.

Forsvarsledelsen valgte likevel IKKE gi MJK et nasjonalt beredskapsansvar. Ogs senere, senest i fjor sommer, ble det p ny foresltt gi MJK et nasjonal beredskapsansvar i tilfelle terroranslag. Og p ny ble beslutningen om avvise dette opprettholdt, denne gang av forsvarssjef Harald Sunde.

Hvorfor forsvarsledelsen gang p gang har sagt nei til gi MJK et nasjonalt beredakapsansvar br bli gjenstand for en nrmere gransking. En slik beslutning ville umiddelbart ha bidratt til at norske militre spesialstyrker ville kunne ha levert p en langt kortere responstid enn i dag, som i praksis er p mellom 12 og 24 timer. Forsvarssjefens formelle krav til Forsvarets spesialkommando (FSK), fastsatt i direktiv for operative krav, er p 24 timer.

FSK-sjef Eirik Kristoffersen uttalte til NRK Dagsrevyen torsdag at han mener det gr for sakte med forbedre Norges terrorberedskap. Kristoffersen nsker seg beredskapsbaser i ulike deler av Norge, i henholdsvis Stavanger, Bod, Trondheim og Banak, med spesialstyrkeoperatrer stasjonert i Bergen og p Rena.

Utspillet fra Kristoffersen, som er en meget dyktig og svrt respektert leder av FSK, kan vanskelig tolkes som noe annet enn en fortsettelse av den pgende og uforsonlige maktkampen i spesialstyrkemiljet. Medieutspillet er trolig ogs avtalt spill med forsvarssjef Harald Sunde, som etter alt dmme nsker legge press p statsrd Anne-Grete Strm-Erichsen. Statsrden og Stoltenberg-regjeringen nler med g for forsvarssjefens fagmilitre tilrding, som er bortimot identisk med det FSK-sjefen tar til orde for i intervjuet med NRK. Grunnen til statsrdens nling, er at MJKs tillitsmannsapparat og andre fagmilitre eksperter har advart sterkt mot forsvarssjefens tilrding.

Forsvarssjefen nsker sl sammen MJK og FSK til en felles forsvarsgren, med en styrket, administrativ ledelse i Oslo. Tyngdepunktet nsker han p Rena, der FSK holder til i dag. Etter hardt press gikk forsvarssjefen ut i flere medier og sa at han hadde snudd i sprsmlet om viderefring eller nedleggelse av MJK. Gjennom et nye valg av ord, ga Sunde inntrykk av at han trakk tilbake sitt forslag om legge ned MJK, ved at han pnet for at Bergen kunne f to kampavdelinger, mot bare en i det opprinnelige forslaget. Men i virkeligheten har forsvarssjefen opprettholdt sin tilrding om en fullstendig omorganisering av spesialstyrkene, og der marinejegermiljet i realiteten vil bli rasert. Det vil svekke beredskapen langs norskekysten vesentlig.

Les ogs:Snudde etter mte med statsrden

Les ogs:Revirkamp da terroralarmen gikk

Les ogs:Kan vi stole p Forsvarets ledelse?

Les ogs:Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

At forsvarssjefen gjennom velregisserte medieutspill tilsynelatende forsker presse politisk ledelse i Forsvarsdepartementet og regjeringen til g for hans tilrding, kan vre utfordre skjebnen. Forsvarsministeren er allerede meget betenkt over forsvarssjefens lp i saken knyttet til omorganisering av det norske spesialstyrkemiljet. Iflge sentrale forsvarskilder er det brukt meget tffe metoder internt i Forsvaret for tvinge personer p ulike niver til taushet.

Ett eksempel p dette er OPEVAL-runden i 2008. Det er bare Marinejegerkommandoen (MJK) i spesialstyrkemiljet som har vrt utsatt for en slik formell godkjenningsrunde, som flger fastsatte NATO-krav. Etter hva sentrale forsvarskilder opplyser, skal FSK aldri ha vrt avkrevd en OPEVAL-godkjenning.

Dette viser at man kanskje hpet at MJK ikke skulle best OPEVAL-en. Men slik gikk det ikke, sier en kilde.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GIR SEG IKKE: Forsvarssjef Harald Sunde driver et risikabelt spill nr han og hans allierte forsker presse politisk ledelse. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Uansett hva som var intensjonen bak den nskede omorganiseringen av spesialstyrkemiljet. har forsvarssjef Harald Sunde stilt seg slik at han ikke har den ndvendige tillit i den ene halvdelen av spesialstyrkene til makte gjennomfre den praktiske omstillingen slik at denne ikke svekker Norges beredskap betydelig. Gitt de tidligere beslutningene om IKKE gi MJK nasjonalt beredskapsansvar, har Sunde ikke troverdighet i pstandene om at det haster med skjerpe Norges beredskap. Han har heller ikke troverdighet innad i miljet hva angr grunnleggende kunnskaper om eksempelvis maritime spesialstyrkeoperasjoner.

Les ogs: Den egenrdige og omstridte generalen

P et allmte i MJK onsdag 6. februar i r, hevdet forsvarssjefen at fagbegrepene MKT og MCT var to forskjellige ting. Men operatrene som satt i rommet og hrte p generalen, visste meget vel at maritim kontraterror (MKT) og maritime counter terrorism (MCT) er nyaktig det samme, bare skrevet p to forskjellige sprk.

At forsvarssjefen er ute av stand til levere p sitt oppdrag, som inkluderer forbedre Norges beredskap etter terrorangrepene 22. juli 2011, er noe forsvarsministeren har grunn til vre alvorlig bekymret over.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Beredskapsansvaret hrer hjemme p toppen

ANSVAR: Statsminister Jens Stoltenberg m ta et sterkere ansvar for beredskapsarbeidet i Norge. Foto: BJRN SIGURDSSN/SMK

Statsminister Jens Stoltenberg m langt sterkere p banen i arbeidet med forbedre landets beredskap. Det er en skandale at beredskapsarbeidet ikke er kommet lenger etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Derfor sttter jeg forslaget om etablere en nasjonal sikkerhetsrdgiver ved Statsministerens kontor (SMK). I tillegg br SMK f en egen beredskapsavdeling, slik at den nasjonale sikkerhetsrdgiveren har et iverksettingsapparat til hjelpe seg i det daglige arbeidet.

At beredskapsarbeidet gr altfor langsomt etter terrorangrepene 22. juli, er grunn alene til stille sprsmlet ved hva som er galt med Stoltenberg-regjeringens arbeid etter 22. juli. I tillegg er beredskapssektoren fortsatt preget av sterke maktkamper mellom politiet og forsvaret. Til og med internt i Forsvaret og internt i politiet slss aktrene s fillene fyker. Bak lukkede drer selvsagt, men like fullt slss de.

Ved etablere en funksjon som nasjonal sikkerhetsrdgiver p SMK, vil det vre langt enklere skjre gjennom i de pgende maktkampene, som involverer ulike fagdepartementer. Uten et tydeligere lederskap fra statsminister Jens Stoltenberg, vil maktkampene bare fortsette, ogs etter at beredskapsmeldingen er sluttbehandlet i Stortinget i lpet av vren. Det vil alltid eksistere grsonescenarier der ansvarsforholdet ikke er automatisk gitt mellom de forskjellige beredskapsaktrene. Og da m noen p hyt nok niv ta jobben med skjre gjennom i det daglige. Justis- og beredskapsdepartementet er ute av stand til gjre dette.

Forslaget, som blant annet er blitt frontet av terrorforsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) og fikk sttte fra PST-tillitsvalgt Lasse Roen p NRK Dagsrevyen i kveld, har ogs en prinsippiell side. Justis- og beredskapsdepartementet har ftt ansvaret for at Norge har en god beredskap. De kan vanskelig fre tilsyn med seg selv. Dette br SMK gjre. Og ansvaret for beredskapsarbeidet i en stadig mer krevende trusselsituasjon br heves til toppnivet i regjeringen.

Lasse Roen benyttet samtidig anledningen til vre befriemde rlig i intervjuet med NRK i kveld. Han slo fast at ja, det pgr en maktkamp mellom Forsvaret og politiet, og han advarte mot at Forsvaret skal f tilegne seg ressurser p kontraterroromrdet nr politiet allerede er for drlig stilt som det er. Jeg er litt usikker p om man br sette dette sprsmlet p spissen, slik Roen gjr. Jeg tror beredskapsarbeidet br styrkes betydelig, bde i politiet OG i Forsvaret. PST br alene bli tilfrt et stort antall nye stillinger, for at de skal bli i stand til faktisk utfre sitt oppdrag, som er forebygge terrorangrep i Norge.

Les mer: PST br f minst 100 nye rsverk

Les mer: Ndvendig med milliardlft etter 22. juli

Dersom regjeringen bestennmer seg for ta grep, br regjeringen samtidig benytte anledningen til forlate den norske modellen, der byrkrater fra de viktigste departementene er gitt frstelinjeansvaret for koordinere krisehndteringen i en nasjonal krisesituasjon. Det er departementsrdene i Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet som er hovedmedlemmene av Kriserdet (fr 22. juli kalt Regjeringens kriserd). Men byrkrater kommer fra en verden preget av grundige prosesser, at man tar seg god tid til skaffe forankring, politisk ryggdekning og budsjettinndekning. I en nasjonal krise gir dette livsfarlig nling. Det gjorde det ogs fredag ettermiddag 22. juli 2011. Da brukte byrkratene egentlig bare tid p diskutere hvordan de skulle fortsette den ordinre driften av departementene fra og med mandag morgen.

Les mer: Russisk rulett som konsept innen krisehndtering

I stedet m regjeringens leder, statsministeren, st fram som den reelle lederen i en nasjonal krise. De br sttte seg p fagfolk som kan krisehndtering. Krisehndtering er et fag, p lik linje med andre fagomrder. God krisehndtering handler om utvarsle omfattende ressurser tidlig, og ta kjappe beslutninger p mangelfullt informasjonsgrunnlag.

Det er ikke noe byrkratene trives godt med, for si det forsiktig. Heller ikke politikerne liker risikoen som flger med en nasjonal krisesituasjon. Men det er likevel de som har det verste ansvaret. Statsministerens sitter helt p toppen. Det er han som m lede landet. Trolig gjres dette best fra et nasjonalt krisesenter, der liaisoner eller lederne fra alle de viktigste etatene ogs er samlet. I en nasjonal krisesituasjon er det heller ikke tid til ha et dusin forskjellige fora som kjrer parallelle prosesser, dels uten den ndvendige koordinering. Ogs dette kan skape livsfarlig nling.

Den eneste grunnen til at det gikk noenlunde greit 22. juli (ja du leste riktig - det vi ble utsatt for var et enkelt scenario, det var bare en mann som angrep Norge), var at det aldri ble behov for en omfattende sektorovergripende koordinering. Den fundamentale kollapsen i beredskapsapparatet var langt mer omfattende enn det som er kommet fram gjennom 22. juli-kommisjonens rapport. Dersom Norge neste gang blir rammet av koordinerte og parallelle angrep, er beredskapsarbeidet i Norge fortsatt s drlig koordinert og s fullt av svakheter, at vi risikerer tapstall som fr opplevelsene 22. juli til blekne. Det er den brutale sannheten. Den erkjennelsen synes Stoltenberg-regjeringen fortsatt ikke ha tatt skikkelig innover seg. Dersom de har gjort det, er de ute av stand til lse det grunnleggende oppdraget i avtalen mellom en stat og dennes innbyggere: kunne garantere en grunnleggende sikkerhet.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Den egenrdige og omstridte generalen

I HARDT VR: Forsvarssjef Harald Sunde er omstridt og har vrt i hardt vr den siste uken. I Forsvaret spekuleres det n p om Stoltenberg-regjeringen velger bytte ham ut fr valget. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

Onsdag morgen, 16. januar 2013: Forsvarssjef Harald Sunde (58) er p mte i NATOs militrkomite i Brussel nr meldingen om terrorangrepet mot gassanlegget i In Amenas i Algerie tikker inn.

Sunde ringer raskt til Forsvarets spesialkommando/Hrens Jegerkommando (FSK/HJK) p Rena for sette spesialavdelingen i alarmberedskap. Det er nemlig FSK som i Norge har det nasjonale beredskapsoppdraget for skalt gisselredning utland (GRU).

Men hverken Sunde eller andre varsler Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Den nasjonale militrkommandoen p Reitan utenfor Bod finner frst litt senere ut, via omveier, at FSK er gtt i gang med mobilisere. Sunde er en handlingens mann. Men det er ikke alltid at alle varslingsrutiner blir fulgt. Og ikke alle som burde bli involvert, blir involvert.

Denne uken har Forsvaret ftt hard kritikk for manglende varsling av politiet og mangelfull informasjon til publikum da forsvarsledelsen klokken 14 torsdag besluttet heve terrorberedskapsnivet i Forsvaret til niv Alfa. Dette er det laveste nivet av de fire nivene: Alfa, Bravo, Charlie og Delta.

Forrige gang beredskapsniv Alfa ble benyttet, var ved terrorangrepene 22. juli 2011. Beredskapsnivet innebrer skjerpet sikkerhet rundt viktige forsvarsanlegg og -installasjoner.

Hvem tok beslutningen?

I etterkant har Forsvaret nektet kommentere hva som var grunnlaget for eller hvem som tok beslutningen.

Men det er svrt lite sannsynlig at en beslutning om heve beredskapsnivet rundt norske forsvarsanlegg tas av andre enn landets forsvarssjef, sier en kilde med inngende kjennskap til Beredskapssystem for Forsvaret (BFF).

Fredag gkk dessuten politisk ledelse i Forsvarsdepartementet ut og tok selvkritikk p vegne av Forsvarsstaben og forsvarssjef Harald Sunde. Statsrden slo fast at offentligheten ble altfor drlig informert da Forsvaret torsdag besluttet heve terrorberedskapsnivet.

I gr ble det dessuten kjent, gjennom TV 2, at politiet frykter at Forsvarets overraskende beslutning om heve terrorberedskapsnivet kan ha delagt for en strre politioperasjon som hadde som hensikt avdekke og stanse en mulig terrorcelle som kan ha hatt terrorplaner mot Norge og Nederland.

- Vi frykter at det aktuelle miljet n har fanget opp at de er under oppsikt. Dette kan fre til at de endrer taktikk og vi kan miste kontrollen over de, sier en politikilde til TV 2.

Maktkamp om spesialstyrkene

Hele uken har forsvarssjef Harald Sunde ftt knallhard kritikk for ulike saksforhold.Marinejegermiljet i Bergen og deler av Forsvaret har vrt i opprr over forsvarssjefens nske om legge ned Marinejegerkommandoen (MJK) og flytte store deler av marinejegermiljet til FSK/HJKs base i Rena i Hedmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VILLE LEGGE NED: Forsvarssjefen kom under hardt press da han foreslo legge ned Marinejegerkommandoen p Haakonsvern ved Bergen. Her marinejegere under trening i Ramsund. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Etter den dramatiske maktkampen om organiseringen av spesialstyrkemiljet, som fredag endte med at forsvarssjefen foretok en ydmykende retrett, er det ogs reist tvil ved korrektheten i opplysninger som forsvarssjef Harald Sunde har gitt utad.

Les ogs: Kan vi stole p forsvarsledelsen?

Forsvarssjefens retrett kom frst etter at tillitsmennene i MJK gikk ut offentlig i VG. I det oppsiktsvekkende og historiske intervjuet gikk tillitsmennene i rette med faktaopplysningene fra sin egen forsvarssjef. De mente ogs Sunde opptrdte respektlst overfor kritikerne av forslaget.

Forsvarssjefen hadde ogs vrt p teppet hos forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen tidligere p dagen, fr TV 2 fredag ettermiddag brakte nyheten om at forsvarssjefen p viktige punkter hadde valgt snu.

Men senere p kvelden oppsto det igjen ny tvil om hva forsvarssjefen egentlig hadde snudd p. Sunde gir fortsatt signaler om at han nsker samle spesialstyrkene som eget virksomhetsomrde. I en pressemelding som Sunde la utp Forsvarets nettsider var det ikke mulig lese hva som blir den endelige konklusjonen.

Statsrden avkreftet

I tillegg har Stortingets ombudsmann for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, i et brev spurt om Sunde har avkrevd lojalitetserklringer fra sine toppoffiserer. avkreve en slik lojalitetserklring ville vre i strid med viktige grunnprinsipper i statsforvaltningen.

Men i gr kom ogs en avklaring p dette sprsmlet. TV 2 omtaler Anne-Grete Strm-Erichsens svarbrev til ombudsmannen, der statsrden skriver:

Det ble i sjef-til-sjef-samtalene for 2013 ogs utformet et vedlegg til protokollen som omhandler oppflging av forsvarlig forvaltning. Denne avtalen skal sikre at DIF-sjefen (Driftsenheten i Forsvaret) flger opp merknader fra Riksrevisjonen i de rlige regnskaps- og forvaltningsrevisjoner.

Statsrden mener at dette ikke kan tolkes som noen lojalitetserklring.

Kavalerist og hrmann

Harald Sunde har bakgrunn fra Hren og Kavaleriet. Han startet forsvarstjenesten som troppsbefal i Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge i 1974. Seks r senere var han tjenestegjrende befal med rittmester som grad ved Hrens jegerskole.

I mai 2009, etter 35 r i ulike posisjoner i Forsvaret, ble Sunde utnevnt som firestjerners general og Norges forsvarssjef. Han ble da beskrevet som eneren som alltid hadde utmerket seg i ulike sammenhenger. Utnevnelsen ble heiet fram av mange sentrale forsvarsfolk.

I lpet av de snart fire rene som er gtt siden den gang, er Sunde i ferd med f et ettermle som en kontroversiell og fryktet toppleder. Sunde har rykte p seg for kunne vre meget direkte i sine tilbakemeldinger. Internt i Forsvaret er han tydelig p at han forventer at Forsvaret skal snakke med en stemme, bde utad og overfor politisk ledelse. Dette har, iflge ulike forsvarskilder, skapt et klima der mange bedriver en utstrakt selvsensur i fagmilitre diskusjoner. Mange av kildene gr s langt som hevde at det i dag hersker en fryktkultur i Forsvaret.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FRYKTET: Forsvarssjef Harald Sunde er blitt en kontroversiell, fryktet og egenrdig leder etter at han tok over som forsvarssjef i 2009. Foto; STIAN LYSBERG SOLUM/FORSVARETS MEDIESENTER

Dette skal ogs prege ledergruppen til forsvarssjefen, der de mest sentrale generalene og admiralene er samlet. Flere kilder mener at det er betegnende for forsvarssjefens lederstil at da Harald Sunde fredag foretok snuoperasjonen om hvordan spesialstyrkene skal organiseres, skjedde dette uten at han i det hele tatt konsulterte sin egen ledergruppe.

I enkelte sammenhenger, der forsvarssjefen selv har sterke synspunkter, blir det ikke brukt mye tid p forankring av beslutningene. Det er ogs tilfeller der toppoffiserer tvinges til fronte beslutninger som de selv er sterkt uenige i.

Kan ryke fr valget

Internt i Forsvaret blir spekulasjonene stadig sterkere om hvorvidt forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen kommer til skifte ut forsvarssjefen fr valget. Spesielt nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016 henger over Sunde som en mrk sky. Om f dager kommer Stortingets ombudsmann for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, med sin rsrapport der ogs HV016-saken vil bli omtalt. I tillegg arbeider LO fortsatt med denne saken.

Ved nedleggelsen av HV016 hevdet Sunde at avdelingen hadde vrt ute av kontroll og funnet p sine egne oppgaver.

Beskyldningen ble fra Sundes side aldri dokumentert, og rystet mange forsvarsfolk. Det beskylde offiserer og soldater for vre ute av demokratisk og kommandomessig kontroll, er bortimot det groveste man kan beskylde forsvarslojale mennesker for. Beskyldningene rammet ogs tidligere forsvarssjefer som eventuelt hadde tillatt at HV016 hadde operert utenfor kommandolinjene. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen uttalte i februar 2011 flgende til Magasinet ALFA:

For si det snn, hvis jeg hadde ment at HV016 hadde vrt ute av kontroll, hadde jeg gjort noe med det.

I forlengelsen av sine egne beskyldninger, ila forsvarssjefen dessuten munnkurv til de sentrale HV-toppene som nsket tilbakevise pstanden fra sin egen forsvarssjef.

Mistankens lys

Ogs i andre sammenhenger har forsvarssjef Harald Sunde eller hans nrmeste trolig utfordret skjebnen.

8. mai 2011 delte forsvarssjef Harald Sunde sammen med statsminister Jens Stoltenberg ut Krigskorset med sverd posthumt til avdde marinejeger Trond Andre Bolles snn og enke, samt nvrende FSK-sjef Eirik J. Kristoffersen og kaptein Jrg Lian.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AVSTAND: Stemningen mellom forsvarssjef Harald Sunde (bak) og statsminister Jens Stoltenberg var ikke direkte hjertelig etter utdelingen av Krigskorset med sverd p Akershus festning 8. mai 2011. To dager senere avslrte Dagbladet at Stoltenberg hadde nektet Kongen delta. Foto: KJETIL STORMARK

To dager senere avslrte Dagbladet at statsministeren hadde nektet kong Harald dele ut medaljene selv.

Kilder med kjennskap til vurderingene p Statsministerens kontor (SMK), slr fast at SMKs vurdering er at lekkasjen til Dagbladet m ha kommet fra Forsvaret.

Har mange fiender

I lpet av nesten fire r har forsvarssjef Harald Sunde skaffet seg mange og ganske mektige fiender i ulike deler av Forsvarets organisasjon. Det er derfor et kende antall personer som str i k for si takk for sist. At stadig flere medier de siste dagene har begynt drive pgende journalistikk som fokuserer direkte p forsvarssjefens embedsutvelse, inngr i dette bildet. I tillegg har Forsvaret og forsvarssjefen selv invitert til nrgende og negativ medieomtale gjennom klossete hndtering av stadig nye enkeltsaker.

Med alle de uheldige sakene som har vrt de siste rene, kan den sittende forsvarssjefen rett og slett vise seg bli en for stor belastning. Forsvarsinnsidere tror derfor i kende grad p at statsrden og Ap kan velge bytte ut forsvarssjefen fr valget.Stoltenberg-regjeringen sliter allerede som det er p meningsmlingene.

Takknemlighetsgjeld

Samtidig er statsrd Anne-Grete Strm-Erichsen i en slags takknemlighetsgjeld til Harald Sunde. Endel av motstanden mot Sunde skriver seg nemlig fra en bitter strid i Forsvaret fra Strm-Erichsens forrige statsrdsperiode i Forsvarsdepartementet.

Da kokrim 11. desember 2007 foretok razzia hjemme hos viseadmiral Jan Reksten, som var sjef for Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) p Jttnuten utenfor Stavanger, slo dette ned som en bombe i Forsvaret. kokrim mistenkte at Siemens hadde finansiert gutteturer til Spania for Reksten og andre topper i Sjforsvaret. Ogs den nvrende ombudsmannen for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, var blant de som ble siktet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PRESSET UT: Viseadmiral Jan Reksten ble presset til ske permisjon fra sin stilling som sjef for FOHK da kokrim satte ham under etterforskning i desember 2007. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Allerede to dager senere valgte Reksten ske permisjon fra Forsvaret, etter at davrende forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen hadde truet med at det ville bli fremmet sak for Kongen i statsrd dersom Reksten ikke fulgte anmodningen han hadde ftt.

Les ogs: Full sttte til Jan Reksten (Stavanger Aftenblad)

Men allerede i januar 2008 frafalt kokrim siktelsen mot Reksten. Han vendte derfor tilbake til stillingen ved FOHK. Men innad i Forsvaret var det isfront, og ulike grupper av embedsmenn og forsvarsfolk tok meget aktivt side p ulike sider av konflikten.

kokrim valgte tiltale Kjell Arne Bratli og tre andre toppoffiserer. Sommeren 2009 ble de fire blankt frifunnet i retten. Men konflikten sluttet ikke der.

reskodeks

I 2009 besluttet regjeringen dessuten flytte Forsvarets fellesoperative hovedkvarter fra Jtt til Reitan utenfor Bod. Jan Reksten ble aldri spurt om flge med p lasset. I stedet utnevnte davrende forsvarssjef Sverre Diesen, med forsvarsministerens sannsynlige velsignelse, Harald Sunde som generallytnant og ny operativ toppleder i Forsvaret. I en periode hadde Norge to operative hovedkvarter som tilsynelatende hadde en konkurrerende rolle. Mange mener at Sunde lot seg bruke p en uakseptabel rolle, i et spill der viktige aktrer nsket kvitte seg med viseadmiral Jan Reksten.

Slik jeg ser det, brt Harald Sunde den gang en uskreven reskodeks i Forsvaret, sier en kilde.

Flere av de viktige konfliktene som herjer Forsvaret den dag i dag, kan trolig sees i sammenheng med den bitre striden i 2008 og 2009.

Da Harald Sunde ble utpekt som forsvarssjef i mai 2009, f mneder etter at han sa ja til ta over jobben til Jan Reksten, ble det av mange oppfattet som at Sunde fikk sin belnning for ha hjulpet regjeringen med lse floken.

At Sunde i enkeltes yne medvirket til forenkle klappjakten p sentrale topper i Sjforsvaret, gjorde trolig ogs opplevelsen av Sundes forslag om legge ned Sjforsvarets spesialstyrker og Marinejegerkommandoen (MJK) enda sterkere. Men i tillegg innebar forslaget en betydelig svekking av Norges beredskap, og var et nytt eksempel p Forsvarets ekstremt lite heldige personalhndtering.

Uavhengig av utfallet av organisering av spesialstyrkemiljet og forsvarssjefens framtid, er det grunn til frykte at Forsvaret fortsatt vil bli preget av sterke konflikter og rivninger framover.

Nr 60-rsgrensen i april 2014

9. mars 2014 blir Harald Sunde uansett 60 r. I henhold til Lov om personell i Forsvaret m han dermed g av senest 1. april samme r.

Sprsmlet er om Stoltenberg-regjeringen foretrekker selv bestemme hvem som etterflger ham, eller om regjeringen tar sjansen p at en borgerlig regjering fr denne muligheten dersom Jens Stoltenberg taper valget. Og det er trolig en beslutning som Anne-Grete Strm-Erichsen ikke tar alene. Det er et tema som ogs Statsministerens kontor kommer til ha synspunkter p.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Snudde etter mte med statsrden

YDMYKENDE RETRETT: Forsvarssjef Harald Sunde foretok i dag full retrett. N lover han at hele marinejegermiljet skal bli vrende i Bergen. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

Etter ha vrt p teppet hos forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen i dag, gjr forsvarssjef Harald Sunde helomvending: Hele Marinejegerkommandoen (MJK) skal bli vrende p Haakonsvern i Bergen.

I kulissene har det de siste dagene vrt en intens maktkamp og dramatikk etter at forsvarssjefen fredag i forrige uke la fram sin fagmilitre tilrding om omorganisering av det norske spesialstyrkemiljet. I sin tilrding anbefalte Sunde legge ned MJK og flytte store deler av MJK-apparatet til Rena, der Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK) holder til. Sunde nsket ogs etablere spesialstyrkene som en egen forsvarsgren.

Forslaget innebar i praksis en rasering av spesialstyrkemiljet i Sjforsvaret. Flere tidligere forsvarstopper har kritisert forslaget, og sltt fast at en nedleggelse av MJK vil svekke Norges samlede beredskap. Det samme har de tillitsvalgte i MJK uttalt, da de tidligere i dag gikk ut i VG med hard kritikk.

Les ogs: Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

Les ogs: Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

Det var TV 2 som frst brakte nyheten om at forsvarssjefen har snudd etter knallhardt press. Men frst mtte Harald Sunde kritikken ved omtale kritikerne som kunnskapslse pensjonister. Dette fikk de tillitsvalgte i MJK fredag til uttale at Sunde opptrer respektlst.

De siste dagene har flere sentrale personer og miljer i Forsvaret ftt beskjed om at de ikke hadde anldning til uttale seg kritisk til forsvarssjefens fagmilitre vurdering. Det er ogs avslrt, gjennom VGs sak Topp-admiral om hemmelig brev: - Forsvarssjefen AVSLRT og hervrende blogg (se lenke nedenfor), at forsvarssjef Harald Sunde har gitt uttalelser offentlig som str i sterk motstrid til faktaopplysninger som fremgr av graderte og interne forsvarsdokumenter.

Les ogs: Kan vi stole p Forsvarets ledelse?

Denne saken er dermed neppe ferdig. Sunde ga seg trolig ikke uten sverdslag i mtet med forsvarsministeren. Da forsvarsminister Grete Faremo i sin tid utfordret Sunde p nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016 f mneder fr terrorangrepene 22. juli 2011, skal Sunde iflge sentralt plasserte kilder ha truet med sin egen avgang dersom hans beslutning ikke ble respektert av politisk ledelse i Forsvarsdepartementet.

Hvordan Sunde opptrdte og hva som blir utfallet denne gang, er forelpig for tidlig si. P toppen av den ekstremt klossete og drlige hndteringen av den nskede omorganiseringen av det norske spesialstyrkemiljet, valgte statsrden i gr ogs - i et intervju med NTB - kritisere Forsvarets hndtering da man torsdag hevet terrorberedskapsnivet i Forsvaret til niv Alfa. rsaken skal, iflge Dagbladet, ha vrt etterretning fra NATO-systemet som antydet et mulig angrep mot en norsk eller nederlandsk militrbase. Flere politidistrikt reagerte med sterk undring p at de ikke ble varslet av Forsvaret om den mulige terrortrusselen.

Forsvaret har ogs nektet fortelle hvem som faktisk tok beslutningen om heve beredskapsnivet i Forsvaret. Men VG har skrevet at beslutningen ble kommunisert ut til de ulike avdelingene fra Forsvarets situasjonssenter (SITSEN) i kjelleren i bygningen der Forsvarsdepartementet tidligere holdt til. N er det Statsministerens kontor som har tilhold her. SITSEN skal bare overvke utviklingen og rapportere om denne. Kommanderingen av Forsvarets avdelinger skal rutes via Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) p Reitan utenfor Bod. Denne sammenblandingen av kommandolinjer s vi ogs 22. juli 2011.

De siste dagenes mediestorm rundt forsvarssjef Harald Sunde og Forsvaret reaktualiserer det stadig flere lurer p i Forsvaret: S vi i dag starten p slutten for forsvarssjef Harald Sunde?

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Revirkamp da terroralarmen gikk

TERRORFRYKT: Det ble i november i fjor sltt full terroralarm, p grunn av frykt for at Al Qaida kunne gjennomfre angrep mot Gardermoen (bildet), Rygge og/eller Torp. Foto: KNUT BRY/OSLO LUFTHAVN AS

Norske politimyndigheter hadde problemer med kunne stille nok mannskaper til spanings- og innhentningsoppdrag da det ble sltt full terroralarm i november i fjor.

For kunne stanse et mulig terrorangrep s tidlig som mulig, var det ndvendig dekke et stort omrde bde utendrs og innendrs. Bare p Oslo lufthavn p Gardermoen er utenlandsterminalen 148.000 kvadratmeter stor. I tillegg mtte vpnede mannskaper st i beredskap til kunne rykke inn p kort varsel.

De praktiske utfordringene med flge med p tre flyplasser p stlandsomrdet samtidig, var enorme.

Forsvaret ble derfor bedt om bist.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) satte derfor sammen en pakke bestende av bidrag fra bde Etterretningsbataljonen, Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK).

Men da ledelsen ved spesialstyrkeavdelingen i Forsvarsstaben (FST/SOA) ble klar over dette arbeidet, satte de ned foten for alle styrkebidrag fra bde Etterretningsbataljonen og MJK-miljet. Dette ble begrunnet med at det bare var FSK som hadde et formelt kontraterroroppdrag nasjonalt, og at det derfor bare var denne avdelingen som kunne bist politiet.

Ledelsen ved FST/SOA har selv bakgrunn fra FSK.

Forsvarskilder peker p at det sterkeste fagmiljet i Forsvaret knyttet til menneskebasert innhentning av opplysninger (HUMINT - human intelligence) finnes i MJK og Etterretningsbataljonen.

Dette er jo selve arven fra Trond Bolle. Det var dette han var drivende dyktig p, sier en kilde. Bolle, som var operatr i MJK, fikk etter sin dd Krigskorset med sverd for sin innsats i Afghanistan. Bolle var ogs med og bygde opp E14 p siste halvdel av 1990-tallet. E14 var Etterretningstjenestens davrende navn for avdelingen for etterretningsinnhentning i ulike konfliktomrder der norske styrker enten var deployert eller kunne tenkes bli deployert.

I den formelle tilbakemeldingen fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet stod det ingenting om at Forsvaret hadde langt strre kapasiteter tilgjengelig enn det Forsvaret valgte tilby.

All bistand fra Forsvaret til politiet m godkjennes politisk. Det betyr at bde avsender og mottaker av informasjonen fra Forsvaret i de to departementene, var medlemmer av politisk ledelse eller personer som handlet direkte p fullmakt fra politisk ledelse.

Samtidig som Forsvaret ikke ville by p alle ressursene som var tilgjengelige innad i forsvarsmakten, var det betydelige ressursutfordringer knyttet til oppflgingen av den nasjonale terroralarmen. Det som inntil videre ble oppfattet som plitelig etterretning fortalte om en overhengende terrortrussel mot en eller flere flyplasser p stlandsomrdet. Informasjonen antydet at Al Qaida stod bak og at aksjonen skulle finne sted lrdag 17. november.

I lys av det Politiets sikkerhetstjeneste (PST) satt p av opplysninger, ble det besluttet iverksette omfattende sikringstiltak og overvking av bde Oslo lufthavn Gardermoen, Sandefjord lufthavn Torp og Moss lufthavn Rygge. Frst f timer fr myndighetene var forberedt p den mulige ndvendigheten av stenge flyplassene, lyktes PST gjennom intensiv etterforskning f avklart at trusselen mot norske ml ikke var reell.

Les ogs: Slo hemmelig terroralarm

Det er intet annet enn oppsiktsvekkende at Forsvarsstaben lar formalisme og revirkamp veie tyngre enn gjre tilgjengelig absolutt alle mulige ressurser nr Norge str overfor en omfattende og alvorlig terrortrussel. Forsvarskilder undertegnede har hatt kontakt med, mener Forsvarsstabens hndtering trolig henger sammen med den intense maktkampen i det norske spesialstyrkemiljet, som undertegnede har omtalt gjennom flere blogginnlegg tidligere.

Les ogs: Kan vi stole p Forsvarets ledelse?

Les ogs: Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

Les ogs: Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

Forsvarsstaben er skriftlig bedt om kommentere denne saken, men har i skrivende stund ikke svart p min henvendelse.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Slo hemmelig terroralarm

TERRORALARM: Oslo lufthavn Gardermoen var en av tre flyplasser som PST i november i fjor fryktet et terroranslag mot. Foto: YVIND MARKUSSEN/OSLO LUFTHAVN AS

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politidirektoratet slo i november hemmelig terroralarm. Etterretning tydet p et mulig al Qaida-angrep mot en eller flere flyplasser p stlandet.

Terroraksjonen skulle, iflge etterretningsopplysningene, finne sted p en internasjonal flyplass i Norge en gang rundt 17. november i fjor.

Ekstraordinre sikkerhetstiltak ble iverksatt rundt bde Gardermoen, Torp og Rygge. Offentligheten ble aldri varslet om det norske myndigheter mente var en overhengende fare for en ny terroraksjon p norsk jord. Etterretningsopplysningene gjorde at politiet heller ikke kunne utelukke et mulig simultanangrep mot flere flyplasser p en gang.

Bde Beredskapstroppen og de lokale politidistriktene, Romerike, stfold og Vestfold politidistrikter, ble involvert i arbeidet med iverksette forebyggende tiltak. I tillegg bleForsvarets spesialstyrker varslet og bedt om vre i beredskap.

Etter hva undertegnede forstr, ble terroralarmen avblst bare f timer fr den nasjonale politiledelsen vurderte stenge flyplassene og g ut offentlig. Situasjonen skal imidlertid ha vrt uavklart i nrmere tre dgn fr intensiv etterforskning i regi av PST bidro til at trusselen kunne nedgraderes.

Ogs medlemmer av regjeringen skal ha blitt involvert i krisehndteringen.

Kommunikasjonsdirektr Trond Hugubakken i PST bekrefter hendelsene i november.

- Det stemmer at det var en alvorlig situasjon i november. Vi hadde informasjon som var urovekkende og handlet om en mulig terrortrussel mot flyplasser p stlandet som et mulig ml. Vi jobbet hardt med komme til bunns i disse opplysningene, i hp om f avklart situasjonen, noe vi klarte, sier Hugubakken.

- Vi opprettet selvsagt dialog med de aktuelle politidistriktene, og delte informasjon med dem. Og s har sikkert de gjort sine forberedelser, sier Hugubakken.

Samarbeidet innad i politiet rundt hndteringen av terrortrusselen blir av ulike kilder beskrevet som godt.

HAR DU NYHETSTIPS?

VET DU NOE OM DENNE SAKEN?

Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener duom denne saken? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Kan vi stole p Forsvarets ledelse?

AVDRAMATISERER: Forsvarssjef Harald Sunde og hans medarbeidere forsker avdramatisere forslaget om omorganisere spesialstyrkemiljet i Norge. Foto: TORBJRNB KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

I striden rundt den framtidige organiseringen av Norges spesialstyrker, er det oppsiktsvekkende avvik mellom det forsvarssjef Harald Sunde uttaler utad og det som fremgr av interne forsvarsdokumenter.

Undertegnede hadde fredag den tvilsomme gleden av vre frst ute med bringe nyheten om at forsvarssjefen senere samme dag la fram en fagmilitr tilrding om omorganisering av spesialstyrkene. I tilrdingen fremgr det at Marinejegerkommandoen (MJK) anbefales nedlagt, og at alle spesialstyrkene skal organiseres som et eget virksomhetsomrde.

Les mer: Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

Det betyr - i realiteten - at spesialstyrkene etableres som egen forsvarsgren. Ogs Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK) skal underlegges en ny SOF-sjef. Den nye spesialstyrkesjefen skal sitte i Oslo og vre forsvarssjefens nrmeste SOF-rdgiver (SOFAD).

Forsvarssjefens forslag innebrer imidlertid at spesialstyrkemiljet i Sjforsvaret, slik vi kjenner det i dag, vil bli rasert. Beredskapen p Vestlandet og langs norskekysten vil bli vesentlig svekket. Selv om MJK aldri har ftt formelt nasjonalt beredskapsansvar, er den faktiske tilstedevrelsen til MJK ved Haakonsvern og Ramsund en ressurs som Norge likevel kan trekke p i en nasjonal krisesituasjon - dersom det skulle bli ndvendig.

Min bloggartikkel, som raskt ble etterfulgt av nyhetssaker p VG Nett og ABC Nyheter, frte til at Forsvarsstaben satte seg i bevegelse. I tur og orden pumpet forsvarssjefen og hans nrmeste medarbeidere ut det som kunne oppfattes som dementier.

I Bergens Tidende (BT) frte henvendelsen fra Forsvarsstaben til at avisen endret tittelen p saken til - Marinejegerne blir i Bergen. Lenger nede i brdteksten heter det:

Det vil (...) ikke bli aktuelt flytte spesialsoldatene fra Bergen til stlandet, slik bt.no meldte tidligere fredag. (Overskriften var misvisende og er senere korrigert, journ.anm.)

Under stikktittelen M ikke flytte fortsetter avisen med sitere forsvarssjef Harald Sunde.

- Marinejegerne blir i Bergen, og jeg anbefaler ikke flytting av disse. MJK er jo bare et navn p en avdeling, sier Sunde til BT. Forsvarssjefen foreslr ogs investere i bedre treningsfasiliteter for marinejegerne p Haakonsvern, samt etablere en egen utviklingsenhet.

Deretter legger Sunde til:

- Modellen hvor MJK ikke lenger skulle vre ved Haakonsvern, har skapt veldig mye uro. Den modellen har vi alts forkastet.

Overfor BT understreker Sunde at Forsvaret ogs for framtiden nsker tilstedevrelse med spesialstyrker bde i nord og i vest, samtidig som han erkjenner at hovedbasen blir p stlandet. Deretter viser avisen til hva VG tidligere p dagen har meldt, om at Haakonsvern vil bli viderefrt som base for en av kampavdelingene, samt hovedtyngden av btkapasitetene.

Til VG Nett uttaler forsvarssjef Harald Sunde flgende:

Mlet er bde ke antall operatrer og videreutvikle kampavdelingene slik at alle kan lse oppdrag i hele spekteret av spesialoperasjoner, herunder ogs det viktige kontraterroroppdraget.

Dette sitatet er identisk med hva Forsvaret selv har lagt ut p sine egne nettsider Forsvaret.no kort tid i forveien.

Overfor Aftenposten.no flger Forsvarets dementiapparat videre opp.

- Ja, det har vrt forvirring i dag, sier forsvarssjef Harald Sunde til Aftenposten.no. (...)

- Jeg tror det kommer av at det har foreligget flere forslag, der ett har vrt samle alle spesialsoldatene p samme (...) geografiske (sted) (i Aftenpostens sak str de to siste ordene i feil rekkeflge, forf anm). Men det var ikke det vi endte p, sier Sunde.

Til TV 2 utdyper forsvarssjefen ytterligere.

– Marinejegerne skal bli i Bergen. De skal f nye oppgaver, utvidede oppgaver, og dette forslaget betyr ogs investering i ny infrastruktur ved Haakonsvern.

– S det er ikke snn at du flytter marinejegerne til Rena?

– Nei. Men som en del av denne utredningen s har vi ogs sett p et alternativ hvordan det ville vre knytte alle sammen i en avdeling p stlandet. Den er forkastet, fordi det er s verdifullt at vi har et nrt samarbeid med sjforsvaret og med hren, sler forsvarssjefen, som tidligere har vrt leder for Hrens Jegerkommando.

I lpet av den hektiske fredagen, hevder forsvarssjef Harald Sunde at ved sl sammen stab- og sttteelementer vil det bli flere spesialsoldater, at nrheten til Sjforsvaret vil ivaretas selv om Marinejegerkommandoen (MJK) legges ned og at en omorganisering vil bedre spesialstyrkenes evner til lse hele spekteret av oppdrag.

La oss se nrmere p forsvarssjefens uttalelser, punkt for punkt.

Som jeg skrev fredag, vil elementer av den maritime kapasiteten til Marinejegerkommandoen (MJK) ved Haakonsvern og Ramsund viderefres.

Men inntrykket som forsvarssjefen forsker skape av at endringene bare er kosmetiske, stemmer ikke.

Marinejegerne flyttes ikke fra Bergen, sier forsvarssjefen.

Fakta: I Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen av spesialstyrkene, datert 1. februar 2013 og gradert Begrenset, heter det:

Rena er tyngdepunktet for den nye organisasjonen, men for ivareta de strategiske funksjoner er sjef SOF (spesialstyrkene, special operations forces, forf. anm) med stab lokalisert til Oslo. SOF-avdelingen og utviklingsavdelingen lokaliseres til Rena og med Veals som trenings- og beredskapsbase. To SOTG (special operations task group, forf anm) p Rena er innrettet mot fullspekter spesialoperasjoner og har organisk maritim kapabilitet. Rutinemessig maritim aktivitet for avdelingene p Rena gjennomfres ved Veals, Rauy og Mellomya stttet av btskvadronen.

Det er dermed ikke s mye igjen som kan plasseres i Bergen, som i all hovedsak blir ribbet i forhold til dagens tilnrmede fullspekter spesialstyrkestruktur.

Haakonsvern blir base for en SOTG med en manverskvadron, btskvadron samt tilpasset ledelse, stab og stttestruktur. Manverskvadronen organiseres som tilsvarende skvadroner p Rena, men har en ytterligere spesialisering mot maritime operasjoner, heter det i forsvarssjefens tilrding.

Taus talsmann

Fredag stilte jeg flgende sprsml til pressetalsmann Bent Ivan Myhre i Forsvarsstaben:

@BentIvanHvor mange marinejegere viderefres i Bergen i prosent ifht i dag?

Frst da en annen twitterbruker purret p svar, svarte Myhre, dog bare ikke til undertegnede og uten besvare det som var det opprinnelige sprsmlet.

@HalvordKvantummarine-jegerne blir i Brg som fr.N fr de i tillegg KT- utdanning. Argumentet:http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/Sider/samle-spesialstyrkene.aspx…

Slik forslaget til forsvarssjefen i dag foreligger, anslr sentralt plasserte kilder at rundt halvparten eller flere av marinejegerne i Bergen vil mtte forberede seg p flytte til Rena. De kapasitetene som blir igjen p Haakonsvern, gjr at evnen til gjennomfre maritime operasjoner vil bli betydelig svekket i forhold til i dag.

Marinejegerne skal f nye oppgaver, utvidede oppgaver, og forslaget betyr ogs investering i ny infrastruktur ved Haakonsvern, sier forsvarssjefen.

Fakta: Det er blitt utredet om Marinejegerkommandoen (MJK) skulle f nasjonalt beredskapsansvar, noe som ville ha styrket beredskapen i Norge betydelig. I fjor sommer sa forsvarssjef Harald Sunde nei til en slik modell. Investeringene i ny infrastruktur ved Haakonsvern er allerede planlagt og har ingenting med SOF-studien gjre.

Ramsund viderefres som beredskapsbase for innsats i nordomrdene, samt arktisk trening og ving, skriver Forsvaret p sine nettsider.

Fakta: Ramsund reduseres til en beredskapsbase. I forhold til den utdannings- og vingsvirksomheten som foregr her i dag, i regi av MJK, vil beredskapen og tilstedevrelsen i Nord-Norge bli svekket.

Ved sl sammen stab- og sttteelementer for MJK og FSK/HJK vil det bli flere spesialsoldater, sier forsvarssjefen.

Fakta: Den nye organisasjonsmodellen krever at flere rsverk enn i dag m brukes til administrasjon, iflge sentralt plasserte kilder. Dette m tas fra de operative stabene eller skvadronene, slik at spesialstyrkenes operative evne faktisk svekkes. Selv om reorganiseringen skaper en ekstra skvadron p papiret, er det reelle antallet spesialsoldater ganske konstant.

En felles utviklingsavdeling vil forbedre evnen til innovasjon og hurtig realisering av ideer til operativ effekt, skriver Forsvaret p nettsidene.

Fakta: Det har vrt en utfordring i felles operasjoner at MJK og FSK/HJK ikke har hatt likt utstyr og samme prosedyrer. At utviklingsmiljet blir felles, vil kunne bidra positivt til en sterkere harmonisering mellom de to avdelingene. Men samtidig er det slik at FSK/HJK vil dominere dette utviklingsmiljet, slik at innovasjon mtp maritime spesialstyrkeoperasjoner over tid vil kunne forvitre.

Behov for tett koordinering, styring og kontroll fra den verste militre ledelse, skriver Forsvaret p sine nettsider, som begrunnelse for at det er ndvendig med en felles leder for spesialstyrkene - og ett virksomhetsomrde.

Fakta: Det er allerede den dag i dag en egen spesialstyrkeavdeling (SOA) i Forsvarsstaben i Oslo, som er opprettet for sikre koordinering av spesialstyrkene og ndvendig styring og kontroll fra forsvarssjefens side. Forskjellen fra dagens modell og til forsvarssjefens forslag, er i realiteten at Marinejegerkommandoen (MJK) stykkes opp og bitene flyttes over i det som er FSK/HJKs strukturer, trolig fordi FSK/HJK ikke har greid levere p nskene om lavere responstid.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

LEGGES NED? Marinejegerkommandoen kan bli lagt ned. Da vil mange av MJK-operatrene mtte belage seg p flytte fra Bergen til Rena. Her marinejegere under trening i Ramsund. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETS MEDIESENTER

System kontraterror

I forhold til responstid, inneholder SOF-studien viktige elementer som - uavhengig av struktur og den pgende maktkampen - er gode skritt i retning av kortere responstid.

Etablering av sm hurtigresponsenheter (HRE) vil kunne gi langt kortere responstid enn det Forsvarets spesialstyrkekapasiteter tidligere har vrt i nrheten av kunne levere. Mens responstiden for Forsvarets skalte System kontraterror hittil har vrt 24 timer(!), er tanken bak etableringen av HRE’er at disse skal kunne mobiliseres p like kort varsel som grunnberedskapen i Beredskapstroppen i Oslo. Det vil i s fall innebre en betydelig styrking av kontraterrorberedskapen i Forsvaret.

Men sannheten er at Forsvaret faktisk kan stille med HRE’er i dag, gitt at man fr p plass forhandlingsavtaler med personell i hhv MJK og FSK/HJK. Det er ikke ndvendig med en stor og omfattende omorganisering av den grunn.

gi MJK et kontraterroroppdrag ville vrt mulig uten massakrere dagens struktur. Trolig ville det ha vrt klokere velge en mellomlsning, med sterkere samarbeid og harmonisering av MJK og FSK/HJK - FR man gikk direkte til en sammensling. Kulturforskjellene mellom de to avdelingene vil fre til s store gnisninger og utfordringer at dette i seg selv vil svekke Norges samlede beredskap.

Det er dessuten pfallende, slik ABC Nyheter kunne avslre fredag, at hverken Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet har deltatt i SOF-utredningen som har hatt som hovedsikteml avklare hvordan Forsvaret best kan bist sivil sektor og politiet p kontraterroromrdet.

Prosessen ved gjennomfringen av SOF-studien internt i Forsvaret har dessuten vrt s drlig at mange av MJK-operatrene fler seg overkjrt og vurderer slutte dersom forsvarssjefens anbefaling blir fulgt. Innad i spesialstyrkemiljet blir det antydet at 50-70 prosent av operatrene i MJK kan komme til forsvinne ut av Forsvaret. Dersom noe bare i nrheten av dette slr til, vil det vre katastrofalt for Norge. Minst seks-syv r eller mer vil det kunne ta fr Norge vil greie komme tilbake til dagens antall spesialstyrkeoperatrer. Samtidig var terroraksjonen i In Amenas i Algerie en pminnelse om at vi har for f spesialstyrkeoperatrer i dag.

Derfor er det grunn til sprre om det er viktigere for forsvarssjef Harald Sunde tvinge gjennom en lsning som p papiret kan se grei ut, men som i realiteten vil svekke Norges beredskap. Er behovet for sikre FSK/HJK-miljet den samlede ledelsen i spesialstyrkemiljet viktigere enn de negative konsekvensene?

Det er et ubehagelig sprsml, men som det likevel er ndvendig stille.

Men det aller mest ubehagelige sprsmlet er om forsvarssjef Harald Sunde og Forsvarets ledelse med vilje gir et fordreid bilde av de faktiske forhold.

Da jeg 28. september i fjor avslrte hvilken vei SOF-studien gikk, forskte forsvarsledelsen etter beste evne avdramatisere saken. Uttalelsene fra forsvarssjefens pressetalsmann Eystein Kvarving fremstr i ettertid som litt underlige.

Les mer: Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

I en e-post, skrev Kvarving at det ikke ville bli fremsatt noen anbefalinger om omorganiseringer n.

Deretter la han til:

1. Mulighetsstudien vil ikke komme med slike tilrdninger som du viser til. Den vil peke p enkelte tiltak som kan iverksettes uten omfattende konsekvenser for innretning og organisering av spesialstyrkene, samt peke p behovet for ytterligere utredning knyttet til en mer helhetlig anbefaling nr det gjelder fremtidig innretning og utvikling av spesialstyrkene.

2. Tiltak som kan iverksettes uten at det berrer organisering og innretning av spesialstyrkene vil eventuelt besluttes av Forsvarsdepartementet.

3. Det er Forsvarssjefen som fremmer denne mulighetsstudien.

Om dette var feilinformasjon eller et eksempel p elegant kommunikasjonsfaglig hndtering som bidro til at Forsvaret unngikk ubehagelig medieskelys i ytterligere noen mneder, overlater jeg til andre bedmme.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

MARINEJEGERKOMMANDO FORESLS NEDLAGT: En RIB med operatrer fra Marinejegerkommandoen avbildet under vintervelsen Cold Response 2012. N vil forsvarssjefen legge ned avdelingen og organisere operatrene under Hrens spesialstyrker i FSK/HJK. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

Etter en opprivende maktkamp i kulissene er det n klart: Forsvarssjef Harald Sunde foreslr legge ned spesialstyrkeavdelingen i Sjforsvaret.

Forsvarssjefens tilrding etter den skalte SOF-studien blir i dag lagt fram. Her heter det: For ke kampkraften og muliggjre styrking av beredskapen anbefales det samle spesialstyrkene under en ledelse.

Det betyr at dersom forsvarssjef Harald Sunde fr det som han vil, blir Marinejegerkommandoen (MJK) p Haakonsvern i realiteten nedlagt. I forsvarssjefens tilrding, som n skal til politisk behandling, foresls det likevel beholde en kampavdeling ved Haakonsvern utenfor Bergen, sammen med hovedtyngden av btkapasitetene til de norske spesialstyrkene. I tillegg skal man beholde tilstedevrelsen i Ramsund i Nordland, slik at beredskapen i Nord-Norge ivaretas.

Ledelsen over Norges samlede spesialstyrker skal ivaretas fra Forsvarets spesialkommando/Hrens Jegerkommando (FSK/HJK) p Rena.

P papiret ser forslaget tilforlatelig fornuftig ut. Men under overflaten syder det, etter en knallhard og uforsonlig maktkamp om hvem som skal bestemme innad i spesialstyrkemiljet. Sjforsvaret og marinejegerne fler seg fullstendig overkjrt.

Beredskapen svekkes

Konsekvensene av det som n skjer, er at Norges beredskap trolig vil bli kraftig svekket.

Hvorfor?

  • Et stort antall av MJK-operatrene og personer i stabs- og stttefunksjoner som i dag bor sammen med sine familier i Bergensomrdet, vil trolig velge slutte dersom de blir forskt tvangsflyttet til Rena i Hedmark. Det er en personellmessig tyngdelov som ogs vil kunne ramme det norske spesialstyrkemiljet. Selv om man kan vre firkantet og si at slike hensyn ikke kan g foran nasjonale beredskapshensyn, er det i virkelighetens verden slik at man m ta hensyn til at ogs spesialstyrkeoperatrene er mennesker. Dersom vi mister mange operatrer i en slik endringsprosess som dette, tar det lang tid erstatte dem. Hele poenget med endringene som n gjres, er ke antall spesialstyrkeoperatrer.
  • Kulturene i FSK/HJK og MJK er vidt forskjellige. Forsk p stille felles styrkeelementer i Afghanistan har vist at utfordringene er store p f personell fra de to avdelingene til fungere godt sammen. Spesielt sjefene har kranglet s fillene fyker. Hren og Sjforsvaret har i tillegg forskjellige tilnrminger i ulike operative sammenhenger. Avdelingstilhrigheten innad i MJK-miljet er dessuten s sterkt at kilder med inngende kjennskap til miljet antyder at minst 50-60 prosent eller flere av operatrene kan komme til slutte i Forsvaret dersom forslaget til forsvarssjefen tvinges gjennom. Ikke bare koster det minst to millioner kroner utdanne en ny operatr. I tillegg tar det minst 5-6-7 r gjre det, p det som er et ganske spinkelt rekrutteringsgrunnlag i en nasjon med bare fem millioner innbyggere.
  • legge ned spesialstyrkemiljet i Sjforsvaret, som vil bli konsekvensen, er militrfaglig galskap. Maritime spesialstyrkeoperasjoner er noe ganske annet enn landbaserte spesialstyrkeoperasjoner. Ved en sjbasert aksjon er det viktig at norske, maritime spesialstyrker er til fingerspissene samtrente med styrkekomponenter i Sjforsvaret: Ubter, fregatter, minefartyer, logistikkfarty, kystvakten. Dersom du lfter spesialstyrkemiljet ut av Sjforsvaret, er det en uunngelig konsekvens at bndene til Sjforsvaret blir betydelig svekket. I dag har Norge en fullgod maritim spesialstyrkekapasitet. For framtiden risikerer vi at det bare er enkelte puslebiter igjen, og at det faktisk er enkelte scenarier som Norge ikke kan hndtere.

 

Fram til n er det Hren som har hatt det nasjonale beredskapsansvaret for maritime operasjoner i Norge, ved for eksempel terroraksjoner mot norske olje- og gassinstallasjoner. Mange mener at det ville vre mer logisk at Sjforsvaret og MJK fikk dette ansvaret. I tillegg til at de er flinkest p maritime operasjoner, har de kortere reisevei. Men i stedet for gi MJK et nasjonalt beredskapsansvar, fr revirkampen innad i spesialstyrkemiljet n flgende konsekvens: Spesialstyrkene i Sjforsvaret fjernes for styrke Hrens evne til gjennomfre maritime spesialstyrkeoperasjoner.

Logisk? Ikke spesielt.

En langt mer naturlig lsning ville ha vrt gi Hren ansvaret for spesialstyrkeoperasjoner p land og Sjforsvaret ansvaret for maritime operasjoner.

Forhndsbestemt konklusjon

Forsvarssjef Harald Sunde hadde bestemt seg for konklusjonen allerede fr utredningsarbeidet ble sparket i gang. Arbeidsutvalget fikk lukket mandat: Marinejegerkommandoen skulle legges ned og flyttes fra Bergen for samlokaliseres med FSK/HJK.

(artikkelen fortsetter under bildet)

GIR SEG IKKE: Forsvarssjef Harald Sunde insisterer p at MJK m legges ned. Han vil ha samlet alle spesialstyrkene under en felles ledelse. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Innad i Forsvaret snakkes det stadig sterkere om Sundes personlig sterke engasjement for en stadig styrking av FSK/HJK. Engasjementet gir seg utslag i prosesser som skaper sterke reaksjoner, fordi de oppleves som autoritre skinnprosesser. I tillegg pekes det p at Sunde utelukkende velger adjutanter som kommer fra FSK-miljet. Sunde har selv bakgrunn fra FSK/HJK og har tidligere vrt sjef ved avdelingen.

Nr Norge har en forsvarssjef som bestiller utredninger med forhndsbestemte konklusjoner, er det ikke sikkert at viktige veivalg for Forsvaret og Norge blir tilstrekkelig kvalitetssikret. Det gir grunn til alvorlig bekymring.

I sprsmlet rundt den framtidige organiseringen av Norges spesialstyrker, fortsetter Sunde med drive gjennom beslutninger som i praksis vil alvorlig svekke Norges beredskap. Etter 22. juli dytter Sunde det norske Forsvaret i feil retning.

Forrige gang vi s dette tydeligst, var i oktober 2010 - da Sunde la ned Heimevernets spesialavdeling HV016, bare f mneder fr terrorangrepene 22. juli 2011. Beslutningen er i spesialstyrkemiljet omtalt som galskap, p grunn av kapasiteten HV016 representerte, hvor mange operatrer avdelingen faktisk hadde og hvor billig avdelingen var i drift.

Da Sunde ble utfordret p beslutningen, presterte han beskylde avdelingen for ha vrt ute av kontroll, en pstand Sunde aldri frte sannhetsbevis for.

P teppet onsdag

Alarmklokkene skal i noen tid ha kimet hos forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen. Sentrale forsvarskilder forteller at forslaget som forsvarssjefen legger fram i dag ikke gr s langt som han egentlig nsket. Harald Sunde har mtt kraftig motbr internt. Det er stilt mange kritiske sprsml fra bde toppbyrkratene og politisk ledelse i Forsvarsdepartementet.

Onsdag denne uken kalte forsvarsministeren Harald Sunde inn p teppet p kort varsel. Men Sunde var p reise. I stedet var det sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Erik Finseth, som mtte svare p sprsml om siste innspurt i arbeidet med spesialstyrkeutredningen (SOF-studien), sammen med generalinspektrene for Hren og Sjforsvaret, henholdsvis generalmajor Per S. Opedal og kontreadmiral Bernt Grimstvedt.

Strm-Erichsen er selv fra Hordaland, og er kjent med de negative konsekvensene dersom MJK blir lagt ned og viktige styrkekomponenter flyttet vekk fra sine nvrende baser p Haakonsvern og Ramsund.

Men i stedet for sette foten ned, og foreta en politisk markering, er det viktigste bevare ansikt utad. Derfor fr forsvarssjefen i grove trekk fortsette sitt stormlp likevel - med noen ytterst f korreksjoner.

Hva skjer n?

Ett sprsml er hva forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen n gjr med innstillingen fra forsvarssjef Harald Sunde om omorganisering av spesialstyrkemiljet. Politiske innsidere gjetter allerede p at forslaget vil bli trenert, i frste omgang til regjeringen legger fram beredskapsmeldingen for Stortinget senere i vr. Deretter kan det bli fristende for henne skyve avgjrelsen videre til etter Stortingsvalget.Bde Strm-Erichsen og andre vet at det da ikke er usannsynlig at det har vrt et regjeringsskifte.

Dersom dette blir lsningen, er det ikke akkurat politisk mot vi blir vitne til. Nok en gang vil trolig Stoltenberg-regjeringen vike unna en konfrontasjon med en stri og egenrdig forsvarssjef. Konsekvensen er at Stoltenberg-regjeringen p ny mister troverdighet i det som handler om Norges beredskap. Nok en gang vil Norge g i motsatt retning av hva vi burde etter terrorangrepene 22. juli. At dette fr passere, er bde farlig og skammelig.

Alternativt kan Strm-Erichsen ta grep og sette standarden for hva slags saksbehandling og kvalitetssikring hun forventer i forkant av viktige beslutninger i Forsvaret.

For sannheten er at vi har en forsvarssjef som er blitt en belastning for Norge. Og da har regjeringen en plikt til handle.

LES OGS:Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.