Forsvarsministeren feilinformerte Stortinget

kommentarer


NYTTÅRSTALE: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på talerstolen i Oslo Militære Samfund mandag 9. februar 2015. To dager senere svarte hun på spørsmål i Stortinget om HV016-saken. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD, FORSVARETS MEDIESENTER

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ga flere oppsiktsvekkende og høyst misvisende svar da hun ble utfordret av Arbeiderpartiet i Stortinget om HV-016-saken denne uken.

 

Bakteppet for runden i Stortinget onsdag denne uken er høyst alvorlig: Mens det sikkerhetspolitiske klimaet hardner til, er det fortsatt ingen som har fått oppdraget med å evakuere Stortinget og regjeringen i en krise- eller krigssituasjon.

 

Oppdraget med å yte evakueringsbistand til Stortinget og Statsministerens kontor (SMK), ikke hele regjeringen, var inntil midten av 2000-tallet gitt til Heimevernets spesialavdeling HV-016. Dette var et topphemmelig oppdrag. Avdelingen var topptrent og hadde ansvar for såkalt militær livvakt og eskorte. Men i oppdragsporteføljen hadde HV-016 også i oppdrag å trene på rekognosering og kontraterroroppdrag.

 

Men i oktober/november 2010 var det brått slutt. Da besluttet daværende forsvarssjef Harald Sunde å nedlegge avdelingen. I kjølvannet fulgte en intens nervekrig, der Sunde hevdet at avdelingen hadde funnet på sine egne oppgaver og vært ute av kontroll. Det var påstander som Sunde aldri dokumenterte og som lot seg tilbakevise ved en nærmere gjennomgang av de graderte oppdragsbestillingene fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og av hvordan Forsvaret selv hadde presentert avdelingen på sine nettsider inntil Sunde fant det opportunt å legge ned avdelingen.

 

Les mer: Forsvarssjefens bløff om HV016

 

Daværende forsvarsminister var Grete Faremo fra Arbeiderpartiet. Hun stilte seg bak forsvarssjefens beslutning, som med et pennestrøk førte til at Norge mistet 180 topp motiverte operatører, lokalisert til de største byene i Sør-Norge (Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim).

 

Denne uken har det vært en oppsiktsvekkende ny omdreining i saken, gitt at Arbeiderpartiet tilsynelatende har tatt et oppgjør med det som skjedde i Forsvaret under deres egen statsråd. Nå tar Ap til orde for at HV016 bør gjenopprettes. I et spørsmål til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i Stortingets spørretime onsdag, ba stortingsrepresentant Jan Bøhler fra Oslo Ap statsråden om å svare på om Søreide så det som aktuelt å opprettet HV-016-liknende enheter igjen i Forsvaret.

 

I politikken endrer ting seg fort. Mens Ap nå presser på, har Søreide etter det som var en svært overflatisk utredning i Forsvarsstaben stilt seg bak den tidligere beslutningen om å legge ned HV-016 etter at hun tiltrådte som forsvarsminister. Da hun var i opposisjon og var leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomite var imidlertid Søreide sterkt kritisk til beslutningen.

 

Faktamessig kom forsvarsministeren med flere oppsiktsvekkende påstander i sitt svar i Stortinget denne uken.

 

Statsrådens utsagn nr 1:

«Først vil jeg få takke representanten Bøhler for et godt spørsmål. Som han jo selvfølgelig vet, ble HV-016 lagt ned i 2010 av den forrige regjeringa. Alle operatørene fikk da tilbud om å bli med over i Heimevernets innsatsstyrker, og veldig mange gjorde det. Det er jeg glad for, fordi de besitter en veldig verdifull kompetanse».

 

Dette er faktisk ikke riktig. Det som er korrekt, og som troverdige forsvarskilder opplyser til meg, er at bare 5 av ca 150 operatører fra storbyene Stavanger, Bergen og Oslo ble med over til innsatsstyrkene i Heimevernet i Forsvaret. Unntaket var Trondheim, der rundt 20 av omlag 30 operatører meldte overgang til den lokale innsatsstyrken i Heimevernet.

 

Om forsvarsministeren onsdag feilinformerte Stortinget kan kanskje ende opp i et forsøk på matematisk avklaring hva «mange» betyr. Men de stortingsrepresentantene som representerer velgere i noen av de mest befolkningsrike områdene i Norge - i henholdsvis Hordaland, Rogaland og Oslo - vil neppe falle ned på en for statsråden gunstig konklusjon. Bare ca 3,3 prosent av HV-016-operatørene i disse byene er fortsatt i Forsvaret den dag i dag. Ser man hele HV-016 under ett, er prosentbrøken 13,9 prosent.

I min verden er ikke dette mange. I min verden betyr regnestykket at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide onsdag feilinformerte Stortinget.

 

Da jeg intervjuet statsråden 30. september i fjor, hevdet Søreide også overfor meg at veldig mange av HV-016-operatørene ble med over til innsatsstyrkene i HV. Min spontanreplikk den gang, var at det fikk jeg ikke til å stemme. Jeg vet ikke om replikkvekslingen førte til at statsråden sjekket fakta grundigere. Det gjorde jeg. Svaret er inntatt ovenfor.

 

Statsrådens utsagn nr 2

«Jeg ga forsvarssjefen i oppdrag i januar i 2014 å se på dette spørsmålet. Han leverte da en klar anbefaling til Forsvarsdepartementet».

 

Utredningsdokumentet, som er udatert, var på knappe fire sider og var faglig meget svakt. Hovedkonklusjonen er at «Det foreligger ikke i dag udekkede militære oppgaver som angir et operativt behov for endring i HVs oppgaveportefølje. Det foreligger heller ikke et operativt behov for særlig skarpe innsatsstyrker med kortere klartider for militær innsats eller bistand til det sivile samfunn.» 

Videre heter det: 

«Justissektoren øker politiets egen evne til å håndtere behov som krever en kort reaksjonstid for skarpe oppdrag, både gjennom en økning av lokalt innsatspersonell og en betydelig styrking av politiets beredskapstropp. Forsvarets evne til å støtte politiet i kontra-terror er økt gjennom innføringen av beredskap i MJK og etableringen av FS. Oppgavene militær livvakt og eskorte ivareta av Militærpolitiet. Dagens klartider for HV innsatsstruktur vurderes derfor som tilfredsstillende og strukturen dekker de operative behov. HVs innsatsstyrker anbefale videreført på dagens nivå og med dagens oppgaveportefølje.»

 

Noen korte kommentarer til rapportens hovedkonklusjon.


  1. Det er politikerne som via forsvarsledelsen må gi klare bestillinger til hva slags kapasiteter Norge skal ha. At Norge ikke har en dedikert kapasitet som kan foreta evakuering av Stortinget, Statsministerens kontor (SMK) og øvrig beslutningsapparat i en krisesituasjon er mangel som kan være kritisk når det virkelig gjelder. I fraværet av en slik bestilling, og med den revirkampen som har vært mellom politiet og Forsvaret, er det ikke overraskende at konklusjonen til forsvarsledelsen blir negativ. Det er fortsatt slik at Forsvarets bistandsrolle til det sivile samfunn i tilfelle alvorlige kriser ikke er en såkalt styrkedimensjonerende oppgave. Dvs at det ikke er gitt en bindende bestilling der Forsvaret må garantere hva man kan levere til politiet og det sivile samfunn. Og det er det regjeringen og politikerne som må bære ansvaret for.
  2. Hverken politiet (herunder inkludert Utrykningsenheten (UEH) og livvakttjenesten til PST) eller Forsvarets spesialstyrker har kapasitet til å håndtere et evakueringsoppdrag ifht Stortinget og/eller SMK/regjering. Ingen av dem har fått eller trener på å løse et slikt oppdrag. UEH-lag fra to forskjellige politistasjoner i Oslo politidistrikt deler på å ha fokus på Stortinget som objekt, men har ikke kapasitet eller trener på evakuering som en spesifikk kapasitet. PSTs livvakttjeneste vil i en krise ha som instinkt å "gå i boks", dvs å beskytte VIP-en på et mest mulig utilgjengelig sted. I et høyintensitetsscenario vil PST ikke ha mannskap eller materiell til å kunne forflytte et større antall VIP-er fra A til B. Hva angår Forsvarets spesialkommando (FSK) er det besluttet å deployere en betydelig FSK-kontingent i Irak. Hva angår Marinejegerkommandoen (MJK) er det sendt en betydelig MJK-kontingent til Afghanistan for å videreføre FSKs mentoreringsoppdrag for den afghanske CRU-en i Kabul. Det sistnevnte oppdraget er så styrkekrevende at MJK for tiden er forsterket med personellressurser også fra Kystjegerkommandoen (KJK).
  3. Dersom det oppstår en umiddelbar trussel, må jo noen håndtere selve trusselen. Spesialstyrkene og Beredskapstroppen kan ikke være mange steder på en gang. Å evakuere Stortinget og regjering er en stor operasjon som hverken politiet eller Forsvarets spesialstyrker kan utføre. I tillegg kan mange trusselsituasjoner alene gi Norge kapasitetsutfordringer ifht hvor mange operatører som faktisk er tilgjengelige i de ulike spesialavdelingene. Hva angår HMKG, eller Garden, som er utpekt som en bistandsressurs fra Forsvaret i krisesituasjoner på Østlandsområdet, har ikke denne avdelingen kompetanse til å utføre et slikt oppdrag. Det har heller ikke Telemarkbataljonen.
  4. Forsvarets militærpolitiavdeling (FMPA) har i dag ansvaret for militær livvakt og eskorte. Det er korrekt. FMPA har i dag 13 livvakter. Øvrig konklusjon gir seg selv.
  5. Klartiden for HVs innsatstyrker er i dag 24 timer. Dette er ikke en tilfredsstillende responstid dersom det virkelig gjelder å redde landets nasjonale ledelse.
  6. Det er også naturlig å sitere hva Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) selv skrev da forsvarssjefen ba om en vurdering av HV-016s oppgaveportefølje og mulige konsekvenser ved en nedleggelse i 2010. Da konkluderte FOH med at det bare var Forsvarets spesialstyrker som kunne ta over HV-016s oppdrag. «Spesialstyrkene kan løse de samme typer oppdrag som HV-016. FOH er imidlertid av den oppfatning at det vil være en uhensiktsmessig prioritering å ensidig binde spesialstyrkene opp mot denne type oppdrag (militær livvakt og eskorte, min anm)», het det i et brev til daværende generalinspektør for Heimevernet, datert 24. august 2010. FSK fikk imidlertid en kort periode livvaktoppdrag, etter at også militærpolitiet ble lagt ned. Men dette ble raskt reversert, etter det som skal ha vært sterke innsigelser fra FSK-miljøet.
  7. Utredningen som forsvarsministeren nevnte i sitt svar i Stortinget skal forøvrig ha vært meget selektiv med tanke på hvilke deler av Forsvaret som fikk bidra med synspunkter. Ifølge sentrale kilder skal sjefen for Forsvarets spesialstyrker (FS) IKKE ha blitt bedt om å komme med innspill. Deler av Forsvarets spesialstyrker ønsker en gjenoppretting av HV-016-kapasiteten, fordi spesialstyrkene sliter med kapasitetsutfordringer.

 

Statsrådens utsagn nr 3

 

«Det er som representanten Bøhler er godt kjent med politiets ansvar å håndtere f.eks. terror på norsk jord, men Forsvaret kan alltid bistå politiet, og det kan vi gjøre i hele spekteret. I de aller skarpeste situasjonene er det typisk spesialstyrkene man kaller på, men vi yter også veldig mye bistand f.eks. med helikopterressurser, og vi har nå også redusert responstida på helikopterbistand til politiet fra 2 timer til 1 time. Politiet har ikke på det nåværende tidspunkt gitt uttrykk for at de ser et udekket behov der HV-016 var, og noen av årsakene til det er nok sannsynligvis at ganske sentrale rammebetingelser er endret siden 2010. Det ene er at regjeringen også nå finansierer Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap sammen med Forsvarets spesialkommando. Det andre er vi at også har styrket innsatsstyrkene i Heimevernet ganske betydelig. Vi har nå finansiert mer øving og trening til utvalgte tropper i fem innsatsstyrker. Det vil altså si at de får øve og trene i inntil 30 døgn, og det er også en viktig ressurs for politiet.»

 

Som det fremgår ovenfor, har hverken politiet eller Forsvarets spesialstyrker strengt tatt kapasitet til å ta over HV-016s gamle oppdragsportefølje. Hva angår evakuering av Stortinget og SMK/regjeringsapparatet er det en så stor operasjon at responstiden til Bell 412-helikoptrene neppe er spesielt relevant, gitt at dette neppe er en ressurs som kan påregnes brukt til noe annet enn et lite fåtall myndighetspersoner. Bare i Stortinget er det 200 personer som i verste fall må forflyttes i et høyintensitetsscenario. At MJK nå står på nasjonal beredskap, betyr ikke at de er tilgjengelige. Et flertall av MJKs operatører er bundet opp i Afghanistan-oppdraget. Oppdraget oppleves som så mannskapskrevende at MJK i deployeringsperioden er styrket med personell fra Kystjegerkommandoen (KJK). De som er igjen i Norge og som er i landet når en krise eventuelt oppstår, må nødvendigvis brukes til å lokalisere og nøytralisere en mulig trussel. Det må nødvendigvis være hovedfokus også for bruk av FSK og Beredskapstroppen. 

 

Evakueringsberedskap for landets beslutningsapparat er det dermed i dag ingen som er tilgjengelig til å utføre. Men enda viktigere: Oppdraget er heller ikke gitt til noen, og ergo trenes det heller ikke på en slik operasjon.

 

Statsråden hevdet dessuten at Forsvarets innsatsstyrker, dvs utvalgte tropper i fem innsatsstyrker, i dag får mer øving enn før. Men sannheten er at de fleste innsatsstyrkene i dag øver langt mindre enn før. I 2010 lå innsatsstyrkene på rundt 25 øvingsdøgn. Dette er nå nede i 15-20 døgn i år. Noen ytterst få tropper får like mye øving som i 2010. Hvordan statsråden greier å presentere dette som en satsing, fremstår som en gymnastisk språkøvelse som også er farlig nær grensen for å feilinformere Stortinget.

 

Den sikkerhetspolitiske situasjonen

 

I NATO er det nå intenst fokus på å etablere et tilstrekkelig volum av styrker som samtidig har meget kort responstid. I kjølvannet av Russlands hybridkrigføring i Øst-Ukraina ser NATO-toppene og ulike lands ledere at reaksjonstiden ved nye kriser vil være dramatisk mye kortere enn det man tidligere har trodd. Flere land, herunder Tyskland og Polen, arbeider med å opprette styrkekomponenter som likner til forveksling på HV-016-komponenten fra Norge, og som ble nedlagt bare få måneder før terrorangrepene 22. juli 2011. Det militære planleggere skjeler til i NATO, er den danske SSR-enheten (Særlig støtte og rekognosering) i det danske heimevernet, men som operativt styres av Hærens operative kommando. Den danske modellen er utviklet etter inspirasjon fra Norge, etter at en delegasjon fra det daværende Patruljekompaniet i den danske hæren var på besøk i Norge i 2005. Allerede 31. desember året etter endret Patruljekompaniet navn og fikk nye oppgaver. Hovedfokuset nå er å kunne innhente informasjon av taktisk karakter ved å gjennomføre ofte langvarige rekogniseringsoppdrag, også bak fiendens linjer.

 

HV-016 ble opprettet i Norge i 1987, som en dedikert militæravdeling som skulle beskytte VIP-er og viktige forsvarsinstallasjoner mot målrettede angrep fra sovjetiske Spetznas-avdelinger. Utover 1990-tallet og på 2000-tallet kan nok noen ha opplevd risikoen for slike angrep som vesentlig mindre enn før. Etterhvert ble oppdragsporteføljen noe utvidet, i tett dialog med FOH, som beskrevet ovenfor.

 

Ikke alt, men mye har endret seg de to siste årene. For å gjengi forsvarsministerens egne ord da Ine Eriksen Søreide holdt sin årlige nyttårstale i Oslo Militære Samfund mandag denne uken:

«Vi har lenge forutsatt at vi vil få tidlig varsel, og store deler av våre styrker er derfor satt opp med lange klartider. Det holder ikke lenger. I dag er det slik at deler av strukturen, uten at vi gjør endringer, vil miste sin relevans fordi den ikke er i stand til å etablere den nødvendige reaksjonsevnen. Og la meg for ordens skyld legge til: Vi er ikke alene om dette. Alle europeiske land opplever nå den samme utfordringen med å få satt høy reaksjonsevne på et tilstrekkelig volum av styrker.»

 

Problemet er bare at mens statsråden sier de riktige tingene, synes regjeringen og statsforvaltningen grunnleggende sett ute av stand til å treffe de riktige valgene. Norge har fortsatt ikke styrket forsvarsbudsjettet, og statsminister Erna Solberg synes å være mest opptatt av å snakke ned forventningene til framtidige mulige økninger av forsvarsbudsjettet, i kjølvannet av at Norge på NATO-toppmøtet i Wales 4. og 5. september i fjor sluttet seg til et vedtak om at alle medlemsland skal øke sine forsvarsbudsjett til to prosent av BNP. Men foreløpig synes ikke forsvarsministeren å ha lykkes å overbevise egen regjering om at det er nødvendig å ta viktige skritt i retning NATO-vedtaket i den nærmeste framtid.

 

Hva angår spillet om HV-016-saken synes evnen til å endre standpunkt å være høyst tilstede i de politiske miljløene. Men i embedsverket og på fagmilitært hold synes det fortsatt å være nøkkelpersoner som står fast på den tidligere beslutningen. Det kan godt hende at de som gir svarene mener disse er riktige. Men det er et politisk ansvar å ta stilling til hva slags kapasiteter Norge trenger og hva slags risiko vi er villige til å leve med. Dersom regjeringen kan leve med at ingen dedikerte avdelinger er tildelt ansvaret for å kunne evakuere storting og regjering i en alvorlig krise, ja da får regjeringen stå for det. Men det er ikke sikkert det er en klok beslutning.

 

Det er også slik at Forsvarets spesialstyrker i dag er på aktiv jakt etter forsterkningselementer. Dette er grunnen til at spesialstyrkene allerede har begynt å orientere seg sterkere mot Heimevernet, med tanke på å etablere et samarbeid der Heimevernet kan bistå med rekognosering og annen støtte i tilknytning til konkrete operasjoner. Med all mulig respekt for yteevnen til de gjenværende styrkekomponentene i Heimevernet, må det jo være et paradoks i denne prosessen at den dyktigste og mest gripbare avdelingen i Heimevernet ble nedlagt for mindre enn fire år siden.

 

HV-016 var i tillegg billig i drift, med en kostnad per operatør på en femtedel av hva en ordinær spesialstyrkeoperatør koster. Avdelingen var ekstremt fleksibel, den hadde kort responstid med tilstedeværelse i de største byene og var det man i fagmilitær sammenheng kaller multifunksjonell, med evne til å ta mange typer oppdrag. Sist, men ikke minst, var det en høyoperativ avdeling med høyt ferdighetsnivå og stor reaksjonsevne.

 

Et siste moment, og som kan bli ytterligere aktualisert i tiden som kommer, er at ifølge folkerettslige regler er det mange oppgaver som politiet ikke kan utføre dersom Norge blir direkte eller indirekte angrepet av en statlig aktør. Dersom politiet skal brukes i en slik stridssituasjon, må politiet ifølge Forsvarets egen manual i krigens folkerett underlegges militær kommando. I en slik situasjon vil det være Forsvaret som har totalansvaret og som dermed må ha selvstendige kapasiteter som kan utføre alle viktige funksjoner, herunder å beskytte og evakuere landets ledelse. Det blir dermed for enkelt å vise til at politiet mener at det ikke er et behov for de kapasitene som HV-016 representerte. Det må Forsvaret og forsvarsministeren foreta en selvstendig vurdering av. Uavhengig av hva politiet og sivile myndigheter måtte mene.

 

LAGT TIL 20. FEBRUAR:

 

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har i et brev datert 20. februar og stilet til stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap), som stilte nye spørsmål til statsråden på bakgrunn av denne bloggartikkelen, opplyst følgende: «Heimevernet har opplyst at av det opprinnelige antallet på 197 operatører i HV-016-avdelingene var det pr. 26. oktober 2011, 54 operatører med over i Heimevernets innsatsstyrker. Herunder fem av 78 i Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt, fire av 36 i Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt, tolv av 50 i Bergenhus Heimevernsdistrikt og samtlige 33 i Trøndelag Heimevernsdistrikt.»

 

Dersom statsrådens egne tall legges til grunn, var det totalt 27,4 prosent av operatørene i hele HV-016 som ble med over til innsatsstyrkene i HV, og 12,8 prosent av operatørene i Oslo/Akershus, Bergen og Stavanger.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har i sitt brev til Bøhler ikke svart på om hun mener dette er å oppfatte som «veldig mange».

 

Kilder i nå nedlagte HV-016 opplyser til herværende blogg at «tallene som statsråden opererer med i sitt brev er feil».

- Det statsråden skriver stemmer ikke med våre tall, som vi har undersøkt meget grundig og tar en ny runde på nå, sier tidligere tillitsvalgt Thomas Lund Nielsen i nedlagte HV-016. Han legger til: - I Forsvarets personalmodul i SAP (der personalopplysninger er konvertert/overført fra tidligere P3, red. anm) er det mye feilregistreringer. Dersom Forsvarsdepartementet kun har sjekket egne registre og ikke sjekket manuelt og direkte med hvert berørt HV-distrikt, vil svarene bli feil. Her bør nok departementet og statsråden sjekke grundigere.

 

Hva mener du? Diskuter nedenfor. PS: Vi ber om saklighet i kommentarfeltet.

 

Nyhetstips: kjetil.stormark@gmail.com

Twitter: kjetilstormark/twitter.com

PGP fingerprint: 42C5 4CB4 3F97 0674 A5E1 EFB5 C534 3B87 DADB 04D1

Last ned PGP-nøkkel for Kjetil Stormark

 

 

hits