hits

Forsvarsministeren feilinformerte Stortinget


NYTTRSTALE: Forsvarsminister Ine Eriksen Sreide p talerstolen i Oslo Militre Samfund mandag 9. februar 2015. To dager senere svarte hun p sprsml i Stortinget om HV016-saken. Foto: TORBJRN KJOSVOLD, FORSVARETS MEDIESENTER

Forsvarsminister Ine Eriksen Sreide ga flere oppsiktsvekkende og hyst misvisende svar da hun ble utfordret av Arbeiderpartiet i Stortinget om HV-016-saken denne uken.

Bakteppet for runden i Stortinget onsdag denne uken er hyst alvorlig: Mens det sikkerhetspolitiske klimaet hardner til, er det fortsatt ingen som har ftt oppdraget med evakuere Stortinget og regjeringen i en krise- eller krigssituasjon.

Oppdraget med yte evakueringsbistand til Stortinget og Statsministerens kontor (SMK), ikke hele regjeringen, var inntil midten av 2000-tallet gitt til Heimevernets spesialavdeling HV-016. Dette var et topphemmelig oppdrag. Avdelingen var topptrent og hadde ansvar for skalt militr livvakt og eskorte. Men i oppdragsportefljen hadde HV-016 ogs i oppdrag trene p rekognosering og kontraterroroppdrag.

Men i oktober/november 2010 var det brtt slutt. Da besluttet davrende forsvarssjef Harald Sunde nedlegge avdelingen. I kjlvannet fulgte en intens nervekrig, der Sunde hevdet at avdelingen hadde funnet p sine egne oppgaver og vrt ute av kontroll. Det var pstander som Sunde aldri dokumenterte og som lot seg tilbakevise ved en nrmere gjennomgang av de graderte oppdragsbestillingene fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og av hvordan Forsvaret selv hadde presentert avdelingen p sine nettsider inntil Sunde fant det opportunt legge ned avdelingen.

Les mer:Forsvarssjefens blff om HV016

Davrende forsvarsminister var Grete Faremo fra Arbeiderpartiet. Hun stilte seg bak forsvarssjefens beslutning, som med et pennestrk frte til at Norge mistet 180 topp motiverte operatrer, lokalisert til de strste byene i Sr-Norge (Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim).

Denne uken har det vrt en oppsiktsvekkende ny omdreining i saken, gitt at Arbeiderpartiet tilsynelatende har tatt et oppgjr med det som skjedde i Forsvaret under deres egen statsrd. N tar Ap til orde for at HV016 br gjenopprettes. I et sprsml til forsvarsminister Ine Eriksen Sreide (H) i Stortingets sprretime onsdag, ba stortingsrepresentant Jan Bhler fra Oslo Ap statsrden om svare p om Sreide s det som aktuelt opprettet HV-016-liknende enheter igjen i Forsvaret.

I politikken endrer ting seg fort. Mens Ap n presser p, har Sreide etter det som var en svrt overflatisk utredning i Forsvarsstaben stilt seg bak den tidligere beslutningen om legge ned HV-016 etter at hun tiltrdte som forsvarsminister. Da hun var i opposisjon og var leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomite var imidlertid Sreide sterkt kritisk til beslutningen.

Faktamessig kom forsvarsministeren med flere oppsiktsvekkende pstander i sitt svar i Stortinget denne uken.

Statsrdens utsagn nr 1:

Frst vil jeg f takke representanten Bhler for et godt sprsml. Som han jo selvflgelig vet, ble HV-016 lagt ned i 2010 av den forrige regjeringa. Alle operatrene fikk da tilbud om bli med over i Heimevernets innsatsstyrker, og veldig mange gjorde det. Det er jeg glad for, fordi de besitter en veldig verdifull kompetanse.

Dette er faktisk ikke riktig. Det som er korrekt, og som troverdige forsvarskilder opplyser til meg, er at bare 5 av ca 150 operatrer fra storbyene Stavanger, Bergen og Oslo ble med over til innsatsstyrkene i Heimevernet i Forsvaret. Unntaket var Trondheim, der rundt 20 av omlag 30 operatrer meldte overgang til den lokale innsatsstyrken i Heimevernet.

Om forsvarsministeren onsdag feilinformerte Stortinget kan kanskje ende opp i et forsk p matematisk avklaring hva mange betyr. Men de stortingsrepresentantene som representerer velgere i noen av de mest befolkningsrike omrdene i Norge - i henholdsvis Hordaland, Rogaland og Oslo - vil neppe falle ned p en for statsrden gunstig konklusjon. Bare ca 3,3 prosent av HV-016-operatrene i disse byene er fortsatt i Forsvaret den dag i dag. Ser man hele HV-016 under ett, er prosentbrken 13,9 prosent.

I min verden er ikke dette mange. I min verden betyr regnestykket at forsvarsminister Ine Eriksen Sreide onsdag feilinformerte Stortinget.

Da jeg intervjuet statsrden 30. september i fjor, hevdet Sreide ogs overfor meg at veldig mange av HV-016-operatrene ble med over til innsatsstyrkene i HV. Min spontanreplikk den gang, var at det fikk jeg ikke til stemme. Jeg vet ikke om replikkvekslingen frte til at statsrden sjekket fakta grundigere. Det gjorde jeg. Svaret er inntatt ovenfor.

Statsrdens utsagn nr 2

Jeg ga forsvarssjefen i oppdrag i januar i 2014 se p dette sprsmlet. Han leverte da en klar anbefaling til Forsvarsdepartementet.

Utredningsdokumentet, som er udatert, var p knappe fire sider og var faglig meget svakt. Hovedkonklusjonen er at Det foreligger ikke i dag udekkede militre oppgaver som angir et operativt behov for endring i HVs oppgaveporteflje. Det foreligger heller ikke et operativt behov for srlig skarpe innsatsstyrker med kortere klartider for militr innsats eller bistand til det sivile samfunn.

Videre heter det:

Justissektoren ker politiets egen evne til hndtere behov som krever en kort reaksjonstid for skarpe oppdrag, bde gjennom en kning av lokalt innsatspersonell og en betydelig styrking av politiets beredskapstropp. Forsvarets evne til sttte politiet i kontra-terror er kt gjennom innfringen av beredskap i MJK og etableringen av FS. Oppgavene militr livvakt og eskorte ivareta av Militrpolitiet. Dagens klartider for HV innsatsstruktur vurderes derfor som tilfredsstillende og strukturen dekker de operative behov. HVs innsatsstyrker anbefale viderefrt p dagens niv og med dagens oppgaveporteflje.

Noen korte kommentarer til rapportens hovedkonklusjon.


  1. Det er politikerne som via forsvarsledelsen m gi klare bestillinger til hva slags kapasiteter Norge skal ha. At Norge ikke har en dedikert kapasitet som kan foreta evakuering av Stortinget, Statsministerens kontor (SMK) og vrig beslutningsapparat i en krisesituasjon er mangel som kan vre kritisk nr det virkelig gjelder. I fravret av en slik bestilling, og med den revirkampen som har vrt mellom politiet og Forsvaret, er det ikke overraskende at konklusjonen til forsvarsledelsen blir negativ. Det er fortsatt slik at Forsvarets bistandsrolle til det sivile samfunn i tilfelle alvorlige kriser ikke er en skalt styrkedimensjonerende oppgave. Dvs at det ikke er gitt en bindende bestilling der Forsvaret m garantere hva man kan levere til politiet og det sivile samfunn. Og det er det regjeringen og politikerne som m bre ansvaret for.
  2. Hverken politiet (herunder inkludert Utrykningsenheten (UEH) og livvakttjenesten til PST) eller Forsvarets spesialstyrker har kapasitet til hndtere et evakueringsoppdrag ifht Stortinget og/eller SMK/regjering. Ingen av dem har ftt eller trener p lse et slikt oppdrag. UEH-lag fra to forskjellige politistasjoner i Oslo politidistrikt deler p ha fokus p Stortinget som objekt, men har ikke kapasitet eller trener p evakuering som en spesifikk kapasitet. PSTs livvakttjeneste vil i en krise ha som instinkt "g i boks", dvs beskytte VIP-en p et mest mulig utilgjengelig sted. I et hyintensitetsscenario vil PST ikke ha mannskap eller materiell til kunne forflytte et strre antall VIP-er fra A til B. Hva angr Forsvarets spesialkommando (FSK) er det besluttet deployere en betydelig FSK-kontingent i Irak. Hva angr Marinejegerkommandoen (MJK) er det sendt en betydelig MJK-kontingent til Afghanistan for viderefre FSKs mentoreringsoppdrag for den afghanske CRU-en i Kabul. Det sistnevnte oppdraget er s styrkekrevende at MJK for tiden er forsterket med personellressurser ogs fra Kystjegerkommandoen (KJK).
  3. Dersom det oppstr en umiddelbar trussel, m jo noen hndtere selve trusselen. Spesialstyrkene og Beredskapstroppen kan ikke vre mange steder p en gang. evakuere Stortinget og regjering er en stor operasjon som hverken politiet eller Forsvarets spesialstyrker kan utfre. I tillegg kan mange trusselsituasjoner alene gi Norge kapasitetsutfordringer ifht hvor mange operatrer som faktisk er tilgjengelige i de ulike spesialavdelingene. Hva angr HMKG, eller Garden, som er utpekt som en bistandsressurs fra Forsvaret i krisesituasjoner p stlandsomrdet, har ikke denne avdelingen kompetanse til utfre et slikt oppdrag. Det har heller ikke Telemarkbataljonen.
  4. Forsvarets militrpolitiavdeling (FMPA) har i dag ansvaret for militr livvakt og eskorte. Det er korrekt. FMPA har i dag 13 livvakter. vrig konklusjon gir seg selv.
  5. Klartiden for HVs innsatstyrker er i dag 24 timer. Dette er ikke en tilfredsstillende responstid dersom det virkelig gjelder redde landets nasjonale ledelse.
  6. Det er ogs naturlig sitere hva Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) selv skrev da forsvarssjefen ba om en vurdering av HV-016s oppgaveporteflje og mulige konsekvenser ved en nedleggelse i 2010. Da konkluderte FOH med at det bare var Forsvarets spesialstyrker som kunne ta over HV-016s oppdrag. Spesialstyrkene kan lse de samme typer oppdrag som HV-016. FOH er imidlertid av den oppfatning at det vil vre en uhensiktsmessig prioritering ensidig binde spesialstyrkene opp mot denne type oppdrag (militr livvakt og eskorte, min anm), het det i et brev til davrende generalinspektr for Heimevernet, datert 24. august 2010. FSK fikk imidlertid en kort periode livvaktoppdrag, etter at ogs militrpolitiet ble lagt ned. Men dette ble raskt reversert, etter det som skal ha vrt sterke innsigelser fra FSK-miljet.
  7. Utredningen som forsvarsministeren nevnte i sitt svar i Stortinget skal forvrig ha vrt meget selektiv med tanke p hvilke deler av Forsvaret som fikk bidra med synspunkter. Iflge sentrale kilder skal sjefen for Forsvarets spesialstyrker (FS) IKKE ha blitt bedt om komme med innspill. Deler av Forsvarets spesialstyrker nsker en gjenoppretting av HV-016-kapasiteten, fordi spesialstyrkene sliter med kapasitetsutfordringer.

Statsrdens utsagn nr 3

Det er som representanten Bhler er godt kjent med politiets ansvar hndtere f.eks. terror p norsk jord, men Forsvaret kan alltid bist politiet, og det kan vi gjre i hele spekteret. I de aller skarpeste situasjonene er det typisk spesialstyrkene man kaller p, men vi yter ogs veldig mye bistand f.eks. med helikopterressurser, og vi har n ogs redusert responstida p helikopterbistand til politiet fra 2 timer til 1 time.Politiet har ikke p det nvrende tidspunkt gitt uttrykk for at de ser et udekket behov der HV-016 var, og noen av rsakene til det er nok sannsynligvis at ganske sentrale rammebetingelser er endret siden 2010. Det ene er at regjeringen ogs n finansierer Marinejegerkommandoen p nasjonal beredskap sammen med Forsvarets spesialkommando. Det andre er vi at ogs har styrket innsatsstyrkene i Heimevernet ganske betydelig. Vi har n finansiert mer ving og trening til utvalgte tropper i fem innsatsstyrker. Det vil alts si at de fr ve og trene i inntil 30 dgn, og det er ogs en viktig ressurs for politiet.

Som det fremgr ovenfor, har hverken politiet eller Forsvarets spesialstyrker strengt tatt kapasitet til ta over HV-016s gamle oppdragsporteflje. Hva angr evakuering av Stortinget og SMK/regjeringsapparatet er det en s stor operasjon at responstiden til Bell 412-helikoptrene neppe er spesielt relevant, gitt at dette neppe er en ressurs som kan pregnes brukt til noe annet enn et lite ftall myndighetspersoner. Bare i Stortinget er det 200 personer som i verste fall m forflyttes i et hyintensitetsscenario. At MJK n str p nasjonal beredskap, betyr ikke at de er tilgjengelige. Et flertall av MJKs operatrer er bundet opp i Afghanistan-oppdraget. Oppdraget oppleves som s mannskapskrevende at MJK i deployeringsperioden er styrket med personell fra Kystjegerkommandoen (KJK). De som er igjen i Norge og som er i landet nr en krise eventuelt oppstr, m ndvendigvis brukes til lokalisere og nytralisere en mulig trussel. Det m ndvendigvis vre hovedfokus ogs for bruk av FSK og Beredskapstroppen.

Evakueringsberedskap for landets beslutningsapparat er det dermed i dag ingen som er tilgjengelig til utfre. Men enda viktigere: Oppdraget er heller ikke gitt til noen, og ergo trenes det heller ikke p en slik operasjon.

Statsrden hevdet dessuten at Forsvarets innsatsstyrker, dvs utvalgte tropper i fem innsatsstyrker, i dag fr mer ving enn fr. Men sannheten er at de fleste innsatsstyrkene i dag ver langt mindre enn fr. I 2010 l innsatsstyrkene p rundt 25 vingsdgn. Dette er n nede i 15-20 dgn i r. Noen ytterst f tropper fr like mye ving som i 2010. Hvordan statsrden greier presentere dette som en satsing, fremstr som en gymnastisk sprkvelse som ogs er farlig nr grensen for feilinformere Stortinget.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen

I NATO er det n intenst fokus p etablere et tilstrekkelig volum av styrker som samtidig har meget kort responstid. I kjlvannet av Russlands hybridkrigfring i st-Ukraina ser NATO-toppene og ulike lands ledere at reaksjonstiden ved nye kriser vil vre dramatisk mye kortere enn det man tidligere har trodd. Flere land, herunder Tyskland og Polen, arbeider med opprette styrkekomponenter som likner til forveksling p HV-016-komponenten fra Norge, og som ble nedlagt bare f mneder fr terrorangrepene 22. juli 2011. Det militre planleggere skjeler til i NATO, er den danske SSR-enheten (Srlig sttte og rekognosering) i det danske heimevernet, men som operativt styres av Hrens operative kommando. Den danske modellen er utviklet etter inspirasjon fra Norge, etter at en delegasjon fra det davrende Patruljekompaniet i den danske hren var p besk i Norge i 2005. Allerede 31. desember ret etter endret Patruljekompaniet navn og fikk nye oppgaver. Hovedfokuset n er kunne innhente informasjon av taktisk karakter ved gjennomfre ofte langvarige rekogniseringsoppdrag, ogs bak fiendens linjer.

HV-016 ble opprettet i Norge i 1987, som en dedikert militravdeling som skulle beskytte VIP-er og viktige forsvarsinstallasjoner mot mlrettede angrep fra sovjetiske Spetznas-avdelinger. Utover 1990-tallet og p 2000-tallet kan nok noen ha opplevd risikoen for slike angrep som vesentlig mindre enn fr. Etterhvert ble oppdragsportefljen noe utvidet, i tett dialog med FOH, som beskrevet ovenfor.

Ikke alt, men mye har endret seg de to siste rene. For gjengi forsvarsministerens egne ord da Ine Eriksen Sreide holdt sin rlige nyttrstale i Oslo Militre Samfund mandag denne uken:

Vi har lenge forutsatt at vi vil f tidlig varsel, og store deler av vre styrker er derfor satt opp med lange klartider. Det holder ikke lenger. I dag er det slik at deler av strukturen, uten at vi gjr endringer, vil miste sin relevans fordi den ikke er i stand til etablere den ndvendige reaksjonsevnen. Og la meg for ordens skyld legge til: Vi er ikke alene om dette. Alle europeiske land opplever n den samme utfordringen med f satt hy reaksjonsevne p et tilstrekkelig volum av styrker.

Problemet er bare at mens statsrden sier de riktige tingene, synes regjeringen og statsforvaltningen grunnleggende sett ute av stand til treffe de riktige valgene. Norge har fortsatt ikke styrket forsvarsbudsjettet, og statsminister Erna Solberg synes vre mest opptatt av snakke ned forventningene til framtidige mulige kninger av forsvarsbudsjettet, i kjlvannet av at Norge p NATO-toppmtet i Wales 4. og 5. september i fjor sluttet seg til et vedtak om at alle medlemsland skal ke sine forsvarsbudsjett til to prosent av BNP. Men forelpig synes ikke forsvarsministeren ha lykkes overbevise egen regjering om at det er ndvendig ta viktige skritt i retning NATO-vedtaket i den nrmeste framtid.

Hva angr spillet om HV-016-saken synes evnen til endre standpunkt vre hyst tilstede i de politiske miljlene. Men i embedsverket og p fagmilitrt hold synes det fortsatt vre nkkelpersoner som str fast p den tidligere beslutningen. Det kan godt hende at de som gir svarene mener disse er riktige. Men det er et politisk ansvar ta stilling til hva slags kapasiteter Norge trenger og hva slags risiko vi er villige til leve med. Dersom regjeringen kan leve med at ingen dedikerte avdelinger er tildelt ansvaret for kunne evakuere storting og regjering i en alvorlig krise, ja da fr regjeringen st for det. Men det er ikke sikkert det er en klok beslutning.

Det er ogs slik at Forsvarets spesialstyrker i dag er p aktiv jakt etter forsterkningselementer. Dette er grunnen til at spesialstyrkene allerede har begynt orientere seg sterkere mot Heimevernet, med tanke p etablere et samarbeid der Heimevernet kan bist med rekognosering og annen sttte i tilknytning til konkrete operasjoner. Med all mulig respekt for yteevnen til de gjenvrende styrkekomponentene i Heimevernet, m det jo vre et paradoks i denne prosessen at den dyktigste og mest gripbare avdelingen i Heimevernet ble nedlagt for mindre enn fire r siden.

HV-016 var i tillegg billig i drift, med en kostnad per operatr p en femtedel av hva en ordinr spesialstyrkeoperatr koster. Avdelingen var ekstremt fleksibel, den hadde kort responstid med tilstedevrelse i de strste byene og var det man i fagmilitr sammenheng kaller multifunksjonell, med evne til ta mange typer oppdrag. Sist, men ikke minst, var det en hyoperativ avdeling med hyt ferdighetsniv og stor reaksjonsevne.

Et siste moment, og som kan bli ytterligere aktualisert i tiden som kommer, er at iflge folkerettslige regler er det mange oppgaver som politiet ikke kan utfre dersom Norge blir direkte eller indirekte angrepet av en statlig aktr. Dersom politiet skal brukes i en slik stridssituasjon, m politiet iflge Forsvarets egen manual i krigens folkerett underlegges militr kommando. I en slik situasjon vil det vre Forsvaret som har totalansvaret og som dermed m ha selvstendige kapasiteter som kan utfre alle viktige funksjoner, herunder beskytte og evakuere landets ledelse. Det blir dermed for enkelt vise til at politiet mener at det ikke er et behov for de kapasitene som HV-016 representerte. Det m Forsvaret og forsvarsministeren foreta en selvstendig vurdering av. Uavhengig av hva politiet og sivile myndigheter mtte mene.

LAGT TIL 20. FEBRUAR:

Forsvarsminister Ine Eriksen Sreide har i et brev datert 20. februar og stilet til stortingsrepresentant Jan Bhler (Ap), som stilte nye sprsml til statsrden p bakgrunn av denne bloggartikkelen, opplyst flgende: Heimevernet har opplyst at av det opprinnelige antallet p 197 operatrer i HV-016-avdelingenevar det pr. 26. oktober 2011, 54 operatrer med over i Heimevernetsinnsatsstyrker. Herunder fem av 78 i Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt, fire av 36 iAgder og Rogaland Heimevernsdistrikt, tolv av 50 i Bergenhus Heimevernsdistrikt ogsamtlige 33 i Trndelag Heimevernsdistrikt.

Dersom statsrdens egne tall legges til grunn, var det totalt 27,4 prosent av operatrene i hele HV-016 som ble med over til innsatsstyrkene i HV, og 12,8 prosent av operatrene i Oslo/Akershus, Bergen og Stavanger.

Forsvarsminister Ine Eriksen Sreide har i sitt brev til Bhler ikke svart p om hun mener dette er oppfatte som veldig mange.

Kilder i n nedlagte HV-016 opplyser til hervrende blogg at tallene som statsrden opererer med i sitt brever feil.

- Det statsrden skriver stemmer ikke med vre tall, som vi har underskt meget grundig og tar en ny runde p n, sier tidligere tillitsvalgt Thomas Lund Nielsen i nedlagte HV-016. Han legger til: - I Forsvarets personalmodul i SAP (der personalopplysninger er konvertert/overfrt fra tidligere P3, red. anm) er det mye feilregistreringer. Dersom Forsvarsdepartementet kun har sjekket egne registre og ikke sjekket manuelt og direkte med hvert berrt HV-distrikt, vil svarene bli feil. Her br nok departementet og statsrden sjekke grundigere.

Hva mener du? Diskuter nedenfor. PS: Vi ber om saklighet i kommentarfeltet.

Nyhetstips:kjetil.stormark@gmail.com

Twitter: kjetilstormark/twitter.com

PGP fingerprint:42C5 4CB4 3F97 0674 A5E1 EFB5 C534 3B87 DADB 04D1

Last ned PGP-nkkel forKjetil Stormark

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar