Norsk Irak-styrke får uakseptable begrensninger

kommentarer


IKKE LOV: Norske soldater som sendes til Irak får ikke lov til å delta i kamper sammen med irakiske styrker. Det vil skape problemer ved gjennomføring av mentoreringsoppdrag. Her den afghanske sikkerhetsstyrken CRU, som blir mentorert av Forsvarets spesialkommando i Kabul. Foto: MATHIAS RONGVED, NORGES AMBASSADE I KABUL

 

Terrorfrykt og frykt for tap av norske soldatliv har ført til at regjeringen har ilagt norske soldater helt uakseptable begrensninger ved gjennomføringen av det nye oppdraget i Irak.

 

Forsvaret har nemlig fått beskjed om at soldatene som skal mentorere irakiske sikkerhetsstyrker ikke får lov til å dra ut i kamp sammen med irakerne. Det eneste unntaket er at norske soldater får lov til å forsvare seg selv, dersom de blir angrepet.


Da det norske styrkebidraget ble kunngjort torsdag denne uken, ble det ikke sagt noe om spesialstyrker. Men det er svært sannsynlig at ansvaret for i alle fall deler av mentoreringsoppdraget blir gitt til Forsvarets spesialkommando (FSK) og/eller Marinejegerkommandoen (MJK). Spesialstyrkemiljøet planlegger i alle fall for mulig deployering i Irak.

 

Den samme type begrensninger som regjeringen nå ilegger norske soldater som skal til Irak har FSK i økende grad møtt de siste månedene i sin mentorering av den afghanske elitestyrken Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Den afghanske regjeringen har av indremedisinske hensyn ilagt forbud mot at norske soldater kan være med ut i felten på konkrete oppdrag.

 

For å kunne gjennomføre et mentoreringsoppdrag på en effektiv måte, samt for at de norske spesialstyrkeoperatørene skal kunne ha troverdighet overfor lokale sikkerhetstyrker, er det avgjørende nødvendig å kunne være med i felten i reelle situasjoner. Dvs når avdelingen skal gjennomføre skarpe oppdrag. Det fremholder spesialoperatører med bakgrunn fra mentorering i Afghanistan. En ting er å at man ikke kan vurdere og veilede dersom man ikke har den informasjonen man trenger om hvordan styrkene i praksis løser sine oppdrag. Noe annet er at du ikke har troverdighet som mentor dersom de som skal mentoreres tror at de norske soldatene er for feige til selv å være med når det virkelig gjelder.

 

De stadig skjerpede begrensningene som lokale, afghanske myndigheter har tredd ned over hodene på norske spesialstyrker i Kabul de siste månedene har ført til at FSK i noen tid har gitt uttrykk for at oppdraget i Afghanistan gjerne kan avsluttes før tiden, ifølge informerte forsvarskilder. Mentoreringsoppdraget går etter planen ut ved nyttår. Utad sies det nå at oppdraget «er ferdigstilt», men uten at Forsvarsstaben nevner noe om de praktiske utfordringene som FSK har opplevd de siste månedene.

 

Men først tilbake til regjeringens beslutning torsdag denne uken. Norge skal i løpet av de neste ukene sende rundt 120 soldater til Irak for å drive med «kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker». Styrkebidraget skal være av en varighet på ett år, med mulighet for forlengelse.

Med militære rotasjonsordninger betyr bidraget at 4-500 norske soldater kan påregne å måtte reise til Irak de neste månedene. Kostnaden er anslått til å være rundt 210 millioner kroner.

Beslutningen om det norske styrkebidraget til den USA-ledete militæraksjonen mot den Islamske Staten (IS) er imidlertid ikke kommet i mål uten betydelige, interne friksjoner i regjeringen, forteller velinformerte kilder.

 

Kilder med dyp innsikt i Høyres indre liv hevder at spesielt statsminister Erna Solberg har holdt igjen. Solberg skal ha pekt på at fremtredende norske bidrag til militæraksjonen vil skape en økt risiko for terroraksjoner på norsk jord. Også frykten for politisk belastning knyttet til at norske soldater kan bli drept, skal være argumenter som er blitt brukt i interne diskusjoner i regjeringen. Enkelte høyrefolk har vært oppgitt over det de har oppfattet å være nøling fra statsminister Erna Solberg og stilt spørsmål ved om Solberg har hatt personlige motiver for å holde igjen, gitt at hun personlig kan bli mål for mulige hevnangrep fra IS-terrorister. Det er ikke sikkert at Solberg har hatt subjektivt fokus på dette, men hun har like fullt blitt opplevd av sine partikolleger på denne måten. Ord som «feig» er blitt brukt for å karakterisere statsministeren.

 

Under NATO-toppmøtet i Wales i begynnelsen av september i år, ble Norge stående på gangen da USA kalte inn til møte for å diskutere den planlagte militæraksjonen mot IS. Da toppmøtet ble avsluttet fredag 5. september, slo Erna Solberg overfor norske medier fast at det var uaktuelt for Norge å bidra annet enn humanitært. Hun understreket i tillegg at Norge heller ikke hadde fått noen forespørsel om militære styrkebidrag. Nå hevder personer som er lojale overfor statsministeren at hun den gang bare mente å avvise tanken på bruk av norske kampfly, norsk bombing av mål i Irak og transport av våpen.

 

Embedsverket i Utenriksdepartementet (UD) har nemlig problematisert mulige norske styrkebidrag, spesielt knyttet til å unngå brudd på norske eksportregler for våpen, som slår fast at Norge ikke kan bidra med at våpen sendes til krigs- og konfliktområder.

 

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og politisk ledelse i Forsvarsdepartementet har svart på UDs og statsministerens tilbakeholdenhet ved å peke på at manglende vilje til å stille opp i kampen mot IS ville ha ført til tap av politisk kapital hos USA og redusert mulighet til å påvirke NATOs langsiktige utvikling i en situasjon der det sikkerhetspolitiske klimaet er blitt sterkt forverret. 

Selv om militæraksjonen mot IS ikke er en NATO-aksjon, er veldig mange av NATO-landene med. Og det er viktig for Norge å være med der beslutningene som påvirker NATOs framtid fattes.

 

Torsdag 18. september klokken 15: Regjeringens pressekonferanse om norske styrkebidrag til kampen mot IS starter flere minutter forsinket. Pressekonferansen blir direktesendt både på NRK, TV 2 Nyhetskanalen og på websidene til de største riksmediene. Det forsvarsministeren og utenriksministeren har å presentere, er et styrkebidrag på fem stabsoffiserer. Disse skal ikke en gang til Irak, men blant annet til US Central Command (CENTCOM) i Tampa, Florida og andre staber som arbeider med å planlegge militæraksjonen.

Budskapet blir oppfattet som et grovt oversalg og et politisk antiklimaks - sogar på en direktesendt pressekonferanse. Kritikken lar heller ikke vente på seg. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og andre mener at Norge burde bidra langt mer.

 

Da president Barack Obama 14. oktober i år samlet 22 lands forsvarssjefer til et toppmøte på Andrews Air Force Base utenfor Washington D.C. om kampen mot IS, ble Norge heller ikke invitert. Dette ble lagt merke til internasjonalt, og skal ha blitt tatt tungt på toppnivå både i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben.

 

Men i går stod statsminister Erna Solberg skulder ved skulder med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende for å kunngjøre det norske styrkebidraget. 

Da erkjente Søreide indirekte at regjeringen har diskutert og drøftet spesielt det faktum at det norske bidraget vil føre til at trusselnivået knyttet til mulige terroranslag mot Norge vil øke.

«Sikkerhetssituasjonen i Irak er generelt veldig krevende. Vi må være forberedt på at det kan komme anslag mot våre styrker som en del av den internasjonale koalisjonen. Det er også alltid en risiko for økt terrortrussel i Norge ved deltakelse i internasjonale operasjoner», sa forsvarsminister Søreide, før hun fortsatte:

«Samtidig vet vi at terrortrusselen eksisterer allerede, og det er også en trussel forbundet ved å ikke gjøre noe. Bekjempelse av ISIL og strømmen av fremmedkrigere til ISIL vil på sikte redusere terrortrusselen mot Norge og vår allierte. Vi kan heller ikke la trusler fra terrororganisasjoner diktere vår sikkerhetspolitikk. Vi kan ikke velge å stå på siden og observere det som skjer i Irak og ignorere Iraks anmodning om hjelp og FNs appeller om internasjonal innsats».

 

Men bare få minutter tidligere hadde statsminister Erna Solberg slått fast at «norske soldater skal ikke følge irakiske styrker i kamp». 

 

Dersom det ikke skjer en endring på dette, er taperne de norske soldatene som blir sendt for å utføre et oppdrag som strengt tatt er dømt til å mislykkes. Da nytter det lite at Solberg også slo fast at «terroristene (i IS, min anm) utgjør en trussel mot vår sikkerhet». 

 

Hvis vi først sender soldater til Irak, må de få et mandat og fullmakter som gjør det mulig å yte et reellt bidrag og ikke bare drive med symbolpolitikk. I Afghanistan har eksempelvis FSKs mentorering av den afghanske elitestyrken CRU 222 vært en suksesshistorie. Grunnen er at norske spesialstyrker har funnet en svært effektiv og god måte å drive mentorering på, og som gjør at CRU 222 nå er den delen av sikkerhetsstyrkene i Afghanistan som trolig holder høyest nivå. Dersom Norge faktisk mener alvor med å bidra til kampen mot IS, burde noen ha spurt de som trolig må reise nedover om hvordan de mener oppdraget burde bli løst. Såpass respekt og tillit bør man ha til spesialstyrkene og andre som skal til Irak med det norske flagget på armen.

 

Hva mener du? Diskuter nedenfor. PS: Vi ber om saklighet i kommentarfeltet.

 

Nyhetstips: kjetil.stormark@gmail.com

Twitter: kjetilstormark/twitter.com


hits