Makt og avmakt En blogg om maktens ulike sider.

Hva har Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene tenkt når de i sin årsmelding til Stortinget fortalte om to journalister som var ulovlig kartlagt og registrert av Etterretningsbataljonen, mens de visste at det reelle tallet var ni?

Generaladvokat Arne Willy Dahl gikk denne uken ut med informasjon i mediene om at den pågående etterforskningen mot Etterretningsbataljonen, som ble igangsatt etter undertegnedes anmeldelse. Etterforskningen har avdekket at hele ni journalister er blitt kartlagt av Etterretningsbataljonen (Ebn) etter at de i februar 2011 skrev om E-tjenestens hemmelige avdeling E14. Avdelingen, som i dag har byttet navn, ble opprettet rundt 1995-96 for å drive med menneskebasert innhentning av etterretning (humint) med tanke på styrkebeskyttende tiltak (force protection) for norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner.

Denne uken er det også blitt avslørt at Etterretningsbataljonen i øvingsøyemed skal ha avlyttet sivile samband, herunder fly- og skipstrafikk. De som gjennomførte øvelsene er eksperter på såkalt  elektronisk krigføring fra Etterretningsbataljonen (EK-operatører).

Les mer: Hæren skal ha avlyttet sivile samtaler (ekstern lenke)

Forsvarssjef Harald Sunde ble denne uken orientert av Generaladvokaten om status i den pågående etterforskningen.

«Dette er en meget alvorlig sak, og jeg ser meget alvorlig på EOS-utvalgets rapport. Det er helt uakseptabelt å samle inn informasjon om journalister eller norske borgere uten hjemmel i loven», sa Sunde til NTB etter møtet.

Les mer: Ni journalister ulovlig kartlagt (ekstern lenke)

Er det derfor Hærens kommunikasjonssjef denne uken har begynt å uttale seg slik at uttalelsene synes å ha som formål å skremme flere fra å stå fram med relevante opplysninger?

Etter at VG avdekket avlyttingen av sivil sambandstrafikk, uttalte Marianne Øiahals at dersom opplysningene stemmer er det et klart brudd på regelverket til Forsvaret. Deretter la hun til:

«Hæren driver ikke med avlytting av sivile samband. Vi har et regelverk, og det følger vi til punkt og prikke. Det er alvorlig hvis VGs anonyme kilder har brutt loven.»

Øiahals utdypet ytterligere:

«De anonyme kildene kan ikke skylde på en overordnet hvis han selv har brutt norsk lov. Det ble det vel tydelig konkludert med i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Noe tydeligere signal til ansatte i Forsvaret om å holde kjeft, er det vel vanskelig å finne. Forsvaret står uansett ansvarlig for det de ansatte gjør, så lenge de er iført Kongens klær. Derfor er uttalelsene fra Hærens kommunikasjonssjef grovt kritikkverdige, fordi de forsøker å skyve ansvaret nedover i rekkene, før Hæren har oversikt over hva som faktisk har skjedd og fordi uttalelsene er egnet til å tildekke de faktiske forhold. Dersom Øiahals fortsetter å uttale seg slik, bør saken få konsekvenser for hennes stilling. Det er også rimelig spesielt å sammenlikne handlingene til underordnede EK-operatører i E-bataljonen med krigsforbrytelsene som nazister ble stilt til doms for etter 2. verdenskrig. Det er en ærlig sak derom man har blitt redd og mistet hodet. Men Øiahals eller noen av hennes overordnede bør snarest gjøre det utvetydig klart at Forsvaret fortsatt ønsker at alle relevante opplysninger om saken blir gjort tilgjengelig.

Jeg lurer strengt tatt på hva forsvarsledelsen egentlig har visst om E-bataljonens mange og kontroversielle krumspring etter at hæravdelingen ble opprettet på begynnelsen av 2000-tallet.

Les mer: - Forsvarsledelsen ble varslet om barspionasje

Les mer: Skjerpet kontroll etter flere overtramp

Men jeg lurer også på hva Stortingets kontrollutvalg holder på med. EOS-utvalgets unnlatelsessynd fremstår som grovere og grovere etterhvert som sakens reelle omfang stiger frem. Først trodde vi at saken bare handlet om to VG-journalister. Deretter fikk jeg selv en telefon fra VG sent fredag kveld 22. mars, med beskjed om at også jeg var blitt ulovlig kartlagt og registrert av Etterretningsbataljonen. Deretter fikk vi høre om at ytterligere tre journalister skulle ha blitt kartlagt. Og nå, denne uken, blir tallet satt til ni.

Til Dagbladet sier generaladvokat Arne Willy Dahl at omfanget var større enn det de regnet med, samtidig som Dahl legger til at registreringene av opplysninger var noe mindre alvorlig enn det de fryktet.

Les mer: Generaladvokaten: Minst ni journalister kartlagt (ekstern lenke)

Overfor VG bekreftet EOS-utvalgets sekretariatsleder Henrik Magnusson at utvalget hele tiden har visst at tallet på registrerte journalister var ni.

«Vi har bare foretatt en undersøkelse. På utvalgets møte tirsdag neste uke vil vi drøfte den videre saksgangen», sier Magnusson til avisen.

Les mer: Minst ni journalister kartlagt av E-bataljonen (ekstern lenke)

I lys av de nye faktaopplysningene om omfanget som denne saken har, i forhold til antall journalister som E-bataljonen har ulovlig kartlagt, står EOS-utvalgets versjon av saken i sin nylig avgitte årsmelding for 2012 i et grelt lys.

I årsmeldingen skriver utvalget følgende om denne saken:

«Inspeksjon av Etterretningsbataljonen

Utvalget gjennomførte i november 2012 en uanmeldt inspeksjon av Etterretningsbataljonen på Setermoen leir i Bardu. Formålet med inspeksjonen var å undersøke en klagesak som var fremsatt for utvalget. I klagen ble det blant annet hevdet at Etterretningsbataljonen hadde laget en «analyse av [de to klagerne] ... og deres journalistiske virksomhet» og at det fantes «mapper som ligger inne på det hemmelige nettet» til bataljonen.

Inspeksjonen ble gjennomført med bakgrunn i kontrollinstruksen § 11 nr. 2 bokstav g, der det bestemmes at utvalget «for øvrig [kan] gjennomføre slik inspeksjon som lovens formål tilsier». Inspeksjonen ble varslet per telefon ettermiddagen før, uten at formålet med inspeksjonen ble opplyst.

Etterretningsbataljonen ble innledningsvis under inspeksjonen gjort kjent med klagens innhold. Utvalget fikk deretter tilgang til avdelingens datanettverk, der det ble gjennomført søk på bakgrunn av påstandene som var fremsatt i klagen.

Utvalgets søk viste at det var behandlet opplysninger om klagerne i flere dokumenter.

I etterkant av inspeksjonen ble Etterretningsbataljonen bedt om å oversende de aktuelle dokumentene. Videre ble det bedt om oversendelse av eventuelle andre dokumenter og opplysninger som måtte være relevante for utvalgets behandling av klagen. Det ble også bedt om en redegjørelse for Etterretningsbataljonens behandling av opplysninger om klagerne, herunder en vurdering av hjemmelsgrunnlag, formål og relevans, sett på bakgrunn av de oppgaver som er tillagt bataljonen.

Utvalgets undersøkelser viste at Etterretningsbataljonen ikke hadde foretatt noen analyse av klagerne og/eller deres journalistiske virksomhet, slik de hevdet i klagen. Etterretningsbataljonen hadde imidlertid i en mappe i sitt datanettverk lagret noe informasjon om klagerne, herunder navn, bilde, utdanning og arbeidshistorikk. Denne informasjonen var hentet fra publiserte nyhetsartikler.

I et avsluttende brev til Etterretningsbataljonen uttrykte utvalget følgende:

«Utvalget viser til at det ikke foreligger noen særregulering av Ebns rett til å behandle personopplysninger, og at bataljonens behandling av slike opplysninger dermed er omfattet av personopplysningslovens generelle regler. Når det gjelder opplysningene som kan knyttes til de konkrete journalistene, finner utvalget at vilkårene for behandling av personopplysninger ikke er til stede, idet ingen av behandlingsgrunnlagene i lovens § 8 er oppfylt, jf. § 11. Dette innebærer etter utvalgets oppfatning at Etterretningsbataljonens ikke hadde noe rettslig grunnlag for å behandle opplysninger om [klagerne].

Utvalget vil understreke at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk og nyter et sterkt vern gjennom blant annet ytringsfriheten og pressefriheten. Det er svært uheldig om man på bakgrunn av sin journalistiske virksomhet behandles i systemene til de hemmelige tjenestene uten at det er tilstrekkelig grunnlag for det.»

Utvalget fant på bakgrunn av det ovennevnte grunn til å kritisere Etterretningsbataljonen for å behandle informasjon om klagerne uten hjemmel i personopplysningsloven, og bataljonen ble oppfordret til å tilintetgjøre informasjonen.

Bataljonen har bekreftet til utvalget at informasjonen om klagerne er slettet fra deres systemer. Dette er meddelt klagerne.»

Les mer: EOS-utvalgets årsmelding for 2012 (ekstern lenke)

Det er vanskelig å konkludere annerledes enn at Stortingets kontrollutvalg bevisst har tilbakeholdt opplysninger. De ga bevisst et mindre dramatisk og misvisende bilde av saken overfor Stortinget. Hvorfor gjorde utvalget det? Her har utvalgsleder og tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer et alvorlig forklaringsproblem. Hva slags konsekvenser bør denne saken få når utvalget ikke gir ærlige og fyldtesgjørende redegjørelser til Stortinget? Hva slags tillit kan man da ha til utvalgsleder og utvalgets tidligere årsmeldinger, dersom det faktisk er mulig at viktige opplysninger blir tilbakeholdt som en del av arbeidsmetoden til utvalget?

Her har utvalget en stor utfordring foran seg, hva angår å gjenopprette tilliten til at utvalget faktisk gjør jobben som det er satt til å gjøre. Tirsdag til uken skal utvalget møtes for å diskutere OM navnene på de ytterligere fire journalistene som ble ulovlig kartlagt av E-bataljonen skal frigis. Men utvalget bør samtidig komme med en forklaring på hvorfor de ikke var ærlige i sin årsmelding hva angår omfanget av denne saken.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg på skype/kjetilstormark

Følg meg på twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.