hits

And then there were nine

FORKLARINGSPROBLEM: EOS-utvalgets leder og tidligere forsvarsminister Eldbjrg Lwer m forklare hvorfor utvalget unnlot gi et fyldestgjrende bilde av saken til Stortinget i rsmeldingen for 2012. Foto: PER THRANA/FORSVARET

Hva har Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene tenkt nr de i sin rsmelding til Stortinget fortalte om to journalister som var ulovlig kartlagt og registrert av Etterretningsbataljonen, mens de visste at det reelle tallet var ni?

Generaladvokat Arne Willy Dahl gikk denne uken ut med informasjon i mediene om at den pgende etterforskningen mot Etterretningsbataljonen, som ble igangsatt etter undertegnedes anmeldelse. Etterforskningen har avdekket at hele ni journalister er blitt kartlagt av Etterretningsbataljonen (Ebn) etter at de i februar 2011 skrev om E-tjenestens hemmelige avdeling E14. Avdelingen, som i dag har byttet navn, ble opprettet rundt 1995-96 for drive med menneskebasert innhentning av etterretning (humint) med tanke p styrkebeskyttende tiltak (force protection) for norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner.

Denne uken er det ogs blitt avslrt at Etterretningsbataljonen i vingsyemed skal ha avlyttet sivile samband, herunder fly- og skipstrafikk. De som gjennomfrte velsene er eksperter p skalt elektronisk krigfring fra Etterretningsbataljonen (EK-operatrer).

Les mer: Hren skal ha avlyttet sivile samtaler (ekstern lenke)

Forsvarssjef Harald Sunde ble denne uken orientert av Generaladvokaten om status i den pgende etterforskningen.

Dette er en meget alvorlig sak, og jeg ser meget alvorlig p EOS-utvalgets rapport. Det er helt uakseptabelt samle inn informasjon om journalister eller norske borgere uten hjemmel i loven, sa Sunde til NTB etter mtet.

Les mer: Ni journalister ulovlig kartlagt (ekstern lenke)

Er det derfor Hrens kommunikasjonssjef denne uken har begynt uttale seg slik at uttalelsene synes ha som forml skremme flere fra st fram med relevante opplysninger?

Etter at VG avdekket avlyttingen av sivil sambandstrafikk, uttalte Marianne iahals at dersom opplysningene stemmer er det et klart brudd p regelverket til Forsvaret. Deretter la hun til:

Hren driver ikke med avlytting av sivile samband. Vi har et regelverk, og det flger vi til punkt og prikke. Det er alvorlig hvis VGs anonyme kilder har brutt loven.

iahals utdypet ytterligere:

De anonyme kildene kan ikke skylde p en overordnet hvis han selv har brutt norsk lov. Det ble det vel tydelig konkludert med i rettsoppgjret etter andre verdenskrig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKREMMER: Hrens kommunikasjonssjef, Marianne iahals, sparker nedover. Foto: FORSVARET

Noe tydeligere signal til ansatte i Forsvaret om holde kjeft, er det vel vanskelig finne. Forsvaret str uansett ansvarlig for det de ansatte gjr, s lenge de er ifrt Kongens klr. Derfor er uttalelsene fra Hrens kommunikasjonssjef grovt kritikkverdige, fordi de forsker skyve ansvaret nedover i rekkene, fr Hren har oversikt over hva som faktisk har skjedd og fordi uttalelsene er egnet til tildekke de faktiske forhold. Dersom iahals fortsetter uttale seg slik, br saken f konsekvenser for hennes stilling. Det er ogs rimelig spesielt sammenlikne handlingene til underordnede EK-operatrer i E-bataljonen med krigsforbrytelsene som nazister ble stilt til doms for etter 2. verdenskrig. Det er en rlig sak derom man har blitt redd og mistet hodet. Men iahals eller noen av hennes overordnede br snarest gjre det utvetydig klart at Forsvaret fortsatt nsker at alle relevante opplysninger om saken blir gjort tilgjengelig.

Jeg lurer strengt tatt p hva forsvarsledelsen egentlig har visst om E-bataljonens mange og kontroversielle krumspring etter at hravdelingen ble opprettet p begynnelsen av 2000-tallet.

Les mer: - Forsvarsledelsen ble varslet om barspionasje

Les mer: Skjerpet kontroll etter flere overtramp

Men jeg lurer ogs p hva Stortingets kontrollutvalg holder p med. EOS-utvalgets unnlatelsessynd fremstr som grovere og grovere etterhvert som sakens reelle omfang stiger frem. Frst trodde vi at saken bare handlet om to VG-journalister. Deretter fikk jeg selv en telefon fra VG sent fredag kveld 22. mars, med beskjed om at ogs jeg var blitt ulovlig kartlagt og registrert av Etterretningsbataljonen. Deretter fikk vi hre om at ytterligere tre journalister skulle ha blitt kartlagt. Og n, denne uken, blir tallet satt til ni.

Til Dagbladet sier generaladvokat Arne Willy Dahl at omfanget var strre enn det de regnet med, samtidig som Dahl legger til at registreringene av opplysninger var noe mindre alvorlig enn det de fryktet.

Les mer: Generaladvokaten: Minst ni journalister kartlagt (ekstern lenke)

Overfor VG bekreftet EOS-utvalgets sekretariatsleder Henrik Magnusson at utvalget hele tiden har visst at tallet p registrerte journalister var ni.

Vi har bare foretatt en underskelse. P utvalgets mte tirsdag neste uke vil vi drfte den videre saksgangen, sier Magnusson til avisen.

Les mer: Minst ni journalister kartlagt av E-bataljonen (ekstern lenke)

I lys av de nye faktaopplysningene om omfanget som denne saken har, i forhold til antall journalister som E-bataljonen har ulovlig kartlagt, str EOS-utvalgets versjon av saken i sin nylig avgitte rsmelding for 2012 i et grelt lys.

I rsmeldingen skriver utvalget flgende om denne saken:

Inspeksjon av Etterretningsbataljonen

Utvalget gjennomfrte i november 2012 en uanmeldt inspeksjon av Etterretningsbataljonen p Setermoen leir i Bardu. Formlet med inspeksjonen var underske en klagesak som var fremsatt for utvalget. I klagen ble det blant annet hevdet at Etterretningsbataljonen hadde laget en analyse av [de to klagerne] ... og deres journalistiske virksomhet og at det fantes mapper som ligger inne p det hemmelige nettet til bataljonen.

Inspeksjonen ble gjennomfrt med bakgrunn i kontrollinstruksen 11 nr. 2 bokstav g, der det bestemmes at utvalget for vrig [kan] gjennomfre slik inspeksjon som lovens forml tilsier. Inspeksjonen ble varslet per telefon ettermiddagen fr, uten at formlet med inspeksjonen ble opplyst.

Etterretningsbataljonen ble innledningsvis under inspeksjonen gjort kjent med klagens innhold. Utvalget fikk deretter tilgang til avdelingens datanettverk, der det ble gjennomfrt sk p bakgrunn av pstandene som var fremsatt i klagen.

Utvalgets sk viste at det var behandlet opplysninger om klagerne i flere dokumenter.

I etterkant av inspeksjonen ble Etterretningsbataljonen bedt om oversende de aktuelle dokumentene. Videre ble det bedt om oversendelse av eventuelle andre dokumenter og opplysninger som mtte vre relevante for utvalgets behandling av klagen. Det ble ogs bedt om en redegjrelse for Etterretningsbataljonens behandling av opplysninger om klagerne, herunder en vurdering av hjemmelsgrunnlag, forml og relevans, sett p bakgrunn av de oppgaver som er tillagt bataljonen.

Utvalgets underskelser viste at Etterretningsbataljonen ikke hadde foretatt noen analyse av klagerne og/eller deres journalistiske virksomhet, slik de hevdet i klagen. Etterretningsbataljonen hadde imidlertid i en mappe i sitt datanettverk lagret noe informasjon om klagerne, herunder navn, bilde, utdanning og arbeidshistorikk. Denne informasjonen var hentet fra publiserte nyhetsartikler.

I et avsluttende brev til Etterretningsbataljonen uttrykte utvalget flgende:

Utvalget viser til at det ikke foreligger noen srregulering av Ebns rett til behandle personopplysninger, og at bataljonens behandling av slike opplysninger dermed er omfattet av personopplysningslovens generelle regler. Nr det gjelder opplysningene som kan knyttes til de konkrete journalistene, finner utvalget at vilkrene for behandling av personopplysninger ikke er til stede, idet ingen av behandlingsgrunnlagene i lovens 8 er oppfylt, jf. 11. Dette innebrer etter utvalgets oppfatning at Etterretningsbataljonens ikke hadde noe rettslig grunnlag for behandle opplysninger om [klagerne].

Utvalget vil understreke at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk og nyter et sterkt vern gjennom blant annet ytringsfriheten og pressefriheten. Det er svrt uheldig om man p bakgrunn av sin journalistiske virksomhet behandles i systemene til de hemmelige tjenestene uten at det er tilstrekkelig grunnlag for det.

Utvalget fant p bakgrunn av det ovennevnte grunn til kritisere Etterretningsbataljonen for behandle informasjon om klagerne uten hjemmel i personopplysningsloven, og bataljonen ble oppfordret til tilintetgjre informasjonen.

Bataljonen har bekreftet til utvalget at informasjonen om klagerne er slettet fra deres systemer. Dette er meddelt klagerne.

Les mer: EOS-utvalgets rsmelding for 2012 (ekstern lenke)

Det er vanskelig konkludere annerledes enn at Stortingets kontrollutvalg bevisst har tilbakeholdt opplysninger. De ga bevisst et mindre dramatisk og misvisende bilde av saken overfor Stortinget. Hvorfor gjorde utvalget det? Her har utvalgsleder og tidligere forsvarsminister Eldbjrg Lwer et alvorlig forklaringsproblem. Hva slags konsekvenser br denne saken f nr utvalget ikke gir rlige og fyldtesgjrende redegjrelser til Stortinget? Hva slags tillit kan man da ha til utvalgsleder og utvalgets tidligere rsmeldinger, dersom det faktisk er mulig at viktige opplysninger blir tilbakeholdt som en del av arbeidsmetoden til utvalget?

Her har utvalget en stor utfordring foran seg, hva angr gjenopprette tilliten til at utvalget faktisk gjr jobben som det er satt til gjre. Tirsdag til uken skal utvalget mtes for diskutere OM navnene p de ytterligere fire journalistene som ble ulovlig kartlagt av E-bataljonen skal frigis. Men utvalget br samtidig komme med en forklaring p hvorfor de ikke var rlige i sin rsmelding hva angr omfanget av denne saken.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar