hits

EOS-utvalget: PSTs arbeid preget av nkternhet

HYSJ-UTVALG: Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene gjennomfrte i 2004 kontroll av PSTs arbeid mot "voldelige autonome grupper". Det fremgr av utvalgets rsrapport. Faksimile

Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene slr fast at arbeidet til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med kartlegge voldelige, venstreradikale aktivistmiljer var preget av nkternhet.

Det fremgr av det skalte EOS-utvalgets rsrapport for 2004.

Etter at NRK Brennpunkt tirsdag kveld sendte programmet Infiltratren, der PST-informanten Christian Hib stod fram, har det haglet med kritikk og beskyldninger om ulovlig politisk overvking. Informanten hevdet i programmet at han overleverte til PST medlems- og abonnementslister fra organisasjonen Internasjonale sosialister (IS). I gr kveld presiserte imidlertid NRK p sine nettsider at mediebedriften ikke har sett selvstendig dokumentasjon p denne pstanden. Dette ble understreket fra NRKs side i en nyhetssak der Christian Hib siteres p at han synes det er pfallende at PST frst etter ha ftt kritikk avviser at de skal ha registrert medlemmer i politiske partier.

PST har s langt ikke funnet bevis for at slike medlemslister er blitt overlevert. Men dersom slik informasjon er blitt overlevert, og eventuelt senere registrert av PST, ville det representere ulovlig politisk overvking.

Derfor varslet Justis- og beredskapsdepartementet en gjennomgang av saken i gr. Nvrende leder Eldbjrg Lwer i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvkings- og sikkerhetstjenestene, det skalte EOS-utvalget, sa dessuten til NRK i gr at hun ikke utelukket at utvalget vil se p saken.

Men sannheten er at EOS-utvalget allerede i 2004 gjennomfrte kontroll av PSTs arbeid opp mot skalt voldelige autonome grupper, som kildefringen av den aktuelle informanten hadde som forml kartlegge. Voldelige autonome grupper er PSTs tekniske term som blant annet omfatter voldelige ekstremistmiljer p ytterste venstrefly, herunder elementer i Blitz.

Innledningsvis skriver utvalget, under overskriften politisk ekstremisme:

En sentral instruksfestet oppgave for PST er forebygge politisk motivert vold og sabotasje. Som ledd i dette arbeidet flger PST med p organisasjoner og grupperinger som p politisk grunnlag bruker, truer med eller sttter bruk av voldelige virkemidler. Det er i dag srlig hyreekstreme organisasjoner som str i fokus. PST flger imidlertid ogs med p enkelte "voldelige autonome grupper" med "antifascistisk, anarkistisk og antikapitalistisk ideologi", jf. tjenestens ugraderte trusselvurdering for 2005.

Deretter fortsetter EOS-utvalget:

Utvalget har i 2004 gjennomgtt saker opprettet p grupper innenfor kategorien voldelige autonome grupper. Det har ogs vrt sett p enkeltregistreringer og saksopprettelser p personer. De underskelsene som ble gjort, ga inntrykk av nkternhet nr det gjelder registrering av enkeltpersoner med tilknytning til slike grupper.

Utvalget gjengir at PST ogs skal ha hatt gode rutiner for skille gamle, papirbaserte personopplysninger fra den operative saken, slik at reglene for registreringer ikke ble brutt. EOS-utvalget skriver ogs at det var srskilte drftelser mellom utvalgets medlemmer og PSTs ledelse knyttet til det prinsipielle skillet mellom kartlegge ekstremisme og legitim politisk virksomhet.

Skillet mellom legitim politisk virksomhet og ekstremisme ble tatt opp med tjenesten i forbindelse med underskelsene. Det kan ofte dreie seg om skjnnspregete grensedragninger, basert p programerklringer og lignende, men ogs p handlinger og praksis. Utvalget fant ikke grunnlag for kritisere de gjennomgtte sakene som var opprettet. Disse var primrt fundert p sistnevnte kategori kriterier. Heller ikke noen av de enkeltregistreringene som ble gjennomgtt ga grunnlag for kritikk, heter det i rsrapporten. Utvalget presiserer at gjennomgangen p sakfeltet ikke var fullstendig, og varslet videre og lpende tilsyn med PSTs virksomhet rettet mot denne type grupperinger.

Merknadene i rsrapporten, og fravret av senere kritikk fra EOS-utvalget, innebrer i praksis et slagsgodkjent-stempel p den virksomheten PST har drevet opp mot disse grupperingene.

Operativ leder i PST, Tore Risberget, bekreftet i gr dessuten overfor NRK Dagsrevyen at tjenesten har fulgt med p enkeltpersoner i Internasjonale sosialister (IS). rsaken var at PST mistenkte at enkeltpersoner i Norge kunne ha forbindelser til geriljabevegelsen FARC i Colombia.

Etter hva undertegnede forstr, skal Internasjonale sosialister som organisasjon ikke ha vrt forbundet med noen spesiell interesse fra PSTs side, utover at de aktuelle enkeltpersonene hadde tilhrighet der. Risberget avviste i gr kategorisk at PST har bedrevet noen form for kartlegging av politiske grupperinger eller politiske synspunkter.

Les ogs: PST gjorde jobben de er satt til

I anledning nyhetsdokumentaren til NRK Brennpunkt, er det ogs blitt rettet kritikk for PSTs manglende fokus p hyreekstreme miljer. Det er imidlertid et tankekors i den anledning at hele PSTs seksjon for kontraekstremisme hadde utelukkende fokus p hyreekstremisme da Christian Hib ble vervet som informant i 2002. Dette var bare ett r etter det rasistisk motiverte drapet p Benjamin Hermansen p Holmlia, der medlemmer av Boot Boys stod bak.

I 2003 gjennomfrte PST en meget aktiv offensiv for forebygge ytterligere rekruttering til det skalte Vigrid-miljet.

Dette er ogs nrmere omtalt i EOS-utvalgets rsrapport for 2004.

Tjenestens arbeid relatert til hyreekstreme organisasjoner og grupper er betydelig mer omfattende enn det som gjres opp mot voldelige autonome grupper, og inngr i den lpende kontrollvirksomheten. Foruten stikkprvebasert prving av enkeltregistreringer og gjennomgang av enkeltsaker er utvalget srlig opptatt av hvordan tjenesten nrmer seg unge mennesker som fanges opp av slike grupper. Spesielt med det siktemlet ba utvalget i etterkant av en samlet aksjon mot organisasjonen Vigrid som PST gjennomfrte i 2003, om f en orientering om bl.a. hvordan tjenesten arbeider opp mot personer som re- krutteres til organisasjonen. Disse er gjennomgende svrt unge, skrev utvalget og fortsetter:

Det viste seg at tjenesten systematisk hadde gjennomfrt samtaler med aktive medlemmer, og med foreldre, alt p frivillig basis, for informere om konsekvenser og ke bevisstheten om hva organisasjonen str for. Det ble ogs etablert samarbeid med andre offentlige instanser innen barnevern og skole. Utvalget ans det som positivt at PST valgte en s vidt aktivt forebyggende tilnrmingsmte, fremfor passivt observere en utvikling.

Senere trappet imidlertid PST ned innsatsen mot hyreekstreme personer og grupperinger, p grunn av behovet for kraftig skjerping av innsatsen mot ekstreme politiske islamister i kjlvannet av terrorangrepene 11. september 2001. Da Anders Behring Breivik 22. juli 2011 gjennomfrte sine terrorangrep mot regjeringskvartalet og Utya, satt PST p navnet til Breivik. Breiviks navn stod p en liste over nordmenn som hadde kjpt kjemikalier fra et polsk firma, og som PST mottok fra Toll- og avgiftsdirektoratet i desember 2010. Kjemikaliene kunne brukes til bombeproduksjon. Men navnet til Breivik ble aldri nrmere sjekket.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark
Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar