hits

PST gjorde jobben de er satt til

FR KRITIKK: Politiets sikkerhetstjeneste fr kritikk etter at PST-informanten Christian Hib stod fram i NRK Brennpunkt i gr kveld. Foto: WIKIPEDIA CREATIVE COMMONS

NRK Brennpunkts gode dokumentar Infiltratren om PST-informanten Christian Hib (32) har satt sinnene i kok p venstresiden i norsk politikk. Mye av kritikken som fremsettes mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hviler p mangelfull kunnskap. Dagens mediebrk er en storm i et politisk vannglass.

Selv om rapporten fra Lund-kommisjonen i mars 1996 avslrte regelstridig kartlegging og registrering av politiske miljer i regi av davrende Politiets Overvkingstjeneste (POT), er det viktig ikke miste hodet helt.

Frst: Frilansjournalist Christian Hib var egentlig aldri infiltratr p oppdrag for PST. Da han hsten 2002 kontaktet PST var han allerede inne i det venstreradikale Blitz- og aktivistmiljet. Han tilbd informasjon, som det er lett skjnne at PSTs seksjon for kontraekstremisme takket ja til. Det internasjonale anarkistmiljet, som Blitz og andre fraksjoner er en del av, har i mange sammenhenger brukt vold ved politiske markeringer, s som demonstrasjoner ved de amerikanske og israelske ambassadene. I utlandet har dessuten mange demonstrasjoner utartet til blodige slag og gatekamper.

Spesielt de voldsomme sammensttene under WTO-mtet i Seattle i USA i 1999, ga startskuddet til en bred internasjonal mobilisering til antiglobaliseringsbevegelsen.

Da Verdensbanken la sin skalte ABCDE-konferanse (Annual Bank Conference on Development Economy) til Oslo i 2002, var frykten at det skulle g likedan ogs her hjemme.

En strre nasjonal politimobilisering ble iverksatt. Da Hib omtrent p samme tid meldte seg med informasjon og var villig til gi denne til PST, hadde tjenestemennene i PST en penbar plikt til takke ja.

Det skal ikke mye historiekunnskap til om Blitz-miljets demonstrasjonshistorikk for se at PST har en soleklar plikt til flge med p dette miljet.

I politilovens 17b, delpunkt 5, sls det fast at PST har en plikt (ikke en rett, men plikt) til forebygge og etterforske politisk motivert vold. I instruksen for PST, sls det mer generelt fast at tjenesten skal sikre viktige samfunnsinteresser og gjennom sin virksomhet vre et ledd i samfunnets samlede innsats for fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd.

Virksomheten til Politiets sikkerhetstjeneste er regulert i straffeprosessloven og politiloven, samt PST-instruksen, ptaleinstruksen og politiinstruksen.

Instruks for Politiets sikkerhetstjeneste

4. Overordnet oppgave

Politiets sikkerhetstjeneste skal bidra til sikre viktige samfunnsinteresser og gjennom sin virksomhet vre et ledd i samfunnets samlede innsats for fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd.

5. Forebygging

Politiets sikkerhetstjeneste skal utfre sine forebyggende oppgaver etter politiloven 17b og 17c ved blant annet innhente, bearbeide, analysere og utveksle informasjon i samsvar med fastsatte prioriteringer.

Politilovens 17b og 17c

17b. Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforske

  1. overtredelser av straffeloven kapitlene 8 og 9, lov om forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven,
  2. ulovlig etterretningsvirksomhet,
  3. spredning av massedeleggelsesvpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon eller bruk av slike vpen,
  4. overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.m. og lov til gjennomfring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsrd eller annen lovgivning om tilsvarende srlige tiltak og
  5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven 147 a, 147 b og 147 c. pen etterforsking i slike saker foretas likevel av det vrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet ptalemyndighet.

Politiets sikkerhetstjeneste kan etter anmodning bist det vrige politi i saker som nevnt i frste ledd nr. 5 annet punktum.

Departementet kan bestemme at Politiets sikkerhetstjeneste skal tillegges et ansvar i saker som gjelder organisert kriminalitet, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser.

17c. Srlige oppgaver for den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste

Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste skal

  1. utarbeide trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter,
  2. samarbeide med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester,
  3. foreta personkontroll til bruk ved sikkerhetsunderskelser.

Kilde: Lovdata og www.pst.no

Ved hjelp av informasjon fra Hib, lyktes PST direkte og indirekte i avverge voldelige sammenstt i bde Norge og utlandet. Noen av de episodene Brennpunkt fortalte om i gr, fra blant annet demonstrasjoner i Danmark og Tyskland, har trolig gitt PST en hy stjerne i forhold til samarbeidende tjenester. Det er slik denne verdenen fungerer. Ulike lands etterretnings- og sikkerhetstjenester samarbeider. Neste gang er det PST som trenger informasjon fra andre lands kilder.

Mye av det Christian Hib gjorde i sitt arbeid som selvvalgt informant for PST, skjedde ogs p hans eget intiativ. Kopieringen av medlemslistene til Internasjonale sosialister, skal ha vrt et slikt initiativ. Dersom dette hadde vrt et bestillingsverk fra PSTs side, eller dersom medlemslistene fra IS er blitt registrert i PSTs registre, vil det vre en regelrett skandale. P dette delpunktet br Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det skalte EOS-utvalget, snarlig avklare hva som er de faktiske forhold. Men etter alt dmme forholder saken seg slik at det er Hib som selv tok intiativet til kopiere medlemslistene, for fremst som mer interessant. Den mer sannsynlige sannheten er at Internasjonale sosialister som gruppe har vrt og er av svrt liten interesse for PST.

Den anerkjente tidsskriftet Vepsen, som flger hyreekstreme miljer i Norge tett, har i tillegg sltt fast at da Christian Hib infiltrerte Norwegian Defence League (NDL), var dette noe PST frardet. Politifaglig sett fremstr dette som logisk, fordi det er sikkerhetsmessig galskap at samme person skal infiltrere ytterste hyre etter ha vrt aktiv p ytterste venstre fly.

At de som har vrt utsatt for PST-informantens virksomhet reagerer, er forstelig, sett fra et psykologisk perspektiv. Mer underlig er det at tidligere hyesterettsdommer og kommisjonsleder Ketil Lund fremfrer s hard kritikk mot PST. Kritikken fremstr som perspektivls og frakoplet fra dagens instruksverk for PST.

I stedet for legge ned Seksjon for kontraekstremisme, slik Rdt-leder Bjrnar Moxness foreslo i Politisk kvarter i NRK tidligere i dag, br seksjonen ytterligere styrkes. Moxness mener at selve eksistensen av en slik seksjon betyr at PST har en tilbyelighet til drive med politisk overvking. Det er, med respekt melde, det reneste vrvl. Det Moxness derimot har rett i, er at PST gjorde en for drlig jobb mot hyreekstreme miljer i tiden fr terrorangrepene 22. juli 2011. Her har PST ogs tatt selvkritikk. I en felles trusselvurdering fra PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som ble lagt fram mandag denne uken, fremgr det at de tre tjenestene frykter at andre hyreekstremister skal la seg inspirere av handlingene til Anders Behring Breivik. Dette har vrt tilfellet i bde Polen og Tsjekkia.

Etter at Lund-kommisjonens rapport fremsatte s hard kritikk mot davrende POT i 1996, uttalte riksadvokat Tor-Aksel Busch at tjenesten l med brukket rygg. Senere er det gjort et omfattende arbeid for modernisere og gjenreise tjenesten, som byttet navn til PST i 2002. Mye arbeid gjenstr fortsatt. En av de viktigste utfordringene for tjenesten i dag, er at PST har altfor f ansatte til effektivt sett vre i stand til gjre jobben de ansatte er satt til. Utviklingen de senere rene er at trusselbildet mot norske interesser blir stadig mer sammensatt og alvorlig. Samtidig har ressursene til PST sttt noenlunde p stedet hvil, hvis man ser bort fra kede utgifter til nytt PST-bygg i Nydalen og ket omfang p PSTs livvakttjeneste. Det betyr at utfordringene knyttet til forebygging blir strre og strre, uten at ressursene holder tritt. Og det gir grunn til bekymring.

22. juli 2011 vil for evig og alltid vre en mrk dato i Norges historie. Datoen er kanskje ekstra mrk for de ansatte i PST. Da mislyktes tjenesten katastrofalt i forebygge og avverge et terrorangrep mot Norge, et angrep som kostet 77 menneskeliv.

Dersom tjenesten faktisk skal gjre jobben som den er satt til, kan vi ikke bli overrasket over at PST rekrutterer eller sier ja takk til informanter i ulike miljer. Det er et ndvendig virkemiddel for flge med p politisk ekstremisme i ulike leire. Den enkelte samfunnsborger m godta at PST flger med dersom man vanker i politiske miljer som har en hang til eller et romantiserende forhold til bruk av vold. Den enkeltes ubehag i forhold til denne oppmerksomheten m veie atskillig mindre enn samfunnets behov for sikre at 22. juli ikke skjer igjen.

Men p grunn av all uroen som er skapt det siste dgnet, er det viktig og ndvendig at Justis- og beredskapsdepartementet og EOS-utvalget raskt avklarer om PST har holdt seg innenfor eller utenfor gjeldende regelverk. Allerede i dag antydet justisminister Grete Faremo overfor NRK at konklusjonen trolig blir at saken er hndtert innenfor de reglene PST skal forholde seg til.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar