hits

Beredskapsansvaret hrer hjemme p toppen

ANSVAR: Statsminister Jens Stoltenberg m ta et sterkere ansvar for beredskapsarbeidet i Norge. Foto: BJRN SIGURDSSN/SMK

Statsminister Jens Stoltenberg m langt sterkere p banen i arbeidet med forbedre landets beredskap. Det er en skandale at beredskapsarbeidet ikke er kommet lenger etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Derfor sttter jeg forslaget om etablere en nasjonal sikkerhetsrdgiver ved Statsministerens kontor (SMK). I tillegg br SMK f en egen beredskapsavdeling, slik at den nasjonale sikkerhetsrdgiveren har et iverksettingsapparat til hjelpe seg i det daglige arbeidet.

At beredskapsarbeidet gr altfor langsomt etter terrorangrepene 22. juli, er grunn alene til stille sprsmlet ved hva som er galt med Stoltenberg-regjeringens arbeid etter 22. juli. I tillegg er beredskapssektoren fortsatt preget av sterke maktkamper mellom politiet og forsvaret. Til og med internt i Forsvaret og internt i politiet slss aktrene s fillene fyker. Bak lukkede drer selvsagt, men like fullt slss de.

Ved etablere en funksjon som nasjonal sikkerhetsrdgiver p SMK, vil det vre langt enklere skjre gjennom i de pgende maktkampene, som involverer ulike fagdepartementer. Uten et tydeligere lederskap fra statsminister Jens Stoltenberg, vil maktkampene bare fortsette, ogs etter at beredskapsmeldingen er sluttbehandlet i Stortinget i lpet av vren. Det vil alltid eksistere grsonescenarier der ansvarsforholdet ikke er automatisk gitt mellom de forskjellige beredskapsaktrene. Og da m noen p hyt nok niv ta jobben med skjre gjennom i det daglige. Justis- og beredskapsdepartementet er ute av stand til gjre dette.

Forslaget, som blant annet er blitt frontet av terrorforsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) og fikk sttte fra PST-tillitsvalgt Lasse Roen p NRK Dagsrevyen i kveld, har ogs en prinsippiell side. Justis- og beredskapsdepartementet har ftt ansvaret for at Norge har en god beredskap. De kan vanskelig fre tilsyn med seg selv. Dette br SMK gjre. Og ansvaret for beredskapsarbeidet i en stadig mer krevende trusselsituasjon br heves til toppnivet i regjeringen.

Lasse Roen benyttet samtidig anledningen til vre befriemde rlig i intervjuet med NRK i kveld. Han slo fast at ja, det pgr en maktkamp mellom Forsvaret og politiet, og han advarte mot at Forsvaret skal f tilegne seg ressurser p kontraterroromrdet nr politiet allerede er for drlig stilt som det er. Jeg er litt usikker p om man br sette dette sprsmlet p spissen, slik Roen gjr. Jeg tror beredskapsarbeidet br styrkes betydelig, bde i politiet OG i Forsvaret. PST br alene bli tilfrt et stort antall nye stillinger, for at de skal bli i stand til faktisk utfre sitt oppdrag, som er forebygge terrorangrep i Norge.

Les mer: PST br f minst 100 nye rsverk

Les mer: Ndvendig med milliardlft etter 22. juli

Dersom regjeringen bestennmer seg for ta grep, br regjeringen samtidig benytte anledningen til forlate den norske modellen, der byrkrater fra de viktigste departementene er gitt frstelinjeansvaret for koordinere krisehndteringen i en nasjonal krisesituasjon. Det er departementsrdene i Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet som er hovedmedlemmene av Kriserdet (fr 22. juli kalt Regjeringens kriserd). Men byrkrater kommer fra en verden preget av grundige prosesser, at man tar seg god tid til skaffe forankring, politisk ryggdekning og budsjettinndekning. I en nasjonal krise gir dette livsfarlig nling. Det gjorde det ogs fredag ettermiddag 22. juli 2011. Da brukte byrkratene egentlig bare tid p diskutere hvordan de skulle fortsette den ordinre driften av departementene fra og med mandag morgen.

Les mer: Russisk rulett som konsept innen krisehndtering

I stedet m regjeringens leder, statsministeren, st fram som den reelle lederen i en nasjonal krise. De br sttte seg p fagfolk som kan krisehndtering. Krisehndtering er et fag, p lik linje med andre fagomrder. God krisehndtering handler om utvarsle omfattende ressurser tidlig, og ta kjappe beslutninger p mangelfullt informasjonsgrunnlag.

Det er ikke noe byrkratene trives godt med, for si det forsiktig. Heller ikke politikerne liker risikoen som flger med en nasjonal krisesituasjon. Men det er likevel de som har det verste ansvaret. Statsministerens sitter helt p toppen. Det er han som m lede landet. Trolig gjres dette best fra et nasjonalt krisesenter, der liaisoner eller lederne fra alle de viktigste etatene ogs er samlet. I en nasjonal krisesituasjon er det heller ikke tid til ha et dusin forskjellige fora som kjrer parallelle prosesser, dels uten den ndvendige koordinering. Ogs dette kan skape livsfarlig nling.

Den eneste grunnen til at det gikk noenlunde greit 22. juli (ja du leste riktig - det vi ble utsatt for var et enkelt scenario, det var bare en mann som angrep Norge), var at det aldri ble behov for en omfattende sektorovergripende koordinering. Den fundamentale kollapsen i beredskapsapparatet var langt mer omfattende enn det som er kommet fram gjennom 22. juli-kommisjonens rapport. Dersom Norge neste gang blir rammet av koordinerte og parallelle angrep, er beredskapsarbeidet i Norge fortsatt s drlig koordinert og s fullt av svakheter, at vi risikerer tapstall som fr opplevelsene 22. juli til blekne. Det er den brutale sannheten. Den erkjennelsen synes Stoltenberg-regjeringen fortsatt ikke ha tatt skikkelig innover seg. Dersom de har gjort det, er de ute av stand til lse det grunnleggende oppdraget i avtalen mellom en stat og dennes innbyggere: kunne garantere en grunnleggende sikkerhet.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar