hits

Den egenrdige og omstridte generalen

I HARDT VR: Forsvarssjef Harald Sunde er omstridt og har vrt i hardt vr den siste uken. I Forsvaret spekuleres det n p om Stoltenberg-regjeringen velger bytte ham ut fr valget. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

Onsdag morgen, 16. januar 2013: Forsvarssjef Harald Sunde (58) er p mte i NATOs militrkomite i Brussel nr meldingen om terrorangrepet mot gassanlegget i In Amenas i Algerie tikker inn.

Sunde ringer raskt til Forsvarets spesialkommando/Hrens Jegerkommando (FSK/HJK) p Rena for sette spesialavdelingen i alarmberedskap. Det er nemlig FSK som i Norge har det nasjonale beredskapsoppdraget for skalt gisselredning utland (GRU).

Men hverken Sunde eller andre varsler Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Den nasjonale militrkommandoen p Reitan utenfor Bod finner frst litt senere ut, via omveier, at FSK er gtt i gang med mobilisere. Sunde er en handlingens mann. Men det er ikke alltid at alle varslingsrutiner blir fulgt. Og ikke alle som burde bli involvert, blir involvert.

Denne uken har Forsvaret ftt hard kritikk for manglende varsling av politiet og mangelfull informasjon til publikum da forsvarsledelsen klokken 14 torsdag besluttet heve terrorberedskapsnivet i Forsvaret til niv Alfa. Dette er det laveste nivet av de fire nivene: Alfa, Bravo, Charlie og Delta.

Forrige gang beredskapsniv Alfa ble benyttet, var ved terrorangrepene 22. juli 2011. Beredskapsnivet innebrer skjerpet sikkerhet rundt viktige forsvarsanlegg og -installasjoner.

Hvem tok beslutningen?

I etterkant har Forsvaret nektet kommentere hva som var grunnlaget for eller hvem som tok beslutningen.

Men det er svrt lite sannsynlig at en beslutning om heve beredskapsnivet rundt norske forsvarsanlegg tas av andre enn landets forsvarssjef, sier en kilde med inngende kjennskap til Beredskapssystem for Forsvaret (BFF).

Fredag gkk dessuten politisk ledelse i Forsvarsdepartementet ut og tok selvkritikk p vegne av Forsvarsstaben og forsvarssjef Harald Sunde. Statsrden slo fast at offentligheten ble altfor drlig informert da Forsvaret torsdag besluttet heve terrorberedskapsnivet.

I gr ble det dessuten kjent, gjennom TV 2, at politiet frykter at Forsvarets overraskende beslutning om heve terrorberedskapsnivet kan ha delagt for en strre politioperasjon som hadde som hensikt avdekke og stanse en mulig terrorcelle som kan ha hatt terrorplaner mot Norge og Nederland.

- Vi frykter at det aktuelle miljet n har fanget opp at de er under oppsikt. Dette kan fre til at de endrer taktikk og vi kan miste kontrollen over de, sier en politikilde til TV 2.

Maktkamp om spesialstyrkene

Hele uken har forsvarssjef Harald Sunde ftt knallhard kritikk for ulike saksforhold.Marinejegermiljet i Bergen og deler av Forsvaret har vrt i opprr over forsvarssjefens nske om legge ned Marinejegerkommandoen (MJK) og flytte store deler av marinejegermiljet til FSK/HJKs base i Rena i Hedmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VILLE LEGGE NED: Forsvarssjefen kom under hardt press da han foreslo legge ned Marinejegerkommandoen p Haakonsvern ved Bergen. Her marinejegere under trening i Ramsund. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Etter den dramatiske maktkampen om organiseringen av spesialstyrkemiljet, som fredag endte med at forsvarssjefen foretok en ydmykende retrett, er det ogs reist tvil ved korrektheten i opplysninger som forsvarssjef Harald Sunde har gitt utad.

Les ogs: Kan vi stole p forsvarsledelsen?

Forsvarssjefens retrett kom frst etter at tillitsmennene i MJK gikk ut offentlig i VG. I det oppsiktsvekkende og historiske intervjuet gikk tillitsmennene i rette med faktaopplysningene fra sin egen forsvarssjef. De mente ogs Sunde opptrdte respektlst overfor kritikerne av forslaget.

Forsvarssjefen hadde ogs vrt p teppet hos forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen tidligere p dagen, fr TV 2 fredag ettermiddag brakte nyheten om at forsvarssjefen p viktige punkter hadde valgt snu.

Men senere p kvelden oppsto det igjen ny tvil om hva forsvarssjefen egentlig hadde snudd p. Sunde gir fortsatt signaler om at han nsker samle spesialstyrkene som eget virksomhetsomrde. I en pressemelding som Sunde la utp Forsvarets nettsider var det ikke mulig lese hva som blir den endelige konklusjonen.

Statsrden avkreftet

I tillegg har Stortingets ombudsmann for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, i et brev spurt om Sunde har avkrevd lojalitetserklringer fra sine toppoffiserer. avkreve en slik lojalitetserklring ville vre i strid med viktige grunnprinsipper i statsforvaltningen.

Men i gr kom ogs en avklaring p dette sprsmlet. TV 2 omtaler Anne-Grete Strm-Erichsens svarbrev til ombudsmannen, der statsrden skriver:

Det ble i sjef-til-sjef-samtalene for 2013 ogs utformet et vedlegg til protokollen som omhandler oppflging av forsvarlig forvaltning. Denne avtalen skal sikre at DIF-sjefen (Driftsenheten i Forsvaret) flger opp merknader fra Riksrevisjonen i de rlige regnskaps- og forvaltningsrevisjoner.

Statsrden mener at dette ikke kan tolkes som noen lojalitetserklring.

Kavalerist og hrmann

Harald Sunde har bakgrunn fra Hren og Kavaleriet. Han startet forsvarstjenesten som troppsbefal i Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge i 1974. Seks r senere var han tjenestegjrende befal med rittmester som grad ved Hrens jegerskole.

I mai 2009, etter 35 r i ulike posisjoner i Forsvaret, ble Sunde utnevnt som firestjerners general og Norges forsvarssjef. Han ble da beskrevet som eneren som alltid hadde utmerket seg i ulike sammenhenger. Utnevnelsen ble heiet fram av mange sentrale forsvarsfolk.

I lpet av de snart fire rene som er gtt siden den gang, er Sunde i ferd med f et ettermle som en kontroversiell og fryktet toppleder. Sunde har rykte p seg for kunne vre meget direkte i sine tilbakemeldinger. Internt i Forsvaret er han tydelig p at han forventer at Forsvaret skal snakke med en stemme, bde utad og overfor politisk ledelse. Dette har, iflge ulike forsvarskilder, skapt et klima der mange bedriver en utstrakt selvsensur i fagmilitre diskusjoner. Mange av kildene gr s langt som hevde at det i dag hersker en fryktkultur i Forsvaret.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FRYKTET: Forsvarssjef Harald Sunde er blitt en kontroversiell, fryktet og egenrdig leder etter at han tok over som forsvarssjef i 2009. Foto; STIAN LYSBERG SOLUM/FORSVARETS MEDIESENTER

Dette skal ogs prege ledergruppen til forsvarssjefen, der de mest sentrale generalene og admiralene er samlet. Flere kilder mener at det er betegnende for forsvarssjefens lederstil at da Harald Sunde fredag foretok snuoperasjonen om hvordan spesialstyrkene skal organiseres, skjedde dette uten at han i det hele tatt konsulterte sin egen ledergruppe.

I enkelte sammenhenger, der forsvarssjefen selv har sterke synspunkter, blir det ikke brukt mye tid p forankring av beslutningene. Det er ogs tilfeller der toppoffiserer tvinges til fronte beslutninger som de selv er sterkt uenige i.

Kan ryke fr valget

Internt i Forsvaret blir spekulasjonene stadig sterkere om hvorvidt forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen kommer til skifte ut forsvarssjefen fr valget. Spesielt nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016 henger over Sunde som en mrk sky. Om f dager kommer Stortingets ombudsmann for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, med sin rsrapport der ogs HV016-saken vil bli omtalt. I tillegg arbeider LO fortsatt med denne saken.

Ved nedleggelsen av HV016 hevdet Sunde at avdelingen hadde vrt ute av kontroll og funnet p sine egne oppgaver.

Beskyldningen ble fra Sundes side aldri dokumentert, og rystet mange forsvarsfolk. Det beskylde offiserer og soldater for vre ute av demokratisk og kommandomessig kontroll, er bortimot det groveste man kan beskylde forsvarslojale mennesker for. Beskyldningene rammet ogs tidligere forsvarssjefer som eventuelt hadde tillatt at HV016 hadde operert utenfor kommandolinjene. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen uttalte i februar 2011 flgende til Magasinet ALFA:

For si det snn, hvis jeg hadde ment at HV016 hadde vrt ute av kontroll, hadde jeg gjort noe med det.

I forlengelsen av sine egne beskyldninger, ila forsvarssjefen dessuten munnkurv til de sentrale HV-toppene som nsket tilbakevise pstanden fra sin egen forsvarssjef.

Mistankens lys

Ogs i andre sammenhenger har forsvarssjef Harald Sunde eller hans nrmeste trolig utfordret skjebnen.

8. mai 2011 delte forsvarssjef Harald Sunde sammen med statsminister Jens Stoltenberg ut Krigskorset med sverd posthumt til avdde marinejeger Trond Andre Bolles snn og enke, samt nvrende FSK-sjef Eirik J. Kristoffersen og kaptein Jrg Lian.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AVSTAND: Stemningen mellom forsvarssjef Harald Sunde (bak) og statsminister Jens Stoltenberg var ikke direkte hjertelig etter utdelingen av Krigskorset med sverd p Akershus festning 8. mai 2011. To dager senere avslrte Dagbladet at Stoltenberg hadde nektet Kongen delta. Foto: KJETIL STORMARK

To dager senere avslrte Dagbladet at statsministeren hadde nektet kong Harald dele ut medaljene selv.

Kilder med kjennskap til vurderingene p Statsministerens kontor (SMK), slr fast at SMKs vurdering er at lekkasjen til Dagbladet m ha kommet fra Forsvaret.

Har mange fiender

I lpet av nesten fire r har forsvarssjef Harald Sunde skaffet seg mange og ganske mektige fiender i ulike deler av Forsvarets organisasjon. Det er derfor et kende antall personer som str i k for si takk for sist. At stadig flere medier de siste dagene har begynt drive pgende journalistikk som fokuserer direkte p forsvarssjefens embedsutvelse, inngr i dette bildet. I tillegg har Forsvaret og forsvarssjefen selv invitert til nrgende og negativ medieomtale gjennom klossete hndtering av stadig nye enkeltsaker.

Med alle de uheldige sakene som har vrt de siste rene, kan den sittende forsvarssjefen rett og slett vise seg bli en for stor belastning. Forsvarsinnsidere tror derfor i kende grad p at statsrden og Ap kan velge bytte ut forsvarssjefen fr valget.Stoltenberg-regjeringen sliter allerede som det er p meningsmlingene.

Takknemlighetsgjeld

Samtidig er statsrd Anne-Grete Strm-Erichsen i en slags takknemlighetsgjeld til Harald Sunde. Endel av motstanden mot Sunde skriver seg nemlig fra en bitter strid i Forsvaret fra Strm-Erichsens forrige statsrdsperiode i Forsvarsdepartementet.

Da kokrim 11. desember 2007 foretok razzia hjemme hos viseadmiral Jan Reksten, som var sjef for Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) p Jttnuten utenfor Stavanger, slo dette ned som en bombe i Forsvaret. kokrim mistenkte at Siemens hadde finansiert gutteturer til Spania for Reksten og andre topper i Sjforsvaret. Ogs den nvrende ombudsmannen for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, var blant de som ble siktet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PRESSET UT: Viseadmiral Jan Reksten ble presset til ske permisjon fra sin stilling som sjef for FOHK da kokrim satte ham under etterforskning i desember 2007. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Allerede to dager senere valgte Reksten ske permisjon fra Forsvaret, etter at davrende forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen hadde truet med at det ville bli fremmet sak for Kongen i statsrd dersom Reksten ikke fulgte anmodningen han hadde ftt.

Les ogs: Full sttte til Jan Reksten (Stavanger Aftenblad)

Men allerede i januar 2008 frafalt kokrim siktelsen mot Reksten. Han vendte derfor tilbake til stillingen ved FOHK. Men innad i Forsvaret var det isfront, og ulike grupper av embedsmenn og forsvarsfolk tok meget aktivt side p ulike sider av konflikten.

kokrim valgte tiltale Kjell Arne Bratli og tre andre toppoffiserer. Sommeren 2009 ble de fire blankt frifunnet i retten. Men konflikten sluttet ikke der.

reskodeks

I 2009 besluttet regjeringen dessuten flytte Forsvarets fellesoperative hovedkvarter fra Jtt til Reitan utenfor Bod. Jan Reksten ble aldri spurt om flge med p lasset. I stedet utnevnte davrende forsvarssjef Sverre Diesen, med forsvarsministerens sannsynlige velsignelse, Harald Sunde som generallytnant og ny operativ toppleder i Forsvaret. I en periode hadde Norge to operative hovedkvarter som tilsynelatende hadde en konkurrerende rolle. Mange mener at Sunde lot seg bruke p en uakseptabel rolle, i et spill der viktige aktrer nsket kvitte seg med viseadmiral Jan Reksten.

Slik jeg ser det, brt Harald Sunde den gang en uskreven reskodeks i Forsvaret, sier en kilde.

Flere av de viktige konfliktene som herjer Forsvaret den dag i dag, kan trolig sees i sammenheng med den bitre striden i 2008 og 2009.

Da Harald Sunde ble utpekt som forsvarssjef i mai 2009, f mneder etter at han sa ja til ta over jobben til Jan Reksten, ble det av mange oppfattet som at Sunde fikk sin belnning for ha hjulpet regjeringen med lse floken.

At Sunde i enkeltes yne medvirket til forenkle klappjakten p sentrale topper i Sjforsvaret, gjorde trolig ogs opplevelsen av Sundes forslag om legge ned Sjforsvarets spesialstyrker og Marinejegerkommandoen (MJK) enda sterkere. Men i tillegg innebar forslaget en betydelig svekking av Norges beredskap, og var et nytt eksempel p Forsvarets ekstremt lite heldige personalhndtering.

Uavhengig av utfallet av organisering av spesialstyrkemiljet og forsvarssjefens framtid, er det grunn til frykte at Forsvaret fortsatt vil bli preget av sterke konflikter og rivninger framover.

Nr 60-rsgrensen i april 2014

9. mars 2014 blir Harald Sunde uansett 60 r. I henhold til Lov om personell i Forsvaret m han dermed g av senest 1. april samme r.

Sprsmlet er om Stoltenberg-regjeringen foretrekker selv bestemme hvem som etterflger ham, eller om regjeringen tar sjansen p at en borgerlig regjering fr denne muligheten dersom Jens Stoltenberg taper valget. Og det er trolig en beslutning som Anne-Grete Strm-Erichsen ikke tar alene. Det er et tema som ogs Statsministerens kontor kommer til ha synspunkter p.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar