hits

Kan vi stole p Forsvarets ledelse?

AVDRAMATISERER: Forsvarssjef Harald Sunde og hans medarbeidere forsker avdramatisere forslaget om omorganisere spesialstyrkemiljet i Norge. Foto: TORBJRNB KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

I striden rundt den framtidige organiseringen av Norges spesialstyrker, er det oppsiktsvekkende avvik mellom det forsvarssjef Harald Sunde uttaler utad og det som fremgr av interne forsvarsdokumenter.

Undertegnede hadde fredag den tvilsomme gleden av vre frst ute med bringe nyheten om at forsvarssjefen senere samme dag la fram en fagmilitr tilrding om omorganisering av spesialstyrkene. I tilrdingen fremgr det at Marinejegerkommandoen (MJK) anbefales nedlagt, og at alle spesialstyrkene skal organiseres som et eget virksomhetsomrde.

Les mer: Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

Det betyr - i realiteten - at spesialstyrkene etableres som egen forsvarsgren. Ogs Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK) skal underlegges en ny SOF-sjef. Den nye spesialstyrkesjefen skal sitte i Oslo og vre forsvarssjefens nrmeste SOF-rdgiver (SOFAD).

Forsvarssjefens forslag innebrer imidlertid at spesialstyrkemiljet i Sjforsvaret, slik vi kjenner det i dag, vil bli rasert. Beredskapen p Vestlandet og langs norskekysten vil bli vesentlig svekket. Selv om MJK aldri har ftt formelt nasjonalt beredskapsansvar, er den faktiske tilstedevrelsen til MJK ved Haakonsvern og Ramsund en ressurs som Norge likevel kan trekke p i en nasjonal krisesituasjon - dersom det skulle bli ndvendig.

Min bloggartikkel, som raskt ble etterfulgt av nyhetssaker p VG Nett og ABC Nyheter, frte til at Forsvarsstaben satte seg i bevegelse. I tur og orden pumpet forsvarssjefen og hans nrmeste medarbeidere ut det som kunne oppfattes som dementier.

I Bergens Tidende (BT) frte henvendelsen fra Forsvarsstaben til at avisen endret tittelen p saken til - Marinejegerne blir i Bergen. Lenger nede i brdteksten heter det:

Det vil (...) ikke bli aktuelt flytte spesialsoldatene fra Bergen til stlandet, slik bt.no meldte tidligere fredag. (Overskriften var misvisende og er senere korrigert, journ.anm.)

Under stikktittelen M ikke flytte fortsetter avisen med sitere forsvarssjef Harald Sunde.

- Marinejegerne blir i Bergen, og jeg anbefaler ikke flytting av disse. MJK er jo bare et navn p en avdeling, sier Sunde til BT. Forsvarssjefen foreslr ogs investere i bedre treningsfasiliteter for marinejegerne p Haakonsvern, samt etablere en egen utviklingsenhet.

Deretter legger Sunde til:

- Modellen hvor MJK ikke lenger skulle vre ved Haakonsvern, har skapt veldig mye uro. Den modellen har vi alts forkastet.

Overfor BT understreker Sunde at Forsvaret ogs for framtiden nsker tilstedevrelse med spesialstyrker bde i nord og i vest, samtidig som han erkjenner at hovedbasen blir p stlandet. Deretter viser avisen til hva VG tidligere p dagen har meldt, om at Haakonsvern vil bli viderefrt som base for en av kampavdelingene, samt hovedtyngden av btkapasitetene.

Til VG Nett uttaler forsvarssjef Harald Sunde flgende:

Mlet er bde ke antall operatrer og videreutvikle kampavdelingene slik at alle kan lse oppdrag i hele spekteret av spesialoperasjoner, herunder ogs det viktige kontraterroroppdraget.

Dette sitatet er identisk med hva Forsvaret selv har lagt ut p sine egne nettsider Forsvaret.no kort tid i forveien.

Overfor Aftenposten.no flger Forsvarets dementiapparat videre opp.

- Ja, det har vrt forvirring i dag, sier forsvarssjef Harald Sunde til Aftenposten.no. (...)

- Jeg tror det kommer av at det har foreligget flere forslag, der ett har vrt samle alle spesialsoldatene p samme (...) geografiske (sted) (i Aftenpostens sak str de to siste ordene i feil rekkeflge, forf anm). Men det var ikke det vi endte p, sier Sunde.

Til TV 2 utdyper forsvarssjefen ytterligere.

– Marinejegerne skal bli i Bergen. De skal f nye oppgaver, utvidede oppgaver, og dette forslaget betyr ogs investering i ny infrastruktur ved Haakonsvern.

– S det er ikke snn at du flytter marinejegerne til Rena?

– Nei. Men som en del av denne utredningen s har vi ogs sett p et alternativ hvordan det ville vre knytte alle sammen i en avdeling p stlandet. Den er forkastet, fordi det er s verdifullt at vi har et nrt samarbeid med sjforsvaret og med hren, sler forsvarssjefen, som tidligere har vrt leder for Hrens Jegerkommando.

I lpet av den hektiske fredagen, hevder forsvarssjef Harald Sunde at ved sl sammen stab- og sttteelementer vil det bli flere spesialsoldater, at nrheten til Sjforsvaret vil ivaretas selv om Marinejegerkommandoen (MJK) legges ned og at en omorganisering vil bedre spesialstyrkenes evner til lse hele spekteret av oppdrag.

La oss se nrmere p forsvarssjefens uttalelser, punkt for punkt.

Som jeg skrev fredag, vil elementer av den maritime kapasiteten til Marinejegerkommandoen (MJK) ved Haakonsvern og Ramsund viderefres.

Men inntrykket som forsvarssjefen forsker skape av at endringene bare er kosmetiske, stemmer ikke.

Marinejegerne flyttes ikke fra Bergen, sier forsvarssjefen.

Fakta: I Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen av spesialstyrkene, datert 1. februar 2013 og gradert Begrenset, heter det:

Rena er tyngdepunktet for den nye organisasjonen, men for ivareta de strategiske funksjoner er sjef SOF (spesialstyrkene, special operations forces, forf. anm) med stab lokalisert til Oslo. SOF-avdelingen og utviklingsavdelingen lokaliseres til Rena og med Veals som trenings- og beredskapsbase. To SOTG (special operations task group, forf anm) p Rena er innrettet mot fullspekter spesialoperasjoner og har organisk maritim kapabilitet. Rutinemessig maritim aktivitet for avdelingene p Rena gjennomfres ved Veals, Rauy og Mellomya stttet av btskvadronen.

Det er dermed ikke s mye igjen som kan plasseres i Bergen, som i all hovedsak blir ribbet i forhold til dagens tilnrmede fullspekter spesialstyrkestruktur.

Haakonsvern blir base for en SOTG med en manverskvadron, btskvadron samt tilpasset ledelse, stab og stttestruktur. Manverskvadronen organiseres som tilsvarende skvadroner p Rena, men har en ytterligere spesialisering mot maritime operasjoner, heter det i forsvarssjefens tilrding.

Taus talsmann

Fredag stilte jeg flgende sprsml til pressetalsmann Bent Ivan Myhre i Forsvarsstaben:

@BentIvanHvor mange marinejegere viderefres i Bergen i prosent ifht i dag?

Frst da en annen twitterbruker purret p svar, svarte Myhre, dog bare ikke til undertegnede og uten besvare det som var det opprinnelige sprsmlet.

@HalvordKvantummarine-jegerne blir i Brg som fr.N fr de i tillegg KT- utdanning. Argumentet:http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/Sider/samle-spesialstyrkene.aspx…

Slik forslaget til forsvarssjefen i dag foreligger, anslr sentralt plasserte kilder at rundt halvparten eller flere av marinejegerne i Bergen vil mtte forberede seg p flytte til Rena. De kapasitetene som blir igjen p Haakonsvern, gjr at evnen til gjennomfre maritime operasjoner vil bli betydelig svekket i forhold til i dag.

Marinejegerne skal f nye oppgaver, utvidede oppgaver, og forslaget betyr ogs investering i ny infrastruktur ved Haakonsvern, sier forsvarssjefen.

Fakta: Det er blitt utredet om Marinejegerkommandoen (MJK) skulle f nasjonalt beredskapsansvar, noe som ville ha styrket beredskapen i Norge betydelig. I fjor sommer sa forsvarssjef Harald Sunde nei til en slik modell. Investeringene i ny infrastruktur ved Haakonsvern er allerede planlagt og har ingenting med SOF-studien gjre.

Ramsund viderefres som beredskapsbase for innsats i nordomrdene, samt arktisk trening og ving, skriver Forsvaret p sine nettsider.

Fakta: Ramsund reduseres til en beredskapsbase. I forhold til den utdannings- og vingsvirksomheten som foregr her i dag, i regi av MJK, vil beredskapen og tilstedevrelsen i Nord-Norge bli svekket.

Ved sl sammen stab- og sttteelementer for MJK og FSK/HJK vil det bli flere spesialsoldater, sier forsvarssjefen.

Fakta: Den nye organisasjonsmodellen krever at flere rsverk enn i dag m brukes til administrasjon, iflge sentralt plasserte kilder. Dette m tas fra de operative stabene eller skvadronene, slik at spesialstyrkenes operative evne faktisk svekkes. Selv om reorganiseringen skaper en ekstra skvadron p papiret, er det reelle antallet spesialsoldater ganske konstant.

En felles utviklingsavdeling vil forbedre evnen til innovasjon og hurtig realisering av ideer til operativ effekt, skriver Forsvaret p nettsidene.

Fakta: Det har vrt en utfordring i felles operasjoner at MJK og FSK/HJK ikke har hatt likt utstyr og samme prosedyrer. At utviklingsmiljet blir felles, vil kunne bidra positivt til en sterkere harmonisering mellom de to avdelingene. Men samtidig er det slik at FSK/HJK vil dominere dette utviklingsmiljet, slik at innovasjon mtp maritime spesialstyrkeoperasjoner over tid vil kunne forvitre.

Behov for tett koordinering, styring og kontroll fra den verste militre ledelse, skriver Forsvaret p sine nettsider, som begrunnelse for at det er ndvendig med en felles leder for spesialstyrkene - og ett virksomhetsomrde.

Fakta: Det er allerede den dag i dag en egen spesialstyrkeavdeling (SOA) i Forsvarsstaben i Oslo, som er opprettet for sikre koordinering av spesialstyrkene og ndvendig styring og kontroll fra forsvarssjefens side. Forskjellen fra dagens modell og til forsvarssjefens forslag, er i realiteten at Marinejegerkommandoen (MJK) stykkes opp og bitene flyttes over i det som er FSK/HJKs strukturer, trolig fordi FSK/HJK ikke har greid levere p nskene om lavere responstid.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

LEGGES NED? Marinejegerkommandoen kan bli lagt ned. Da vil mange av MJK-operatrene mtte belage seg p flytte fra Bergen til Rena. Her marinejegere under trening i Ramsund. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETS MEDIESENTER

System kontraterror

I forhold til responstid, inneholder SOF-studien viktige elementer som - uavhengig av struktur og den pgende maktkampen - er gode skritt i retning av kortere responstid.

Etablering av sm hurtigresponsenheter (HRE) vil kunne gi langt kortere responstid enn det Forsvarets spesialstyrkekapasiteter tidligere har vrt i nrheten av kunne levere. Mens responstiden for Forsvarets skalte System kontraterror hittil har vrt 24 timer(!), er tanken bak etableringen av HRE’er at disse skal kunne mobiliseres p like kort varsel som grunnberedskapen i Beredskapstroppen i Oslo. Det vil i s fall innebre en betydelig styrking av kontraterrorberedskapen i Forsvaret.

Men sannheten er at Forsvaret faktisk kan stille med HRE’er i dag, gitt at man fr p plass forhandlingsavtaler med personell i hhv MJK og FSK/HJK. Det er ikke ndvendig med en stor og omfattende omorganisering av den grunn.

gi MJK et kontraterroroppdrag ville vrt mulig uten massakrere dagens struktur. Trolig ville det ha vrt klokere velge en mellomlsning, med sterkere samarbeid og harmonisering av MJK og FSK/HJK - FR man gikk direkte til en sammensling. Kulturforskjellene mellom de to avdelingene vil fre til s store gnisninger og utfordringer at dette i seg selv vil svekke Norges samlede beredskap.

Det er dessuten pfallende, slik ABC Nyheter kunne avslre fredag, at hverken Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet har deltatt i SOF-utredningen som har hatt som hovedsikteml avklare hvordan Forsvaret best kan bist sivil sektor og politiet p kontraterroromrdet.

Prosessen ved gjennomfringen av SOF-studien internt i Forsvaret har dessuten vrt s drlig at mange av MJK-operatrene fler seg overkjrt og vurderer slutte dersom forsvarssjefens anbefaling blir fulgt. Innad i spesialstyrkemiljet blir det antydet at 50-70 prosent av operatrene i MJK kan komme til forsvinne ut av Forsvaret. Dersom noe bare i nrheten av dette slr til, vil det vre katastrofalt for Norge. Minst seks-syv r eller mer vil det kunne ta fr Norge vil greie komme tilbake til dagens antall spesialstyrkeoperatrer. Samtidig var terroraksjonen i In Amenas i Algerie en pminnelse om at vi har for f spesialstyrkeoperatrer i dag.

Derfor er det grunn til sprre om det er viktigere for forsvarssjef Harald Sunde tvinge gjennom en lsning som p papiret kan se grei ut, men som i realiteten vil svekke Norges beredskap. Er behovet for sikre FSK/HJK-miljet den samlede ledelsen i spesialstyrkemiljet viktigere enn de negative konsekvensene?

Det er et ubehagelig sprsml, men som det likevel er ndvendig stille.

Men det aller mest ubehagelige sprsmlet er om forsvarssjef Harald Sunde og Forsvarets ledelse med vilje gir et fordreid bilde av de faktiske forhold.

Da jeg 28. september i fjor avslrte hvilken vei SOF-studien gikk, forskte forsvarsledelsen etter beste evne avdramatisere saken. Uttalelsene fra forsvarssjefens pressetalsmann Eystein Kvarving fremstr i ettertid som litt underlige.

Les mer: Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

I en e-post, skrev Kvarving at det ikke ville bli fremsatt noen anbefalinger om omorganiseringer n.

Deretter la han til:

1. Mulighetsstudien vil ikke komme med slike tilrdninger som du viser til. Den vil peke p enkelte tiltak som kan iverksettes uten omfattende konsekvenser for innretning og organisering av spesialstyrkene, samt peke p behovet for ytterligere utredning knyttet til en mer helhetlig anbefaling nr det gjelder fremtidig innretning og utvikling av spesialstyrkene.

2. Tiltak som kan iverksettes uten at det berrer organisering og innretning av spesialstyrkene vil eventuelt besluttes av Forsvarsdepartementet.

3. Det er Forsvarssjefen som fremmer denne mulighetsstudien.

Om dette var feilinformasjon eller et eksempel p elegant kommunikasjonsfaglig hndtering som bidro til at Forsvaret unngikk ubehagelig medieskelys i ytterligere noen mneder, overlater jeg til andre bedmme.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar