hits

Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

MARINEJEGERKOMMANDO FORESLS NEDLAGT: En RIB med operatrer fra Marinejegerkommandoen avbildet under vintervelsen Cold Response 2012. N vil forsvarssjefen legge ned avdelingen og organisere operatrene under Hrens spesialstyrker i FSK/HJK. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

Etter en opprivende maktkamp i kulissene er det n klart: Forsvarssjef Harald Sunde foreslr legge ned spesialstyrkeavdelingen i Sjforsvaret.

Forsvarssjefens tilrding etter den skalte SOF-studien blir i dag lagt fram. Her heter det: For ke kampkraften og muliggjre styrking av beredskapen anbefales det samle spesialstyrkene under en ledelse.

Det betyr at dersom forsvarssjef Harald Sunde fr det som han vil, blir Marinejegerkommandoen (MJK) p Haakonsvern i realiteten nedlagt. I forsvarssjefens tilrding, som n skal til politisk behandling, foresls det likevel beholde en kampavdeling ved Haakonsvern utenfor Bergen, sammen med hovedtyngden av btkapasitetene til de norske spesialstyrkene. I tillegg skal man beholde tilstedevrelsen i Ramsund i Nordland, slik at beredskapen i Nord-Norge ivaretas.

Ledelsen over Norges samlede spesialstyrker skal ivaretas fra Forsvarets spesialkommando/Hrens Jegerkommando (FSK/HJK) p Rena.

P papiret ser forslaget tilforlatelig fornuftig ut. Men under overflaten syder det, etter en knallhard og uforsonlig maktkamp om hvem som skal bestemme innad i spesialstyrkemiljet. Sjforsvaret og marinejegerne fler seg fullstendig overkjrt.

Beredskapen svekkes

Konsekvensene av det som n skjer, er at Norges beredskap trolig vil bli kraftig svekket.

Hvorfor?

  • Et stort antall av MJK-operatrene og personer i stabs- og stttefunksjoner som i dag bor sammen med sine familier i Bergensomrdet, vil trolig velge slutte dersom de blir forskt tvangsflyttet til Rena i Hedmark. Det er en personellmessig tyngdelov som ogs vil kunne ramme det norske spesialstyrkemiljet. Selv om man kan vre firkantet og si at slike hensyn ikke kan g foran nasjonale beredskapshensyn, er det i virkelighetens verden slik at man m ta hensyn til at ogs spesialstyrkeoperatrene er mennesker. Dersom vi mister mange operatrer i en slik endringsprosess som dette, tar det lang tid erstatte dem. Hele poenget med endringene som n gjres, er ke antall spesialstyrkeoperatrer.
  • Kulturene i FSK/HJK og MJK er vidt forskjellige. Forsk p stille felles styrkeelementer i Afghanistan har vist at utfordringene er store p f personell fra de to avdelingene til fungere godt sammen. Spesielt sjefene har kranglet s fillene fyker. Hren og Sjforsvaret har i tillegg forskjellige tilnrminger i ulike operative sammenhenger. Avdelingstilhrigheten innad i MJK-miljet er dessuten s sterkt at kilder med inngende kjennskap til miljet antyder at minst 50-60 prosent eller flere av operatrene kan komme til slutte i Forsvaret dersom forslaget til forsvarssjefen tvinges gjennom. Ikke bare koster det minst to millioner kroner utdanne en ny operatr. I tillegg tar det minst 5-6-7 r gjre det, p det som er et ganske spinkelt rekrutteringsgrunnlag i en nasjon med bare fem millioner innbyggere.
  • legge ned spesialstyrkemiljet i Sjforsvaret, som vil bli konsekvensen, er militrfaglig galskap. Maritime spesialstyrkeoperasjoner er noe ganske annet enn landbaserte spesialstyrkeoperasjoner. Ved en sjbasert aksjon er det viktig at norske, maritime spesialstyrker er til fingerspissene samtrente med styrkekomponenter i Sjforsvaret: Ubter, fregatter, minefartyer, logistikkfarty, kystvakten. Dersom du lfter spesialstyrkemiljet ut av Sjforsvaret, er det en uunngelig konsekvens at bndene til Sjforsvaret blir betydelig svekket. I dag har Norge en fullgod maritim spesialstyrkekapasitet. For framtiden risikerer vi at det bare er enkelte puslebiter igjen, og at det faktisk er enkelte scenarier som Norge ikke kan hndtere.

 

Fram til n er det Hren som har hatt det nasjonale beredskapsansvaret for maritime operasjoner i Norge, ved for eksempel terroraksjoner mot norske olje- og gassinstallasjoner. Mange mener at det ville vre mer logisk at Sjforsvaret og MJK fikk dette ansvaret. I tillegg til at de er flinkest p maritime operasjoner, har de kortere reisevei. Men i stedet for gi MJK et nasjonalt beredskapsansvar, fr revirkampen innad i spesialstyrkemiljet n flgende konsekvens: Spesialstyrkene i Sjforsvaret fjernes for styrke Hrens evne til gjennomfre maritime spesialstyrkeoperasjoner.

Logisk? Ikke spesielt.

En langt mer naturlig lsning ville ha vrt gi Hren ansvaret for spesialstyrkeoperasjoner p land og Sjforsvaret ansvaret for maritime operasjoner.

Forhndsbestemt konklusjon

Forsvarssjef Harald Sunde hadde bestemt seg for konklusjonen allerede fr utredningsarbeidet ble sparket i gang. Arbeidsutvalget fikk lukket mandat: Marinejegerkommandoen skulle legges ned og flyttes fra Bergen for samlokaliseres med FSK/HJK.

(artikkelen fortsetter under bildet)

GIR SEG IKKE: Forsvarssjef Harald Sunde insisterer p at MJK m legges ned. Han vil ha samlet alle spesialstyrkene under en felles ledelse. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Innad i Forsvaret snakkes det stadig sterkere om Sundes personlig sterke engasjement for en stadig styrking av FSK/HJK. Engasjementet gir seg utslag i prosesser som skaper sterke reaksjoner, fordi de oppleves som autoritre skinnprosesser. I tillegg pekes det p at Sunde utelukkende velger adjutanter som kommer fra FSK-miljet. Sunde har selv bakgrunn fra FSK/HJK og har tidligere vrt sjef ved avdelingen.

Nr Norge har en forsvarssjef som bestiller utredninger med forhndsbestemte konklusjoner, er det ikke sikkert at viktige veivalg for Forsvaret og Norge blir tilstrekkelig kvalitetssikret. Det gir grunn til alvorlig bekymring.

I sprsmlet rundt den framtidige organiseringen av Norges spesialstyrker, fortsetter Sunde med drive gjennom beslutninger som i praksis vil alvorlig svekke Norges beredskap. Etter 22. juli dytter Sunde det norske Forsvaret i feil retning.

Forrige gang vi s dette tydeligst, var i oktober 2010 - da Sunde la ned Heimevernets spesialavdeling HV016, bare f mneder fr terrorangrepene 22. juli 2011. Beslutningen er i spesialstyrkemiljet omtalt som galskap, p grunn av kapasiteten HV016 representerte, hvor mange operatrer avdelingen faktisk hadde og hvor billig avdelingen var i drift.

Da Sunde ble utfordret p beslutningen, presterte han beskylde avdelingen for ha vrt ute av kontroll, en pstand Sunde aldri frte sannhetsbevis for.

P teppet onsdag

Alarmklokkene skal i noen tid ha kimet hos forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen. Sentrale forsvarskilder forteller at forslaget som forsvarssjefen legger fram i dag ikke gr s langt som han egentlig nsket. Harald Sunde har mtt kraftig motbr internt. Det er stilt mange kritiske sprsml fra bde toppbyrkratene og politisk ledelse i Forsvarsdepartementet.

Onsdag denne uken kalte forsvarsministeren Harald Sunde inn p teppet p kort varsel. Men Sunde var p reise. I stedet var det sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Erik Finseth, som mtte svare p sprsml om siste innspurt i arbeidet med spesialstyrkeutredningen (SOF-studien), sammen med generalinspektrene for Hren og Sjforsvaret, henholdsvis generalmajor Per S. Opedal og kontreadmiral Bernt Grimstvedt.

Strm-Erichsen er selv fra Hordaland, og er kjent med de negative konsekvensene dersom MJK blir lagt ned og viktige styrkekomponenter flyttet vekk fra sine nvrende baser p Haakonsvern og Ramsund.

Men i stedet for sette foten ned, og foreta en politisk markering, er det viktigste bevare ansikt utad. Derfor fr forsvarssjefen i grove trekk fortsette sitt stormlp likevel - med noen ytterst f korreksjoner.

Hva skjer n?

Ett sprsml er hva forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen n gjr med innstillingen fra forsvarssjef Harald Sunde om omorganisering av spesialstyrkemiljet. Politiske innsidere gjetter allerede p at forslaget vil bli trenert, i frste omgang til regjeringen legger fram beredskapsmeldingen for Stortinget senere i vr. Deretter kan det bli fristende for henne skyve avgjrelsen videre til etter Stortingsvalget.Bde Strm-Erichsen og andre vet at det da ikke er usannsynlig at det har vrt et regjeringsskifte.

Dersom dette blir lsningen, er det ikke akkurat politisk mot vi blir vitne til. Nok en gang vil trolig Stoltenberg-regjeringen vike unna en konfrontasjon med en stri og egenrdig forsvarssjef. Konsekvensen er at Stoltenberg-regjeringen p ny mister troverdighet i det som handler om Norges beredskap. Nok en gang vil Norge g i motsatt retning av hva vi burde etter terrorangrepene 22. juli. At dette fr passere, er bde farlig og skammelig.

Alternativt kan Strm-Erichsen ta grep og sette standarden for hva slags saksbehandling og kvalitetssikring hun forventer i forkant av viktige beslutninger i Forsvaret.

For sannheten er at vi har en forsvarssjef som er blitt en belastning for Norge. Og da har regjeringen en plikt til handle.

LES OGS:Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar