hits

Russisk rulett som konsept innen krisehndtering

LIV OG LRE: 22. juli viste, en gang for alle, at det er forskjell p liv og lre innen beredskapen. Stortinget fikk merke dette. Bildet viser Stortinget sndag kveld 24. juli 2011. Foto: KJETIL STORMARK

Mens landets ledelse 22. juli regnet med at den mest sannsynlige utviklingen ville bli en bombe nummer to, var det ingen som diskuterte hva som skulle gjres dersom det ble behov for evakuere folk fra Oslo.

Hva om de hadde ftt rett? Hva om det faktisk gikk av en bombe nummer to gikk av i Oslo, og hva om denne bomben hadde vrt en skitten bombe - lastet med radioaktivitet eller farlige kjemiske eller biologiske stoffer?

Da kunne det raskt ha blitt behov for flytte bde landets ledelse og store folkemasser ut av sentrumsomrdet. Den ubehagelige sannheten er imidlertid at ingen, absolutt ingen, hverken i kretsen rundt statsminister Jens Stoltenberg, eller byrkratene i Regjeringens kriserd, diskuterte dette scenariet.

Dette fremgikk av min bok Da terroren rammet Norge. 189 minutter som rystet verden, som kom ut p Kagge forlag allerede i desember i fjor, og ble p ny bekreftet i 22. juli-kommisjonens rapport i august i r.

At slike diskusjoner ikke fant sted hos de som hadde ansvaret for koordinere den nasjonale krisehndteringen, er intet annet enn fryktelig. Det betyr at landets ledelse spilte russisk rulett med landets befolkning 22. juli.

I en tidligere jobb, var jeg fagleder for krisehndtering i PR-byret JKL Oslo. Jeg hadde da gleden av samarbeide med de flinkeste i Norge innen krisehndteringsfaget. Krisehndtering er et eget fag. Og utifra god krisehndtrings-ABC, skal man tidlig begynne diskutere worst case. Hva gjr vi, dersom situasjonen blir kraftig forverret? Hva kan skje i neste omgang? Hvilke ressurser m vi begynne utvarsle n, fordi vi kan komme til trenge dem senere?

Slike debatter var ikke tilstedevrende i landets ledelse 22. juli. Regjeringens kriserd (RKR) mislyktes totalt med sine to hovedoppgaver i en nasjonal krisesituasjon: koordinere krisehndteringen og sikre rask tilgang til god og kvalitetssikret informasjon for statsminister og resten av regjeringen. Departementstoppene i RKR overlot tidlig den operative og taktiske innsatsen til politiet, som ogs slet kraftig med koordineringen internt,. Departementsrdene mente det som hadde skjedd var en bllyssak, en sak utelukkende for ndetatene. Men det visste de strengt tatt ikke 22. juli. De jobbet med bind for ynene. Ingen visste, nr det smalt i regjeringskvartalet, om det var et sivilt eller militrt scenario Norge da stod ovenfor. Det er dermed bare lykken, og ikke forstanden, som gjorde at konsekvensene ikke ble enda strre.

I tillegg lyktes RKR heller ikke med kvalitetssikre informasjon til statsminister og regjering.

22. juli-kommisjonen har i sin rapport ikke drftet hva som hadde skjedd dersom det hadde blitt behov for evakuring av beslutningsapparat og/eller deler av befolkningen ut av Oslo.

Det er sterkt beklagelig at kommisjonen ikke har analysert de strukturelle svakhetene i Norges terrorberedskap ogs utover det som faktisk skjedde 22. juli. Det er mange huller i Norges beredskap og som ikke ble synlige 22. juli, fordi vi egentlig var heldige. Det var bare en mann som angrep Norge. Dersom det hadde vrt en hndfull terrorister, kunne det ha gtt fryktelig mye verre.

I tillegg vet vi at det eneste sikre vi kan si om neste nasjonale krise, er at den ikke vil likne p den forrige.

P side 226 i 22. juli-kommisjonens rapport heter det:

I tilfelle av krig eller alvorlige sikkerhetspolitiske kriser er det viktig at regjeringen har gode evakueringsplaner som kan sikre at den kan viderefre sitt arbeid p trygt sted dersom dens egen og rikets sikkerhet er truet. Selv om terrorangrepet 22/7 rammet store deler av regjeringsapparatet svrt hardt, var det aldri en reell problemstilling iverksette regjeringens evakueringsplan. Kommisjonen har derfor valgt ikke g inn i denne problematikken.

Jeg skrev i min bok i desember i fjor at krigshovedkvarteret, det skalte Sentralanlegget, mobiliserte etter terrorbomben i Oslo. Hvem som tok denne beslutningen er en gte, fordimulig bruk av Sentralanlegget aldri ble diskutert i kretsen rundt statsminister eller av medlemmene i RKR.

Ogs dette er en grov unnlatelse, i strid med god krisehndterings-ABC.

Hadde kommisjonen gransket dette nrmere, ville den ha oppdaget at viktige kapasiteter for kunne gjennomfre en taktisk evakuering av hele regjeringen reellt sett mangler.

I tillegg er det et stort, svart hull hva angr medlemmene av Stortinget. Heimevernets spesialavdeling HV016, som hadde ansvaret for evakueringsberedskapen rundt de folkevalgte, ble lagt ned av forsvarssjef Harald Sunde noen f mneder fr 22. juli 2011.

Ingen har i dag overtatt dette ansvaret.

Les mer: Forsvarssjefens blff om HVs spesialavdeling HV016

Da jeg problematiserte dette overfor stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt fr 22. juli, svarte Fredriksen:

Stortinget er et av de hyest prioriterte objektene vi har i Oslo. Vi vil aldri svare at Stortinget m greie seg selv. (Vi Menn, nr 26, 2011)

(artikkelen fortsetter under bildet)

ADVART: Det ble advart mot drlig beredskap ogs fr 22. juli. Her Vi Menns forside fire uker fr 22. juli. En av mange advarsler. Faksimile: Vi Menn nr 26/2011

Hva skjedde rundt fire uker senere?

Jo, Stortinget fikk til svar fra politiet, da vaktstyrken tok kontakt, at politiet ikke hadde kapasitet til hjelpe dem.

Jeg siterer fra kommisjonens rapport:

Om lag kl. 16.15 oppdaget sikkerhetsvaktene at det sto en hvit kassebil ulovlig parkert ved Stortingets fasade mot Akersgata. Det dreide seg om en leiebil. Sjfren var ikke se. Sjefen for sikkerhetsseksjonen ringte noen minutter senere til Oslo politidistrikt, presenterte seg og spurte om det fantes ledig kapasitet til srge for at parkeringsforbudet rundt Stortinget ble overholdt. Han fikk beskjed fra operatren p operasjonssentralen om fjerne bilene selv. Seksjonssjefen la til at han, etter det som hadde skjedd i regjeringskvartalet, syntes det var utrivelig ha biler parkert langs husveggene. Han pekte ogs p at det ut fra internasjonal erfaring ofte viste seg at det kunne komme flere, koordinerte angrep etter en slik terrorhendelse. Operatren svarte at han var klar over dette, men at han for yeblikket ikke hadde ledige mannskaper til slike oppdrag. Sikkerhetssjefen fikk beskjed om treffe de tiltak han flte var ndvendig. Skjer det en eller annen krise, av et eller annet slag, s ring, s skal vi prve, men akkurat n sliter vi med mannskapene, avsluttet operatren.

Kommisjonen fortsetter:

Stortinget var uten reell utvendig beskyttelse fram til cirka kl. 18.00, da en vpnet politipatrulje tok oppstilling utenfor bygget.181 Det ble foretatt et bombesk med hunder cirka kl. 20.30.

Og legger til:

Hvis Breivik hadde vrt del av et nettverk med kapasitet til sl til mot nye ml, er det hyst uvisst om de tiltakene som ble iverksatt av politiet ettermiddagen og kvelden 22/7, ville ha vrt tilstrekkelige til hindre nye terrorangrep. Det var for vrig en betydelig diskrepans mellom det vakthold som ble iverksatt fra politiets side, og det vakthold som var tenkt iverksatt i henhold til politiets eget planverk for sikring av Stortinget, regje- ringskvartalet, statsministerboligen med mer, ved fare for terrorangrep.

Les ogs: Tilgi dem ikke, fordi de visste hva de gjorde

Les ogs: Something is rotten in the state of Norway

Ogs Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i ettertid stusset over at det overhodet ikke var fokus p at det kunne oppst en situasjon som krevde evakuering som hndteringsgrep.

I et dokument med tittelen DSB Rapport, Evaluering av krisehndteringen etter hendelsene i Regjeringskvartalet og p Utya 22. juli 2011 (gjengitt p side 253 i 22. juli-kommisjonens rapport, og i fotnote 200), skriver DSB:

I situasjoner hvor usikkerheten omkring hendelsenes rsak, skadeomfang og konsekvenser er stor, skal det som hovedregel legges et fre-var-prinsipp til grunn for prioriteringene med hensyn til redde liv og helse, berge miljet og sikre materielle verdier. Et fre-var-prinsipp innebrer ogs at ansvarlige hndterende myndigheter br g bredt ut med koordinering av tiltak som planlegges iverksatt. Situasjonen 22. juli 2011 kunne ha utfordret Beredskaps-Norge ogs p andre omrder. Hyblokka kunne ha kollapset, flere eksplosjoner kunne ha funnet sted, eller det kunne ha oppsttt behov for evakuere deler av befolkningen, med de store hndteringsutfordringene dette ville ha medfrt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

GODT BEVOKTET: Fr 22. julikommisjonen startet sin pressekonferanse 13. august, ble rapporten godt bevoktet. Foto: KJETIL STORMARK

22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport at Justisdepartementet ikke vurderte aktivisere Sivilt beredskapssystem (SBS). I Stortingsmelding 22 (2007–2008) het det at dette planverket skulle gjre det mulig raskt etablere et hensiktsmessig beredskapsniv tilpasset den aktuelle situasjonen, ved sikkerhetspolitiske kriser og andre strre hendelser, som for eksempel naturkatastrofer og terrorhandlinger.

DSB, som er etaten som forvalter SBS i det daglige, har etter terrorangrepene sltt fast at dette planverket blant annet er utviklet som et verkty for kunne initiere bruken av militre ressurser for sttte og forsterke det sivile samfunnets evne til krisehndtering.

Men, skriver kommisjonen, SBS angir ogs beredskapstiltak i sivil sektor ved terrorangrep eller nrstende trussel om et slikt angrep.

Ved varsel om tiltak mot overraskende terroranslag (scenario B), skal politiet, iflge SBSen, iverksette eget terrorplanverk, herunder eventuelt be om bistand fra Forsvaret. Videre skal eiere av skjermingsverdige objekter og samfunnskritisk infrastruktur, iverksette beskyttelse av disse. aktivere SBS kunne i det hele tatt ha bidratt til at relevante tiltak med sikte p avverge og redusere konsekvensene av nye angrep ville ha blitt iverksatt p et tidlig tidspunkt, herunder fungert som en impuls til politiet om heve sitt beredskapsniv, heter det i 22. juli-kommisjonens rapport.

Alt dette sammenstilt, betyr at det var grunnprinsippet med russisk rulett som ble benyttet i tilnrmingen til landets beredskap og sikkerhet, bde fr 22. juli og under selve krisen. Det br ikke vre for mye forlangt at vi sikrer oss mot at prinsippet ikke blir viderefrt ogs etter 22. juli. Derfor er det ytterst problematisk at denne dimensjonen ikke er tilstrekkelig vurdert og gransket av 22. juli-kommisjonen.

Hva mener du? Diskuter gjerne i kommentarfeltet nedenfor!

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar