Forsvarssjefens bløff om HVs spesialavdeling HV016

kommentarer

LA NED SPESIALAVDELING: Forsvarssjef Harald Sunde besluttet i november 2010 å legge ned HVs spesialavdeling HV016. Her avbildet sammen med statsminister Jens Stoltenberg på veterandagen 8. mai 2011. Foto: KJETIL STORMARK

Bare få måneder før 22. juli la forsvarssjef Harald Sunde ned Heimevernets spesialavdeling HV016. Det var en uklok og forhastet beslutning.

Da Sunde la ned avdelingen, hevdet han at HV016 hadde vært ute av kontroll og funnet på sine egne oppgaver. Beskyldningen rystet spesialavdelingen i grunnvollene. Men også tidligere forsvarssjefer og høyerestående offiserer reagerte kraftig på Sundes påstander. Å hevde at militære offiserer har unndratt seg demokratisk og kommandomessig kontroll, er ganske grov kost. Ikke stemte det heller.

Mens de som måtte jobbe videre i Forsvaret holdt kjeft, valgte HV016s tillitsvalgte å ta voldsomt til motmæle.  Kampen har på mange måter kostet HV016-personellet deres ettermæle og ære, fordi ved å kjempe mot Sundes påstander, har de bidratt til at forsvarssjefen i manges øyne har fått rett. Offiserer og soldater skal ta imot ordre. Ikke begå ordrenekt og krangle med landets forsvarssjef.

Men saken blir aldri borte. LO og Norges Offisersforbund er nå i ferd med å anlegge søksmål mot Forsvaret for manglende utbetalinger av bonuser til personellet som på kort varsel og uten forutgående drøftelser, slik reglene er i arbeidslivet, fikk beskjed om nedleggelsen. Denne delen av saken lar jeg ligge.

Denne gangen ønsker jeg å skrive om forsvarssjefens bløff om HV016. Forsvarssjef Harald Sunde har hevdet at HV016 fant på sine egne oppgaver, og at HV016 representerte en livvaktkapasitet som var en etterlevning fra den kalde krigen. Sunde hevdet at det aldri var meningen at HV016 skulle ha noen kontraterroroppgaver.

Men like fullt: Fram til 2005-06 hadde faktisk HV016 ansvaret for evakueringsberedskapen rundt Stortinget og Statsministerens kontor. Denne evakueringsberedskapen var ikke-eksisterende 22. juli. Dersom det hadde blitt behov for å evakuere beslutningsapparatet ut av Oslo, hadde ingen stått klare. Ingen har tatt over det dedikerte ansvaret som HV016 hadde. Hvis Oslo måtte rømmes på kort varsel, ville stortingsrepresentantene enten måttet løpe, sykle eller ringe til Oslo Taxi.

I de årlige direktivene som fastsetter de operative kravene til landets forsvarsavdelinger, ble HV016 fram til nedleggelsen stadig bedt om å trene på «pågripelseskapasitet». Grovt sagt dekker begrepet alt mellom å holde vakt utenfor et bygg til å kunne å gå inn i bygninger og med våpen pågripe farlige personer.

I en revisjonistisk tilnærming, la forsvarssjefen ned HV016, samtidig som han besluttet at hele Heimevernet skulle slutte å øve på «pågripelseskapasitet». I samme håndvending ble nettsidene til Forsvaret endret kjapt, slik at formuleringen «offensive kapasiteter» i beskrivelsen av HV016 ble sporløst borte.

Det hersker mange myter og fordommer om HV016, som ble etablert i 1987 for å beskytte dedikerte militære installasjoner og VIP-er mot angrep fra sovjetiske Spetsnaz-styrker. Det har vært mange maktkamper innad i Forsvaret, og der forsvarssjef Harald Sunde i tidligere funksjoner - før han ble forsvarssjef - har ytret sterk, personlig antipati mot avdelingen.

Det som er hevet over enhver tvil er at styrken var ekstremt billig i drift, hadde enheter i både Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim - noe som ga kort utrykningstid, og var meget godt trent.

Følgende liste er ganske talende:

Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) har to stående, operative skvadroner med ca 45 operatører i hver, og med en anslagsvis, årlig budsjettramme på rundt 600 millioner kroner eller mer, hvorav rundt 400 millioner er personalkostnader.

Årlig, effektiv treningsmengde for spesialstyrkeoperatørene i FSK, er rundt 1500 timer per år. Unntaket er perioder der operatørene er deployert i utlandet.

Beredskapstroppen, den såkalte Delta-enheten i Oslo-politiet, har en årlig treningsmengde for sine operatører på rundt 900 timer per år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LAGT NED: Spesialavdelingen HV016 er i dag lagt ned. Her avbildet under øvelse i Stavangerområdet i november 2002. Foto: KIM H. BJORHEIM/FORSVARETS MEDIEARKIV

HV016 hadde 160 operatører fordelt på de fire store byene, med en årlig kostnad på 30-35 millioner hvert år.

Årlig treningsmengde for HV016-operatørene, var rundt 750 timer per år.

Livvakter i politiet, fordelt mellom livvakttjenesten i PST og den kongelige eskortetjeneste i Oslo-politiet, består i dag av rundt 120 personer. Årlig kostnad, anslått til rundt 120 millioner kroner.

Årlig treningsmengde, rundt 420-500 timer effektiv trening.

Operatører i alle disse fire avdelingene var/er nøye utvalgt, gjennom strenge seleksjonskriterier.

HVs innsatsstyrker er ikke spesielt utvalgt etter meget strenge krav, men skal etter kontrakten ha rundt 200 timer effektiv trening hvert år. Stramme budsjettrammer gjør imidlertid at dette timeantallet er raskt synkende. I tillegg kommer noe fysisk egentrening.

Utrykningsenhetene (UEH) i politiet har krav om 103 timer årlig trening, pluss krav om fysisk egentrening.

Oversikten forteller indirekte noe om yteevne, vilje og kompetanse. Bare listen i seg selv avdekker at dette ikke bare var en gjeng glade amatører, men en reell kapasitet som Norge kunne hatt bruk for. Personellet i HV016 var vervede mannskaper. De aller fleste var godt voksne menn, med godt betalte lederstillinger i det private næringsliv og det offentlige, utenfor Forsvaret.  Mange av dem hadde bakgrunn fra andre spesialavdelinger i og utenfor Forsvaret.

At forsvarssjefens tabbe, som ble forsvart av daværende forsvarsminister Grete Faremo, ikke fikk store og negative konsekvenser 22. juli, skyldtes bare en ting: Norge hadde flaks. Vi ble angrepet av bare en mann. Dersom angrepet hadde vært mer omfattende, ville det ha blitt direkte påtrengende at HV016 ikke var tilgjengelige.

Ved behovet for evakuering av sentrale politikere fra Oslo, nytter det ikke å peke på politiet. De hadde knapt nok kapasitet til å håndtere det som allerede foregikk. Det tok tre timer før både Stortinget og statsministerbolig ble sperret av.

Det nytter ikke å peke på Forsvarets spesialkommando (FSK). FSKs taskgroup var ikke klare til innsats før ved midnatt, mer enn åtte timer etter terrorbomben.

Det nytter heller ikke å peke på livvakttjenesten til PST, fordi de som kjenner kapasitetene til PSTs livvakter, vet meget vel at PST bare har kapasitet til å forsvare tre-fire sentrale VIP-er til enhver tid, og knapt nok det. Livvaktene er ikke mange nok eller har utstyr til å gjøre annet enn å «gå i boks» i en krisesituasjon, noe som betyr at man lukker området rundt en VIP og beskytter vedkommende på en gitt lokasjon. Dette var 22. juli grunnen til at PST ba utenriksminister Jonas Gahr Støre om å tilbringe natt til lørdag i statsministerboligen. PST hadde ikke kapasitet til å ta vare på utenriksministeren dersom han dro til en annen adresse.

Livvakttjenesten til PST har ikke mulighet til å drive såkalt «robust livvaktstjeneste» i en uoversiktelig trusselsituasjon. Da vil de trenge hjelp. Militær bistand.

Hvis det blir regjeringsskifte etter stortingsvalget til neste år, er det sannsynlig at HV016 som kapasitet blir gjenopprettet. Det er et forståelig standpunkt. Det er mer uforståelig at det er gått så mye prestisje i HV016-saken at de ansvarlige for nedleggelsen lykkes med å tie ihjel de beredskapsmessige konsekvensene knyttet til nedleggelsen.

Jeg har store problemer med å se hvordan gardesoldater - vernepliktige tenåringer - skal kunne erstatte HV016 i en krevende krisesituasjon. I en gråsonesituasjon der det kan bli aktuelt å utøve militær makt i gatene, trenger vi soldater med litt livserfaring. Ikke nervøse tenåringer som kan finne på å løsne skudd først, og spørre etterpå.

Følg meg på twitter.com/kjetilstormark

hits