hits

Tilgi dem ikke, fordi de visste hva de gjorde

ADVARSLER: Norske myndigheter ble advart mot svakhetene i Norges terrorberedskap fr 22. juli. Dette er tre av mine artikler, laget i tiden fr 22. juli. Artikkelen over og nederst til venstre stod p trykk henholdsvis i februar og juni 2011. Faksimiler

Det manglet ikke p advarsler mot mangler i den norske terrorberedskapen. Men makteliten ga blaffen. De tok aldri terrortrusselen p alvor.

Da jeg etablerte meg som frilansjournalist i januar 2011, begynte jeg umiddelbart kartlegge hvordan det stod til med Norges terrorberedskap. Det sydet spesielt i forsvarsmiljet, etter forsvarssjef Harald Sundes kontroversielle beslutning om legge ned Heimevernets spesialavdeling HV016. Avdelingen ble opprettet i 1987, for beskytte norske militrinstallasjoner og VIP-er mot angrep fra den sovjetiske elitestyrken Spetsnaz.

Senere fikk HV016 ansvaret for kunne evakuere Stortinget og Statsministerens kontor i en krisesituasjon. Men det har vrt graderte forsvarshemmeligheter.

I kjlvannet av nedleggelsen fortsatte jeg kartlegge hvordan det stod til med terrorberedskapen. Som frilansjournalist arbeidet jeg stort sett p heltid med dette frste halvr 2011, i tillegg til flge det norske og internasjonale hackermiljet fra sidelinjen.

Jeg kranglet med og utfordret folk bde i forsvarsledelsen, Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, Fylkesmannen i Oslos beredskapsavdeling, sentrale politikere p Stortinget og toppbyrkrater i regjeringsapparatet. Dersom noen av de jeg snakket med, hevder at de ikke kjente til de alvorlige svakhetene i Norges terrorberedskap, kan jeg selv bre vitnesbyrd over at de jeg den gang snakket med, m ha hrt fryktelig drlig etter.

Som frilanser, laget jeg tre store reportasjer frste halvr 2011 om svakheter ved Norges terrorberedskap. To av dem stod p trykk fr 22. juli, i henholdsvis ALFA og Vi Menn. Den siste artikkelen var ferdig fr 22. juli, men ble redigert litt om i dagene etter, og stod p trykk i magasinet Plot tidlig i august i fjor. I alle fall de to siste artiklene har jeg ftt vite ble systematisk distribuert i det politiske miljet. Men mens opposisjonen har vrt bekymret, har statsrder i flertallsregjeringen til Jens Stoltenberg vrt tilsynelatende tonedve.

Jeg har nlt med bruke disse elementene offentlig, fordi det fort kan oppleves som litt rart og pretensist skrive sitt eget arbeid inn i argumentasjonsrekken. Men det er like fullt hndfaste eksempler p at mediene faktisk HAR stilt kritiske sprsml til terrorberedskapen i dette landet, i tiden fr 22. juli.

Det har heller ikke manglet p advarsler fra folk i systemet. Gjennom velser og ulike varslere, er det innad i myndighetsapparatet ropt varsku om for drlige sikkerhets- og beredskapsrutiner.

Fr terrorangrepene 22. juli 2011 var det velkjent for regjeringen og ansvarlige beredskapsmyndigheter at:

1. Det var alvorlige svakheter og mangler i Norges spesialstyrkekapasiteter. Det er for f spesialstyrkeoperatrer og for f er p beredskap. 22. juli brukte Beredskapstroppen (Delta-styrken) hele sin tilgjengelige kapasitet p hndtere det en mann gjorde. Da meldingen om skyting pgr kom fra Utya, ble Oslo tmt for Delta-operatrer. Bare to mann fra Beredskapstroppen var igjen. Forsvarets spesialkommando/Hrens Jegerkommando (FSK/HJK) greide heller ikke ferdigstille sin FSK Task Group fr ved midnatt. Det betyr at Norge - i praksis - var nede for telling p spesialstyrkekapasitet i seks og en halv time, noe som hadde ftt katastrofale konsekvenser dersom det hadde vrt mer enn en terrorist og flere parallelle scenarier. Davrende forsvarsminister Grete Faremo var i mter med LO-topper i fagligpolitisk utvalg for forsvaret i juni 2011, der deler av dette sakskomplekset ble problematisert.

2. Evakueringsberedskapen rundt Stortinget og Statsministerens kontor var nede for telling, som en flge av nedleggelsen av HV016. 22. juli tok det tre timer fr politiet sperret av bde Stortinget og gatene utenfor statsministerboligen, der statsminister Jens Stoltenberg gjemte seg i kjelleren, sammen med sine livvakter og nrmeste medarbeidere.

3. Det var mangelfull sikkerhet rundt regjeringens datasystemer. Men en varsler i Fornyings- og administrasjonsdepartementet ble straffet for varsle om dette. Ingenting ble gjort. 22. juli mtte redningsmannskaper som arbeidet i Hyblokka utsette seg for livsfare, fordi regjeringsapparatet nektet dem skru av strmmen i ruinene. Strmmen mtte forbli p, for sikre tilgang til dataserverne i hyblokka. Ingen hadde tenkt p at det burde finnes et backupsystem i tilfelle hyblokka ble bombet. Hyblokka ble allerede i 2004 ppekt vre et meget sannsynlig ml.

4. Mangelfulle IKT-systemer i politiet. Dette har vrt et velkjent problem over lang tid i politiet, og har vrt gjenstand for mye frustrasjon og diskusjon innad i etaten. Konsekvensene ved dette er ppekt i fullt monn av 22. juli-kommisjonen i deres rapport. Dersom denne innsikten ikke er tilstrekkelig kommunisert oppover, m ansvaret i hovedsak bres av tidligere politidirektr Ingelin Killengreen.

5. Mangelfull samhandling mellom politiet og forsvaret. Det tok lang tid fr de frste, formelle rettsanmodningene ble oversendt fra politiet til forsvaret. De erfaringene gjorde man seg ogs i velse Oslo i 2006, der man simulerte parallelle terrorangrep mot ulike samferdselsknutepunkter. velsen var direkte foranlediget av terrorangrepene i Madrid ret fr.

6. Grubbegata burde stenges. Allerede i 2004 ble det i en rapport med tittelen Sikkert regjeringskvartal advart mot en mulig bilbombe i Grubbegata, og der arbeidsgruppen bak rapporten anbefalte at bde Grubbegata og Akersgata ble stengt for trafikk. Men 22. juli 2012 var fortsatt Grubbegata pen for trafikk. Gjerningsmannen kunne dermed kjre sin bombebil helt inntil hyblokka og spasere helt uanstrengt bort fra stedet.

7. I 2007 ble statsminister Jens Stoltenberg og vrige medlemmer av Regjeringens sikkerhetsutvalg advart avPolitiets sikkerhetstjeneste (PST) om at det var mer enn 50 prosents sannsynlighet for at Norge ville oppleve et terroranslag i lpet av de neste tre til fem r. PST pekte da p ekstreme islamistiske grupperinger som den mest sannsynlige trusselen. Like fullt har PST ikke ftt reellt forbedrede rammevilkr til drift av tjenesten, nr kostnadskninger til livvakttjenesten og ny bygning i Nydalen i Oslo blir fratrukket budsjettkningene. I sin graderte versjon av evalueringsrapporten etter 22. juli, skrev PST at ledelsen i tjenesten gjennom flere r har varslet Justisdepartementet om at budsjettsituasjonen er "kritisk". I den ugraderte versjonen av evalueringsrapporten var dette sminket til "anstrengt".

8. Gjennom mange r har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfrt krise- og systemanalyser som har advart mot mange av svakhetene ved viktige sider av Norges beredskap. Men kunnskapen og rapportene ble ikke tatt ad notam. Mangerig og tidligere nestleder i FFI-styret, er nvrende justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

Dette er bare tte punkter, p en liste som er mye, mye lenger. Sannheten er at landets ledelse sviktet nr det gjaldt som mest, fordi de overs alle faresignalene og advarslene. N ber de samme menneskene om tillit til rydde opp, til endre en ledelseskultur som de selv er en del av.

Er det bare jeg som synes at dette ikke henger p greip?

Si gjerne din mening i kommentarfeltet under!

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar