hits

Ndvendig med milliardlft etter 22. juli

KRAFTTAK: Politikerne m ta et krafttak for f p plass bedre terrorberedskap. Holder det helt i ml? Foto: KJETIL STORMARK

Dersom det skal tas grep i forhold til forbedre terrorberedskapen i Norge, vil det koste milliardbelp. Det er da - og frst da - vi vil f vite om politikerne mener alvor eller ikke.

Jeg har med bistand fra politikilder regnet i grovt p hva det vil kunne koste bare gjennomfre 22. juli-kommisjonens anbefaling om srge for mer trening av norske politifolk.

22. juli-kommisjonens anbefaling nr 16:

Kompetansen til lse skarpe oppdrag i politistyrken m kes. Relevante deler av det som i dag er opplringen for innsatspersonell i kategori tre, br ogs gis innsatspersonell i kategori fire.

Det er i dag 11.123 politifolk i Norge. Av disse er det 5.576 som ikke har noen innsatstrening overhodet, og som dermed ikke kan brukes til operativ innsats i gatene.

Av de gjenvrende, er disse delt inn i fem forskjellige kategorier - utifra hvor mye de trener:

IP 1 Beredskapstroppen (73 personer)

IP 2 Livvakttjeneste (55 personer)

IP 3 Utrykningsenheten (UEH) 646 personer. Mottar 103 timer opplring hvert r.

IP 4 Vanlige operative mannskaper. 3.972 personer. Mottar 40 timer opplring hver r.

IP 5 Ledere, administrativt ansatte og etterforskere. 801 politifolk. Mottar 25 timer opplring hvert r.

En av kommisjonens anbefalinger lyder at den opplringen som IP 3-personell i dag fr, ogs skal gis til de 3.972 politifolkene i IP-kategori 4.

Dersom regjeringen velger flge opp dette, betyr det at nesten 4.000 politifolk skal ha rundt 60 timer ekstra opplring hvert r. Det betyr ca 240.000 ekstra timer til opplring.

Delt p 1.600 timer per rsverk i politiet, er det 150 rsverk som dermed forsvinner fra operativ innsats, etterforskning og annet politiarbeid. Politifolk kan ikke jobbe dersom de er p kurs. Det kan heller ikke de som skal holde kursene, som m legges til regnestykket, med en faktor p rundt 20 prosent. Det gir et antall rsverk p 180.

Det er s mange ekstra politifolk som trengs, dersom publikum ikke skal lide i hverdagen under kravet til mer opplring og et mer potent politi dersom det oppstr en ny skyting pgr-situasjon.

Gitt den konomiske kostnaden for Staten ved gjennomfre forslaget, er det vanlig regne en kostnad per rsverk i politiet p rundt 800.000 kroner. Gitt at de hodene som her skal erstattes, ikke ndvendigvis vil bli like dyre, har jeg i forstelse med kilder i Politidirektoratet operert i regnestykket med rsverkskostnad p rundt 600.000 kroner. Men selv da vil den kede kostnaden ved f hevet treningsnivet vesentlig i politiet, vre p minst 108 millioner kroner.

Men dette er en pris oljerike Norge br vre villig til betale, selv om grepet ovenfor ikke automatisk betyr at det blir 4.000 ekstra UEH-politifolk i Norge. En viktig del i forhold til UEH-tjeneste i dag, er seleksjonen. At hver enkelt som plukkes ut, ogs har en personlig egnethet for denne type tjeneste. gi 103 timer rlig opplring til 4.000 flere, betyr ikke at alle av de 4.000 vil egne seg like godt for hndtering av skarpe oppdrag.

Dersom politikerne mener alvor med ordne opp i den mangelfulle terrorberedskapen i Norge, m det investeres milliardbelp de neste to-tre rene. Dette er ikke inflasjonsdrivende investeringer, og br derfor vre et naturlig et krafttak etter 22. juli, uten at politikerne problematiserer dette ihjel.

Dette er bare noen av de tingene som m p plass:

  • Omfattende IKT-satsing i politiet, herunder ogs i PST.
  • Omfattende treningsvirksomhet for statsforvaltningen.
  • Minst 100-150 nye stillinger i PST, for sikre at tjenesten faktisk er i stand til lse sitt primroppdrag.
  • Marinejegerkommandoen (MJK) m f et nasjonal beredskapsansvar i tillegg til Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK).
  • Samlokalisering av helikopterkapasitet med alle spesialstyrkeelementene i Norge, bde FSK/HJK, MJK og Beredskapstroppen
  • Etablering av en ny skvadron under FSK, for sikre en raskere responstid enn i verste fall 24 timer, som er kravet i forsvarssjefens graderte direktiv for operative krav til avdelingen. I dag har FSK bare to stende skvadroner. Nr en av disse er i utlandet, kan den andre ikke bare sitte i beredskap. Spesialstyrkeoperatrene m ogs trene innimellom.
  • Rask reetablering av en evakueringskapasitet for Stortinget og regjeringen, slik HV016 var tenkt vre. HV016 ble nedlagt av forsvarssjefen i mnedene fr 22. juli.
  • Bedre bygningssikring og sikring p gateplan utenfor departementene og andre viktige nkkelbygg.
  • Oppgradering av Hans Majestet Kongens Garde (HMKG), hvis avdelingen reellt skal kunne levere p oppdraget med nasjonal krisehndteringsbistand i stlandsomrdet.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar