hits

PST br f minst 100 nye rsverk

P BRISTEPUNKTET: Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) holder til i moderne lokaler i Nydalen i Oslo. Foto: HANS-PETTER FJELD/WIKIPEDIA CREATIVE COMMONS

Norsk politi m oppgradere sin kompetanse p datastttet etterforskning. Kraftig. I tillegg br PST f minst 100 til 150 flere ansatte.

Mange ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener at terrorangrepene 22. juli kunne vrt unngtt dersom tjenesten hadde hatt bedre ressurser og vrt annlerledes organisert. Innad i PST har smerten vrt stor over at tjenesten ikke greide avverge terrorangrepene 22. juli.

Fra 22. juli-kommisjonens rapport:

Kommisjonens underskelser indikerer at PST har sett seg ndt til nedprioritere etterretningsarbeid knyttet til overordnet analyse, til fordel for arbeidet med livvaktoppdrag og lpende saker bde p det forebyggende stadiet og etterforskingsstadiet. (...) God tipshndtering er avgjrende i enhver etterretningsorganisasjon, og isr knyttet til arbeid med avdekke trusler som ikke allerede er kjent, og aktrer som opererer alene og ikke er del av et nettverk.

Men veien fram til en effektiv sikkerhetstjeneste er lang. Noen av de tingene som m skje, er flgende:

Kraftig kompetanseheving p datastttet informasjonshndtering og -analyse. Norsk politi har altfor lite kompetanse p datateknisk etterforskning og hndtering/analyse av store datamengder. Deler av politiet har vrt gode p datahndtering, men det er ofte knyttet til informasjonsinnhentning og analyse i forbindelse med enkeltstende saker og etterforskninger. Kripos har eksempelvis benyttet analyseprogrammet Analysts notebook, et verkty som er nyttig til kjre analysesk i store mengder informasjon.

Som 22. juli-kommisjonen skriver i sin rapport:

En av PSTs viktigste arbeidsoppgaver er knyttet til innhenting og bearbeiding av informasjon. God etterretning er en forutsetning for PSTs arbeid med forebygge, avdekke og avverge terrorhandlinger.

Det er en tankevekker at PST etter 22. juli mtte f hjelp av Etterretningstjenesten til utarbeide en cyberprofil p Anders Behring Breivik.

Fra 22. juli-kommisjonens rapport:

Inntil nylig har alle innkomne henvendelser til PST gtt, uten forutgende bearbeidelse, direkte til fordeling av den jourhavende, som er en person fra toppledelsen i PST som er p vakt og er stedfortreder for Sjef PST utenfor arbeidstiden. Ideen har vrt sikre en sentral frstehndsvurdering av innkommen informasjon. Denne personen skulle da, ved siden av sin vanlige, tungt belastede lederjobb, og ledelsesvakt, hvert dgn sette seg inn i alt som kommer inn til tjenesten, og fordele dette til rette mottakere i organisasjonen. Til tross for stigende mengde av innkommende informasjon og tips hadde PST 22/7 enn ikke lagt opp til andre rutiner for en sentral, frstehnds bearbeidelse og vurdering som kan gi grunnlag for prioriteringer og distribusjon av informasjonen. Andre tjenester kommisjonen har hatt kontakt med, har etablert rutiner, dataverkty, og egne avdelinger for foreta slik innledende vurdering og siling, fr henvendelsen gr til saksbehandling i en avdeling.

PST m f vesentlig bedre rammevilkr. Tjenesten oppfatter i dag sin egen budsjettsituasjon som kritisk, som er ordlyden som ble benyttet i den graderte evalueringen etter 22. juli, i motsetning til anstrengt, som var ordlyden i den ugraderte delen av evalueringsrapporten. Forbedringer m komme i forhold til bde antall hoder og kroner. Regjeringens lgner om styrking av PST m avslres som de politiske lgnene de er: Hvis man ser bort fra styrking av livvakttjenesten og kede kostnader etter innflyttingen i nytt bygg i Nydalen i Oslo, har ikke PST ftt forbedrede rammer. Samtidig som trusselsituasjonen blir mer og mer krevende flge med p, str rammene til PST p stedet hvil. Det betyr at tjenesten stadig blir drligere. Og det kan vi ikke leve med.

Fra 22. juli-kommisjonens rapport:

En sentral leder fortalte kommisjonen at han som jourhavende daglig kunne oppleve at han hadde mellom ett og fire dokumenter som ikke hadde en naturlig eier i organisasjonen. (...) Dette er etter kommisjonens oppfatning en for tilbakeskuende og passiv rutine, i forhold til vurdere tips om mulige nye forhold. F terrorister som klarer gjennomfre sitt forsett, vil vre skbare i et slikt register i forkant. Mangel p treff burde derfor ikke vre en indikasjon som alene medfrer at flere underskelser ikke iverksettes. (...) Ut fra PSTs egenevaluering og kommisjonens intervjuer er det ikke penbart at sendrektigheten i hndteringen av Global Shield representerer en beklagelig enkeltstende glipp. Vi kan ikke utelukke at den er symptomatisk for et system som ikke klarer hndtere det stigende, inngende informasjonsvolum med tilstrekkelig kvalitet, og som ikke har benyttet seg av de muligheter moderne informasjonsteknologi legger til rette for. Noe av rsakene til det siste kan ligge i PSTs regelverk, historikk og samfunnets holdninger til registrering av informasjon.

PSTs formelle rammevilkr br vurderes. Spesielt dersom disse legger praktiske begrensninger p sammenstille store datamengder fra ulike informasjonskilder. Personlig har jeg et motsetningsfylt forhold til Datalagringsdirektivet (DLD), men aktrer med kjennskap til PSTs virksomhet peker p at det er viktig for PST at DLD ogs gjres gjeldende for lagring av IP-informasjon knyttet til nettdebatter. IP-adresser kan, som kjent, benyttes til spore den geografiske opprinnelsen av datatrafikk.

Tilsvarende viktig er det, nr det dukker opp informasjon om personer som KAN vre i en tidlig fase av planlegging av terror, at PST etablerer gode og automatiske rutiner for bakgrunnssjekk av personer. Jeg mener det er naturlig og riktig at det utarbeides grundige gjerningsmannsprofiler p ulike typer gjerningsmenn, herunder soloterrorister fra ulike politiske avskygninger. Kjp av gjenstander og ingredienser som kan brukes til bygge en bombe, uvettig omgang med bde eksplosiver og vpen, loggfringer i PolitiOperativt System (som gir innsikt i politiets loggfringer fra blant annet rutinekontroller mv), informasjon fra valutaregisteret som forteller noe om pengetransaksjoner med utlandet, eksempelvis ved netthandel, alt er relevant informasjon i avdekke om mulige terroraksjoner kan vre under oppseiling. Samtidig m PST flge med p nettdebatter, for danne seg et bilde av aktrene og miljene.

PSTs forsiktighetskultur m korrigeres. Etter nedsettelsen av Lund-kommisjonen og granskingen av de hemmelige tjenestene p 1990-tallet, der PSTs forlper POT fikk hard kritikk, har det bredt om seg en tildels ekstrem forsiktighetskultur i PST. Forsiktighet er bra, i mange sammenhenger, utifra et rettsikkerhetsperspektiv. Men forsiktigheten m ikke drives s langt at PST ikke benytter de faktiske mulighetene som ligger i dagens, formelle rammevilkr. Det er viktig at rikets sikkerhet faktisk blir ivaretatt, og at PSTs ledelse og Justisdepartementet evner bygge trygghet i organisasjonen p at PST faktisk skal gjre jobben de ansatte er satt til.

Fra 22. juli-kommisjonens rapport:

Ettersom kommisjonen har konstatert at PST ofte ikke registrerer tips om bekymringer knyttet til nye trusselaktrer, med mindre personene som omtales, allerede finnes som registrert i PSTs arbeidsregister, vil opplysningene ikke bli analysert, verken i saksrelatert eller strategisk sammenheng. I et slikt system blir det derfor tungt utarbeide analyser vedrrende nye miljer eller handlingsmnstre, skalte operasjonsmodus, som kan bidra til avdekke terrorplaner. (...) Flere andre vestlige land har valgt etablere analyseenheter ved siden av analyseavdelingene i sikkerhetstjenestene, som, i tillegg til informasjon fra sikkerhets- og etteretningstjenestene ogs i stor grad trekker veksler p ressurser fra andre statlige etater, som utenrikstjenester og tollvesen.Dette gjr trolig at de i strre grad enn ana- lyseavdelingen i PST, fr tilgang til den type infor masjon som Global Shield var et eksempel p.

Men mye handler om praktiske rammer og kompetanse. Det er her innsatsen m komme de neste rene. I sin rapport, skriver 22. juli-kommisjonen at PST br prioritere et produktivitetslft gjennom bedre bruk av IKT som kan sikre effektiv informasjonsbearbeidelse og -deling internt i organisasjonen.

Tjenestemennene br i strre grad lres opp i effektiv bruk av de systemer som i dag finnes. I tillegg br det utredes om det overordnede hensyn til personvern kan ivaretas innenfor et mer funksjonelt IKT-system, p en mte som ikke str i veien for at PST fr gode arbeidsprosesser og anledning til effektivisere sin organisasjon, heter det i rapporten.

Men p ett punkt synes jeg 22. juli-kommisjonen nesten er uredelig og politisk unnvikende i sin analyse av hvorfor terrorangrepene ikke lot seg avverge. At kommisjonen ikke gjengir PSTs opplevelse av sin egen budsjettsituasjon som kritisk er svrt problematisk. Jeg har problemer med skjnne hvorfor denne opplysningen er utelatt. Det er to muligheter: Enten at kommisjonen ikke har ftt med seg opplysningene, eller bevisst har valgt den bort. Jeg vet ikke hva som er verst.

At PST i flere r har hatt en kritisk budsjettsituasjon, kunne vre egnet til skape mer politisk dramatikk for regjeringen. Det er pfallende at kommisjonen p flere punkt hva angr overordnet, politisk ansvar for landets sikkerhet og krisehndtering ikke tydeligere peker p statsminister og regjering.

Alt handler ikke bare om ledelseskultur og omstillingsevne, slik kommisjonen later til tro i den delen av rapporten som handler om PST. Det er ogs snakk om hvor mange hoder som er tilgjengelig for gjre jobben.

Ved utgangen av 2009 hadde PST 517 ansatte. Spo i Sverige har omtrent dobbelt s mange ansatte som det PST har, rundt 1.000 hoder. I en eventuell sammenlikning av de to tallene, kan man ikke bare legge befolkningstallene for Norge og Sverige til grunn. Det er mange, viktige grunnfunksjoner som det er viktig holde i gang i enhver sikkerhetstjeneste. En form for kritisk masse. En av de viktigste tingene jeg kan komme p akkurat her, er en sentral analysekapasitet til hndtering av innkommende tips og henvendelser, noe PST i praksis ikke har hatt. Hverken fr 22. juli eller etterp. Og det er ikke til leve med. Det haster det gjre noe med.

Selv den nye avdelingen for innhentning av informasjon fra pne kilder (Open Source Intelligence - OSI) vil bli spist opp av det deleggende enkeltsaksfokuset i PST. Tjenesten er ndt til prioritere lpende enkeltsaker som allerede eksisterer. Det er hverken kapasitet eller fokus p avdekke nye trusler p et tidlig stadium. Derfor br det et krafttak til.

For at det skal monne, br tjenesten f minst 100-150 flere ansatte. Men samtidig br det stilles strenge krav til tjenesten om levere p endringer av egne systemer og rutiner for informasjonshndtering og -analyse. Men, med all mulig respekt, vi kan ikke holde oss med en tjeneste som hele tiden drives p bristepunktet eller over grensen for hva som er faglig forsvarlig. At denne sannheten blir sensurert fra det norske folk, ogs i tiden etter terrorangrepene 22. juli, er det norske demokratiets strste og alvorligste problem.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar