hits

Ingen reell gransking av Forsvaret


RAPPORTEN: Mandag 13. august ble 22. juli-kommisjonens rapport lagt fram. Dokumentet ble godt bevoktet fram til pressekonferansen begynte klokken 13. Foto: KJETIL STORMARK

22. juli-kommisjonens rapport er rystende lesning. Men kommisjonens gransking av Forsvaret har vrt ytterst mangelfull.

Av kommisjonens totalt 166 informasjonsinnhentende mter, er det bare 2,4 prosent av mtene som tilsynelatende har hatt som fokus granske Forsvarets operative organisasjon og innsats 22. juli. Hvis man gjennomgr nye de 125 forskjellige formelle vitneforklaringene kommisjonen har hentet inn, er tallet noe hyere. Men heller ikke her spesielt hyt. Her har bare 4,8 prosent av kommisjonens faglige fokus vrt innrettet mot granske Forsvarsdepartementet og Forsvarets operative organisasjon og krisehndtering 22. juli.

Og det er rett og slett for drlig. Hvorfor? Jo, dersom den nasjonale krisen 22. juli hadde utviklet seg i en noe annen retning, kunne det blitt behov for langt mer av Forsvarets ressurser og kommandostruktur. Vi trenger ikke se lenger tilbake enn til 2001, der det ogs i Norge kunne blitt ndvendig skyte ned kaprede passasjerfly. Dette er en kapasitet som politiet ikke selv besitter.

La det vre sagt: 22. juli-kommisjonens rapport er bunnsolid p politiets innsats 22. juli, og meget god p det som handler om krisehndteringen i regjeringsapparatet, selv om kommisjonen p sistnevnte punkt ikke gr langt nok i sine faglige tilrdinger. Kommisjonen viker unna i forhold til plassere det konstitusjonelle ansvaret der dette hrer naturlig hjemme: Hos statsministeren og regjeringens medlemmer.

Ved en grundigere gjennomgang av rapporten, trer det fram vesentlige mangler knyttet til den grundige granskingen som jeg hadde forventet finne ogs av Forsvaret i kjlvannet av 22. juli.

I rapportens vedlegg 2, Liste over samtaler og mter, fremgr det at kommisjonen har hatt fire mter med forsvarssjefen og hans nrmeste, ETT mte med ansvarlig for Heimvernsdistrikt 02 Oslo/Akershus, som bistod med objektsikring i hovedstaden etter terrorangrepene, samt to mter med personell fra Heimevernets n nedlagte spesialavdeling HV016.

I vedlegg 5, med tittelen Forklaringer, fremgr det dessuten at 125 personer har avgitt formelle forklaringer for kommisjonen. Av disse er bare seks fra Forsvaret. Tre forklaringer er gitt fra Forsvarsdepartements (FD) toppledelse. I tillegg kommer forsvarssjef, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og FDs liaisonoffiser i Politidirektoratets krisestab 22. juli.

Med motsatt fortegn forteller dette at 95,2 prosent av vitneforklaringene har hatt som fokus granske politiet og den sivile innsatsen 22. juli. Den manglende kildebredden i Forsvaret betyr at det ikke har vrt noen reell verifikasjon eller kontroll med den informasjon Forsvarets ledelse har gitt om egen innsats 22. juli.

La oss se p hva kommisjonen ikke har ftt tak i av opplysninger eller drftet i sin rapport:

- Forsvarets ledelse skapte uklarhet rundt vesentlige kommandoforhold 22. juli, ved at Forsvarets situasjonssenter (SITSEN) i Forsvarsdepartementet tidvis overtok den operative kommandoen over Forsvarets avdelinger, i stedet for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) p Reitan utenfor Bod. I en tilspisset situasjon der Forsvaret fikk et betydelig strre ansvar, eventuelt et hovedansvar, kunne denne uklarheten ha ftt store, negative konsekvenser.

- Forsvarssjefen har i sitt direktiv for operative krav stilt som formelt krav at spesialjegerne i Forsvarets spesialkommando (FSK) skal kunne rykke ut i lpet av 24 timer. Tilsvarende responstid ved tilsvarende avdelinger i andre, europeiske land er tre timer eller kortere. FSK har ansvaret for taktisk bekjempelse av terroranslag mot norske olje- og gassinstallasjoner.

- Marinejegerkommandoen (MJK) hadde 22. juli ikke noe krav om nasjonal beredskap.

- Norges samlede spesialstyrkekapasitet vil ikke makte hndtere tre eller flere parallelle hendelser av en viss strrelse.

- Hva med Forsvarets mulige rolle dersom det hadde blitt behov for en stortstilt evakuering av befolkning og beslutningsapparat i Oslo, i kjlvannet av en mulig bombe nummer to, kanskje en skitten bombe?

- Heimevernets ledelse i Oslo nlte lenge med mobilisere, den vrige forsvarsledelsen nlte tilsvarende, samtidig som det varte og rakk fr det kom noen bistandsanmodning fra politiet.

Plakaten p veggen var en av de viktige lrdommene etter 2. verdenskrig og ble i 1949 nedfelt i en kongelig resolusjon. Direktivet gjelder fortsatt. Hver enkelt soldat og offiser har et selvstendig ansvar for handle nr nasjonen er truet. At ordrene ikke kommer, er ingen unnskyldning.

De frste to-tre timene 22. juli 2011 visste vi ikke hva Norge stod ovenfor. Teledekning og strmtilfang kunne ha blitt sltt ut, og vanskeliggjort en varsling. At Forsvarets eget personell selv forstr alvoret i en situasjon, er dermed av ytterste viktighet.

Ytterpunktene i en nasjonal krise, nr en terrorbombe er gtt av, er at det kan handle om alt fra krigsutbrudd, et koordinert vpnet og militrt angrep p Norge, til N manns handlinger.

Det er ikke ndvendigvis s enkelt at det bare er politiets ansvar bekjempe terror, og at Forsvaret bare skal bist.

Terrorangrepene 11. september 2001 utlste artikkel 5-forpliktelsene i NATO. Selv om det var et angrep fra en sivil terrororganisasjon, ble det definert som et militrt angrep, et angrep p hele NATO-alliansen.

Grsonescenarier er et fagmilitrt begrep som ofte benyttes om terrorangrep. Det er en grunn til grsonereferansen, fordi det kan vre krevende vite hva som skjuler seg i grdisen. I den frste fasen kan det vre usikkert om det er et militrt eller sivilt scenario Norge str ovenfor.

La det vre krystallklart: I den frste fasen av det som kan vre et vpnet angrep mot Norge har Forsvaret et selvstendig ansvar for utvarsle og mobilisere alle viktige avdelinger - til landets ledelse sitter med et klarere situasjonsbilde.

En slik bred og umiddelbar mobilisering skjedde ikke 22. juli. Dette burde kommisjonens rapport ha gransket. Her har kommisjonen ikke vrt sitt ansvar bevisst.

Det er brutalt si det, men vi hadde flaks 22. juli. Norge ble angrepet av N mann. analysere bare dette ene scenariet med tanke p forebygge en ny katastrofal hndtering neste gang vi rammes av en nasjonal krise, er 22. juli-kommisjonens alvorligste forsmmelse.

(Denne kronikken str p trykk i Aftenposten i dag, mandag 20. august 2012)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar