hits

Hvorfor politidirektrens avgang ikke br bli den eneste


GR AV: Politidirektr ystein Mland gr av. Han er ikke den eneste som br ta konsekvensen av beredskapskollapsen 22. juli. Her avbildet p politiets pressekonferanse mandag. Foto: KJETIL STORMARK

ta ansvar blir tom retorikk uten at beredskapskollapsen 22. juli fr konsekvenser. Hndfaste konsekvenser. Og det betyr at flere br vike plass.

Ved 21.30-tiden torsdag kveld kom nyheten om politidirektr ystein Mlands avgang. Mlands sorti var uungelig, p grunn av politietatens kritikkverdige hndtering i ettertid av 22. juli.

Mland var ansvarlig for at Snderland-utvalget fikk lov legge fram og kommunisere en internevalueringsrapport som ble opplevd som en frifinnelse av politietaten. I tillegg har Mland, sammen med sine kolleger, gjentatte ganger gitt til dels grov feilinformasjon utad. Dette gjelder blant annet knyttet til politiinnsatsen 22. juli, men ogs om hva slags informasjon Snderland-utvalget hadde tilgang til i sitt arbeid.

Mlands beslutning om fratre er en voksen avgjrelse. Mland er lege, og har neppe de riktige, faglige forutsetningene for gjre den ryddejobben som venter i etaten.

Noen ganger er det slik at en leder m ta ansvaret for feil som er begtt sin etat eller organisasjon, uavhengig av hvor kort eller lenge vedkommende har sittet i jobben. Det kan oppleves som urettferdig p det personlige plan, men er en del av den moralske kontrakt du inngr nr du takker ja til en fremtredende lederjobb. Det er ogs derfor det er krevende vre leder, fordi du er ansvarlig for alt som skjer, men bare er i stand til selv kontrollere en brkdel.

En ny politidirektr br komme p plass s fort som mulig. Vedkommende br ikke rekrutteres fra politietaten, men ha sterkere, faglige forutsetninger for jobben enn Mland har hatt. Den nye sjefen br begynne med flytte p flere sentrale sjefer i politietaten.

Dette er en liste over de som br g, og hvorfor.

Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal: Gjengedal gr av for aldersgrensen denne mneden. P grunn av den fundamentale kollapsen knyttet til Oslo-politiets innsats 22. juli, og alt som sviktet i forhold til at planverk ikke ble benyttet, manglende systemer for utvarsling av mannskaper, manglende etterlysning av Breiviks fluktbil og andre forhold, burde Oslos politimester f marsjordre. I tillegg viste Gjengedal ikke reelt lederskap 22. juli. Gjengedal gjemte seg for mediene, og dyttet underordnede foran seg. Det er ikke lederskap det str respekt av. Men Gjengedal er trolig fratrdt fr konsekvensene eventuelt lykkes med innhente ham.

Stedfortredende politidirektr Vidar Refvik: Har fungert som politidirektr i ystein Mlands fravr, og er ansvarlig for den praktiske hndteringen i den perioden Mland har hatt pappaperm. Refvik er en byrkrat og ingen reformator. Br f tilbud om spesialrdgiverstilling.

Stabssjef i Oslo politidistrikt, Johan Fredriksen: Er ansvarlig for beredskap og planverk i Oslo-politiet. Bakgrunn fra Beredskapstroppen. Dyktig leder av en krisestab. Men samtidig faglig ansvarlig for mye av det som sviktet 22. juli. Heller ikke spesielt endringsdyktig eller villig til ta imot kritikk. Br f ny jobb.

Fungerende politimester i Oslo 22. juli, Sveinung Sponheim: Var den verste ansvarlige for Oslo-politiets hndtering av terrorangrepene, og str verst p listen over de som var praktisk ansvarlig for en del mindre kloke valg 22. juli, og som har ftt hard kritikk fra 22. juli-kommisjonen. Br f ny jobb.

Politimester i Nordre Buskerud politidistrikt, Sissel Hammer: Er verste ansvarlig for den polititaktiske innsatsen ved politiaksjonen p Utya 22. juli, og som er blitt gjenstand for knallhard kritikk fra kommisjonen. Har ikke evnet fremst som en verdig og respektert politimester og leder i et politidistrikt som har vrt sterkt preget i tiden etter 22. juli, hverken innad eller utad. Br f ny jobb.

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud: Har siden 2009 ikke maktet f stengt Grubbegata og gjennomfre hensiktsmessige sikringstiltak i regjeringskvartalet. Br f avskjed.

Departementsrd Ingelin Killengreen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet: Har gjennom ti r som politidirektr et strre ansvar enn de fleste andre for drlige og ukloke beslutninger p beredskapsomrdet i politietaten. Hun har ogs skapt en lederkultur i politietaten som er blitt gjenstand for hard kritikk, og i tillegg utformet et styringssystem som ikke har gitt rom for mle godt politifaglig arbeid, responstid og en god beredskap. I sin nvrende jobb skal hun ha ansvaret for sikkerheten i regjeringskvartalet og for reformere statsforvaltningen. Det er Killengreen uegnet til. Br f tilbud om spesialrdgiverstilling.

Til syvende og sist er det landets statsminister som er ansvarlig for statsforvaltningens manglende fokus p forebyggende sikkerhet og beredskap. Jens Stoltenberg har vrt statsminister siden 17. oktober 2005.

I de fleste land ville en granskingsrapport med et slikt innhold som 22. juli-kommisjonen leverte mandag, forlengst ha frt til regjeringskrise. Men p grunn av den parlamentariske situasjonen, der den rd-grnne regjeringen har rent flertall p Stortinget, er det bare Arbeiderpartiet selv som kan ende sine egne lidelser. Om Jens Stoltenberg og Ap biter tennene sammen og str ut lpet, fram til neste stortingsvalg, gjenstr se. Det er dermed Ap selv som avgjr skjebnen til Jens. Den gjeldende strategien her, er nok vente og se.

Det gjelder selv om Hyreleder Erna Solberg i dag tilsynelatende pnet - teoretisk sett - for fremme mistillitsforslag mot regjeringen. Gitt flertallet p Stortinget, er det opp til Ap selv ta stilling til om partiet vil benytte det handlingsrommet som et slikt mistillitsforslag vil gi, til kaste kortene.

Allerede fr kommisjonsrapporten ble kjent mandag, har regjeringen arbeidet aktivt med krisebegrensende tiltak. Flere av de som spilte sentrale roller 22. juli er allerede ute av jobbene sine.

Det gjelder blant annet PST-sjef Janne Kristiansen, departementsrd Morten Ruud og assisterende departementsrd Hans Olav stgaard i Justisdepartementet og justisminister Knut Storberget. Og n i kveld, politidirektr ystein Mland.

Men den strste skandalen i Norge siden Norge ble tatt p senga 9. april 1940 vil nok kreve flere offer.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar