hits

Sensur og rettssikkerhet


Smakspoliti: Tingrettsdommer Wenche Arntzen (t.h.), rettens administrator under 22. juli-rettssaken, og tingrettsdommer Arne Lyng, har effektivt stanset enhver kringkasting av tiltaltes ytringer. Foto: KJETIL STORMARK

Oslo tingretts praktisering av totalt kringkastingsforbud for tiltaltes ytringer i 22. juli-rettssaken, er uklok og prinsipielt problematisk.

Rettssikkerhetsprinsippene i norsk strafferettspleie krever en tykkhudet og prinsipiell tilnrming. Det betyr at en konsekvent praktisering av ordinre rettssikkerhetsprinsipper, bde juridiske og folkelige, ikke skal vike selv om de - praktisk sett - kan oppfattes som sttende.

Gjennom snart ti ukers hovedforhandling i sal 250 i Oslo tingrett, har retten til stadighet stanset kringkastingen hver eneste gang tiltalte har forskt ta ordet. Retten besluttet tidlig at tiltaltes forklaring ikke skulle kringkastes.

Rettssakens siste dag startet med at tingrettsdommer Wenche Arntzen avsa ny kjennelse, med samme konklusjon, i forhold til at Anders Behring Breivik har bedt om f ordet etter forsvarer Geir Lippestads prosedyre.

Heller ikke denne gang pner retten for kunne kringkaste lyd og levende bilder fra retten nr Breivik snakker.

Vurderingen er uklok, og holder ikke ml - rent prinsipielt. Uansett hva man mtte mene om Breiviks handlinger, er det viktig at den norske rettsstaten behandler denne straffesaken mest mulig som en ordinr straffesak. Bare det at man tillater mange deler av hovedforhandlingen kringkastet og sendt direkte, fraviker sterkt fra det ordinre medieregimet i norske rettssaler. Men nr man tillater at en type opplysninger og vitneforklaringer blir kringkastet, er det prinsipielt sterkt problematisk at retten da ikke tillater tiltalte kommentere de samme saksopplysningene under like vilkr.

Selve testen er forestille seg det samme scenariet i nesten enhver annen straffesak. Dersom retten hadde avskret tiltaltes anledning til forsvare seg i forhold til den folkedomstol han eller hun blir utsatt for gjennom kringkastingen som tillates, ville dette ha vakt sterke reaksjoner. Det faktum at Anders Behring Breivik allerede har erkjent drapet p 77 uskyldige mennesker, og at gjerningsfaktum sledes forlengst er avklart, fr dermed som konsekvens at det som br vre ganske firkantede prinsipper blir fraveket.

Jeg mener at dette er prinsipper som ikke br fravikes. Den norske rettsstaten har p mange hold besttt prven som 22. juli representerer. Men p akkurat dette, har Oslo tingrett sviktet. Rettsprinsippene m gjelde alle. Ogs massemordere, og uansett hvor sttende man mtte mene at ytringene er.

(artikkelen fortsetter under bildet)


GAL ELLER TILREGNELIG? Kampen om massemorder Anders Behring Breiviks psyke er det sentrale stridssprsmlet i rettssaken. Foto: KJETIL STORMARK

Forstelsen av psyken til massemorderen er det sentrale stridstemaet i rettssaken. Da burde ogs det norske folk f anledning til selv danne seg et selvstendig bilde av Breivik, og hvordan han fremstr i retten. Uten komme med noen selvstendig vurdering, er det fristende gjengi rettsoppnevnt sakkyndig og psykiater Torgeir Husby, som i retten sa at tiltalte er sin egen verste fiende - hver gang han pner munnen. Husby og psykiaterkollega Synne Srheim konkluderte som kjent med at Breivik var syk p gjerningsyeblikket. I tillegg mente Srheim og Husby at Breivik lider av paranoid schizofreni.

En lang rekke av andre eksperter har uttalt seg i stikk motsatt retning, at Breivik ikke har noen tegn til psykose og at han er tilregnelig.

Jeg har selv fulgt rettssaken i de 10 ukene denne har pgtt. Jeg har, som lekmann, ikke sett eller hrt noen sinnsyk person i rettssalen. Snarere er det en ekstrem, ytterliggende ekstremist og nasjonalist som snakker - en terrorist, p samme mten som andre terrorister.

Dersom terrorhandlingen 22. juli 2011 var begtt av en islamist, en muslimsk terrorist, ville vi da opplevd at ptalemyndigheten la ned pstand om overfring av tiltalte til tvungent, psykisk helsevern? Det er ubehaglig si det hyt, men jeg tror svaret er nei.

Som en konsekvens av den kringkastingssensuren som tingretten driver med, har tiltalte forskt ta ordet for kommentere flere av de sakkyndiges forklaringer. De sakkyndiges forklaring er vitner som konsekvent er blitt tillatt kringkastet. Hver gang tiltalte griper mikrofonen, stanser tingrettsdommer Wenche Arntzen kringkastingen. For gjre dette mer smidig og ikke fullt s synlig, overtok etterhvert tingrettsdommer Arne Lyng kommunikasjonen med NRKs regirom, som han str i lpende kontakt med.

Jeg er ingen jurist, men har dekket mange rettssaker og juridiske prosesser i lpet av et tilstrekkelig langt, journalistisk liv. Personlig finner jeg det sttende at retten ikke bestr den lakmustesten som jeg mener det var viktig at det norske rettssystemet bestod. Aktoratet, statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh, ppekte i sin prosedyre i gr at det er viktig at denne saken behandles som enhver annen straffesak. Det er jeg helt enig i. Det burde ogs gjelde rettighetene til tiltalte, uavhengig av hva vedkommende har gjort.

Nr det er sagt, har jeg ogs forstelse for at de etterlatte, prrende og overlevende etter 22. juli-terroren har varslet at de vil forlate rettssal 250 nr tiltalte fr ordet p rettssakens siste dag. Mellommenneskelig sett skjnner jeg godt at de nsker markere avstand til det tiltalte sier. Men samtidig mener jeg retten ikke kan ta p seg rollen som smakspoliti. Dommerne m holde seg til hevdvunne rettssikkerhetsprinsipper og gjeldende, norsk rett. Det gjelder bde dom og gjennomfring av rettssaken.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar