hits

Hva blir konklusjonen hans?


OMRINGET: Riksadvokat Tor Aksel Busch flger sakkyndiggjennomgangen i Oslo tingrett. Her omringet av reportere utenfor rettssal 250. Foto: KJETIL STORMARK

Riksadvokat Tor Aksel Busch blar i et tykt dokument. Det er en av de to sakkyndigrapportene, som inneholder vidt forskjellige konklusjoner om tilregneligheten til tiltalte Anders Behring Breivik.

Dokumentet har mange understrekninger og notater i margen.

Etter at en hrskare av psykologer og psykiatere inntok 22. juli-rettssaken i forrige uke, har riksadvokaten vrt tilstede for kunne gjre sine egne vurderinger av selve stridssprsmlet i saken. Hadde Breivik en psykose da han drepte 77 mennesker 22. juli? Eller var han tilregnelig?

Selv om det er aktorene Svein Holden og Inga Bejer Engh som legger ned pstanden i retten torsdag denne uken, er det i bunn og grunn riksadvokaten som tar beslutningen. Jussen, i sin enfoldighet, krever at tvilen skal komme tiltalte til gode. Det gjelder ogs i tilregnelighetssprsmlet. Normalt sett skal det, nr det er oppsttt tvil om hvorvidt tiltalte var tilregnelig p gjerningsyeblikket, tas en beslutning som er til tiltaltes gunst. Og nr den frste sakkyndigerapporten fra de sakkyndige psykiaterne Synne Srheim og Torgeir Husby konkluderte med at Breivik hadde en psykose og kan diagnostiseres som paranoid schizofren, tilsier tvilen at han skal dmmes som utilregnelig.

Men det er i en vanlig sak. 22. juli-saken er ingen vanlig sak. Ytterst f av de som har fulgt rettssaken gjennom snart 10 uker, har sett en gal mann. Jeg har enn ikke mtt noen som mener rettssaken har gitt inntrykk av at Breivik er utilregnelig.

Tvert imot har vi sett en person som tilsynelatende er preget av r med rasjonell og systematisk planlegging og gjennomfring av et politisk attentat. Flelsesmessig avstumpet, joda. Uten empatisk evne i forhold til den lidelsen han pfrte sine ofre? Uten tvil. Men Anders Behring Breivik visste nyaktig hva han gjorde. Og dersom han visste hva han gjorde, mener de fleste nordmenn at han br straffes med ordinr fengselsstraff.

Teamet ved Ila landsfengsel som har vurdert Anders Behring Breivik, har samme vurdering som de psykiatrisk sakkyndige Terje Trrissen og Agnar Aspaas. De mener at Breivik fremstr som tilregnelig.

Advokat Geir Lippestad og resten av forsvarerteamet til Breivik kommer trolig i sitt avslutningsforedrag fredag til argumentere med at det som normalt sett er til tiltaltes gunst, bli dmt som utilregnelig, i denne saken er til tiltaltes ugunst. Derfor vil Lippestad kreve at retten ser helt bort fra vurderingene til Srheim og Husby, og i stedet mener at indisiene og bevisene i retning av tilregnelighet er s overveldende at det er det som br vre konklusjonen i dommen.

Men frst er det riksadvokat Tor Aksel Busch som i samrd med sine to statsadvokater m ta stilling til om ptalemyndighetens pstand om straff skal endres fra tvungent psykisk helsevern til ordinr fengselsstraff. Det skjer etter sigende onsdag denne uken, fr aktoratet starter med sitt avslutningsforedrag torsdag. Busch sitter fast p tredje rad i retten, der han flger hovedforhandlingens siste fase, der slaget str om tiltaltes psyke.

Intet tema engasjerer nordmenn mer enn akkurat sprsmlet om tiltaltes tilregnelighet i forhold til 22. juli-saken. Til tross for stadige forsikringer fra ansvarlig hold om at Anders Behring Breivik aldri noensinne vil f se dagslys igjen, er systemet innen tvungent psykisk helsevern slik skrudd sammen at ingen kan gi noen kategoriske og troverdige forsikringer p dette. Selv om det er dette som er den alvorlige subkonteksten i debatten, er det likevel - etter lovens bokstav - et irrelevant sprsml. Til syvende og sist handler det om hvem riksadvokaten og hans to statsadvokater til slutt velger tro p.

De sakkyndige Synne Srheim og Torgeir Husby stod i forrige uke stod steilt p absolutt alle av sine vurderinger. De to avviste absolutt all kritikk - ogs p det som handler om ABBs mulige bruk av neologismer (nyord) og kritikken for mangelfull vurdering av politisk kontekst. Etter redegjrelsen, fremstod begge fagdommerne som sterkt kritiske til de sakkyndige. Dommer Arne Lyng var den som skjulte det drligst.

Utsprringen gir en antydning om hva som kan vre i vente. Men kjernesprsmlet er om jussen gir domstolen tilstrekkelig manvreringsrom til se helt bort fra den frste sakkyndigrapporten.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar