hits

Vil verden bedras?


De operative lederne for ndetatene samlet i Grubbegata etter terrorangrepet 22. juli 2011. Bildet er hentet fra boken "Da terroren rammet Norge". Foto: STEINAR OLSEN


Fr 22. juli hevdet den norske makteliten at det var usannsynlig at vi ville oppleve et stort terrorangrep i lille Norge. Etter 22. juli er mentaliteten at siden vi allerede har opplevd terror i vrt lille land, er sannsynligheten liten for at det skjer igjen.

Det er grunnlag for stille alvorlige sprsml knyttet til kriseforstelsen og kompetansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), etter at DSB i dag la fram sin rsrapport for justisminister Grete Faremo. DSB konkluderte da med at det var strre risiko for et deleggende vulkanutbrudd som gjr ugjendrivelig skade i Norge enn at det skjer et nytt terrorangrep.

Vurderingene fremgr av flgende matrise, inntatt i det offentlige dokumentet Nasjonalt risikobilde 2012, som DSB-sjef Jon Lea presenterte i dag.

Kilde: "Nasjonalt risikobilde 2012", Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Av matrisen fremgr det hva slags trusler direktoratet mener er mest sannsynlige og hva Norge br etablere en beredskap i forhold til.

At direktoratet mener at en atomulykke er nesten like sannsynlig som et nytt terrorangrep, og et cyberangrep noe av det minst sannsynlige, gjr meg direkte skremt. Etter ha dekket hackermiljer i over ett r, og etter ha dekket terrorproblematikk som journalist siden midten av 1990-tallet, lurer jeg p hvor DSBs eksperter var nr de skrev dette dokumentet? Hva slags fakta har de lagt til grunn? Har de overhodet lest rapportene fra datasikkerhetsavdelingen NorCERT i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) eller trusselvurderinger fra Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste? Gr ekspertene i DSB p smertestillende tabletter? Viktige aktrer i det internasjonale hackermiljet ler s de rister over naiviteten til norske myndigheter.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har overfor Justisdepartementet etter 22. juli, i et brev som egentlig ikke var ment for offentliggjring, sltt fast at risikoen for terror har kt, p grunn av faren for at andre kan bli inspirert av terrorangrepene som Anders Behring Breivik stod bak. Alle av mine kilder med innsikt i terrorproblematikk og dynamikken p dette omrdet, peker p det samme: Hele verden fikk 22. juli se hvor srbart Norge er, selv om vi blir angrepet av bare en mann. Fristelsen kan bli stor for at andre, ogs miljer av andre avskygninger enn Breivik, nsker utnytte disse srbarhetene.

Dersom man skal legge DSBs vurderinger til grunn, innebrer det nesten en antydning om at PST har tatt feil eller farer med bevisste usannheter. I Nasjonalt trusselbilde 2012 henviser DSB til at PST i sin nasjonale trusselvurdering for 2012 har skrevet at terrorhandlingene 22. juli (...) s langt ikke (har) medfrt noen endring i trusselen fra organiserte nasjonale ekstreme miljer i Norge.

For ordens skyld legger DSB til ytterligere ett sitat fra PSTs pne trusselvurdering for 2012:

Ekstrem islamisme vil fortsatt utgjre den strste terrortrusselen for Norge i 2012. Selv om det er f personer i Norge som sttter ekstrem islamisme, er rekrutteringen til enkelte miljer kende. Lederskikkelser i miljene kan utnytte dette til etablere celler eller grupper i Norge som har til hensikt planlegge voldelige aksjoner. Norge fremstr som sentralt i fiendebildet til enkelte av disse lederne.

Personene i de ekstreme islamistiske nettverkene er involvert i aktiviteter av mer operativ karakter enn tidligere. Flere av disse personene reiser til konfliktomrder for f trening, kamperfaring og mte internasjonale kontakter. Slike opphold kan pvirke den enkeltes nske og evne til planlegge terrorhandlinger her i landet

Men DSB utelater helt nevne at davrende PST-sjef Janne Kristiansen i et brev datert 27. oktober 2011 slo fast at det fortsatt er mulig at enkeltpersoner som er inspirert av terrorhandlingene kan forske gjennomfre voldshandlinger. Videre peker terrorhandlingene 22. juli p utfordringer knyttet til avdekke personer som planlegger, forbereder og gjennomfrer terrorhandlinger alene.

PST-brevet var opprinnelig unntatt offentlighet, men ble publisert likevel, trolig fordi davrende justisminister Knut Storberget dagen etter sin redegjrelse til Stortinget 10. november 2011 skulle g av, og ikke nsket noen som helst skjeletter i skapet. Derfor er dette og andre brev som ble offentlige samtidig, viktige tidsdokumenter i forhold til forstelsen av hva som er og var de reelle vurderingene.

Ordgymnastikken, der viktige puslebiter i ettertid utelates nr nye vurderinger skal gjres, viser igjen at kampen om Norges terrorberedskap p langt nr er avsluttet. Grunnet manglende kriseforstelse fr 22. juli, kjemper ulike aktrer n om virkelighetsforstelsen utad. Noen forsker sogar vaske sine hender i etterkant av terrorhandlingene, i forhold til peke p at dette var en helt adskilt, usannsynlig og lite teoretisk hendelse i Norge - bde fr og etter 22. juli. P denne mten blir grunnlaget for kritikk redusert. Manvreringen er bevisst, men utilgivelig.

Den samme manvreringen er vi vitne til i forhold til at DSB hva angr vurderingen av faren for cyberangrep har valgt seg et scenario med et omfattende cyberangrep som rammer alle betalingsterminaler i landet i en hel uke. Dette er en behendig avgrensning som gjr at scenariet fremstr som mindre sannsynlig enn et cyberangrep som kan inng i en mulig frste eller andre blge med angrep mot Norge, og der det er mer sannsynlig at man vil nske sl ut viktige kommunikasjonsanlegg og lamme det nasjonale beslutningsapparatets evne til kommunisere internt.




Basert p trusselvurderingene som er nedfelt i den lille matrisen inntatt i dokumentet "Nasjonalt risikobilde 2012", er det grunn til stille svrt alvorlige sprsml, som for eksempel ved om DSB har den ndvendige kompetanse og kriseforstelse som direktorat til forvalte det nasjonale ansvaret for krise- og beredskapsarbeidet i Norge. Min bok Da terroren rammet Norge viste, gjennom en lang rekke eksempler, det som var en strukturell kollaps i beredskaps-Norge. Dette bildet er DSB en del av, om ikke hovedansvarlig for.

Mye tyder p at Norges nasjonale krisehndteringsapparat er skrudd sammen p helt feil vis. Modellen Norge i dag flger, ble utarbeidet etter tsunamikatastrofen i romjulen 2004. Men modellen knirket kraftig i sammenfyningene 22. juli, p grunn av det en eneste mann utsatte kongeriket for.

Hvis dokumentet Nasjonalt risikobilde 2012 er det DSB kan stille opp med, som premissleverandr for Norges beslutningstakere i arbeidet med stake ut kursen etter 22. juli, er det urovekkende. Dog skal jeg ikke slakte dem helt: Direktoratet drfter, p forbilledlig vis, kommunenes manglende beredskap mot bortfall av elektrisk kraft. Dette er et omrde med stor srbarhet og store konsekvenser. Mye av landets infrastruktur blir lammet dersom vi ikke greier opprettholde strmforsyningen i en krisesituasjon.

Men p viktige punkt begr direktoratet et besnrende og farlig selvbedrag. Direktoratets ledelse gjr seg direkte og indirekte til talsmenn for at nye terrorangrep er helt usannsynlige, noe som pner for at landets regjering kan bli fristet til la vre foreta det som er helt ndvendige forbedringer av Norges terrorberedskap. Jeg skjnner virkelig ikke at DSB tr spille hasard med norske liv p denne mten.

Jeg opplevde selv terrorangrepene 11. september 2001. Jeg bodde og arbeidet p Manhattan og kunne se ryksylene fra trnene i World trade center (WTC), s lenge de stod der. Jeg har ogs gransket terrorangrep fra sent p 1960-tallet, 1970-tallet og 1980-tallet, som journalist. Historien er full av eksempler p nasjoner som ikke tok trusselen p alvor, fr noe enda mer alvorlig skjedde. De amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble angrepet av al Qaida 7. august 1998. Og i tiden fr 11. september 2001 manglet det ikke p advarsler om at noe kunne skje ogs p USAs landejord, herunder fra blant annet fransk etterretning.

I tiden fr 22. juli bedrev jeg ganske intens journalistikk mot Norges terrorberedskap, i forlengelsen av nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016. Jeg var nysgjerrig p hvordan det egentlig stod til med landets nasjonale sikkerhet. Som journalist ble jeg mtt av en lang rekke forsikringer om at alt var i den skjnneste orden. Men de kildene som advarte mot mulige strukturelle svakheter i tilfelle en nasjonal krise, de fikk dessverre rett i det aller meste av det de spdde. At viktige deler av sikkerheten rundt Stortinget var nede for telling, stemte. At Norges spesialstyrkekapasitet var ekstremt mangelfull og srbar, stemte ogs.

Mens opplysningene fr 22. juli ble mtt med latterliggjring og overbrende smil, er det dementiapparatet og tausheten som rder grunnen i dag.

Vi kan ikke akseptere at vikarierende hensyn og nsket om skape trygghetsflelse hos publikum blir viktigere enn realpolitiske og faktafunderte vurderinger. Nei, DSB, dette er simpelthen for drlig!


Forslag til ytterligere lesning (takk til @v36ar) - om perfekte stormer og sorte svaner:
http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-perfekte-stormer-og-sorte-svaner-2972062.html#.T7FfUu2OWHA
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar