hits

Oppgjrets time: Hva n, Norge?



Klokken 13 i dag legger kommisjonsleder Alexandra Bech Gjrv fram 22. juli-kommisjonens rapport. Det er grunn til tro at vi heller ikke da fr alle svarene.

Sprsmlene etter terrorangrepene str i k. Kritikken fra kommisjonen kommer til bli hard. Spesielt vil politiet bli hudflettet, for blant annet politiaksjonen p Utya, fordi det tok for lang tid f stanset Anders Behring Breivik. Men kommisjonen vil ogs kritisere mangelfull koordinering innad i politi-Norge, fravrende helikopterberedskap, at systemet med riksalarm ikke fungerte og manglende informasjon til publikum, samt trolig kritisere brudd p skyting pgr-instruksen.

Ddstallene p Utya ble strre som en flge av de betydelige svakhetene i politiets innsats. Derfor er det naturlig at dette blir viet stor oppmerksomhet i rapporten.

Men det er samtidig noen sprsml som er viktigere enn andre. Sprsmlene har som fellesnevner at de er kritisk viktige for forebygge skadeomfang dersom 22. juli noen gang skulle skje igjen.

- FORSVARET: Hvorfor inntok forsvaret ikke en mer aktiv rolle i den tidligste fasen 22. juli? De frste par-tre timene var det umulig vite hva Norge faktisk stod overfor - et sivilt eller militrt scenario. Sannheten er at viktige deler av forsvaret nlte. rsaken er trolig den ekstreme revirkampen mellom politiet og forsvaret, drevet fram av en sterk motvilje hos norske polititopper mot bruke forsvarets ressurser.

- WORST CASE: Hva hadde skjedd dersom vi hadde blitt utsatt for et noe mer omfattende angrep 22. juli, dersom det hadde vrt en hndfull terrorister som foretok parallelle angrep som det Anders Behring Breivik gjorde alene? Eller hva om omdreiningen etter terrorbomben i regjeringskvartalet kom en bombe nummer to, en skitten bombe, som frte til radioaktiv, kjemisk eller biologisk forurensning av Oslo sentrum? Da kunne det ha blitt ndvendig med en storstilt evakuering av bde innbyggere og beslutningsapparat (regjering, storting og de viktigste byrkratene). Ble dette noen gang diskutert i den nasjonale krisehndteringen? Svaret er nei. Et annet moment er at Norge hadde for f spesialstyrker tilgjengelig. Da meldingen kom om skyting p Utya, ble Oslo tmt for personell fra Beredskapstroppen. Bare to Delta-mannskaper var igjen. Dersom vi da hadde ftt en ny omdreining med skyting pgr ogs i Oslo, hva da? Den brutale sannheten er at Norge hadde flaks 22. juli. Det kunne ha gtt s uendelig mye verre.

- KOORDINERING: Hvorfor sviktet den nasjonale koordineringen av krisehndteringen fundamentalt de frste tre-fire timene? Etter tsunamikatastrofen i Srst-Asia romjulen 2004, ble Regjeringens kriserd (RKR) opprettet for vre et koordinerende hjul i statsapparatet. RKR bestr av toppbyrkratene fra nkkeldepartementene: Regjeringsrd, utenriksrd og departementsrdene fra Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Byrkratene har to hovedoppgaver: koordinere krisen og sikre statsminister og andre regjeringsmedlemmer rask og god informasjon. De mislyktes med begge deler 22. juli. Men grunnleggende sett kan man stille sprsml ved om embedsverket er de riktige til ta hovedansvaret for nasjonens krisehndtering. Det er statsminister og regjering som sitter med ansvaret. Og byrkratene i regjeringsapparatet er vant til bruke tid p kvalitetssikre beslutninger, jobber i linje, sikrer seg forankring og ryggdekning, i tillegg til budsjettinndekning. Du kan si mye om en nasjonal krisesituasjon, men den type rammevilkr er det sjelden man finner i en krise. Mye tyder p at krisehndteringsapparatet til regjeringen er helt feil skrudd sammen og m organiseres p en ny mte. Her er det aller viktigste at man fr samlet alle de sentrale aktrene sammen, i ett rom, for sikre god informasjonsflyt og raske beslutningsprosesser. Tid er en kritisk faktor i en krise.

- PSTs RAMMER: Hvorfor lyktes ikke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) avverge terrorangrepene? PST mottok i desember 2010 Anders Behring Breiviks navn p en liste over 41 nordmenn som hadde kjpt varer fra et polsk selskap som selger kjemikalier som kan brukes til bygge bomber med. PST har selv konkludert med at selv om PST hadde sjekket Breiviks navn opp mot egne registre, hadde det ikke frt noe sted. Andre stemmer, ansatte i PST, mener 22. juli kunne ha vrt avverget dersom PST hadde hatt mer ressurser og en annerledes organisering. Uavhengig av hva man mener om dette, er det likevel slik at PST de siste rene er blitt stadig mer underfinansiert i forhold til de oppgavene som tjenesten er satt til lse. Dette ressursgapet er en trussel mot rikets sikkerhet og m tettes. Og det m bli slutt p de hvite, politiske lgnene om at PST er styrket i rammevilkr de siste rene. Sannheten er at budsjettet til PST er styrket p grunn av kte rammer til flere livvakter og kte utgifter til eget bygg i Nydalen i Oslo. Men utover dette, har budsjettet til PST sttt p stedet hvil - mens trusselsituasjonen rundt oss blir stadig mer uoversiktelig og krevende flge med p.

Denne listen kunne ha vrt enda lenger. Men disse fire kjernesprsmlene er de aller viktigste.

Nr rapporten i dag foreligger, er det store spenningsmomentet om 22. juli-kommisjonen har gjort en grundig nok jobb. Jeg hper det. Men samtidig er jeg usikker. Det er helt avgjrende at kommisjonen har sett p andre scenarier enn bare det som skjedde 22. juli, for at vi skal f en god og strukturell analyse av det som faktisk sviktet. Den strukturelle kollapsen var langt mer omfattende enn det folk flest har ftt ye p, fordi det bare var en mann som angrep kongeriket Norge.

Det er viktig at vi fr et godt beslutningsgrunnlag for ta det nasjonale oppgjret etter det som gikk galt 22. juli. Noen m ta ansvar for den fundamentale svikten i beredskapsapparatet. Ellers vil alt snakket om ansvar og konsekvenser vre innholdsls og hul retorikk. Det vil dessuten vre uryddig og fint av de ansvarlige dytte dette ansvaret nedover i organisasjonen. Til syvende og sist er det statsminister og regjering som str ansvarlig for hvilken beredskap Norge velger holde seg med. Men ogs tidligere politidirektr Ingelin Killengreen kan f en ubehagelig uke. Kanskje br ogs tidligere forsvarsminister og nvrende justis- og beredskapsminister Grete Faremo i strre grad bli konfrontert med ubehagelige sprsml.

I dag forventer mange at Sannhetens yeblikk er kommet. La oss hpe at de ikke blir skuffet.


2 kommentarer

Den brutale sannheten er at Norge hadde flaks 22. juli. Det kunne ha gtt s uendelig mye verre.

Og det er vel den konsise oppsummering av 22. juli. Vi har over de siste 5-10 rene blitt godt kjent med frasen om at vi m ha flaks hver gang, mens terroristene m bare ha flaks n gang.* Da er det brutalt erkjenne at p 22. juli ? da n enkeltperson drepte 77 mennesker og smadret store deler av senteret i norsk samfunnsstruktur ? s var det p svrt mange punkter vi, og ikke Breivik, som hadde flaks. Hvis Breivik ikke hadde blitt forsinket av stengningen av Oslo S ? hvis datamaskinen hans ikke hadde hengt seg opp under utsendelsen av kompendiet og forsinket ham ytterligere ? hvis den intenderte plassen for bombebilen hadde vrt ledig ? hvis btfolket ikke hadde vist det motet de gjorde ? hvis politibten faktisk hadde sunket med mann og mus ? hvor mye strre kunne ikke tapstallene ha blitt?

*) Forvrig viser det seg ? iflge Wikipedia ? at dette uttrykket opprinnelig stammer fra IRAs attentatforsk mot Thatcher p 80-tallet - men da formulert fra terroristenes ststed (we only have to be lucky once. You will have to be lucky always.)

Det burde oprettes en ny kommisjon med Kjetil Stormark som leder.

Skriv en ny kommentar