Ofrer nasjonal luftberedskap for å sende F-16-piloter på øvelse


TAKE OFF: Et norsk F-16-kampfly tar av fra Nellis Air Force Base (AFB) i den amerikanske delstaten Nevada, der rundt 60 fly fra flere allierte land for øyeblikket deltar på Red Flag-øvelsen 15-02. Foto: LUFTFORSVARET

 

LANG RESPONSTID: Siden slutten av februar og i minst tre uker, blir Norges nasjonale militære luftberedskap ivaretatt av norske F-16-fly som øver ved en flybase i den amerikanske delstaten Nevada.

 

Årsaken til unntakssituasjonen er at forsvarsledelsen har besluttet å sende 10 norske F-16-fly med piloter og bakkemannskaper, sammen med to norske C-130J Hercules transportfly til USA, for å delta i den flernasjonale Red Flag-øvelsen 15-02. 

 

Minst 10 timer

Øvelsen finner sted på Nellis Air Force Base like ved Las Vegas i ørkenen i Nevada. 

Dersom det oppstår en alvorlig krise- eller krigssituasjon, har flyene i beste fall nærmere 10 timers responstid for å nå tilbake til Norge. Og det er bare dersom Norge får umiddelbar hjelp av amerikanske tankfly, slik at F-16-flyene er i stand til å tilbakelegge den lange avstanden fra USA og tilbake til Norge. Norge har ikke egne tankfly.

Bare flyturen alene, nonstop, utgjør drøye åtte timer.

 

Fire fly igjen 

Hjemme i Norge står fortsatt to norske F-16-kampfly på såkalt Quick Reaction Alert (QRA-beredskap) ved Bodø flystasjon. De to kampflyene skal kunne ta av på 15 minutters varsel.

Men disse flyene er avgitt til NATO-kommando, og styres fra et Combined Air Operations Center (CAOC) ved Uedem i Tyskland.

Derfor har Norge også etablert en nasjonal ordning med såkalt høy luftmilitær beredskap (HLB), som er den spisseste enden av Forsvarets såkalte «luftmakt». Dersom Norge trenger tilgang på egne kampfly for å forsvare Norge, er det disse ressursene forsvarsledelsen og regjeringen kan trekke på.

Norge har også to kampfly igjen i Norge og som deltar i den pågående militærøvelsen "Joint Viking" i Finnmark. Men dette er for lite til at Norge kan ivareta den selvstendige HLB-beredskapen.

 

Vil ikke kommentere 

Forsvarskilder opplyser at beslutningen om at den amerikanske Nellis Air Force Base skal fungere som «norsk» HLB-base er tatt på toppnivå i den norske forsvarsledelsen.

Forsvarsstaben nekter å svare på om beslutningen er godkjent på politisk nivå, av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide eller regjeringen forøvrig. 

Forsvarsstaben vil heller ikke svare på flere andre, detaljerte spørsmål som er sendt til staben på epost. 

«Kampflyberedskapen i Norge under øvelse Red Flag ivaretas i henhold til gjeldende direktiver fra FOH. Ut over dette ønsker vi ikke å kommentere kampflyberedskapen i Norge», heter det i Forsvarsstabens skriftlige svar, ført i pennen av pressetalsmann og oberstløytnant Eystein Kvarving.

 

Spørsmålene Forsvarsstaben nekter å svare på: Se nederst i artikkelen.

 

Bare 16 skrog

Årsaken til at den norske forsvarsledelsen må ofre den nasjonale komponenten i Norges luftmilitære beredskap for å kunne sende 10 norske kampfly til USA, er at Norge har vesentlig færre kampfly enn det som er offentlig kjent.

Norge har i dag bare 16 tilgjengelige kampflyskrog, etter at det i fjor sommer ble funnet sprekkdannelser under cockpit på en rekke av de norske F-16-flyene. Alle fly må jevnlig gjennomgå vedlikehold og systemsjekker. Det betyr at Norge på det meste sjelden greier å holde flere enn rundt 12-13 kampfly flydyktige til enhver tid.

Dette er en situasjon som kommer til å vedvare til Norge har fått på plass de nye F-35-kampflyene, opplyser kilder i Forsvaret.

 

«En måned»

Red Flag 15-2 pågår, ifølge en pressemelding fra Nellis Air Force Base, fra 2. til 13. mars. I tillegg til dette er det norske kampflyene borte fra Norge både i forkant og i etterkant av selve øvingsperioden.

Forsvarskilder hevder at den reduserte nasjonale luftmilitære beredskapen i Norge derfor varer i nærmere fire uker, eller rundt en måned.

Deler av materiellet som trengtes for den norske deltakelsen i Red Flag-øvelsen ble flydd til USA allerede søndag 15. februar ved hjelp av et stort militært transportfly av typen C-17 Globemaster III.

Etter hva undertegnede forstår, har det vært svært viktig for forsvarsledelsen å styrke de norsk-amerikanske båndene i en situasjon der mørke skyer truer på den sikkerhetspolitiske horisonten. Forholdet mellom Norge og USA er blitt forverret i Obamas presidentperiode, noe som er en selvstendig grunn til bekymring for forsvarsledelsen og regjeringen. USA var gjennom den kalde krigen en viktig garantist, sammen med NATO, for Norges sikkerhet i tilfelle et sovjetisk militært angrep eller andre alvorlige sikkerhetstrusler mot Norge.

 

«En av årets viktigste øvelser»

Luftforsvaret opplyser at de 10 norske F-16-kampflyene deltar sammen med rundt 50 øvrige fly fra flere allierte land på Red Flag-øvelsen i Nevada.

«Dette er en av årets viktigste øvelser for Luftforsvaret og personellet. Målet med øvelsen er å trene offensive og defensive kampflyoperasjoner i komplekse scenarioer med blant annet levering av skarpe luft-til-bakkevåpen», skriver Luftforsvaret i et epostsvar som er sendt via Forsvarsstabens kommunikasjonsenhet.

Før avreise til USA, uttalte oberstløytnant Bjørge Kleppe til Adresseavisen at øvelsen var svært viktig.

«Det vil være umulig for oss å få samme effekt av å øve her hjemme», sa Kleppe, som er leder for den norske styrken som deltar på øvelsen.

Ifølge Adresseavisen skal norske kampflypiloter under Red Flag-øvelsen også trene sammen med arabiske kolleger fra De forente arabiske emirater, som flyr Mirage 2000-fly. Inkludert støtte- og bakkepersonell, teller den norske «delegasjonen» rundt 200 personer.

 

Første gang på seks år

Ifølge Forsvaret har Norge deltatt jevnlig på Red Flag-øvelsen i USA siden 1980-tallet. Norge deltok både i 2000, 2003, 2005, 2007 og 2009. Norge skulle ha vært med også i 2011, men da førte den norske deltakelsen i krigen i Libya til at deltakelsen måtte avlyses. Norge har dermed ikke vært med på Red Flag-øvelsene de siste seks årene.

«Treningen har avgjørende betydning for kampflyvåpenets evne», skriver Luftforsvaret og legger til: 

«Scenarioene modelleres etter operasjoner som er høyst relevante for Norge, og pilotene vil få øve på en rekke realistiske utfordringer. Scenarioene foregår over et luft-til-bakke-skytefelt, både dag og natt. Skytefeltet er oppbygd med realistiske mål og det blir også trent på Combat Search and Rescue (CSAR), hvor scenarioet er at piloter har blitt skutt ned, og må evakueres.»

Og avslutter:

«Pilotene får testet sine taktiske ferdigheter under en så stor øvelse som Red Flag.»

 

 

MINE SPØRSMÅL TIL FORSVARSSTABEN

  1. Er det korrekt at ifbm deployeringen av 10 norske F-16 for deltakelse i Red Flag-øvelsen 15-02 ved Nellis AFB i Nevada, USA er det besluttet at HLB skal ivaretas fra samme lokasjon?
  2. På hvilket nivå, av hvem og når er denne beslutningen tatt? Er beslutningen politisk sanksjonert?
  3. Er det en tilfredsstillende nasjonal luftmilitær beredskap å ivareta nasjonal HLB fra USA, gitt flytiden tilbake til Norge?
  4. Finnes det annen nasjonal luftmilitær beredskap med kampfly over Norge i deployeringsperioden i Nevada i USA? Finnes det noen HLB-base i Norge i denne tidsperioden?
  5. Hva er grunnen til at Forsvaret velger å prioritere Red Flag-øvelsen så høyt gitt de store belastningene det medfører på de begrensede kampflyressursene som Norge p.t. disponerer?

Forsvarsstaben svarte 4. mars i år følgende:

 

«Til spørsmål 1-4 opplyser FOH følgende:

Kampflyberedskapen i Norge under øvelse Red Flag ivaretas i henhold til gjeldende direktiver fra FOH. Ut over dette ønsker vi ikke å kommentere kampflyberedskapen i Norge.»

 

Forsvarsstaben la dessuten til: 

 

«Når det gjelder spørsmål 1 har Luftforsvaret følgende svar:

Luftforsvaret stiller med ti F-16-fly og to C-130J Hercules på øvelse Red Flag i uke 10 og 11. Øvelsen foregår i Las Vegas, på Nellis Air Force Base, og omtrent 60 fly fra flere allierte land er med. Dette er en av årets viktigste øvelser for Luftforsvaret og personellet.

Målet med øvelsen er å trene offensive og defensive kampflyoperasjoner i komplekse scenarioer med blant annet levering av skarpe luft-til-bakkevåpen. Luftforsvaret har deltatt jevnlig på Red Flag-øvelsen i USA, siden 1980-tallet. Treningen har avgjørende betydning for kampflyvåpenets evne.

Scenarioene modelleres etter operasjoner som er høyst relevante for Norge, og pilotene vil få øve på en rekke realistiske utfordringer. Scenarioene foregår over et luft-til-bakke-skytefelt, både dag og natt. Skytefeltet er oppbygd med realistiske mål og det blir også trent på Combat Search and Rescue (CSAR), hvor scenarioet er at piloter har blitt skutt ned, og må evakueres.

Pilotene får testet sine taktiske ferdigheter under en så stor øvelse som Red Flag.»

 

Hva mener du? Diskuter nedenfor. NB: Vi ber om saklighet i kommentarfeltet.

 

Nyhetstips: kjetil.stormark@gmail.com

Twitter: kjetilstormark/twitter.com

PGP fingerprint: 42C5 4CB4 3F97 0674 A5E1 EFB5 C534 3B87 DADB 04D1

 

Last ned PGP-nøkkel for Kjetil Stormark

Forsvarsministeren feilinformerte Stortinget


NYTTÅRSTALE: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på talerstolen i Oslo Militære Samfund mandag 9. februar 2015. To dager senere svarte hun på spørsmål i Stortinget om HV016-saken. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD, FORSVARETS MEDIESENTER

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ga flere oppsiktsvekkende og høyst misvisende svar da hun ble utfordret av Arbeiderpartiet i Stortinget om HV-016-saken denne uken.

 

Bakteppet for runden i Stortinget onsdag denne uken er høyst alvorlig: Mens det sikkerhetspolitiske klimaet hardner til, er det fortsatt ingen som har fått oppdraget med å evakuere Stortinget og regjeringen i en krise- eller krigssituasjon.

 

Oppdraget med å yte evakueringsbistand til Stortinget og Statsministerens kontor (SMK), ikke hele regjeringen, var inntil midten av 2000-tallet gitt til Heimevernets spesialavdeling HV-016. Dette var et topphemmelig oppdrag. Avdelingen var topptrent og hadde ansvar for såkalt militær livvakt og eskorte. Men i oppdragsporteføljen hadde HV-016 også i oppdrag å trene på rekognosering og kontraterroroppdrag.

 

Men i oktober/november 2010 var det brått slutt. Da besluttet daværende forsvarssjef Harald Sunde å nedlegge avdelingen. I kjølvannet fulgte en intens nervekrig, der Sunde hevdet at avdelingen hadde funnet på sine egne oppgaver og vært ute av kontroll. Det var påstander som Sunde aldri dokumenterte og som lot seg tilbakevise ved en nærmere gjennomgang av de graderte oppdragsbestillingene fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og av hvordan Forsvaret selv hadde presentert avdelingen på sine nettsider inntil Sunde fant det opportunt å legge ned avdelingen.

 

Les mer: Forsvarssjefens bløff om HV016

 

Daværende forsvarsminister var Grete Faremo fra Arbeiderpartiet. Hun stilte seg bak forsvarssjefens beslutning, som med et pennestrøk førte til at Norge mistet 180 topp motiverte operatører, lokalisert til de største byene i Sør-Norge (Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim).

 

Denne uken har det vært en oppsiktsvekkende ny omdreining i saken, gitt at Arbeiderpartiet tilsynelatende har tatt et oppgjør med det som skjedde i Forsvaret under deres egen statsråd. Nå tar Ap til orde for at HV016 bør gjenopprettes. I et spørsmål til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i Stortingets spørretime onsdag, ba stortingsrepresentant Jan Bøhler fra Oslo Ap statsråden om å svare på om Søreide så det som aktuelt å opprettet HV-016-liknende enheter igjen i Forsvaret.

 

I politikken endrer ting seg fort. Mens Ap nå presser på, har Søreide etter det som var en svært overflatisk utredning i Forsvarsstaben stilt seg bak den tidligere beslutningen om å legge ned HV-016 etter at hun tiltrådte som forsvarsminister. Da hun var i opposisjon og var leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomite var imidlertid Søreide sterkt kritisk til beslutningen.

 

Faktamessig kom forsvarsministeren med flere oppsiktsvekkende påstander i sitt svar i Stortinget denne uken.

 

Statsrådens utsagn nr 1:

«Først vil jeg få takke representanten Bøhler for et godt spørsmål. Som han jo selvfølgelig vet, ble HV-016 lagt ned i 2010 av den forrige regjeringa. Alle operatørene fikk da tilbud om å bli med over i Heimevernets innsatsstyrker, og veldig mange gjorde det. Det er jeg glad for, fordi de besitter en veldig verdifull kompetanse».

 

Dette er faktisk ikke riktig. Det som er korrekt, og som troverdige forsvarskilder opplyser til meg, er at bare 5 av ca 150 operatører fra storbyene Stavanger, Bergen og Oslo ble med over til innsatsstyrkene i Heimevernet i Forsvaret. Unntaket var Trondheim, der rundt 20 av omlag 30 operatører meldte overgang til den lokale innsatsstyrken i Heimevernet.

 

Om forsvarsministeren onsdag feilinformerte Stortinget kan kanskje ende opp i et forsøk på matematisk avklaring hva «mange» betyr. Men de stortingsrepresentantene som representerer velgere i noen av de mest befolkningsrike områdene i Norge - i henholdsvis Hordaland, Rogaland og Oslo - vil neppe falle ned på en for statsråden gunstig konklusjon. Bare ca 3,3 prosent av HV-016-operatørene i disse byene er fortsatt i Forsvaret den dag i dag. Ser man hele HV-016 under ett, er prosentbrøken 13,9 prosent.

I min verden er ikke dette mange. I min verden betyr regnestykket at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide onsdag feilinformerte Stortinget.

 

Da jeg intervjuet statsråden 30. september i fjor, hevdet Søreide også overfor meg at veldig mange av HV-016-operatørene ble med over til innsatsstyrkene i HV. Min spontanreplikk den gang, var at det fikk jeg ikke til å stemme. Jeg vet ikke om replikkvekslingen førte til at statsråden sjekket fakta grundigere. Det gjorde jeg. Svaret er inntatt ovenfor.

 

Statsrådens utsagn nr 2

«Jeg ga forsvarssjefen i oppdrag i januar i 2014 å se på dette spørsmålet. Han leverte da en klar anbefaling til Forsvarsdepartementet».

 

Utredningsdokumentet, som er udatert, var på knappe fire sider og var faglig meget svakt. Hovedkonklusjonen er at «Det foreligger ikke i dag udekkede militære oppgaver som angir et operativt behov for endring i HVs oppgaveportefølje. Det foreligger heller ikke et operativt behov for særlig skarpe innsatsstyrker med kortere klartider for militær innsats eller bistand til det sivile samfunn.» 

Videre heter det: 

«Justissektoren øker politiets egen evne til å håndtere behov som krever en kort reaksjonstid for skarpe oppdrag, både gjennom en økning av lokalt innsatspersonell og en betydelig styrking av politiets beredskapstropp. Forsvarets evne til å støtte politiet i kontra-terror er økt gjennom innføringen av beredskap i MJK og etableringen av FS. Oppgavene militær livvakt og eskorte ivareta av Militærpolitiet. Dagens klartider for HV innsatsstruktur vurderes derfor som tilfredsstillende og strukturen dekker de operative behov. HVs innsatsstyrker anbefale videreført på dagens nivå og med dagens oppgaveportefølje.»

 

Noen korte kommentarer til rapportens hovedkonklusjon.


  1. Det er politikerne som via forsvarsledelsen må gi klare bestillinger til hva slags kapasiteter Norge skal ha. At Norge ikke har en dedikert kapasitet som kan foreta evakuering av Stortinget, Statsministerens kontor (SMK) og øvrig beslutningsapparat i en krisesituasjon er mangel som kan være kritisk når det virkelig gjelder. I fraværet av en slik bestilling, og med den revirkampen som har vært mellom politiet og Forsvaret, er det ikke overraskende at konklusjonen til forsvarsledelsen blir negativ. Det er fortsatt slik at Forsvarets bistandsrolle til det sivile samfunn i tilfelle alvorlige kriser ikke er en såkalt styrkedimensjonerende oppgave. Dvs at det ikke er gitt en bindende bestilling der Forsvaret må garantere hva man kan levere til politiet og det sivile samfunn. Og det er det regjeringen og politikerne som må bære ansvaret for.
  2. Hverken politiet (herunder inkludert Utrykningsenheten (UEH) og livvakttjenesten til PST) eller Forsvarets spesialstyrker har kapasitet til å håndtere et evakueringsoppdrag ifht Stortinget og/eller SMK/regjering. Ingen av dem har fått eller trener på å løse et slikt oppdrag. UEH-lag fra to forskjellige politistasjoner i Oslo politidistrikt deler på å ha fokus på Stortinget som objekt, men har ikke kapasitet eller trener på evakuering som en spesifikk kapasitet. PSTs livvakttjeneste vil i en krise ha som instinkt å "gå i boks", dvs å beskytte VIP-en på et mest mulig utilgjengelig sted. I et høyintensitetsscenario vil PST ikke ha mannskap eller materiell til å kunne forflytte et større antall VIP-er fra A til B. Hva angår Forsvarets spesialkommando (FSK) er det besluttet å deployere en betydelig FSK-kontingent i Irak. Hva angår Marinejegerkommandoen (MJK) er det sendt en betydelig MJK-kontingent til Afghanistan for å videreføre FSKs mentoreringsoppdrag for den afghanske CRU-en i Kabul. Det sistnevnte oppdraget er så styrkekrevende at MJK for tiden er forsterket med personellressurser også fra Kystjegerkommandoen (KJK).
  3. Dersom det oppstår en umiddelbar trussel, må jo noen håndtere selve trusselen. Spesialstyrkene og Beredskapstroppen kan ikke være mange steder på en gang. Å evakuere Stortinget og regjering er en stor operasjon som hverken politiet eller Forsvarets spesialstyrker kan utføre. I tillegg kan mange trusselsituasjoner alene gi Norge kapasitetsutfordringer ifht hvor mange operatører som faktisk er tilgjengelige i de ulike spesialavdelingene. Hva angår HMKG, eller Garden, som er utpekt som en bistandsressurs fra Forsvaret i krisesituasjoner på Østlandsområdet, har ikke denne avdelingen kompetanse til å utføre et slikt oppdrag. Det har heller ikke Telemarkbataljonen.
  4. Forsvarets militærpolitiavdeling (FMPA) har i dag ansvaret for militær livvakt og eskorte. Det er korrekt. FMPA har i dag 13 livvakter. Øvrig konklusjon gir seg selv.
  5. Klartiden for HVs innsatstyrker er i dag 24 timer. Dette er ikke en tilfredsstillende responstid dersom det virkelig gjelder å redde landets nasjonale ledelse.
  6. Det er også naturlig å sitere hva Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) selv skrev da forsvarssjefen ba om en vurdering av HV-016s oppgaveportefølje og mulige konsekvenser ved en nedleggelse i 2010. Da konkluderte FOH med at det bare var Forsvarets spesialstyrker som kunne ta over HV-016s oppdrag. «Spesialstyrkene kan løse de samme typer oppdrag som HV-016. FOH er imidlertid av den oppfatning at det vil være en uhensiktsmessig prioritering å ensidig binde spesialstyrkene opp mot denne type oppdrag (militær livvakt og eskorte, min anm)», het det i et brev til daværende generalinspektør for Heimevernet, datert 24. august 2010. FSK fikk imidlertid en kort periode livvaktoppdrag, etter at også militærpolitiet ble lagt ned. Men dette ble raskt reversert, etter det som skal ha vært sterke innsigelser fra FSK-miljøet.
  7. Utredningen som forsvarsministeren nevnte i sitt svar i Stortinget skal forøvrig ha vært meget selektiv med tanke på hvilke deler av Forsvaret som fikk bidra med synspunkter. Ifølge sentrale kilder skal sjefen for Forsvarets spesialstyrker (FS) IKKE ha blitt bedt om å komme med innspill. Deler av Forsvarets spesialstyrker ønsker en gjenoppretting av HV-016-kapasiteten, fordi spesialstyrkene sliter med kapasitetsutfordringer.

 

Statsrådens utsagn nr 3

 

«Det er som representanten Bøhler er godt kjent med politiets ansvar å håndtere f.eks. terror på norsk jord, men Forsvaret kan alltid bistå politiet, og det kan vi gjøre i hele spekteret. I de aller skarpeste situasjonene er det typisk spesialstyrkene man kaller på, men vi yter også veldig mye bistand f.eks. med helikopterressurser, og vi har nå også redusert responstida på helikopterbistand til politiet fra 2 timer til 1 time. Politiet har ikke på det nåværende tidspunkt gitt uttrykk for at de ser et udekket behov der HV-016 var, og noen av årsakene til det er nok sannsynligvis at ganske sentrale rammebetingelser er endret siden 2010. Det ene er at regjeringen også nå finansierer Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap sammen med Forsvarets spesialkommando. Det andre er vi at også har styrket innsatsstyrkene i Heimevernet ganske betydelig. Vi har nå finansiert mer øving og trening til utvalgte tropper i fem innsatsstyrker. Det vil altså si at de får øve og trene i inntil 30 døgn, og det er også en viktig ressurs for politiet.»

 

Som det fremgår ovenfor, har hverken politiet eller Forsvarets spesialstyrker strengt tatt kapasitet til å ta over HV-016s gamle oppdragsportefølje. Hva angår evakuering av Stortinget og SMK/regjeringsapparatet er det en så stor operasjon at responstiden til Bell 412-helikoptrene neppe er spesielt relevant, gitt at dette neppe er en ressurs som kan påregnes brukt til noe annet enn et lite fåtall myndighetspersoner. Bare i Stortinget er det 200 personer som i verste fall må forflyttes i et høyintensitetsscenario. At MJK nå står på nasjonal beredskap, betyr ikke at de er tilgjengelige. Et flertall av MJKs operatører er bundet opp i Afghanistan-oppdraget. Oppdraget oppleves som så mannskapskrevende at MJK i deployeringsperioden er styrket med personell fra Kystjegerkommandoen (KJK). De som er igjen i Norge og som er i landet når en krise eventuelt oppstår, må nødvendigvis brukes til å lokalisere og nøytralisere en mulig trussel. Det må nødvendigvis være hovedfokus også for bruk av FSK og Beredskapstroppen. 

 

Evakueringsberedskap for landets beslutningsapparat er det dermed i dag ingen som er tilgjengelig til å utføre. Men enda viktigere: Oppdraget er heller ikke gitt til noen, og ergo trenes det heller ikke på en slik operasjon.

 

Statsråden hevdet dessuten at Forsvarets innsatsstyrker, dvs utvalgte tropper i fem innsatsstyrker, i dag får mer øving enn før. Men sannheten er at de fleste innsatsstyrkene i dag øver langt mindre enn før. I 2010 lå innsatsstyrkene på rundt 25 øvingsdøgn. Dette er nå nede i 15-20 døgn i år. Noen ytterst få tropper får like mye øving som i 2010. Hvordan statsråden greier å presentere dette som en satsing, fremstår som en gymnastisk språkøvelse som også er farlig nær grensen for å feilinformere Stortinget.

 

Den sikkerhetspolitiske situasjonen

 

I NATO er det nå intenst fokus på å etablere et tilstrekkelig volum av styrker som samtidig har meget kort responstid. I kjølvannet av Russlands hybridkrigføring i Øst-Ukraina ser NATO-toppene og ulike lands ledere at reaksjonstiden ved nye kriser vil være dramatisk mye kortere enn det man tidligere har trodd. Flere land, herunder Tyskland og Polen, arbeider med å opprette styrkekomponenter som likner til forveksling på HV-016-komponenten fra Norge, og som ble nedlagt bare få måneder før terrorangrepene 22. juli 2011. Det militære planleggere skjeler til i NATO, er den danske SSR-enheten (Særlig støtte og rekognosering) i det danske heimevernet, men som operativt styres av Hærens operative kommando. Den danske modellen er utviklet etter inspirasjon fra Norge, etter at en delegasjon fra det daværende Patruljekompaniet i den danske hæren var på besøk i Norge i 2005. Allerede 31. desember året etter endret Patruljekompaniet navn og fikk nye oppgaver. Hovedfokuset nå er å kunne innhente informasjon av taktisk karakter ved å gjennomføre ofte langvarige rekogniseringsoppdrag, også bak fiendens linjer.

 

HV-016 ble opprettet i Norge i 1987, som en dedikert militæravdeling som skulle beskytte VIP-er og viktige forsvarsinstallasjoner mot målrettede angrep fra sovjetiske Spetznas-avdelinger. Utover 1990-tallet og på 2000-tallet kan nok noen ha opplevd risikoen for slike angrep som vesentlig mindre enn før. Etterhvert ble oppdragsporteføljen noe utvidet, i tett dialog med FOH, som beskrevet ovenfor.

 

Ikke alt, men mye har endret seg de to siste årene. For å gjengi forsvarsministerens egne ord da Ine Eriksen Søreide holdt sin årlige nyttårstale i Oslo Militære Samfund mandag denne uken:

«Vi har lenge forutsatt at vi vil få tidlig varsel, og store deler av våre styrker er derfor satt opp med lange klartider. Det holder ikke lenger. I dag er det slik at deler av strukturen, uten at vi gjør endringer, vil miste sin relevans fordi den ikke er i stand til å etablere den nødvendige reaksjonsevnen. Og la meg for ordens skyld legge til: Vi er ikke alene om dette. Alle europeiske land opplever nå den samme utfordringen med å få satt høy reaksjonsevne på et tilstrekkelig volum av styrker.»

 

Problemet er bare at mens statsråden sier de riktige tingene, synes regjeringen og statsforvaltningen grunnleggende sett ute av stand til å treffe de riktige valgene. Norge har fortsatt ikke styrket forsvarsbudsjettet, og statsminister Erna Solberg synes å være mest opptatt av å snakke ned forventningene til framtidige mulige økninger av forsvarsbudsjettet, i kjølvannet av at Norge på NATO-toppmøtet i Wales 4. og 5. september i fjor sluttet seg til et vedtak om at alle medlemsland skal øke sine forsvarsbudsjett til to prosent av BNP. Men foreløpig synes ikke forsvarsministeren å ha lykkes å overbevise egen regjering om at det er nødvendig å ta viktige skritt i retning NATO-vedtaket i den nærmeste framtid.

 

Hva angår spillet om HV-016-saken synes evnen til å endre standpunkt å være høyst tilstede i de politiske miljløene. Men i embedsverket og på fagmilitært hold synes det fortsatt å være nøkkelpersoner som står fast på den tidligere beslutningen. Det kan godt hende at de som gir svarene mener disse er riktige. Men det er et politisk ansvar å ta stilling til hva slags kapasiteter Norge trenger og hva slags risiko vi er villige til å leve med. Dersom regjeringen kan leve med at ingen dedikerte avdelinger er tildelt ansvaret for å kunne evakuere storting og regjering i en alvorlig krise, ja da får regjeringen stå for det. Men det er ikke sikkert det er en klok beslutning.

 

Det er også slik at Forsvarets spesialstyrker i dag er på aktiv jakt etter forsterkningselementer. Dette er grunnen til at spesialstyrkene allerede har begynt å orientere seg sterkere mot Heimevernet, med tanke på å etablere et samarbeid der Heimevernet kan bistå med rekognosering og annen støtte i tilknytning til konkrete operasjoner. Med all mulig respekt for yteevnen til de gjenværende styrkekomponentene i Heimevernet, må det jo være et paradoks i denne prosessen at den dyktigste og mest gripbare avdelingen i Heimevernet ble nedlagt for mindre enn fire år siden.

 

HV-016 var i tillegg billig i drift, med en kostnad per operatør på en femtedel av hva en ordinær spesialstyrkeoperatør koster. Avdelingen var ekstremt fleksibel, den hadde kort responstid med tilstedeværelse i de største byene og var det man i fagmilitær sammenheng kaller multifunksjonell, med evne til å ta mange typer oppdrag. Sist, men ikke minst, var det en høyoperativ avdeling med høyt ferdighetsnivå og stor reaksjonsevne.

 

Et siste moment, og som kan bli ytterligere aktualisert i tiden som kommer, er at ifølge folkerettslige regler er det mange oppgaver som politiet ikke kan utføre dersom Norge blir direkte eller indirekte angrepet av en statlig aktør. Dersom politiet skal brukes i en slik stridssituasjon, må politiet ifølge Forsvarets egen manual i krigens folkerett underlegges militær kommando. I en slik situasjon vil det være Forsvaret som har totalansvaret og som dermed må ha selvstendige kapasiteter som kan utføre alle viktige funksjoner, herunder å beskytte og evakuere landets ledelse. Det blir dermed for enkelt å vise til at politiet mener at det ikke er et behov for de kapasitene som HV-016 representerte. Det må Forsvaret og forsvarsministeren foreta en selvstendig vurdering av. Uavhengig av hva politiet og sivile myndigheter måtte mene.

 

LAGT TIL 20. FEBRUAR:

 

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har i et brev datert 20. februar og stilet til stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap), som stilte nye spørsmål til statsråden på bakgrunn av denne bloggartikkelen, opplyst følgende: «Heimevernet har opplyst at av det opprinnelige antallet på 197 operatører i HV-016-avdelingene var det pr. 26. oktober 2011, 54 operatører med over i Heimevernets innsatsstyrker. Herunder fem av 78 i Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt, fire av 36 i Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt, tolv av 50 i Bergenhus Heimevernsdistrikt og samtlige 33 i Trøndelag Heimevernsdistrikt.»

 

Dersom statsrådens egne tall legges til grunn, var det totalt 27,4 prosent av operatørene i hele HV-016 som ble med over til innsatsstyrkene i HV, og 12,8 prosent av operatørene i Oslo/Akershus, Bergen og Stavanger.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har i sitt brev til Bøhler ikke svart på om hun mener dette er å oppfatte som «veldig mange».

 

Kilder i nå nedlagte HV-016 opplyser til herværende blogg at «tallene som statsråden opererer med i sitt brev er feil».

- Det statsråden skriver stemmer ikke med våre tall, som vi har undersøkt meget grundig og tar en ny runde på nå, sier tidligere tillitsvalgt Thomas Lund Nielsen i nedlagte HV-016. Han legger til: - I Forsvarets personalmodul i SAP (der personalopplysninger er konvertert/overført fra tidligere P3, red. anm) er det mye feilregistreringer. Dersom Forsvarsdepartementet kun har sjekket egne registre og ikke sjekket manuelt og direkte med hvert berørt HV-distrikt, vil svarene bli feil. Her bør nok departementet og statsråden sjekke grundigere.

 

Hva mener du? Diskuter nedenfor. PS: Vi ber om saklighet i kommentarfeltet.

 

Nyhetstips: kjetil.stormark@gmail.com

Twitter: kjetilstormark/twitter.com

PGP fingerprint: 42C5 4CB4 3F97 0674 A5E1 EFB5 C534 3B87 DADB 04D1

Last ned PGP-nøkkel for Kjetil Stormark

 

 

Frankrike var land nummer to

Da terrortrusselen mot Norge forelå i juli i fjor, var Frankrike land nummer to som ble nevnt i trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

I trusselvurderingen ble det skissert etterretningsinformasjon som tydet på at en mulig terrorcelle fra Syria kunne være i ferd med å angripe såkalte "myke mål" i Norge og/eller Frankrike. Senere ble også Italia nevnt som et mulig angrepsmål av personell som var involvert i den norske håndteringen.

PST ønsker ikke å kommentere disse opplysningene. I motsetning til Norge, valgte Frankrike aldri å gå ut offentlig med at det forelå en konkret terrortrussel mot landet.

Angrepet mot det satiriske ukemagasinet "Charlie Hebdo" i Paris i Frankrike onsdag blir beskrevet av franske medier som et militært kommandoangrep, der angriperne var iført finlandshetter og det som kunne likne mørkeblå kjeledresser ofte brukt av europeiske antiterrorenheter. Angriperne hadde det som så ut som AK-74 Kalashnikov-rifler, muligens den modifiserte versjonen AKS-74U . Det foreligger også meldinger i franske meldinger om at en av terroristene skal ha hatt en granatkaster. Et øyenvitne skal også ha sett en av mennene med en pumpehagle. Minst 12 mennesker ble drept, deriblant redaktøren i magasinet, i løpet av angrepet som varte i rundt fem minutter. Flere mennesker er alvorlig såret.

Mobilvideoopptak viser to av terroristene som stormer ut av fluktbilen, en Citroen DS, for deretter å skyte ned og drepe en fransk politimann. De to terroristene opptrer og beveger seg imidlertid slik at lite tyder på at de har grunnleggende militær trening, ifølge militærkilder som har sett opptaket.

I Norge fryktet norsk politi i juli i fjor særskilt mulige angrep mot sivile ved hjelp av kniver og andre stikkvåpen, og der planleggingsfasen kunne være meget kort og dermed gi liten eller ingen reaksjonstid for politiet. VG omtalte at det kan ha foreligget planer om å angripe en menneskemengde på offentlig sted, mens NRK senere slo fast at norske myndigheter fryktet mulige knivangrep mot en tilfeldig valgt familie i deres hjem. Politikilder hevder at selve trusselvurderingen og etterretningsopplysningene som ble mottatt fra samarbeidende tjenester i Europa ikke gir grunnlag for å være så konkret i definisjonen av mulig scenario. Men da det ble slått terroralarm i Norge i juli i fjor ble det understreket at det forelå en forhøyet risiko for terrorangrep mot såkalt "myke mål". Redaksjoner defineres normalt som et "mykt mål".

At eventuelle angrep ville kunne komme mot mer tilfeldig valgte mål - ikke symbolmål (kjente bygninger) - og der reaksjonstiden ville kunne bli minimal, var viktige momenter da det i fjor sommer ble besluttet å bevæpne norsk politi og skjerpe beredskapen ytterligere også på en rekke andre punkter.

Les også: Derfor slo norske myndigheter terroralarm

Etter terrorangrepet mot "Charlie Hebdo"-redaksjonen i Paris, frykter man nå at det kan komme ytterligere angrep mot andre redaksjoner i og utenfor Frankrike. Tidligere terrorangrep har vist at disse ofte blir fulgt opp av ytterligere angrep mot tilsvarende type mål. Dette var også tilfellet etter angrepet mot den britiske soldaten Lee Rigby i London 22. mai i fjor. Senere har

Franske myndigheter har iverksatt skjerpede sikkerhetstiltak rundt Le Monde og andre franske nyhetsredaksjoner. Skjerpet sikkerhet rundt nyhetsredaksjoner er iverksatt i flere land, også i Norge. Ifølge NRK er det onsdag ettermiddag også plassert ut væpnede politifolk på utsiden av Stortinget i Oslo.

I kjølvannet av den definerte terrortrusselen mot Norge og Frankrike i fjor sommer, har det vært et etterspill mellom franske og tyrkiske myndigheter. Etterretningsopplysninger tydet nemlig på at den aktuelle terrorcellen fra Syria ville reise via Tyrkia. Opplysninger antydet dessuten at en eller flere i gruppen brukte falske, norske identitetspapirer.

2. august ble en mann pågrepet av franske myndigheter på Charles De Gaulle-flyplassen i Paris, mistenkt for å være involvert i saken. Franskmarokkaneren var passasjer på et fly fra Istanbul i Tyrkia.

Tidlig i september ble dessuten tre mistenkte, militante islamister tvangssendt fra Tyrkia til Frankrike. De tre ble imidlertid plassert på feil fly, slik at franske sikkerhetsagenter som ventet på flyplassen i Paris ventet forgjeves. I stedet ankom de tre jihadistene med et annet fly til Marseille, der de fritt kunne gå av flyet og uhindret forlate flyplassen. De tre meldte seg senere frivillig til fransk politi i Marseille.

Følg på twitter: @kjetilstormark

Norsk Irak-styrke får uakseptable begrensninger


IKKE LOV: Norske soldater som sendes til Irak får ikke lov til å delta i kamper sammen med irakiske styrker. Det vil skape problemer ved gjennomføring av mentoreringsoppdrag. Her den afghanske sikkerhetsstyrken CRU, som blir mentorert av Forsvarets spesialkommando i Kabul. Foto: MATHIAS RONGVED, NORGES AMBASSADE I KABUL

 

Terrorfrykt og frykt for tap av norske soldatliv har ført til at regjeringen har ilagt norske soldater helt uakseptable begrensninger ved gjennomføringen av det nye oppdraget i Irak.

 

Forsvaret har nemlig fått beskjed om at soldatene som skal mentorere irakiske sikkerhetsstyrker ikke får lov til å dra ut i kamp sammen med irakerne. Det eneste unntaket er at norske soldater får lov til å forsvare seg selv, dersom de blir angrepet.


Da det norske styrkebidraget ble kunngjort torsdag denne uken, ble det ikke sagt noe om spesialstyrker. Men det er svært sannsynlig at ansvaret for i alle fall deler av mentoreringsoppdraget blir gitt til Forsvarets spesialkommando (FSK) og/eller Marinejegerkommandoen (MJK). Spesialstyrkemiljøet planlegger i alle fall for mulig deployering i Irak.

 

Den samme type begrensninger som regjeringen nå ilegger norske soldater som skal til Irak har FSK i økende grad møtt de siste månedene i sin mentorering av den afghanske elitestyrken Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Den afghanske regjeringen har av indremedisinske hensyn ilagt forbud mot at norske soldater kan være med ut i felten på konkrete oppdrag.

 

For å kunne gjennomføre et mentoreringsoppdrag på en effektiv måte, samt for at de norske spesialstyrkeoperatørene skal kunne ha troverdighet overfor lokale sikkerhetstyrker, er det avgjørende nødvendig å kunne være med i felten i reelle situasjoner. Dvs når avdelingen skal gjennomføre skarpe oppdrag. Det fremholder spesialoperatører med bakgrunn fra mentorering i Afghanistan. En ting er å at man ikke kan vurdere og veilede dersom man ikke har den informasjonen man trenger om hvordan styrkene i praksis løser sine oppdrag. Noe annet er at du ikke har troverdighet som mentor dersom de som skal mentoreres tror at de norske soldatene er for feige til selv å være med når det virkelig gjelder.

 

De stadig skjerpede begrensningene som lokale, afghanske myndigheter har tredd ned over hodene på norske spesialstyrker i Kabul de siste månedene har ført til at FSK i noen tid har gitt uttrykk for at oppdraget i Afghanistan gjerne kan avsluttes før tiden, ifølge informerte forsvarskilder. Mentoreringsoppdraget går etter planen ut ved nyttår. Utad sies det nå at oppdraget «er ferdigstilt», men uten at Forsvarsstaben nevner noe om de praktiske utfordringene som FSK har opplevd de siste månedene.

 

Men først tilbake til regjeringens beslutning torsdag denne uken. Norge skal i løpet av de neste ukene sende rundt 120 soldater til Irak for å drive med «kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker». Styrkebidraget skal være av en varighet på ett år, med mulighet for forlengelse.

Med militære rotasjonsordninger betyr bidraget at 4-500 norske soldater kan påregne å måtte reise til Irak de neste månedene. Kostnaden er anslått til å være rundt 210 millioner kroner.

Beslutningen om det norske styrkebidraget til den USA-ledete militæraksjonen mot den Islamske Staten (IS) er imidlertid ikke kommet i mål uten betydelige, interne friksjoner i regjeringen, forteller velinformerte kilder.

 

Kilder med dyp innsikt i Høyres indre liv hevder at spesielt statsminister Erna Solberg har holdt igjen. Solberg skal ha pekt på at fremtredende norske bidrag til militæraksjonen vil skape en økt risiko for terroraksjoner på norsk jord. Også frykten for politisk belastning knyttet til at norske soldater kan bli drept, skal være argumenter som er blitt brukt i interne diskusjoner i regjeringen. Enkelte høyrefolk har vært oppgitt over det de har oppfattet å være nøling fra statsminister Erna Solberg og stilt spørsmål ved om Solberg har hatt personlige motiver for å holde igjen, gitt at hun personlig kan bli mål for mulige hevnangrep fra IS-terrorister. Det er ikke sikkert at Solberg har hatt subjektivt fokus på dette, men hun har like fullt blitt opplevd av sine partikolleger på denne måten. Ord som «feig» er blitt brukt for å karakterisere statsministeren.

 

Under NATO-toppmøtet i Wales i begynnelsen av september i år, ble Norge stående på gangen da USA kalte inn til møte for å diskutere den planlagte militæraksjonen mot IS. Da toppmøtet ble avsluttet fredag 5. september, slo Erna Solberg overfor norske medier fast at det var uaktuelt for Norge å bidra annet enn humanitært. Hun understreket i tillegg at Norge heller ikke hadde fått noen forespørsel om militære styrkebidrag. Nå hevder personer som er lojale overfor statsministeren at hun den gang bare mente å avvise tanken på bruk av norske kampfly, norsk bombing av mål i Irak og transport av våpen.

 

Embedsverket i Utenriksdepartementet (UD) har nemlig problematisert mulige norske styrkebidrag, spesielt knyttet til å unngå brudd på norske eksportregler for våpen, som slår fast at Norge ikke kan bidra med at våpen sendes til krigs- og konfliktområder.

 

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og politisk ledelse i Forsvarsdepartementet har svart på UDs og statsministerens tilbakeholdenhet ved å peke på at manglende vilje til å stille opp i kampen mot IS ville ha ført til tap av politisk kapital hos USA og redusert mulighet til å påvirke NATOs langsiktige utvikling i en situasjon der det sikkerhetspolitiske klimaet er blitt sterkt forverret. 

Selv om militæraksjonen mot IS ikke er en NATO-aksjon, er veldig mange av NATO-landene med. Og det er viktig for Norge å være med der beslutningene som påvirker NATOs framtid fattes.

 

Torsdag 18. september klokken 15: Regjeringens pressekonferanse om norske styrkebidrag til kampen mot IS starter flere minutter forsinket. Pressekonferansen blir direktesendt både på NRK, TV 2 Nyhetskanalen og på websidene til de største riksmediene. Det forsvarsministeren og utenriksministeren har å presentere, er et styrkebidrag på fem stabsoffiserer. Disse skal ikke en gang til Irak, men blant annet til US Central Command (CENTCOM) i Tampa, Florida og andre staber som arbeider med å planlegge militæraksjonen.

Budskapet blir oppfattet som et grovt oversalg og et politisk antiklimaks - sogar på en direktesendt pressekonferanse. Kritikken lar heller ikke vente på seg. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og andre mener at Norge burde bidra langt mer.

 

Da president Barack Obama 14. oktober i år samlet 22 lands forsvarssjefer til et toppmøte på Andrews Air Force Base utenfor Washington D.C. om kampen mot IS, ble Norge heller ikke invitert. Dette ble lagt merke til internasjonalt, og skal ha blitt tatt tungt på toppnivå både i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben.

 

Men i går stod statsminister Erna Solberg skulder ved skulder med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende for å kunngjøre det norske styrkebidraget. 

Da erkjente Søreide indirekte at regjeringen har diskutert og drøftet spesielt det faktum at det norske bidraget vil føre til at trusselnivået knyttet til mulige terroranslag mot Norge vil øke.

«Sikkerhetssituasjonen i Irak er generelt veldig krevende. Vi må være forberedt på at det kan komme anslag mot våre styrker som en del av den internasjonale koalisjonen. Det er også alltid en risiko for økt terrortrussel i Norge ved deltakelse i internasjonale operasjoner», sa forsvarsminister Søreide, før hun fortsatte:

«Samtidig vet vi at terrortrusselen eksisterer allerede, og det er også en trussel forbundet ved å ikke gjøre noe. Bekjempelse av ISIL og strømmen av fremmedkrigere til ISIL vil på sikte redusere terrortrusselen mot Norge og vår allierte. Vi kan heller ikke la trusler fra terrororganisasjoner diktere vår sikkerhetspolitikk. Vi kan ikke velge å stå på siden og observere det som skjer i Irak og ignorere Iraks anmodning om hjelp og FNs appeller om internasjonal innsats».

 

Men bare få minutter tidligere hadde statsminister Erna Solberg slått fast at «norske soldater skal ikke følge irakiske styrker i kamp». 

 

Dersom det ikke skjer en endring på dette, er taperne de norske soldatene som blir sendt for å utføre et oppdrag som strengt tatt er dømt til å mislykkes. Da nytter det lite at Solberg også slo fast at «terroristene (i IS, min anm) utgjør en trussel mot vår sikkerhet». 

 

Hvis vi først sender soldater til Irak, må de få et mandat og fullmakter som gjør det mulig å yte et reellt bidrag og ikke bare drive med symbolpolitikk. I Afghanistan har eksempelvis FSKs mentorering av den afghanske elitestyrken CRU 222 vært en suksesshistorie. Grunnen er at norske spesialstyrker har funnet en svært effektiv og god måte å drive mentorering på, og som gjør at CRU 222 nå er den delen av sikkerhetsstyrkene i Afghanistan som trolig holder høyest nivå. Dersom Norge faktisk mener alvor med å bidra til kampen mot IS, burde noen ha spurt de som trolig må reise nedover om hvordan de mener oppdraget burde bli løst. Såpass respekt og tillit bør man ha til spesialstyrkene og andre som skal til Irak med det norske flagget på armen.

 

Hva mener du? Diskuter nedenfor. PS: Vi ber om saklighet i kommentarfeltet.

 

Nyhetstips: kjetil.stormark@gmail.com

Twitter: kjetilstormark/twitter.com


Derfor slo norske myndigheter terroralarm

Flere samarbeidende tjenester meldte omtrent samtidig til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at det var oppstått en umiddelbar terrortrussel mot Norge.

 

Det var grunnen til at norske myndigheter slo full terroralarm torsdag formiddag. En konkret person - som norske myndigheter sitter med identiteten til og signalementet på - ble knyttet til opplysningene. I meldingene ble det hevdet at en terrorgruppe hadde forlatt Syria med kurs for Europa, og der Norge kunne være ett av flere mulige mål. At gruppen ble hevdet å ha skaffet seg norske, men falske, identitetspapirer, styrket frykten for et mulig terrorangrep i Norge.

 

Beslutningen om å gå ut offentlig ble tatt i et ekstraordinært møte i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) onsdag, som ble sammenkalt på kort varsel etter at PST hadde varslet Justis- og beredskapdepartementet om de opplysningene som tjenesten hadde mottatt.

 

Etterretningsopplysningene sa ingenting om hvor gruppen for øyeblikket befant seg. Det var derfor umulig å vite om gruppen befant seg innenfor eller utenfor Schengen-området. Derfor valgte også politiet å legge seg på et mellomnivå i grensekontrollen, der det ble innført krav om identitetspapirer med bilde, men ikke full passtvang.

 

Det forteller kilder med inngående kjennskap til håndteringen av de siste dagenes terrortrussel mot Norge.

 

Meldingene skal ikke ha sagt noe om konkrete mål. Men løpende etterretningsopplysninger knyttet til terrortrusselen mot Norge, antyder at aktuelle terrorgrupper vurderer å angripe en type mål som ikke er blitt angrepet tidligere. Det betyr at det også er vanskelig å vite hva slags sikkerhetstiltak som vil være fornuftig å gjennomføre. Den aktuelle terrorgruppen som er mistenkt å ha vært på vei til Europa, med mulig angrepsmål i blant annet Norge, knyttes til den Islamske Staten (IS, tidligere kjent som ISIL eller ISIS). Tidligere har personer fra sunnimuslimske terrorgrupper angrepet jernbanestasjoner, togvogner i Madrid i 2004, t-banen i London i 2005, busser og andre offentlige steder.

 

Søndag ettermiddag meldte PST at terrortrusselen var redusert, men at situasjonen fortsatt var uavklart og alvorlig. Årsaken til at trusselen ble tatt ned, skyldtes at en eller flere enkeltopplysninger i de opprinnelige etterretningsmeldingene viste seg å ikke stemme. Store personellressurser i både PST og Etterretningstjenesten har de siste dagene arbeidet intenst med å ettergå opplysningene. Dette arbeidet pågår fortsatt.

 

Etter hva undertegnede har fått opplyst fra kilder som kjenner saken godt, har det skapt problemer for PST at tjenesten ikke har fått tilgang til den eller de som er primærkildene for informasjonen i etterretningsmeldingene som dannet grunnlag for terroralarmen torsdag. Det har derfor vært eksepsjonelt krevende å sjekke holdbarheten av opplysningene. 

 

Det skal ikke ha vært innledet noe politisk initiativ på regjeringsnivå fra Norge overfor regjeringene i de aktuelle landene som sendte de opprinnelige bekymringsmeldingene for å forsøke å presse fram tilgang til den eller de aktuelle kildene.

 

PST mottok også i november 2012 opplysninger om et mulig, nært forestående terrorangrep mot Norge. Den gang ble det antydet en mulig bombeaksjon mot en internasjonal flyplass på Østlandsområdet. Omfattende sikkerhetstiltak ble derfor iverksatt på Sandefjord lufthavn Torp, Moss lufthavn Rygge og Oslo lufthavn Gardermoen. Samtidig ble primærkilden, en kvinne, utsatt for stadig sterkere press i oppfølgende samtaler, forteller kilder med kjennskap til håndteringen. Bare få timer før norske myndigheter hadde planlagt å gå ut med en advarsel i offentligheten, ble troverdigheten til kilden ødelagt av nye opplysninger. 

Dermed ble terroralarmen fullstendig avblåst.

 

Men i herværende sak er PST avskåret fra å stille kontrollspørsmål til og selv vurdere kildenes troverdighet. PST skal heller ikke være sikker på om det er en eller flere kilder, ei heller hva slags metoder som de samarbeidende tjenestene har benyttet ved sitt innhentningsarbeid. Det er derfor det i denne saken har vært krevende å avklare situasjonen, sier kilder, og understreker at dette er medvirkende til at Norge trolig vil måtte leve med en uavklart terrortrussel i tiden som kommer. 


Men skal vi tro informerte kilder, vil det trolig være klokt dersom Norge beholder en god del av sikkerhetstiltakene som ble iverksatt torsdag. Trusselnivået mot Norge er i ferd med å eskalere betydelig, i kjølvannet av flere store enkeltsaker og utviklingen i Syria og andre deler av Midtøsten.

 

Nyhetstips: kjetil.stormark(at)gmail.com

Twitter.com/kjetilstormark

 

De siste dagers hellige

I HARDT VÆR: Forsvarssjef Harald Sunde er i hardt vær. Men han avviser å ta selvkritikk på noe punkt. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

Forsvarssjef Harald Sunde hevder at hele hans ledergruppe står bak forslaget om å omorganisere spesialstyrkemiljøet.

Det er en sannhet med kraftige modfikasjoner, som det heter.

Flere medlemmer av forsvarssjefens ledergruppe har vært kritiske til forslaget. Men selv om ledergruppem formelt fikk seg forelagt utredningen om framtidig spesialstyrkestruktur, har forsvarssjefen gjort det klinkende klart at han ikke har ønsket en opposisjon, hverken i denne konkrete saken eller på ledergruppemøtene generelt.

«Ledergruppen er ikke en debattarena», skal forsvarssjefen ha uttalt. I stedet har ledergruppene vært en orienteringsarena og formell beslutningskanal, før videre oversendelse av saker til departementet.

At forsvarssjefen gjentatte ganger har gitt utrykk for at han ikke har ønsket debatt eller motforestillinger i ledergruppemøtene, blir bekreftet fra sentrale forsvarskilder på høyt nivå. Sannheten er at forsvarssjefen allerede tidlig forsøkte å styre utfallet av SOF-studien.

Forsvarssjefen gjentok like fullt at en samlet ledergruppe var involvert i beslutningen da han møtte mediene til en hastig sammenkalt pressekonferanse på Gardermoen klokken 18 torsdag kveld.

Selsom forestilling

Pressekonferansen ble en selsom forestilling. Ikke bare avviste Sunde enhver kritikk, i en sak der det er åpenbart for alle som kan se, høre og lese at det er begått til dels ganske alvorlige og kritikkverdige feil. Gjennom sin handlemåte bidro forsvarssjefen til at presset mot forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen øker. Statsråden har allerede fått hard kritikk for at hun i tre måneder satt passivt på en varslingssak fra de tillitsvalgte i Marinejegerkommandoen (MJK). Først da TV 2-journalist Lene Østby begynte å stille spørsmål, tok statsråden grep. Det vil si: Først benektet Forsvarsdepartementet at det fantes noe varslernotat. Deretter var det hemmelig. Og deretter skjønte statsråden at hun måtte gjøre noe før saken ble kjent i mediene.

Gitt sin ikke-eksisterende vilje til å ta selvkritikk, hadde Sunde ikke noe å «selge» da han møtte mediene torsdag. Pressekonferansen var derfor neppe forhåndsklarert med statsråden. I ettertid fremstår begivenheten som et kommunikasjonsfaglig havari av de sjeldne. Forsvarssjefen ble ikke bare bombardert med spørsmål om sin manglende vurderingsevne. Etterpå ble han intervjuet direkte av både NRK og TV 2, og der tonen i intervjuene vitnet for all tydelighet at forsvarssjefen er i ferd med å miste offentlighetens respekt. For all verden eksponerte Sunde at han mangler en helt fundamental vurderingsevne i viktige saker og problemstillinger. I mediene og på den politiske arena vil det i seg selv kunne føre til at man analyserer en del tidligere hendelser og enkeltsaker i et nytt lys.

I bunn av krisen ligger en lang runde med bråk og ødeleggende medieoppslag fordi forsvarssjefen ønsket å slå sammen Forsvarets spesialkommando (FSK) i Hæren og Marinejegerkommandoen (MJK) i Sjøforsvaret til en felles spesialstyrke, med lokalisering til FSKs nåværende hovedkvarter på Rena i Hedmark. Konklusjonen kom etter en militærstudie (SOF-studien) der mange av de involverte fikk inntrykk av at forsvarssjefen hadde bestemt seg for konklusjonen allerede før de ansatte ble involvert i prosessen. Dette var ikke bare en elendig og uklok personalhåndtering. En annen dimensjon var de negative konsekvensene for Norges beredskap dersom spesialstyrkenærværet langs norskekysten skulle svekkes ytterligere. Denne uroen og bekymringen førte til at forsvarssjefen omsider forlot sitt opprinnelige forslag.

Les mer: Foreslår å flytte alle spesialstyrkene til Østlandet

Les mer: Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

Les mer: Kan vi stole på Forsvarets ledelse?

Les mer: Snudde etter møte med statsråden

Nå skal MJK og FSK bestå, med fortsatt sterkt nærvær i Bergen for MJKs del, sies det. Men Sunde insisterer fortsatt på at spesialstyrkemiljøet skal slås sammen til et virksomhetsområde, som i realiteten betyr at spesialstyrkene blir en ny våpengren. Forslaget, som er backet av forsvarsministeren og regjeringen, betyr på sikt at forsvarssjefen kan gjøre ytterligere justeringer uten å nødvendigvis spørre Stortinget om lov. Og kostnadene og konsekvensene for beredskapen har Stortinget nesten ikke fått noen informasjon om. Dette i seg selv er skandaløst i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli.

Deretter eksploderte saken med TV 2-avsløringen av varslersaken fra MJK søndag, raskt etterfulgt av en detaljert nyhetssak fra VG.

Sjefen for spesialoperasjonsavdelingen (SOA) i Forsvarsdepartementet, brigader Karl Egil Hanevik, er av MJK-tillitsvalgte beskyldt for å ha truet ansatte i MJK med ulovlig telefonavlytting. Truslene ble oppfattet dithen at Hanevik ønsket at ansatte i MJK holdt kjeft om sine innvendinger mot forslaget om omorganisering av spesialstyrkemiljøet. Påstandene blir nå undersøkt av Forsvarsdepartementets varslerinstitutt. Hvis det blir funnet grunnlag for påstandene, kan jeg vanskelig se at Hanevik kan fortsette i stillingen sin etter å ha begått det som kan være lovstridig trakassering av underordnede.

Deretter er det i rask rekkefølge blitt avslørt at Harald Sunde ved utnevnelsen av Hanevik i 2011 ikke ga tilkjenne overfor sine foresatte i Forsvarsdepartementet om at han både har vært forlover for Hanevik og dessuten er fadder for ett av Haneviks barn.

Underlig og lite troverdig

På pressekonferansen i går hevdet Sunde hardnakket at han ikke var inhabil, fordi han har et minst like godt forhold til mange andre i Forsvaret som det han har og har hatt til Hanevik. Deretter hevdet Sunde at han ikke var involvert direkte i utnevnelsen av Hanevik, selv om han forestod den «formelle oversendelsen» til departementet av tilsettingsinnstillingen.

Begge deler er, med respekt å melde, det reneste sludder og vås.

  1. Det er meget velkjent i Forsvaret at forsvarssjef Harald Sunde og Karl Egil Hanevik lenge har hatt et spesielt og nært forhold. Begge har bakgrunn fra FSK, noe som la grunnlaget for relasjonen mellom de to senere. Kunnskapen om den nære relasjonen mellom de to har meget vel har vært egnet til å påvirke vurderingene til forsvarssjefens underordnede, spesielt når Sunde ikke har gjort antydninger til å melde seg inhabil ved utnevnelsen av Hanevik til toppjobben i Forsvarsdepartementet.
  2. Harald Sunde meldte seg aldri inhabil. Han meldte heller aldri fra til departementet om sin nære relasjon til Hanevik, en relasjon som er så nær at den normalt sett ville kunne utløse inhabilitet. Statsråd Strøm-Erichsen uttalte til VG torsdag at hun var helt ukjent med denne relasjonen.
  3. Når Sunde hevder at han som forsvarssjef ikke har hatt synspunkter på hvem som skal utnevnes til en lederjobb på nivået direkte under ham, dvs til en toppjobb i Forsvaret, og som i det daglige skal rapportere direkte til ham, fremstår dette som ulogisk og lite troverdig. Hvis vi skal ta ham på ordet, er jeg litt usikker på hva som er verst. Har Sunde virkelig ikke hatt tanker om hvem som skulle utgjøre Forsvarets ledelse sammen med ham?

Dersom Sunde ikke allerede var på vei ut, ville alle sakene som nå er oppe kunne ha ført til hans avgang. Sundes brutale og klossete lederstil er imidlertid allerede den direkte årsaken til at han om kort tid går av, en god stund før aldersgrensen hans inntreffer 1. april 2014. Sundes mulige forserte avgang ble omtalt på herværende blogg allerede i februar i år, før den ble offentlig annonsert av Forsvarsdepartementet i midten av mars. Da het det at Sunde skulle gå av til høsten. Nå er de ansatte i Forsvarsstaben informert om at utnevnelsen av ny forsvarssjef skal finne sted før sommeren, hvilket betyr senest innen utgangen av juni.

Politisk ledelse har fått det stadig mer travelt med å få byttet ut Sunde.

I tillegg til den opprivende striden om den framtidige organiseringen av spesialstyrkene, har Sunde bak seg flere oppsiktsvekkende og for ham negative enkeltsaker.

For å nevne to:

I november 2010 besluttet Sunde å legge ned Heimevernets spesialavdeling HV016, med begrunnelsen at avdelingen hadde vært ute av kontroll og funnet på sine egne oppdrag. Ikke medførte påstanden riktighet. Påstanden om å være ute av kontroll, når den er rettet mot militært personell, er dessuten det verste karakterdrap som trolig er begått fra en norsk forsvarssjef i nyere tid. I tillegg fjernet Sunde med et pennestrøk evakueringsberedskapen for Stortinget og Statsministerens kontor, bare få måneder før terrorangrepet 22. juli 2011. At denne kapasiteten manglet helt 22. juli, ble ikke synbar fordi det bare var en mann som stod bak angrepet på Norge. Hadde det vært en gruppe, organisasjon eller stat som stod bak angrepet, ville konsekvensene knyttet til nedleggelsen av HV016 blitt langt mer alvorlige.

I februar 2013 besluttet forsvarsledelsen, det betyr trolig forsvarssjef Harald Sunde, at Forsvarets beredskapsnivå skulle heves til nivå Alfa. I ettertid fikk Forsvaret kritikk for sen og manglende varsling av politiet.

Forrige gang beredskapsnivå Alfa ble benyttet, var ved terrorangrepene 22. juli 2011. Beredskapsnivået innebærer skjerpet sikkerhet rundt viktige forsvarsanlegg og -installasjoner. I etterkant ble det dessuten kjent, gjennom TV 2, at politiet frykter at Forsvarets overraskende beslutning om å heve terrorberedskapsnivået ødela for en større politioperasjon som hadde som hensikt å avdekke og stanse en mulig terrorcelle som hadde terrorplaner mot Norge og Nederland.

«- Vi frykter at det aktuelle miljøet nå har fanget opp at de er under oppsikt. Dette kan føre til at de endrer taktikk og vi kan miste kontrollen over de», uttalte en politikilde til TV 2.

Forsvaret står fortsatt på beredskapsnivå Alfa den dag i dag, trolig fordi ingen i forsvarsledelsen vet hvordan de skal forklare hvorfor nivået eventuelt senkes igjen.

Habilitetsvurdering

Allerede i dag kan Forsvarsdepartementets habilitetskonklusjon foreligge. Det kan hende at denne konklusjonen ikke nødvendigvis er sammenfallende med Sundes egne vurderinger. Jeg vil gå så langt som å si at det vil fortone seg som forvaltningsmessig risikosport å åpne for at embedsfolk og offiserer ikke er inhabile i saker som omhandler personer de har vært forlovere for.

Les mer: Den egenrådige og omstridte generalen

I neste omgang venter plenumsrunden i Stortinget, etter at presidentskapet torsdag avviste å sende saken tilbake til regjeringen etter at et flertall i Utenriks- og forsvarskomiteen konkluderte med at saken er altfor dårlig opplyst. Etter at Ap valgte å sette hardt mot hardt, sliper opposisjonen nå knivene mot forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun går urolige sommerdager i møte. En del av skylden må hun bære selv. Men det viktigste grunnlaget er lagt av en uregjerlig og sta forsvarssjef som har mislykkes totalt som etatsjef. Sunde har ikke greid å å få til viktige endringsprosesser i Forsvaret, i saker som har stor betydning for Norges framtidige sivile og militære beredskap. Sunde hevdet torsdag hardnakket at prosessen rundt omorganiseringen rundt spesialstyrkene har vært god. Men nøkternt vurdert, hvis Sunde hadde hatt rett, ville vi ikke vært der vi er i dag.

Før fellesferien er det trolig utnevnt en ny forsvarssjef i statsråd, kanskje allerede så tidlig som fredag neste uke. Jeg gjetter på at vedkommende allerede har laget seg en fyldig liste over saker som det haster å få ryddet opp i. Den brennbare og opprivende striden om spesialstyrke-Norge bør stå høyt på denne listen.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg på skype/kjetilstormark

Følg meg på twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

«And then there were nine»

FORKLARINGSPROBLEM: EOS-utvalgets leder og tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer må forklare hvorfor utvalget unnlot å gi et fyldestgjørende bilde av saken til Stortinget i årsmeldingen for 2012. Foto: PER THRANA/FORSVARET

Hva har Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene tenkt når de i sin årsmelding til Stortinget fortalte om to journalister som var ulovlig kartlagt og registrert av Etterretningsbataljonen, mens de visste at det reelle tallet var ni?

Generaladvokat Arne Willy Dahl gikk denne uken ut med informasjon i mediene om at den pågående etterforskningen mot Etterretningsbataljonen, som ble igangsatt etter undertegnedes anmeldelse. Etterforskningen har avdekket at hele ni journalister er blitt kartlagt av Etterretningsbataljonen (Ebn) etter at de i februar 2011 skrev om E-tjenestens hemmelige avdeling E14. Avdelingen, som i dag har byttet navn, ble opprettet rundt 1995-96 for å drive med menneskebasert innhentning av etterretning (humint) med tanke på styrkebeskyttende tiltak (force protection) for norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner.

Denne uken er det også blitt avslørt at Etterretningsbataljonen i øvingsøyemed skal ha avlyttet sivile samband, herunder fly- og skipstrafikk. De som gjennomførte øvelsene er eksperter på såkalt  elektronisk krigføring fra Etterretningsbataljonen (EK-operatører).

Les mer: Hæren skal ha avlyttet sivile samtaler (ekstern lenke)

Forsvarssjef Harald Sunde ble denne uken orientert av Generaladvokaten om status i den pågående etterforskningen.

«Dette er en meget alvorlig sak, og jeg ser meget alvorlig på EOS-utvalgets rapport. Det er helt uakseptabelt å samle inn informasjon om journalister eller norske borgere uten hjemmel i loven», sa Sunde til NTB etter møtet.

Les mer: Ni journalister ulovlig kartlagt (ekstern lenke)

Er det derfor Hærens kommunikasjonssjef denne uken har begynt å uttale seg slik at uttalelsene synes å ha som formål å skremme flere fra å stå fram med relevante opplysninger?

Etter at VG avdekket avlyttingen av sivil sambandstrafikk, uttalte Marianne Øiahals at dersom opplysningene stemmer er det et klart brudd på regelverket til Forsvaret. Deretter la hun til:

«Hæren driver ikke med avlytting av sivile samband. Vi har et regelverk, og det følger vi til punkt og prikke. Det er alvorlig hvis VGs anonyme kilder har brutt loven.»

Øiahals utdypet ytterligere:

«De anonyme kildene kan ikke skylde på en overordnet hvis han selv har brutt norsk lov. Det ble det vel tydelig konkludert med i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKREMMER: Hærens kommunikasjonssjef, Marianne Øiahals, sparker nedover. Foto: FORSVARET

Noe tydeligere signal til ansatte i Forsvaret om å holde kjeft, er det vel vanskelig å finne. Forsvaret står uansett ansvarlig for det de ansatte gjør, så lenge de er iført Kongens klær. Derfor er uttalelsene fra Hærens kommunikasjonssjef grovt kritikkverdige, fordi de forsøker å skyve ansvaret nedover i rekkene, før Hæren har oversikt over hva som faktisk har skjedd og fordi uttalelsene er egnet til å tildekke de faktiske forhold. Dersom Øiahals fortsetter å uttale seg slik, bør saken få konsekvenser for hennes stilling. Det er også rimelig spesielt å sammenlikne handlingene til underordnede EK-operatører i E-bataljonen med krigsforbrytelsene som nazister ble stilt til doms for etter 2. verdenskrig. Det er en ærlig sak derom man har blitt redd og mistet hodet. Men Øiahals eller noen av hennes overordnede bør snarest gjøre det utvetydig klart at Forsvaret fortsatt ønsker at alle relevante opplysninger om saken blir gjort tilgjengelig.

Jeg lurer strengt tatt på hva forsvarsledelsen egentlig har visst om E-bataljonens mange og kontroversielle krumspring etter at hæravdelingen ble opprettet på begynnelsen av 2000-tallet.

Les mer: - Forsvarsledelsen ble varslet om barspionasje

Les mer: Skjerpet kontroll etter flere overtramp

Men jeg lurer også på hva Stortingets kontrollutvalg holder på med. EOS-utvalgets unnlatelsessynd fremstår som grovere og grovere etterhvert som sakens reelle omfang stiger frem. Først trodde vi at saken bare handlet om to VG-journalister. Deretter fikk jeg selv en telefon fra VG sent fredag kveld 22. mars, med beskjed om at også jeg var blitt ulovlig kartlagt og registrert av Etterretningsbataljonen. Deretter fikk vi høre om at ytterligere tre journalister skulle ha blitt kartlagt. Og nå, denne uken, blir tallet satt til ni.

Til Dagbladet sier generaladvokat Arne Willy Dahl at omfanget var større enn det de regnet med, samtidig som Dahl legger til at registreringene av opplysninger var noe mindre alvorlig enn det de fryktet.

Les mer: Generaladvokaten: Minst ni journalister kartlagt (ekstern lenke)

Overfor VG bekreftet EOS-utvalgets sekretariatsleder Henrik Magnusson at utvalget hele tiden har visst at tallet på registrerte journalister var ni.

«Vi har bare foretatt en undersøkelse. På utvalgets møte tirsdag neste uke vil vi drøfte den videre saksgangen», sier Magnusson til avisen.

Les mer: Minst ni journalister kartlagt av E-bataljonen (ekstern lenke)

I lys av de nye faktaopplysningene om omfanget som denne saken har, i forhold til antall journalister som E-bataljonen har ulovlig kartlagt, står EOS-utvalgets versjon av saken i sin nylig avgitte årsmelding for 2012 i et grelt lys.

I årsmeldingen skriver utvalget følgende om denne saken:

«Inspeksjon av Etterretningsbataljonen

Utvalget gjennomførte i november 2012 en uanmeldt inspeksjon av Etterretningsbataljonen på Setermoen leir i Bardu. Formålet med inspeksjonen var å undersøke en klagesak som var fremsatt for utvalget. I klagen ble det blant annet hevdet at Etterretningsbataljonen hadde laget en «analyse av [de to klagerne] ... og deres journalistiske virksomhet» og at det fantes «mapper som ligger inne på det hemmelige nettet» til bataljonen.

Inspeksjonen ble gjennomført med bakgrunn i kontrollinstruksen § 11 nr. 2 bokstav g, der det bestemmes at utvalget «for øvrig [kan] gjennomføre slik inspeksjon som lovens formål tilsier». Inspeksjonen ble varslet per telefon ettermiddagen før, uten at formålet med inspeksjonen ble opplyst.

Etterretningsbataljonen ble innledningsvis under inspeksjonen gjort kjent med klagens innhold. Utvalget fikk deretter tilgang til avdelingens datanettverk, der det ble gjennomført søk på bakgrunn av påstandene som var fremsatt i klagen.

Utvalgets søk viste at det var behandlet opplysninger om klagerne i flere dokumenter.

I etterkant av inspeksjonen ble Etterretningsbataljonen bedt om å oversende de aktuelle dokumentene. Videre ble det bedt om oversendelse av eventuelle andre dokumenter og opplysninger som måtte være relevante for utvalgets behandling av klagen. Det ble også bedt om en redegjørelse for Etterretningsbataljonens behandling av opplysninger om klagerne, herunder en vurdering av hjemmelsgrunnlag, formål og relevans, sett på bakgrunn av de oppgaver som er tillagt bataljonen.

Utvalgets undersøkelser viste at Etterretningsbataljonen ikke hadde foretatt noen analyse av klagerne og/eller deres journalistiske virksomhet, slik de hevdet i klagen. Etterretningsbataljonen hadde imidlertid i en mappe i sitt datanettverk lagret noe informasjon om klagerne, herunder navn, bilde, utdanning og arbeidshistorikk. Denne informasjonen var hentet fra publiserte nyhetsartikler.

I et avsluttende brev til Etterretningsbataljonen uttrykte utvalget følgende:

«Utvalget viser til at det ikke foreligger noen særregulering av Ebns rett til å behandle personopplysninger, og at bataljonens behandling av slike opplysninger dermed er omfattet av personopplysningslovens generelle regler. Når det gjelder opplysningene som kan knyttes til de konkrete journalistene, finner utvalget at vilkårene for behandling av personopplysninger ikke er til stede, idet ingen av behandlingsgrunnlagene i lovens § 8 er oppfylt, jf. § 11. Dette innebærer etter utvalgets oppfatning at Etterretningsbataljonens ikke hadde noe rettslig grunnlag for å behandle opplysninger om [klagerne].

Utvalget vil understreke at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk og nyter et sterkt vern gjennom blant annet ytringsfriheten og pressefriheten. Det er svært uheldig om man på bakgrunn av sin journalistiske virksomhet behandles i systemene til de hemmelige tjenestene uten at det er tilstrekkelig grunnlag for det.»

Utvalget fant på bakgrunn av det ovennevnte grunn til å kritisere Etterretningsbataljonen for å behandle informasjon om klagerne uten hjemmel i personopplysningsloven, og bataljonen ble oppfordret til å tilintetgjøre informasjonen.

Bataljonen har bekreftet til utvalget at informasjonen om klagerne er slettet fra deres systemer. Dette er meddelt klagerne.»

Les mer: EOS-utvalgets årsmelding for 2012 (ekstern lenke)

Det er vanskelig å konkludere annerledes enn at Stortingets kontrollutvalg bevisst har tilbakeholdt opplysninger. De ga bevisst et mindre dramatisk og misvisende bilde av saken overfor Stortinget. Hvorfor gjorde utvalget det? Her har utvalgsleder og tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer et alvorlig forklaringsproblem. Hva slags konsekvenser bør denne saken få når utvalget ikke gir ærlige og fyldtesgjørende redegjørelser til Stortinget? Hva slags tillit kan man da ha til utvalgsleder og utvalgets tidligere årsmeldinger, dersom det faktisk er mulig at viktige opplysninger blir tilbakeholdt som en del av arbeidsmetoden til utvalget?

Her har utvalget en stor utfordring foran seg, hva angår å gjenopprette tilliten til at utvalget faktisk gjør jobben som det er satt til å gjøre. Tirsdag til uken skal utvalget møtes for å diskutere OM navnene på de ytterligere fire journalistene som ble ulovlig kartlagt av E-bataljonen skal frigis. Men utvalget bør samtidig komme med en forklaring på hvorfor de ikke var ærlige i sin årsmelding hva angår omfanget av denne saken.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg på skype/kjetilstormark

Følg meg på twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

- Forsvarsledelsen ble varslet om barspionasje

BARRUNDE: Humint-operatører fra Etterretningsbataljonen "leketrente" på intetanende pubgjester i Trollstua bar på Bardu Hotell på Setermoen i Troms. Foto: BARDU HOTELL

En tidligere E 14-operatør og offiser fra E-tjenesten hevder han varslet sine sjefer som igjen informerte forsvarsledelsen om «barspionasjen» i regi av Etterretningsbataljonen (Ebn) høsten 2011.

I anmeldelsen fra den tidligere E14-operatøren, som ble levert Generaladvokaten mandag, forteller etterretningsoffiseren om hvordan operatører fra Etterretningsbataljonen på en fordekt måte forsøkte å pumpe ham for opplysninger i en sosial setting. Hendelsen skjedde i Trollstua bar på Hotell Bardu på Setermoen i Troms, dvs på norsk jord.

Hendelsen, dersom den er korrekt beskrevet, er trolig i strid med forsvarssjefens gjeldende direktiv for HUMINT-operasjoner i Forsvaret. Saken ble først omtalt av VG i dag.

«Jeg satt i enden på baren da det relativt tidlig kom en kar bort, som først bare stod ved siden av, men som etter hvert tok kontakt», skriver den tidligere operatøren i brevet til generaladvokaten.

«Jeg (...) merket meg relativt tidlig at dette var typisk HUMINT-aktivitet (menneskebasert innsamling). Jeg konfronterte vedkommende med at jeg hadde samme bakgrunn og tok over samtalen, det er mulig at vedkommende trodde jeg var en del av spillet, så han la kortene på bordet. Han uttalte at han aldri hadde blitt «tatt» så fort før, vedkommende nølte lenge før han kom med innrømmelsen, jeg ga uttrykk for at jeg var en del av «spillet», han virket veldig oppgitt og skuffet og nærmest redd for at han ble avslørt», heter det i anmeldelsen.

Etter at operatøren fra Etterretningsbataljonen var avslørt, forsøkte en av hans kolleger seg.

«Jeg var allerede innstilt på at jeg var et objekt for innsamling og og han fikk samme «runden» som sin kollega. Jeg ba imidlertid nr. 2 om å få prate med hans koordinator og jeg ga inntrykk av at jeg var en del av spillet. Nr. 2 gikk dertter til en kar som stod på andre siden av bordet, han kom bor til meg. Jeg fortalte at jeg ikke satte noe pris på denne «øvelsen» og at virksomheten for øvrig er ulovlig, vedkommende stod bare stille og sa ingenting, men nikket samtykkende».

Direktiv for Menneskebasert innhenting i Forsvaret (HUMINT-direktivet) er fastsatt av forsvarssjefen og slår fast (i en versjon fra 1. januar 2009) at følgende regler gjelder for HUMINT-operasjoner i Forsvaret.

3.3. Operasjonsmønster

Norske militære avdelinger som gjennomfører HUMINT-aktivitet skal normalt operere i åpent operasjonsmønster.

SJ FOH kan, etter særskilt vurdering for den enkelte operasjon, godkjenne at norske militære avdelinger, som gjennomfører HUMINT-aktivitet, opererer i diskret operasjonsmønster.

Dispensasjon for diskret operasjonsmønster skal ikke komme i konflikt med folkerettens krav til identifikasjon som stridende (se vedlegg).

Norske miltære avdelinger som gjennomfører HUMINT-aktivitet skal ikke gjennomføre operasjoner i skjult operasjonsmodus (se vedlegg).

3.4. Dekke

Norske militære avdelinger som gjennomfører HUMINT-aktivitet skal operere med egen identitet og oppgi organisasjonsmessig tilhørighet til den styrken de er en del av.

I vedlegget er følgende definisjoner og begrepsavklaringer inntatt:

Åpent operasjonsmønster:

Åpent operasjonsmønster er gjennomføring av innhentning uten at aktiviteten i vesentlig grad søkes skjermet. Åpent operasjonsmønster medfører ikke at aktivitetens etterretningstilknytning skal deklareres ovenfor annen part. Åpent operasjonsmønster medfører at personellet som gjennomfører aktiviteten skal opptre uniformert og bære våpen synlig.

Diskret operasjonsmønster:

Diskret operasjonsmønster er gjennomføring av innhentning der aktiviteten søkes skjermet gjennom å redusere dens visuelle profil. Diskret operasjonsmodus medfører at aktivitetens etterretningstilknytning ikke deklareres ovenfor annen part. Diskret operasjonsmodus medfører at personellet som gjennomfører aktiviteten kan opptre ikke-uniformert og bære våpen skjult. Personellet skal bære identitetskort som gjør at de kan legitimere tilhørighet til den allierte/multinasjonale styrken hvis mandat de opererer under.

Skjult operasjonsmodus:

Skjult operasjonsmodus er gjennomføring av innhenting der aktivitetens etterretningstilknytning og opphav gis særskilt fordekning. Skjult operasjonsmodus omfatter i denne sammenheng ikke militær overvåknings- eller oppklaringsvirksomhet der maskering gjennom terrengkamuflasje benyttes.

Dekke:

Dekke er den organisasjonsmessige tilknytning som oppgis ovenfor kilder. Hensikten med bruk av dekke er å øke kontaktens motivasjon for å samtale med HUMINT-operatøren, samtidig som HUMINT-operatørens etterretningstilknytning i nødvendig grad skjermes."

Direktivet er gradert "Begrenset" og gjelder ikke for E-tjenesten.

I et eget «Direktiv for menneskebasert innhentning i Forsvaret» har forsvarssjefen gitt detaljerte regler for hvordan HUMINT-operasjoner (menneskebasert etterretningsinnhentning) skal gjennomføres. Direktivet ble innført i 2004. I en versjon fra 2009 heter det at all HUMINT-virksomhet i regi av norske militære avdelinger skal skje åpent. I enkelte tilfeller kan sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) gi sin godkjenning til at HUMINT-aktivitet kan gjennomføres ved såkalt «diskret operasjonsmønster». For Etterretningsbataljonens del foreligger det et kategorisk og ufravikelig forbud mot å operere i såkalt «skjult operasjonsmodus».

Les også: Skjerpet k0ntroll etter flere overtramp

Men direktivet gjelder bare for HUMINT-operasjoner i tilknytning til militære og/eller internasjonale operasjoner.

Bakgrunnssjekk av eget personell av sikkerhetsårsaker dekkes ikke av direktivet. Slik virksomhet har Etterretningsbataljonen intet hjemmelsgrunnlag til å drive med. Dette er oppgaver som normalt sett skal utføres av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).

Trening av HUMINT-operatører skal heller ikke finne sted på en slik måte at det kan oppfattes som kartlegging eller overvåking av intetanende norske borgere eller kolleger i Forsvaret.

Den tidligere E14-operatøren fra Etterretningstjenesten rapporterte derfor umiddelbart saken til sin nærmeste overordnede neste morgen. Ifølge anmeldelsen, som undertegnede sitter med kopi av, skal det ha vært møter mellom operatørens sjef og kontaktpersonen de hadde inn mot Etterretningsbataljonen. Også andre miltære ledere skal ha blitt informert om hendelsen.

Etterretningsoffiseren ble i etterkant informert om at de tre som forsøkte å tappe ham for informasjon i baren, skal ha vært deltakere på et «liaisonkurs» og ønsket å teste ut sine nyervervede kunnskaper i praksis.

En offiser «fortalte også at saken hadde gått høyt opp i Forsvaret, men at han ikke hadde noen flere kommentarer». Operatøren var ikke fornøyd med denne forklaringen, og trakk seg derfor fra stillingen sin. En uke senere forlot han Setermoen leir.

«Min vurdering er at det ikke bare er journalister som har blitt ulovlig innsamlet», skriver offiseren i anmeldelsen.

Krigsadvokaten i Nord-Norge, som følger opp saken på vegne av Generaladvokaten, bekrefter overfor VG i dag at de er kjent med anmeldelsen fra den tidligere E14-operatøren.

- Informasjonen er mottatt, og vi kommer til å se nærmere på dette, sier Joackim Nordgreen, som leder etterforskningen mot Etterretningsbataljonen.

Redaksjonell merknad: Undertegnede har denne uken anmeldt Ebn til Generaladvokaten og begjært etterforskning etter at VG lørdag 23. mars skrev at Ebn har ulovlig kartlagt og registrert meg som journalist. Årsaken til denne kartleggingen og registreringen skal ha vært at jeg i februar 2011 skrev flere artikler om E-tjenestens avdeling E14 på oppdrag for Dagbladet. VGs journalister Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass, som var først ute med avsløringen av E14, er også blitt ulovlig kartlagt og registrert av Ebn. Denne enkeltsaken, knyttet til Widerøe og Aass, er undersøkt av Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, som konkluderte med sterk kritikk av Ebn. Saken for min del er fortsatt uavklart.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg på skype/kjetilstormark

Følg meg på twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Skjerpet kontroll etter flere overtramp

ØVELSE: Soldater fra Etterretningsbataljonen tar ned et Bell helikopter under en øvelse i Bardufoss. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETS MEDIESENTER

Mange av feltoperatørene til Etterretningsbataljonen (Ebn) beskrives som «cowboyer». De har skapt både resultater og bølger innad i Forsvaret.

Etter at Ebn ble etablert i 2002, som en forlengelse av den tidligere oppklaringsbataljonen i Hæren, har det vært mange kontroverser rundt militæravdelingen.

Etter en serie saker der E-bataljonen brukte utradisjonelle metoder i sitt etterretningsarbeid, spesielt knyttet til bruk av mennesker som «innhentningsmetode» for opplysninger (HUMINT - human intelligence), førte til at forsvarsledelsen skjerpet kraftig inn kontrollen av bataljonens virksomhet.

I et «Direktiv for menneskebasert innhentning» (det såkalte HUMINT-direktivet, i en versjon fra 1. januar 2009) slås det fast at ingen i Forsvaret kan iverksette HUMINT-operasjoner uten særskilt godkjenning fra sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

«Det skal være nasjonal kontroll med all HUMINT-virksomhet i Forsvaret», heter det i direktivet, som er gradert «Begrenset».

I direktivet slås det fast at Ebn eller andre militæravdelinger normalt sett ikke har anledning til å betale penger for informasjon og i tillegg er omfattet av et totalforbud mot å drive såkalt «agentvirksomhet», der kilder rekrutteres og verves, gis opplæring og blir tildelt konkrete oppdrag.

Etter hva informerte kilder forteller, skal operatørene i Ebn derfor ofte bli «utleid» til Etterretningstjenesten, fordi E-tjenesten har langt friere rammer for sin virksomhet eller trenger flere personer å trekke veksler på.

HUMINT-direktivet slår fast at sjefen for Etterretningstjenesten (SJE - sjef E) er forsvarssjefens «rådgiver i etterretningsfaglige spørsmål og etterretningsvirksomheten på alle nivåer i Forsvaret». Men samtidig er sjef E og E-tjenesten ikke omfattet av HUMINT-direktivet, og kan gjennomføre slike og andre etterretningsoperasjoner uten at dette er klarert eller koordinert med resten av Forsvaret.

«Operatørene beveger seg ganske fritt mellom Etterretningsbataljonen og Etterretningstjenesten», sier en kilde.

Det skal spesielt ha vært tilfellet etter 2006, da den daværende E14-avdelingen i Etterretningstjenesten ble omorganisert etter en langvarig og opprivende konflikt internt i tjenesten. E14 hadde ansvaret for å innhente etterretning (som regel HUMINT-basert) med tanke på styrkebeskyttende tiltak for norske miltære styrker i internasjonale konfliktsoner der Norge allerede var tilstede eller vurderte tilstedeværelse. Etter omorganiseringen ble innhentning og analyse delt mellom ulike avdelinger, mens tidligere E14 ivaretok begge funksjoner. På grunn av en sterk personkonflikt mellom den tidligere E14-sjefen Ola Kaldager og hans overordnede, sjefen for Etterretningstjenestens avdeling E-D, valgte mange av E14s operatører å slutte i E-tjenesten da Kaldager ble skjøvet ut i kulden og virksomheten omorganisert. E-tjenesten fikk derfor sterkt behov for påfyll av flere operatører, noe Ebn kunne tilby. Ebn har også senere fungert som en styrkebrønn for E-tjenesten, gitt at bataljonen har egen utdanning av operatører. Ebn har i tillegg utviklet en egen bachelorutdanning, i samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Etterretningsbataljonen ble opprettet i 2002, fordi det var et viktig NATO-krav at alle nasjoner skulle ha selvstendige ISTAR-kapasiteter (Intelligence, Surveillance, TArget requisition, Reconnaisance). Ved deltakelsen i den internasjonale operasjonen i Afghanistan var det viktig for Norge å sikre nasjonal kommando og kontroll, ikke minst knyttet til innhentning av etterretning som dannet grunnlag for senere beslutninger i den militære kommandolinjen. Men i sitt arbeid med feltetterretning ble Ebns operatører og avdelingsledelse raskt kjent for å ta seg store friheter, opplyser flere forsvarskilder.

Etterretningsbataljonen har i dag base på Setermoen leir i Troms, og har rundt 200 ansatte. Våpenskjoldet til avdelingen viser en flaggermus  oget edderkoppnett. Mottoet til avdelingen skal være «Ordo ab chao» - «Orden ut av kaos». Militæravdelingen utdanner egne etterretningsoperatører, og er underlagt Brigade Nords styrkestruktur.

Redaksjonell merknad: Denne bloggartikkelen berører bare generell bakgrunnsinformasjon om Etterretningsbataljonen (Ebn). Undertegnede har denne uken anmeldt Ebn til Generaladvokaten og begjært etterforskning etter at VG lørdag 23. mars skrev at Ebn har ulovlig kartlagt og registrert meg som journalist. Årsaken til denne kartleggingen og registreringen skal ha vært at jeg i februar 2011 skrev flere artikler om E-tjenestens avdeling E14 på oppdrag for Dagbladet. VGs journalister Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass, som var først ute med avsløringen av E14, er også blitt ulovlig kartlagt og registrert av Ebn. Denne enkeltsaken, knyttet til Widerøe og Aass, er undersøkt av Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, som konkluderte med sterk kritikk av Ebn. Saken for min del er fortsatt uavklart.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg på skype/kjetilstormark

Følg meg på twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Den ulovlige kartleggingen må etterforskes og straffes

RASKE OG GODE SVAR: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bør komme opp med raske og gode svar på hvem som iverksatte og gjennomførte journalistkartleggingen innad i Etterretningsbataljonen. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETSMEDIESENTER

Hvem stod bak og på hvilket nivå ble beslutningen tatt da Etterretningsbataljonen iverksatte undersøkelser rundt undertegnede og andre kollegers journalistikk mot de hemmelige tjenester?

Det er det maktpåliggende at forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen gir en umiddelbar avklaring av. Jeg forventer dessuten at Generaladvokaten snarest beordrer selvstendig etterforskning av saken, i regi av Militærpolitiet, for å avklare ytterligere de faktiske forhold og hva slags disiplinære og militærrettslige konsekvenser denne saken skal få.

I dag forteller VG at også jeg, i tillegg til VG-journalist Rolf J. Widerøe og Stavanger Aftenblad-journalist Hans Petter Aass, er blitt regelstridig kartlagt av Etterretningsbataljonen.

Lenke: Flere journalister kartlagt av E-bataljonen (VG)

Widerøe, Aass og jeg har to ting til felles: Vi har alle tidligere arbeidet i VG, og vi har alle arbeidet med å granske virksomheten til Etterretningstjenestens hemmelige avdeling E14, som i perioden 1995-96 og fram til 2006 sendte mange operatører til ulike konfliktområder i verden, for å innhente etterretning med tanke på å beskytte norske soldater som enten opererte der eller kunne tenkes å bli sendt dit.

Denne virksomheten pågår fortsatt den dag i dag, dog noe annerledes organisert, og med et annet avdelingsnavn enn tidligere.

Det er grunn til å tro at Etterretningsbataljonens interesse knyttet til mine kolleger og meg er knyttet til journalistikken rundt E14.  Det skriver også VG i dag, at kartleggingen startet med at E14s eksistens ble avslørt av VG og Dagbladet i februar 2011.

Etterretningsbataljonen ble etablert i 2002, fordi det var behov for å styrke utdanningen av etterretningspersonell, spesielt til bruk i internasjonale operasjoner. Bataljonen består av rundt 200 ansatte, har base på Setermoen leir i Bardufoss, og er en del av Hæren. Etterretningsbataljonen er dermed ikke en formell del av Etterretningstjenesten, og er normalt ikke omfattet av den ordinære kontrollvirksomheten til Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det såkalte EOS-utvalget. Den eneste grunnen til at Etterretningsbataljonens kartlegging av journalister er blitt oppdaget, er at Widerøe og Aas har levert en formell klage til EOS-utvalget, på grunnlag av kildeopplysninger.

Det er likevel, i praksis, meget nære bånd mellom Etterretningstjenesten og Etterretningsbataljonen.

Jeg kan derfor ikke annet enn å stille det jeg mener er berettigede spørsmål ved om personell i Etterretningstjenesten har bedt kolleger i Etterretningsbataljonen foreta kartlegging og overvåking av journalisters virksomhet, fordi det var mindre risiko for at dette ville bli oppdaget dersom bataljonen og ikke E-tjenesten selv stod for denne aktiviteten.

Kommunikasjonslinjene og hvem som har gjort hva, spesielt hvem som iverksatte arbeidet, må nå på bordet. Det er sterkt bekymringsfullt at det skal ha vært sjefen for E-bataljonen, oberstløytnant Olav Skard Jørgensen, som ifølge VG stod bak beslutningen om å opprette en hemmelig database på de journalistene som hadde skrevet om E14, som ble lagret sammen med etterretningsopplysninger om Osama bin Laden, mullah Omar og andre al Qaida og Taliban-ledere. En talskvinne for Hæren avviser imidlertid overfor avisen at Jørgensen skal ha vært involvert i beslutningen om å kartlegge journalister.

Unnvikende svar i denne saken kan ikke aksepteres, spesielt ikke dersom det er Forsvaret eller regjeringen som står for videre røyklegging.

«De visste at de gjorde noe ulovlig, og de burde vært straffeforfulgt. Det er svært uheldig at en bataljonssjef tar saken i egne hender», sier en anonym forsvarskilde til VG i dag.

Jeg forutsetter at bataljonssjefen og alle andre som har vært involvert i saken, snarest avhøres av Militærpolitiet, for å avklare hvor høyt i kommandolinjene denne saken går.

I likhet med Widerøe og Aass, mener jeg at saken bør få konsekvenser for de som står bak den regelstridige virksomheten.

Aftenbladets sjefredaktør Lars Helle og VGs sjefredaktør Torry Pedersen har i fellesskap fordømt Forsvarets journalistkartlegging på det sterkeste. Helle kalte saken «ikke bare ulovlig, den er uhyrlig». Forsvarsministeren karakteriserer saken som «svært alvorlig».

Les også: Stortingspolitikere reagerer sterkt (VG)

Da E14s eksistens ble avslørt i februar 2011, av artikler skrevet av Aas og Widerøe i VG og av undertegnede i Dagbladet, førte dette til meget sterke reaksjoner fra ledelsen i Etterretningstjenesten. Generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef E, uttalte blant annet til TV 2:

«Her er det mennesker som har brutt en livslang taushetsplikt. Det er svært alvorlig».

Jeg er derfor ikke overrasket over at også min person og bakgrunn er blitt kartlagt av Etterretningsbataljonen. Widerøe, Aas og jeg har «vasset mye i de samme vassdragene», for å bruke uttrykket jeg selv anvendte da jeg sent fredag kveld kommenterte saken til VG.

Når VG ringer deg sent på kvelden, er det sjelden gode nyheter du har i vente.

Selv om VG har gjort et godt journalistisk stykke arbeid og derfor er først ute med denne «omdreiningen» av saken, må jeg tilstå at jeg reagerer på at jeg ennå ikke har hørt noe direkte fra EOS-utvalget. Når hadde utvalget tenkt å orientere meg om at de også har funnet regelstridige opplysninger registrert om meg i Etterretningsbataljonens datasystemer? Ville det ikke være relevant å orientere meg om funnet og hva som mer bestemt står skrevet om undertegnede i Etterretningsbataljonens datasystemer? Inspeksjonen av Etterretningsbataljonens datanettverk ble gjennomført i november i fjor, dvs fire måneder siden. Og hvorfor er omfanget av saken ikke fullt ut beskrevet i utvalgets årsrapport, som ble lagt ut på nettet torsdag? I årsrapporten får man inntrykk av at saken utelukkende handlet om registrering av to journalister, i årsrapporten omhandlet som «de to klagerne».

At den regelstridige kartleggingen av norske journalister i det hele tatt blir kjent, beror på at noen av de trolig litt yngre personene som er brukt til å gjøre arbeidet har gjort elementære feil i forhold til etterretningsarbeidets «tradecraft». At min yrkesbakgrunn er kartlagt av noen i de hemmelige tjenestene, i kjølvannet av min journalistikk mot de hemmelige tjenestene gjennom mer enn 20 år, er ikke noe jeg selv mister hodet over. Jeg har i mange år tatt særskilte forhåndsregler i omgangen med sensitive kildeopplysninger. I 2003 ble jeg utsatt for det som trolig var et langt mer omfattende forsøk på å kartlegge min journalistiske virksomhet. I likhet med Widerøe og Aas leverte jeg den gang en klage til EOS-utvalget, men som aldri kom til bunns i saken, av årsaker som jeg skal komme tilbake til i senere artikler på denne bloggen.

Men den lille informasjonsfliken som nå er kommet til syne i offentligheten, viser at det har foregått en kartleggingsvirksomhet i en del av det hemmelige Norge som vi ennå ikke fullt ut kjenner omfanget av. Det er usannsynlig at saken begrenser seg til bare det som hittil er kjent. For å sitere det jeg selv skrev på Facebook etter at saken rundt Aas og Widerøe ble kjent torsdag: «...trolig har registreringen vært et «arbeidsuhell». Det store spørsmålet i denne saken er hva operatører fra Etterretningsbataljonen eventuelt har foretatt seg forøvrig, og som ikke er nedfelt noe sted og dermed ikke har vært kontrollerbart for EOS-utvalget.»

Dersom de hemmelige tjenestene driver systematisk kartlegging av virksomheten til kritiske journalister, uansett hva man måtte mene om journalistikken som begås, beveger det norske samfunnet  seg i en antidemokratisk og autoritær retning. Det bør bekymre flere enn bare norske journalister.

Hvor langt kartleggingsvirksomheten faktisk har gått, bør være et kjernespørsmål å få avklart i en etterforskning i regi av Militærpolitiet, og som snarest bør beordres av Generaladvokaten. Dersom slik etterforskning ikke snarest iverksettes på selvstendig grunnlag, kommer undertegnede til å innlevere en skriftlig anmeldelse av saken til Generaladvokaten, der jeg krever etterforskning og påtale av de forhold som EOS-utvalget har avdekket.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg på skype/kjetilstormark

Følg meg på twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

hits