hits

Ofrer nasjonal luftberedskap for sende F-16-piloter p velse


TAKE OFF: Et norsk F-16-kampfly tar av fra Nellis Air Force Base (AFB) i den amerikanske delstaten Nevada, der rundt 60 fly fra flere allierte land for yeblikket deltar p Red Flag-velsen 15-02. Foto: LUFTFORSVARET

LANG RESPONSTID: Siden slutten av februar og i minst tre uker, blir Norges nasjonale militre luftberedskap ivaretatt av norske F-16-fly som ver ved en flybase i den amerikanske delstaten Nevada.

rsaken til unntakssituasjonen er at forsvarsledelsen har besluttet sende 10 norske F-16-fly med piloter og bakkemannskaper, sammen med to norske C-130J Hercules transportfly til USA, for delta i den flernasjonale Red Flag-velsen 15-02.

Minst 10 timer

velsen finner sted p Nellis Air Force Base like ved Las Vegas i rkenen i Nevada.

Dersom det oppstr en alvorlig krise- eller krigssituasjon, har flyene i beste fall nrmere 10 timers responstid for n tilbake til Norge. Og det er bare dersom Norge fr umiddelbar hjelp av amerikanske tankfly, slik at F-16-flyene er i stand til tilbakelegge den lange avstanden fra USA og tilbake til Norge. Norge har ikke egne tankfly.

Bare flyturen alene, nonstop, utgjr drye tte timer.

Fire fly igjen

Hjemme i Norge str fortsatt to norske F-16-kampfly p skalt Quick Reaction Alert (QRA-beredskap) ved Bod flystasjon. De to kampflyene skal kunne ta av p 15 minutters varsel.

Men disse flyene er avgitt til NATO-kommando, og styres fra et Combined Air Operations Center (CAOC) ved Uedem i Tyskland.

Derfor har Norge ogs etablert en nasjonal ordning med skalt hy luftmilitr beredskap (HLB), som er den spisseste enden av Forsvarets skalte luftmakt. Dersom Norge trenger tilgang p egne kampfly for forsvare Norge, er det disse ressursene forsvarsledelsen og regjeringen kan trekke p.

Norge har ogs to kampfly igjen i Norge og som deltar i den pgende militrvelsen "Joint Viking" i Finnmark. Men dette er for lite til at Norge kan ivareta den selvstendige HLB-beredskapen.

Vil ikke kommentere

Forsvarskilder opplyser at beslutningen om at den amerikanske Nellis Air Force Base skal fungere som norsk HLB-base er tatt p toppniv i den norske forsvarsledelsen.

Forsvarsstaben nekter svare p om beslutningen er godkjent p politisk niv, av forsvarsminister Ine Eriksen Sreide eller regjeringen forvrig.

Forsvarsstaben vil heller ikke svare p flere andre, detaljerte sprsml som er sendt til staben p epost.

Kampflyberedskapen i Norge under velse Red Flag ivaretas i henhold til gjeldende direktiver fra FOH. Ut over dette nsker vi ikke kommentere kampflyberedskapen i Norge, heter det i Forsvarsstabens skriftlige svar, frt i pennen av pressetalsmann og oberstlytnant Eystein Kvarving.

Sprsmlene Forsvarsstaben nekter svare p: Se nederst i artikkelen.

Bare 16 skrog

rsaken til at den norske forsvarsledelsen m ofre den nasjonale komponenten i Norges luftmilitre beredskap for kunne sende 10 norske kampfly til USA, er at Norge har vesentlig frre kampfly enn det som er offentlig kjent.

Norge har i dag bare 16 tilgjengelige kampflyskrog, etter at det i fjor sommer ble funnet sprekkdannelser under cockpit p en rekke av de norske F-16-flyene. Alle fly m jevnlig gjennomg vedlikehold og systemsjekker. Det betyr at Norge p det meste sjelden greier holde flere enn rundt 12-13 kampfly flydyktige til enhver tid.

Dette er en situasjon som kommer til vedvare til Norge har ftt p plass de nye F-35-kampflyene, opplyser kilder i Forsvaret.

En mned

Red Flag 15-2 pgr, iflge en pressemelding fra Nellis Air Force Base, fra 2. til 13. mars. I tillegg til dette er det norske kampflyene borte fra Norge bde i forkant og i etterkant av selve vingsperioden.

Forsvarskilder hevder at den reduserte nasjonale luftmilitre beredskapen i Norge derfor varer i nrmere fire uker, eller rundt en mned.

Deler av materiellet som trengtes for den norske deltakelsen i Red Flag-velsen ble flydd til USA allerede sndag 15. februar ved hjelp av et stort militrt transportfly av typen C-17 Globemaster III.

Etter hva undertegnede forstr, har det vrt svrt viktig for forsvarsledelsen styrke de norsk-amerikanske bndene i en situasjon der mrke skyer truer p den sikkerhetspolitiske horisonten. Forholdet mellom Norge og USA er blitt forverret i Obamas presidentperiode, noe som er en selvstendig grunn til bekymring for forsvarsledelsen og regjeringen. USA var gjennom den kalde krigen en viktig garantist, sammen med NATO, for Norges sikkerhet i tilfelle et sovjetisk militrt angrep eller andre alvorlige sikkerhetstrusler mot Norge.

En av rets viktigste velser

Luftforsvaret opplyser at de 10 norske F-16-kampflyene deltar sammen med rundt 50 vrige fly fra flere allierte land p Red Flag-velsen i Nevada.

Dette er en av rets viktigste velser for Luftforsvaret og personellet. Mlet med velsen er trene offensive og defensive kampflyoperasjoner i komplekse scenarioer med blant annet levering av skarpe luft-til-bakkevpen, skriver Luftforsvaret i et epostsvar som er sendt via Forsvarsstabens kommunikasjonsenhet.

Fr avreise til USA, uttalte oberstlytnant Bjrge Kleppe til Adresseavisen at velsen var svrt viktig.

Det vil vre umulig for oss f samme effekt av ve her hjemme, sa Kleppe, som er leder for den norske styrken som deltar p velsen.

Iflge Adresseavisen skal norske kampflypiloter under Red Flag-velsen ogs trene sammen med arabiske kolleger fra De forente arabiske emirater, som flyr Mirage 2000-fly. Inkludert sttte- og bakkepersonell, teller den norske delegasjonen rundt 200 personer.

Frste gang p seks r

Iflge Forsvaret har Norge deltatt jevnlig p Red Flag-velsen i USA siden 1980-tallet. Norge deltok bde i 2000, 2003, 2005, 2007 og 2009. Norge skulle ha vrt med ogs i 2011, men da frte den norske deltakelsen i krigen i Libya til at deltakelsen mtte avlyses. Norge har dermed ikke vrt med p Red Flag-velsene de siste seks rene.

Treningen har avgjrende betydning for kampflyvpenets evne, skriver Luftforsvaret og legger til:

Scenarioene modelleres etter operasjoner som er hyst relevante for Norge, og pilotene vil f ve p en rekke realistiske utfordringer. Scenarioene foregr over et luft-til-bakke-skytefelt, bde dag og natt. Skytefeltet er oppbygd med realistiske ml og det blir ogs trent p Combat Search and Rescue (CSAR), hvor scenarioet er at piloter har blitt skutt ned, og m evakueres.

Og avslutter:

Pilotene fr testet sine taktiske ferdigheter under en s stor velse som Red Flag.

MINE SPRSML TIL FORSVARSSTABEN

  1. Er det korrekt at ifbm deployeringen av 10 norske F-16 for deltakelse i Red Flag-velsen 15-02 ved Nellis AFB i Nevada, USA er det besluttet at HLB skal ivaretas fra samme lokasjon?
  2. P hvilket niv, av hvem og nr er denne beslutningen tatt? Er beslutningen politisk sanksjonert?
  3. Er det en tilfredsstillende nasjonal luftmilitr beredskap ivareta nasjonal HLB fra USA, gitt flytiden tilbake til Norge?
  4. Finnes det annen nasjonal luftmilitr beredskap med kampfly over Norge i deployeringsperioden i Nevada i USA? Finnes det noen HLB-base i Norge i denne tidsperioden?
  5. Hva er grunnen til at Forsvaret velger prioritere Red Flag-velsen s hyt gitt de store belastningene det medfrer p de begrensede kampflyressursene som Norge p.t. disponerer?

Forsvarsstaben svarte 4. mars i r flgende:

Til sprsml 1-4 opplyser FOH flgende:

Kampflyberedskapen i Norge under velse Red Flag ivaretas i henhold til gjeldende direktiver fra FOH. Ut over dette nsker vi ikke kommentere kampflyberedskapen i Norge.

Forsvarsstaben la dessuten til:

Nr det gjelder sprsml 1 har Luftforsvaret flgende svar:

Luftforsvaret stiller med ti F-16-fly og to C-130J Hercules p velse Red Flag i uke 10 og 11. velsen foregr i Las Vegas, p Nellis Air Force Base, og omtrent 60 fly fra flere allierte land er med. Dette er en av rets viktigste velser for Luftforsvaret og personellet.

Mlet med velsen er trene offensive og defensive kampflyoperasjoner i komplekse scenarioer med blant annet levering av skarpe luft-til-bakkevpen. Luftforsvaret har deltatt jevnlig p Red Flag-velsen i USA, siden 1980-tallet. Treningen har avgjrende betydning for kampflyvpenets evne.

Scenarioene modelleres etter operasjoner som er hyst relevante for Norge, og pilotene vil f ve p en rekke realistiske utfordringer. Scenarioene foregr over et luft-til-bakke-skytefelt, bde dag og natt. Skytefeltet er oppbygd med realistiske ml og det blir ogs trent p Combat Search and Rescue (CSAR), hvor scenarioet er at piloter har blitt skutt ned, og m evakueres.

Pilotene fr testet sine taktiske ferdigheter under en s stor velse som Red Flag.

Hva mener du? Diskuter nedenfor. NB: Vi ber om saklighet i kommentarfeltet.

Nyhetstips:kjetil.stormark@gmail.com

Twitter: kjetilstormark/twitter.com

PGP fingerprint:42C5 4CB4 3F97 0674 A5E1 EFB5 C534 3B87 DADB 04D1

Last ned PGP-nkkel forKjetil Stormark

Forsvarsministeren feilinformerte Stortinget


NYTTRSTALE: Forsvarsminister Ine Eriksen Sreide p talerstolen i Oslo Militre Samfund mandag 9. februar 2015. To dager senere svarte hun p sprsml i Stortinget om HV016-saken. Foto: TORBJRN KJOSVOLD, FORSVARETS MEDIESENTER

Forsvarsminister Ine Eriksen Sreide ga flere oppsiktsvekkende og hyst misvisende svar da hun ble utfordret av Arbeiderpartiet i Stortinget om HV-016-saken denne uken.

Bakteppet for runden i Stortinget onsdag denne uken er hyst alvorlig: Mens det sikkerhetspolitiske klimaet hardner til, er det fortsatt ingen som har ftt oppdraget med evakuere Stortinget og regjeringen i en krise- eller krigssituasjon.

Oppdraget med yte evakueringsbistand til Stortinget og Statsministerens kontor (SMK), ikke hele regjeringen, var inntil midten av 2000-tallet gitt til Heimevernets spesialavdeling HV-016. Dette var et topphemmelig oppdrag. Avdelingen var topptrent og hadde ansvar for skalt militr livvakt og eskorte. Men i oppdragsportefljen hadde HV-016 ogs i oppdrag trene p rekognosering og kontraterroroppdrag.

Men i oktober/november 2010 var det brtt slutt. Da besluttet davrende forsvarssjef Harald Sunde nedlegge avdelingen. I kjlvannet fulgte en intens nervekrig, der Sunde hevdet at avdelingen hadde funnet p sine egne oppgaver og vrt ute av kontroll. Det var pstander som Sunde aldri dokumenterte og som lot seg tilbakevise ved en nrmere gjennomgang av de graderte oppdragsbestillingene fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og av hvordan Forsvaret selv hadde presentert avdelingen p sine nettsider inntil Sunde fant det opportunt legge ned avdelingen.

Les mer:Forsvarssjefens blff om HV016

Davrende forsvarsminister var Grete Faremo fra Arbeiderpartiet. Hun stilte seg bak forsvarssjefens beslutning, som med et pennestrk frte til at Norge mistet 180 topp motiverte operatrer, lokalisert til de strste byene i Sr-Norge (Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim).

Denne uken har det vrt en oppsiktsvekkende ny omdreining i saken, gitt at Arbeiderpartiet tilsynelatende har tatt et oppgjr med det som skjedde i Forsvaret under deres egen statsrd. N tar Ap til orde for at HV016 br gjenopprettes. I et sprsml til forsvarsminister Ine Eriksen Sreide (H) i Stortingets sprretime onsdag, ba stortingsrepresentant Jan Bhler fra Oslo Ap statsrden om svare p om Sreide s det som aktuelt opprettet HV-016-liknende enheter igjen i Forsvaret.

I politikken endrer ting seg fort. Mens Ap n presser p, har Sreide etter det som var en svrt overflatisk utredning i Forsvarsstaben stilt seg bak den tidligere beslutningen om legge ned HV-016 etter at hun tiltrdte som forsvarsminister. Da hun var i opposisjon og var leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomite var imidlertid Sreide sterkt kritisk til beslutningen.

Faktamessig kom forsvarsministeren med flere oppsiktsvekkende pstander i sitt svar i Stortinget denne uken.

Statsrdens utsagn nr 1:

Frst vil jeg f takke representanten Bhler for et godt sprsml. Som han jo selvflgelig vet, ble HV-016 lagt ned i 2010 av den forrige regjeringa. Alle operatrene fikk da tilbud om bli med over i Heimevernets innsatsstyrker, og veldig mange gjorde det. Det er jeg glad for, fordi de besitter en veldig verdifull kompetanse.

Dette er faktisk ikke riktig. Det som er korrekt, og som troverdige forsvarskilder opplyser til meg, er at bare 5 av ca 150 operatrer fra storbyene Stavanger, Bergen og Oslo ble med over til innsatsstyrkene i Heimevernet i Forsvaret. Unntaket var Trondheim, der rundt 20 av omlag 30 operatrer meldte overgang til den lokale innsatsstyrken i Heimevernet.

Om forsvarsministeren onsdag feilinformerte Stortinget kan kanskje ende opp i et forsk p matematisk avklaring hva mange betyr. Men de stortingsrepresentantene som representerer velgere i noen av de mest befolkningsrike omrdene i Norge - i henholdsvis Hordaland, Rogaland og Oslo - vil neppe falle ned p en for statsrden gunstig konklusjon. Bare ca 3,3 prosent av HV-016-operatrene i disse byene er fortsatt i Forsvaret den dag i dag. Ser man hele HV-016 under ett, er prosentbrken 13,9 prosent.

I min verden er ikke dette mange. I min verden betyr regnestykket at forsvarsminister Ine Eriksen Sreide onsdag feilinformerte Stortinget.

Da jeg intervjuet statsrden 30. september i fjor, hevdet Sreide ogs overfor meg at veldig mange av HV-016-operatrene ble med over til innsatsstyrkene i HV. Min spontanreplikk den gang, var at det fikk jeg ikke til stemme. Jeg vet ikke om replikkvekslingen frte til at statsrden sjekket fakta grundigere. Det gjorde jeg. Svaret er inntatt ovenfor.

Statsrdens utsagn nr 2

Jeg ga forsvarssjefen i oppdrag i januar i 2014 se p dette sprsmlet. Han leverte da en klar anbefaling til Forsvarsdepartementet.

Utredningsdokumentet, som er udatert, var p knappe fire sider og var faglig meget svakt. Hovedkonklusjonen er at Det foreligger ikke i dag udekkede militre oppgaver som angir et operativt behov for endring i HVs oppgaveporteflje. Det foreligger heller ikke et operativt behov for srlig skarpe innsatsstyrker med kortere klartider for militr innsats eller bistand til det sivile samfunn.

Videre heter det:

Justissektoren ker politiets egen evne til hndtere behov som krever en kort reaksjonstid for skarpe oppdrag, bde gjennom en kning av lokalt innsatspersonell og en betydelig styrking av politiets beredskapstropp. Forsvarets evne til sttte politiet i kontra-terror er kt gjennom innfringen av beredskap i MJK og etableringen av FS. Oppgavene militr livvakt og eskorte ivareta av Militrpolitiet. Dagens klartider for HV innsatsstruktur vurderes derfor som tilfredsstillende og strukturen dekker de operative behov. HVs innsatsstyrker anbefale viderefrt p dagens niv og med dagens oppgaveporteflje.

Noen korte kommentarer til rapportens hovedkonklusjon.


  1. Det er politikerne som via forsvarsledelsen m gi klare bestillinger til hva slags kapasiteter Norge skal ha. At Norge ikke har en dedikert kapasitet som kan foreta evakuering av Stortinget, Statsministerens kontor (SMK) og vrig beslutningsapparat i en krisesituasjon er mangel som kan vre kritisk nr det virkelig gjelder. I fravret av en slik bestilling, og med den revirkampen som har vrt mellom politiet og Forsvaret, er det ikke overraskende at konklusjonen til forsvarsledelsen blir negativ. Det er fortsatt slik at Forsvarets bistandsrolle til det sivile samfunn i tilfelle alvorlige kriser ikke er en skalt styrkedimensjonerende oppgave. Dvs at det ikke er gitt en bindende bestilling der Forsvaret m garantere hva man kan levere til politiet og det sivile samfunn. Og det er det regjeringen og politikerne som m bre ansvaret for.
  2. Hverken politiet (herunder inkludert Utrykningsenheten (UEH) og livvakttjenesten til PST) eller Forsvarets spesialstyrker har kapasitet til hndtere et evakueringsoppdrag ifht Stortinget og/eller SMK/regjering. Ingen av dem har ftt eller trener p lse et slikt oppdrag. UEH-lag fra to forskjellige politistasjoner i Oslo politidistrikt deler p ha fokus p Stortinget som objekt, men har ikke kapasitet eller trener p evakuering som en spesifikk kapasitet. PSTs livvakttjeneste vil i en krise ha som instinkt "g i boks", dvs beskytte VIP-en p et mest mulig utilgjengelig sted. I et hyintensitetsscenario vil PST ikke ha mannskap eller materiell til kunne forflytte et strre antall VIP-er fra A til B. Hva angr Forsvarets spesialkommando (FSK) er det besluttet deployere en betydelig FSK-kontingent i Irak. Hva angr Marinejegerkommandoen (MJK) er det sendt en betydelig MJK-kontingent til Afghanistan for viderefre FSKs mentoreringsoppdrag for den afghanske CRU-en i Kabul. Det sistnevnte oppdraget er s styrkekrevende at MJK for tiden er forsterket med personellressurser ogs fra Kystjegerkommandoen (KJK).
  3. Dersom det oppstr en umiddelbar trussel, m jo noen hndtere selve trusselen. Spesialstyrkene og Beredskapstroppen kan ikke vre mange steder p en gang. evakuere Stortinget og regjering er en stor operasjon som hverken politiet eller Forsvarets spesialstyrker kan utfre. I tillegg kan mange trusselsituasjoner alene gi Norge kapasitetsutfordringer ifht hvor mange operatrer som faktisk er tilgjengelige i de ulike spesialavdelingene. Hva angr HMKG, eller Garden, som er utpekt som en bistandsressurs fra Forsvaret i krisesituasjoner p stlandsomrdet, har ikke denne avdelingen kompetanse til utfre et slikt oppdrag. Det har heller ikke Telemarkbataljonen.
  4. Forsvarets militrpolitiavdeling (FMPA) har i dag ansvaret for militr livvakt og eskorte. Det er korrekt. FMPA har i dag 13 livvakter. vrig konklusjon gir seg selv.
  5. Klartiden for HVs innsatstyrker er i dag 24 timer. Dette er ikke en tilfredsstillende responstid dersom det virkelig gjelder redde landets nasjonale ledelse.
  6. Det er ogs naturlig sitere hva Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) selv skrev da forsvarssjefen ba om en vurdering av HV-016s oppgaveporteflje og mulige konsekvenser ved en nedleggelse i 2010. Da konkluderte FOH med at det bare var Forsvarets spesialstyrker som kunne ta over HV-016s oppdrag. Spesialstyrkene kan lse de samme typer oppdrag som HV-016. FOH er imidlertid av den oppfatning at det vil vre en uhensiktsmessig prioritering ensidig binde spesialstyrkene opp mot denne type oppdrag (militr livvakt og eskorte, min anm), het det i et brev til davrende generalinspektr for Heimevernet, datert 24. august 2010. FSK fikk imidlertid en kort periode livvaktoppdrag, etter at ogs militrpolitiet ble lagt ned. Men dette ble raskt reversert, etter det som skal ha vrt sterke innsigelser fra FSK-miljet.
  7. Utredningen som forsvarsministeren nevnte i sitt svar i Stortinget skal forvrig ha vrt meget selektiv med tanke p hvilke deler av Forsvaret som fikk bidra med synspunkter. Iflge sentrale kilder skal sjefen for Forsvarets spesialstyrker (FS) IKKE ha blitt bedt om komme med innspill. Deler av Forsvarets spesialstyrker nsker en gjenoppretting av HV-016-kapasiteten, fordi spesialstyrkene sliter med kapasitetsutfordringer.

Statsrdens utsagn nr 3

Det er som representanten Bhler er godt kjent med politiets ansvar hndtere f.eks. terror p norsk jord, men Forsvaret kan alltid bist politiet, og det kan vi gjre i hele spekteret. I de aller skarpeste situasjonene er det typisk spesialstyrkene man kaller p, men vi yter ogs veldig mye bistand f.eks. med helikopterressurser, og vi har n ogs redusert responstida p helikopterbistand til politiet fra 2 timer til 1 time.Politiet har ikke p det nvrende tidspunkt gitt uttrykk for at de ser et udekket behov der HV-016 var, og noen av rsakene til det er nok sannsynligvis at ganske sentrale rammebetingelser er endret siden 2010. Det ene er at regjeringen ogs n finansierer Marinejegerkommandoen p nasjonal beredskap sammen med Forsvarets spesialkommando. Det andre er vi at ogs har styrket innsatsstyrkene i Heimevernet ganske betydelig. Vi har n finansiert mer ving og trening til utvalgte tropper i fem innsatsstyrker. Det vil alts si at de fr ve og trene i inntil 30 dgn, og det er ogs en viktig ressurs for politiet.

Som det fremgr ovenfor, har hverken politiet eller Forsvarets spesialstyrker strengt tatt kapasitet til ta over HV-016s gamle oppdragsporteflje. Hva angr evakuering av Stortinget og SMK/regjeringsapparatet er det en s stor operasjon at responstiden til Bell 412-helikoptrene neppe er spesielt relevant, gitt at dette neppe er en ressurs som kan pregnes brukt til noe annet enn et lite ftall myndighetspersoner. Bare i Stortinget er det 200 personer som i verste fall m forflyttes i et hyintensitetsscenario. At MJK n str p nasjonal beredskap, betyr ikke at de er tilgjengelige. Et flertall av MJKs operatrer er bundet opp i Afghanistan-oppdraget. Oppdraget oppleves som s mannskapskrevende at MJK i deployeringsperioden er styrket med personell fra Kystjegerkommandoen (KJK). De som er igjen i Norge og som er i landet nr en krise eventuelt oppstr, m ndvendigvis brukes til lokalisere og nytralisere en mulig trussel. Det m ndvendigvis vre hovedfokus ogs for bruk av FSK og Beredskapstroppen.

Evakueringsberedskap for landets beslutningsapparat er det dermed i dag ingen som er tilgjengelig til utfre. Men enda viktigere: Oppdraget er heller ikke gitt til noen, og ergo trenes det heller ikke p en slik operasjon.

Statsrden hevdet dessuten at Forsvarets innsatsstyrker, dvs utvalgte tropper i fem innsatsstyrker, i dag fr mer ving enn fr. Men sannheten er at de fleste innsatsstyrkene i dag ver langt mindre enn fr. I 2010 l innsatsstyrkene p rundt 25 vingsdgn. Dette er n nede i 15-20 dgn i r. Noen ytterst f tropper fr like mye ving som i 2010. Hvordan statsrden greier presentere dette som en satsing, fremstr som en gymnastisk sprkvelse som ogs er farlig nr grensen for feilinformere Stortinget.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen

I NATO er det n intenst fokus p etablere et tilstrekkelig volum av styrker som samtidig har meget kort responstid. I kjlvannet av Russlands hybridkrigfring i st-Ukraina ser NATO-toppene og ulike lands ledere at reaksjonstiden ved nye kriser vil vre dramatisk mye kortere enn det man tidligere har trodd. Flere land, herunder Tyskland og Polen, arbeider med opprette styrkekomponenter som likner til forveksling p HV-016-komponenten fra Norge, og som ble nedlagt bare f mneder fr terrorangrepene 22. juli 2011. Det militre planleggere skjeler til i NATO, er den danske SSR-enheten (Srlig sttte og rekognosering) i det danske heimevernet, men som operativt styres av Hrens operative kommando. Den danske modellen er utviklet etter inspirasjon fra Norge, etter at en delegasjon fra det davrende Patruljekompaniet i den danske hren var p besk i Norge i 2005. Allerede 31. desember ret etter endret Patruljekompaniet navn og fikk nye oppgaver. Hovedfokuset n er kunne innhente informasjon av taktisk karakter ved gjennomfre ofte langvarige rekogniseringsoppdrag, ogs bak fiendens linjer.

HV-016 ble opprettet i Norge i 1987, som en dedikert militravdeling som skulle beskytte VIP-er og viktige forsvarsinstallasjoner mot mlrettede angrep fra sovjetiske Spetznas-avdelinger. Utover 1990-tallet og p 2000-tallet kan nok noen ha opplevd risikoen for slike angrep som vesentlig mindre enn fr. Etterhvert ble oppdragsportefljen noe utvidet, i tett dialog med FOH, som beskrevet ovenfor.

Ikke alt, men mye har endret seg de to siste rene. For gjengi forsvarsministerens egne ord da Ine Eriksen Sreide holdt sin rlige nyttrstale i Oslo Militre Samfund mandag denne uken:

Vi har lenge forutsatt at vi vil f tidlig varsel, og store deler av vre styrker er derfor satt opp med lange klartider. Det holder ikke lenger. I dag er det slik at deler av strukturen, uten at vi gjr endringer, vil miste sin relevans fordi den ikke er i stand til etablere den ndvendige reaksjonsevnen. Og la meg for ordens skyld legge til: Vi er ikke alene om dette. Alle europeiske land opplever n den samme utfordringen med f satt hy reaksjonsevne p et tilstrekkelig volum av styrker.

Problemet er bare at mens statsrden sier de riktige tingene, synes regjeringen og statsforvaltningen grunnleggende sett ute av stand til treffe de riktige valgene. Norge har fortsatt ikke styrket forsvarsbudsjettet, og statsminister Erna Solberg synes vre mest opptatt av snakke ned forventningene til framtidige mulige kninger av forsvarsbudsjettet, i kjlvannet av at Norge p NATO-toppmtet i Wales 4. og 5. september i fjor sluttet seg til et vedtak om at alle medlemsland skal ke sine forsvarsbudsjett til to prosent av BNP. Men forelpig synes ikke forsvarsministeren ha lykkes overbevise egen regjering om at det er ndvendig ta viktige skritt i retning NATO-vedtaket i den nrmeste framtid.

Hva angr spillet om HV-016-saken synes evnen til endre standpunkt vre hyst tilstede i de politiske miljlene. Men i embedsverket og p fagmilitrt hold synes det fortsatt vre nkkelpersoner som str fast p den tidligere beslutningen. Det kan godt hende at de som gir svarene mener disse er riktige. Men det er et politisk ansvar ta stilling til hva slags kapasiteter Norge trenger og hva slags risiko vi er villige til leve med. Dersom regjeringen kan leve med at ingen dedikerte avdelinger er tildelt ansvaret for kunne evakuere storting og regjering i en alvorlig krise, ja da fr regjeringen st for det. Men det er ikke sikkert det er en klok beslutning.

Det er ogs slik at Forsvarets spesialstyrker i dag er p aktiv jakt etter forsterkningselementer. Dette er grunnen til at spesialstyrkene allerede har begynt orientere seg sterkere mot Heimevernet, med tanke p etablere et samarbeid der Heimevernet kan bist med rekognosering og annen sttte i tilknytning til konkrete operasjoner. Med all mulig respekt for yteevnen til de gjenvrende styrkekomponentene i Heimevernet, m det jo vre et paradoks i denne prosessen at den dyktigste og mest gripbare avdelingen i Heimevernet ble nedlagt for mindre enn fire r siden.

HV-016 var i tillegg billig i drift, med en kostnad per operatr p en femtedel av hva en ordinr spesialstyrkeoperatr koster. Avdelingen var ekstremt fleksibel, den hadde kort responstid med tilstedevrelse i de strste byene og var det man i fagmilitr sammenheng kaller multifunksjonell, med evne til ta mange typer oppdrag. Sist, men ikke minst, var det en hyoperativ avdeling med hyt ferdighetsniv og stor reaksjonsevne.

Et siste moment, og som kan bli ytterligere aktualisert i tiden som kommer, er at iflge folkerettslige regler er det mange oppgaver som politiet ikke kan utfre dersom Norge blir direkte eller indirekte angrepet av en statlig aktr. Dersom politiet skal brukes i en slik stridssituasjon, m politiet iflge Forsvarets egen manual i krigens folkerett underlegges militr kommando. I en slik situasjon vil det vre Forsvaret som har totalansvaret og som dermed m ha selvstendige kapasiteter som kan utfre alle viktige funksjoner, herunder beskytte og evakuere landets ledelse. Det blir dermed for enkelt vise til at politiet mener at det ikke er et behov for de kapasitene som HV-016 representerte. Det m Forsvaret og forsvarsministeren foreta en selvstendig vurdering av. Uavhengig av hva politiet og sivile myndigheter mtte mene.

LAGT TIL 20. FEBRUAR:

Forsvarsminister Ine Eriksen Sreide har i et brev datert 20. februar og stilet til stortingsrepresentant Jan Bhler (Ap), som stilte nye sprsml til statsrden p bakgrunn av denne bloggartikkelen, opplyst flgende: Heimevernet har opplyst at av det opprinnelige antallet p 197 operatrer i HV-016-avdelingenevar det pr. 26. oktober 2011, 54 operatrer med over i Heimevernetsinnsatsstyrker. Herunder fem av 78 i Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt, fire av 36 iAgder og Rogaland Heimevernsdistrikt, tolv av 50 i Bergenhus Heimevernsdistrikt ogsamtlige 33 i Trndelag Heimevernsdistrikt.

Dersom statsrdens egne tall legges til grunn, var det totalt 27,4 prosent av operatrene i hele HV-016 som ble med over til innsatsstyrkene i HV, og 12,8 prosent av operatrene i Oslo/Akershus, Bergen og Stavanger.

Forsvarsminister Ine Eriksen Sreide har i sitt brev til Bhler ikke svart p om hun mener dette er oppfatte som veldig mange.

Kilder i n nedlagte HV-016 opplyser til hervrende blogg at tallene som statsrden opererer med i sitt brever feil.

- Det statsrden skriver stemmer ikke med vre tall, som vi har underskt meget grundig og tar en ny runde p n, sier tidligere tillitsvalgt Thomas Lund Nielsen i nedlagte HV-016. Han legger til: - I Forsvarets personalmodul i SAP (der personalopplysninger er konvertert/overfrt fra tidligere P3, red. anm) er det mye feilregistreringer. Dersom Forsvarsdepartementet kun har sjekket egne registre og ikke sjekket manuelt og direkte med hvert berrt HV-distrikt, vil svarene bli feil. Her br nok departementet og statsrden sjekke grundigere.

Hva mener du? Diskuter nedenfor. PS: Vi ber om saklighet i kommentarfeltet.

Nyhetstips:kjetil.stormark@gmail.com

Twitter: kjetilstormark/twitter.com

PGP fingerprint:42C5 4CB4 3F97 0674 A5E1 EFB5 C534 3B87 DADB 04D1

Last ned PGP-nkkel forKjetil Stormark

Frankrike var land nummer to

Da terrortrusselen mot Norge forel i juli i fjor, var Frankrike land nummer to som ble nevnt i trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

I trusselvurderingen ble det skissert etterretningsinformasjon som tydet p at en mulig terrorcelle fra Syria kunne vre i ferd med angripe skalte "myke ml" i Norge og/eller Frankrike. Senere ble ogs Italia nevnt som et mulig angrepsml av personell som var involvert i den norske hndteringen.

PST nsker ikke kommentere disse opplysningene. I motsetning til Norge, valgte Frankrike aldri g ut offentlig med at det forel en konkret terrortrussel mot landet.

Angrepet mot det satiriske ukemagasinet "Charlie Hebdo" i Paris i Frankrike onsdag blir beskrevet av franske medier som et militrt kommandoangrep, der angriperne var ifrt finlandshetter og det som kunne likne mrkebl kjeledresser ofte brukt av europeiske antiterrorenheter. Angriperne hadde det som s ut som AK-74 Kalashnikov-rifler, muligens den modifiserte versjonenAKS-74U. Det foreligger ogs meldinger i franske meldinger om at en av terroristene skal ha hatt en granatkaster. Et yenvitne skal ogs ha sett en av mennene med en pumpehagle. Minst 12 mennesker ble drept, deriblant redaktren i magasinet, i lpet av angrepet som varte i rundt fem minutter. Flere mennesker er alvorlig sret.

Mobilvideoopptak viser to av terroristene som stormer ut av fluktbilen, en Citroen DS, for deretter skyte ned og drepe en fransk politimann. De to terroristene opptrer og beveger seg imidlertid slik at lite tyder p at de har grunnleggende militr trening, iflge militrkilder som har sett opptaket.

I Norge fryktet norsk politi i juli i fjor srskilt mulige angrep mot sivile ved hjelp av kniver og andre stikkvpen, og der planleggingsfasen kunne vre meget kort og dermed gi liten eller ingen reaksjonstid for politiet. VG omtalte at det kan ha foreligget planer om angripe en menneskemengde p offentlig sted, mens NRK senere slo fast at norske myndigheter fryktet mulige knivangrep mot en tilfeldig valgt familie i deres hjem. Politikilder hevder at selve trusselvurderingen og etterretningsopplysningene som ble mottatt fra samarbeidende tjenester i Europa ikke gir grunnlag for vre s konkret i definisjonen av mulig scenario. Men da det ble sltt terroralarm i Norge i juli i fjor ble det understreket at det forel en forhyet risiko for terrorangrep mot skalt "myke ml". Redaksjoner defineres normalt som et "mykt ml".

At eventuelle angrep ville kunne komme mot mer tilfeldig valgte ml - ikke symbolml (kjente bygninger) - og der reaksjonstiden ville kunne bli minimal, var viktige momenter da det i fjor sommer ble besluttet bevpne norsk politi og skjerpe beredskapen ytterligere ogs p en rekke andre punkter.

Les ogs: Derfor slo norske myndigheter terroralarm

Etter terrorangrepet mot "Charlie Hebdo"-redaksjonen i Paris, frykter man n at det kan komme ytterligere angrep mot andre redaksjoner i og utenfor Frankrike. Tidligere terrorangrep har vist at disse ofte blir fulgt opp av ytterligere angrep mot tilsvarende type ml. Dette var ogs tilfellet etter angrepet mot den britiske soldaten Lee Rigby i London 22. mai i fjor. Senere har

Franske myndigheter har iverksatt skjerpede sikkerhetstiltak rundt Le Monde og andre franske nyhetsredaksjoner. Skjerpet sikkerhet rundt nyhetsredaksjoner er iverksatt i flere land, ogs i Norge. Iflge NRK er det onsdag ettermiddag ogs plassert ut vpnede politifolk p utsiden av Stortinget i Oslo.

I kjlvannet av den definerte terrortrusselen mot Norge og Frankrike i fjor sommer, har det vrt et etterspill mellom franske og tyrkiske myndigheter. Etterretningsopplysninger tydet nemlig p at den aktuelle terrorcellen fra Syria ville reise via Tyrkia. Opplysninger antydet dessuten at en eller flere i gruppen brukte falske, norske identitetspapirer.

2. august ble en mann pgrepet av franske myndigheter p Charles De Gaulle-flyplassen i Paris, mistenkt for vre involvert i saken. Franskmarokkaneren var passasjer p et fly fra Istanbul i Tyrkia.

Tidlig i september ble dessuten tre mistenkte, militante islamister tvangssendt fra Tyrkia til Frankrike. De tre ble imidlertid plassert p feil fly, slik at franske sikkerhetsagenter som ventet p flyplassen i Paris ventet forgjeves. I stedet ankom de tre jihadistene med et annet fly til Marseille, der de fritt kunne g av flyet og uhindret forlate flyplassen. De tre meldte seg senere frivillig til fransk politi i Marseille.

Flg p twitter: @kjetilstormark

Norsk Irak-styrke fr uakseptable begrensninger


IKKE LOV:Norske soldater som sendes til Irak fr ikke lov til delta i kamper sammen med irakiske styrker. Det vil skape problemer ved gjennomfring av mentoreringsoppdrag. Her den afghanske sikkerhetsstyrken CRU, som blir mentorert av Forsvarets spesialkommando i Kabul. Foto: MATHIAS RONGVED, NORGES AMBASSADE I KABUL

Terrorfrykt og frykt for tap av norske soldatliv har frt til at regjeringen har ilagt norske soldater helt uakseptable begrensninger ved gjennomfringen av det nye oppdraget i Irak.

Forsvaret har nemlig ftt beskjed om at soldatene som skal mentorere irakiske sikkerhetsstyrker ikke fr lov til dra ut i kamp sammen med irakerne. Det eneste unntaket er at norske soldater fr lov til forsvare seg selv, dersom de blir angrepet.


Da det norske styrkebidraget ble kunngjort torsdag denne uken, ble det ikke sagt noe om spesialstyrker. Men det er svrt sannsynlig at ansvaret for i alle fall deler av mentoreringsoppdraget blir gitt til Forsvarets spesialkommando (FSK) og/eller Marinejegerkommandoen (MJK). Spesialstyrkemiljet planlegger i alle fall for mulig deployering i Irak.

Den samme type begrensninger som regjeringen n ilegger norske soldater som skal til Irak har FSK i kende grad mtt de siste mnedene i sin mentorering av den afghanske elitestyrken Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Den afghanske regjeringen har av indremedisinske hensyn ilagt forbud mot at norske soldater kan vre med ut i felten p konkrete oppdrag.

For kunne gjennomfre et mentoreringsoppdrag p en effektiv mte, samt for at de norske spesialstyrkeoperatrene skal kunne ha troverdighet overfor lokale sikkerhetstyrker, er det avgjrende ndvendig kunne vre med i felten i reelle situasjoner. Dvs nr avdelingen skal gjennomfre skarpe oppdrag. Det fremholder spesialoperatrer med bakgrunn fra mentorering i Afghanistan. En ting er at man ikke kan vurdere og veilede dersom man ikke har den informasjonen man trenger om hvordan styrkene i praksis lser sine oppdrag. Noe annet er at du ikke har troverdighet som mentor dersom de som skal mentoreres tror at de norske soldatene er for feige til selv vre med nr det virkelig gjelder.

De stadig skjerpede begrensningene som lokale, afghanske myndigheter har tredd ned over hodene p norske spesialstyrker i Kabul de siste mnedene har frt til at FSK i noen tid har gitt uttrykk for at oppdraget i Afghanistan gjerne kan avsluttes fr tiden, iflge informerte forsvarskilder. Mentoreringsoppdraget gr etter planen ut ved nyttr. Utad sies det n at oppdraget er ferdigstilt, men uten at Forsvarsstaben nevner noe om de praktiske utfordringene som FSK har opplevd de siste mnedene.

Men frst tilbake til regjeringens beslutning torsdag denne uken. Norge skal i lpet av de neste ukene sende rundt 120 soldater til Irak for drive med kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker. Styrkebidraget skal vre av en varighet p ett r, med mulighet for forlengelse.

Med militre rotasjonsordninger betyr bidraget at 4-500 norske soldater kan pregne mtte reise til Irak de neste mnedene. Kostnaden er ansltt til vre rundt 210 millioner kroner.

Beslutningen om det norske styrkebidraget til den USA-ledete militraksjonen mot den Islamske Staten (IS) er imidlertid ikke kommet i ml uten betydelige, interne friksjoner i regjeringen, forteller velinformerte kilder.

Kilder med dyp innsikt i Hyres indre liv hevder at spesielt statsminister Erna Solberg har holdt igjen. Solberg skal ha pekt p at fremtredende norske bidrag til militraksjonen vil skape en kt risiko for terroraksjoner p norsk jord. Ogs frykten for politisk belastning knyttet til at norske soldater kan bli drept, skal vre argumenter som er blitt brukt i interne diskusjoner i regjeringen. Enkelte hyrefolk har vrt oppgitt over det de har oppfattet vre nling fra statsminister Erna Solberg og stilt sprsml ved om Solberg har hatt personlige motiver for holde igjen, gitt at hun personlig kan bli ml for mulige hevnangrep fra IS-terrorister. Det er ikke sikkert at Solberg har hatt subjektivt fokus p dette, men hun har like fullt blitt opplevd av sine partikolleger p denne mten. Ord som feig er blitt brukt for karakterisere statsministeren.

Under NATO-toppmtet i Wales i begynnelsen av september i r, ble Norge stende p gangen da USA kalte inn til mte for diskutere den planlagte militraksjonen mot IS. Da toppmtet ble avsluttet fredag 5. september, slo Erna Solberg overfor norske medier fast at det var uaktuelt for Norge bidra annet enn humanitrt. Hun understreket i tillegg at Norge heller ikke hadde ftt noen foresprsel om militre styrkebidrag. N hevder personer som er lojale overfor statsministeren at hun den gang bare mente avvise tanken p bruk av norske kampfly, norsk bombing av ml i Irak og transport av vpen.

Embedsverket i Utenriksdepartementet (UD) har nemlig problematisert mulige norske styrkebidrag, spesielt knyttet til unng brudd p norske eksportregler for vpen, som slr fast at Norge ikke kan bidra med at vpen sendes til krigs- og konfliktomrder.

Forsvarsminister Ine Eriksen Sreide og politisk ledelse i Forsvarsdepartementet har svart p UDs og statsministerens tilbakeholdenhet ved peke p at manglende vilje til stille opp i kampen mot IS ville ha frt til tap av politisk kapital hos USA og redusert mulighet til pvirke NATOs langsiktige utvikling i en situasjon der det sikkerhetspolitiske klimaet er blitt sterkt forverret.

Selv om militraksjonen mot IS ikke er en NATO-aksjon, er veldig mange av NATO-landene med. Og det er viktig for Norge vre med der beslutningene som pvirker NATOs framtid fattes.

Torsdag 18. september klokken 15: Regjeringens pressekonferanse om norske styrkebidrag til kampen mot IS starter flere minutter forsinket. Pressekonferansen blir direktesendt bde p NRK, TV 2 Nyhetskanalen og p websidene til de strste riksmediene. Det forsvarsministeren og utenriksministeren har presentere, er et styrkebidrag p fem stabsoffiserer. Disse skal ikke en gang til Irak, men blant annet til US Central Command (CENTCOM) i Tampa, Florida og andre staber som arbeider med planlegge militraksjonen.

Budskapet blir oppfattet som et grovt oversalg og et politisk antiklimaks - sogar p en direktesendt pressekonferanse. Kritikken lar heller ikke vente p seg. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og andre mener at Norge burde bidra langt mer.

Da president Barack Obama 14. oktober i r samlet 22 lands forsvarssjefer til et toppmte p Andrews Air Force Base utenfor Washington D.C. om kampen mot IS, ble Norge heller ikke invitert. Dette ble lagt merke til internasjonalt, og skal ha blitt tatt tungt p toppniv bde i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben.

Men i gr stod statsminister Erna Solberg skulder ved skulder med forsvarsminister Ine Eriksen Sreide og utenriksminister Brge Brende for kunngjre det norske styrkebidraget.

Da erkjente Sreide indirekte at regjeringen har diskutert og drftet spesielt det faktum at det norske bidraget vil fre til at trusselnivet knyttet til mulige terroranslag mot Norge vil ke.

Sikkerhetssituasjonen i Irak er generelt veldig krevende. Vi m vre forberedt p at det kan komme anslag mot vre styrker som en del av den internasjonale koalisjonen. Det er ogs alltid en risiko for kt terrortrussel i Norge ved deltakelse i internasjonale operasjoner, sa forsvarsminister Sreide, fr hun fortsatte:

Samtidig vet vi at terrortrusselen eksisterer allerede, og det er ogs en trussel forbundet ved ikke gjre noe. Bekjempelse av ISIL og strmmen av fremmedkrigere til ISIL vil p sikte redusere terrortrusselen mot Norge og vr allierte. Vi kan heller ikke la trusler fra terrororganisasjoner diktere vr sikkerhetspolitikk. Vi kan ikke velge st p siden og observere det som skjer i Irak og ignorere Iraks anmodning om hjelp og FNs appeller om internasjonal innsats.

Men bare f minutter tidligere hadde statsminister Erna Solberg sltt fast at norske soldater skal ikke flge irakiske styrker i kamp.

Dersom det ikke skjer en endring p dette, er taperne de norske soldatene som blir sendt for utfre et oppdrag som strengt tatt er dmt til mislykkes. Da nytter det lite at Solberg ogs slo fast at terroristene (i IS, min anm) utgjr en trussel mot vr sikkerhet.

Hvis vi frst sender soldater til Irak, m de f et mandat og fullmakter som gjr det mulig yte et reellt bidrag og ikke bare drive med symbolpolitikk. I Afghanistan har eksempelvis FSKs mentorering av den afghanske elitestyrken CRU 222 vrt en suksesshistorie. Grunnen er at norske spesialstyrker har funnet en svrt effektiv og god mte drive mentorering p, og som gjr at CRU 222 n er den delen av sikkerhetsstyrkene i Afghanistan som trolig holder hyest niv. Dersom Norge faktisk mener alvor med bidra til kampen mot IS, burde noen ha spurt de som trolig m reise nedover om hvordan de mener oppdraget burde bli lst. Spass respekt og tillit br man ha til spesialstyrkene og andre som skal til Irak med det norske flagget p armen.

Hva mener du? Diskuter nedenfor. PS: Vi ber om saklighet i kommentarfeltet.

Nyhetstips: kjetil.stormark@gmail.com

Twitter: kjetilstormark/twitter.com


Derfor slo norske myndigheter terroralarm

Flere samarbeidende tjenester meldte omtrent samtidig til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at det var oppsttt en umiddelbar terrortrussel mot Norge.

Det var grunnen til at norske myndigheter slo full terroralarm torsdag formiddag. En konkret person - som norske myndigheter sitter med identiteten til og signalementet p - ble knyttet til opplysningene. I meldingene ble det hevdet at en terrorgruppe hadde forlatt Syria med kurs for Europa, og der Norge kunne vre ett av flere mulige ml. At gruppen ble hevdet ha skaffet seg norske, men falske, identitetspapirer, styrket frykten for et mulig terrorangrep i Norge.

Beslutningen om g ut offentlig ble tatt i et ekstraordinrt mte i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) onsdag, som ble sammenkalt p kort varsel etter at PST hadde varslet Justis- og beredskapdepartementet om de opplysningene som tjenesten hadde mottatt.

Etterretningsopplysningene sa ingenting om hvor gruppen for yeblikket befant seg. Det var derfor umulig vite om gruppen befant seg innenfor eller utenfor Schengen-omrdet. Derfor valgte ogs politiet legge seg p et mellomniv i grensekontrollen, der det ble innfrt krav om identitetspapirer med bilde, men ikke full passtvang.

Det forteller kilder med inngende kjennskap til hndteringen av de siste dagenes terrortrussel mot Norge.

Meldingene skal ikke ha sagt noe om konkrete ml. Men lpende etterretningsopplysninger knyttet til terrortrusselen mot Norge, antyder at aktuelle terrorgrupper vurderer angripe en type ml som ikke er blitt angrepet tidligere. Det betyr at det ogs er vanskelig vite hva slags sikkerhetstiltak som vil vre fornuftig gjennomfre. Den aktuelle terrorgruppen som er mistenkt ha vrt p vei til Europa, med mulig angrepsml i blant annet Norge, knyttes til den Islamske Staten (IS, tidligere kjent som ISIL eller ISIS). Tidligere har personer fra sunnimuslimske terrorgrupper angrepet jernbanestasjoner, togvogner i Madrid i 2004, t-banen i London i 2005, busser og andre offentlige steder.

Sndag ettermiddag meldte PST at terrortrusselen var redusert, men at situasjonen fortsatt var uavklart og alvorlig. rsaken til at trusselen ble tatt ned, skyldtes at en eller flere enkeltopplysninger i de opprinnelige etterretningsmeldingene viste seg ikke stemme. Store personellressurser i bde PST og Etterretningstjenesten har de siste dagene arbeidet intenst med etterg opplysningene. Dette arbeidet pgr fortsatt.

Etter hva undertegnede har ftt opplyst fra kilder som kjenner saken godt, har det skapt problemer for PST at tjenesten ikke har ftt tilgang til den eller de som er primrkildene for informasjonen i etterretningsmeldingene som dannet grunnlag for terroralarmen torsdag. Det har derfor vrt eksepsjonelt krevende sjekke holdbarheten av opplysningene.

Det skal ikke ha vrt innledet noe politisk initiativ p regjeringsniv fra Norge overfor regjeringene i de aktuelle landene som sendte de opprinnelige bekymringsmeldingene for forske presse fram tilgang til den eller de aktuelle kildene.

PST mottok ogs i november 2012 opplysninger om et mulig, nrt forestende terrorangrep mot Norge. Den gang ble det antydet en mulig bombeaksjon mot en internasjonal flyplass p stlandsomrdet. Omfattende sikkerhetstiltak ble derfor iverksatt p Sandefjord lufthavn Torp, Moss lufthavn Rygge og Oslo lufthavn Gardermoen. Samtidig ble primrkilden, en kvinne, utsatt for stadig sterkere press i oppflgende samtaler, forteller kilder med kjennskap til hndteringen. Bare f timer fr norske myndigheter hadde planlagt g ut med en advarsel i offentligheten, ble troverdigheten til kilden delagt av nye opplysninger.

Dermed ble terroralarmen fullstendig avblst.

Men i hervrende sak er PST avskret fra stille kontrollsprsml til og selv vurdere kildenes troverdighet. PST skal heller ikke vre sikker p om det er en eller flere kilder, ei heller hva slags metoder som de samarbeidende tjenestene har benyttet ved sitt innhentningsarbeid. Det er derfor det i denne saken har vrt krevende avklare situasjonen, sier kilder, og understreker at dette er medvirkende til at Norge trolig vil mtte leve med en uavklart terrortrussel i tiden som kommer.


Men skal vi tro informerte kilder, vil det trolig vre klokt dersom Norge beholder en god del av sikkerhetstiltakene som ble iverksatt torsdag. Trusselnivet mot Norge er i ferd med eskalere betydelig, i kjlvannet av flere store enkeltsaker og utviklingen i Syria og andre deler av Midtsten.

Nyhetstips: kjetil.stormark(at)gmail.com

Twitter.com/kjetilstormark

De siste dagers hellige

I HARDT VR: Forsvarssjef Harald Sunde er i hardt vr. Men han avviser ta selvkritikk p noe punkt. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

Forsvarssjef Harald Sunde hevder at hele hans ledergruppe str bak forslaget om omorganisere spesialstyrkemiljet.

Det er en sannhet med kraftige modfikasjoner, som det heter.

Flere medlemmer av forsvarssjefens ledergruppe har vrt kritiske til forslaget. Men selv om ledergruppem formelt fikk seg forelagt utredningen om framtidig spesialstyrkestruktur, har forsvarssjefen gjort det klinkende klart at han ikke har nsket en opposisjon, hverken i denne konkrete saken eller p ledergruppemtene generelt.

Ledergruppen er ikke en debattarena, skal forsvarssjefen ha uttalt. I stedet har ledergruppene vrt en orienteringsarena og formell beslutningskanal, fr videre oversendelse av saker til departementet.

At forsvarssjefen gjentatte ganger har gitt utrykk for at han ikke har nsket debatt eller motforestillinger i ledergruppemtene, blir bekreftet fra sentrale forsvarskilder p hyt niv. Sannheten er at forsvarssjefen allerede tidlig forskte styre utfallet av SOF-studien.

Forsvarssjefen gjentok like fullt at en samlet ledergruppe var involvert i beslutningen da han mtte mediene til en hastig sammenkalt pressekonferanse p Gardermoen klokken 18 torsdag kveld.

Selsom forestilling

Pressekonferansen ble en selsom forestilling. Ikke bare avviste Sunde enhver kritikk, i en sak der det er penbart for alle som kan se, hre og lese at det er begtt til dels ganske alvorlige og kritikkverdige feil. Gjennom sin handlemte bidro forsvarssjefen til at presset mot forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen ker. Statsrden har allerede ftt hard kritikk for at hun i tre mneder satt passivt p en varslingssak fra de tillitsvalgte i Marinejegerkommandoen (MJK). Frst da TV 2-journalist Lene stby begynte stille sprsml, tok statsrden grep. Det vil si: Frst benektet Forsvarsdepartementet at det fantes noe varslernotat. Deretter var det hemmelig. Og deretter skjnte statsrden at hun mtte gjre noe fr saken ble kjent i mediene.

Gitt sin ikke-eksisterende vilje til ta selvkritikk, hadde Sunde ikke noe selge da han mtte mediene torsdag. Pressekonferansen var derfor neppe forhndsklarert med statsrden. I ettertid fremstr begivenheten som et kommunikasjonsfaglig havari av de sjeldne. Forsvarssjefen ble ikke bare bombardert med sprsml om sin manglende vurderingsevne. Etterp ble han intervjuet direkte av bde NRK og TV 2, og der tonen i intervjuene vitnet for all tydelighet at forsvarssjefen er i ferd med miste offentlighetens respekt. For all verden eksponerte Sunde at han mangler en helt fundamental vurderingsevne i viktige saker og problemstillinger. I mediene og p den politiske arena vil det i seg selv kunne fre til at man analyserer en del tidligere hendelser og enkeltsaker i et nytt lys.

I bunn av krisen liggeren lang runde med brk og deleggende medieoppslag fordi forsvarssjefen nsket sl sammen Forsvarets spesialkommando (FSK) i Hren og Marinejegerkommandoen (MJK) i Sjforsvaret til en felles spesialstyrke, med lokalisering til FSKs nvrende hovedkvarter p Rena i Hedmark. Konklusjonen kom etter en militrstudie (SOF-studien) der mange av de involverte fikk inntrykk av at forsvarssjefen hadde bestemt seg for konklusjonen allerede fr de ansatte ble involvert i prosessen. Dette var ikke bare en elendig og uklok personalhndtering. En annen dimensjon var de negative konsekvensene for Norges beredskap dersom spesialstyrkenrvret langs norskekysten skulle svekkes ytterligere. Denne uroen og bekymringen frte til at forsvarssjefen omsider forlot sitt opprinnelige forslag.

Les mer: Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

Les mer: Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

Les mer: Kan vi stole p Forsvarets ledelse?

Les mer: Snudde etter mte med statsrden

N skal MJK og FSK best, med fortsatt sterkt nrvr i Bergen for MJKs del, sies det. Men Sunde insisterer fortsatt p at spesialstyrkemiljet skal sls sammen til et virksomhetsomrde, som i realiteten betyr at spesialstyrkene blir en ny vpengren. Forslaget, som er backet av forsvarsministeren og regjeringen, betyr p sikt at forsvarssjefen kan gjre ytterligere justeringer uten ndvendigvis sprre Stortinget om lov. Og kostnadene og konsekvensene for beredskapen har Stortinget nesten ikke ftt noen informasjon om. Dette i seg selv er skandalst i kjlvannet av terrorangrepene 22. juli.

Deretter eksploderte saken med TV 2-avslringen av varslersaken fra MJK sndag, raskt etterfulgt av en detaljert nyhetssak fra VG.

Sjefen for spesialoperasjonsavdelingen (SOA) i Forsvarsdepartementet, brigader Karl Egil Hanevik, er av MJK-tillitsvalgte beskyldt for ha truet ansatte i MJK med ulovlig telefonavlytting. Truslene ble oppfattet dithen at Hanevik nsket at ansatte i MJK holdt kjeft om sine innvendinger mot forslaget om omorganisering av spesialstyrkemiljet. Pstandene blir n underskt av Forsvarsdepartementets varslerinstitutt. Hvis det blir funnet grunnlag for pstandene, kan jeg vanskelig se at Hanevik kan fortsette i stillingen sin etter ha begtt det som kan vre lovstridig trakassering av underordnede.

Deretter er det i rask rekkeflge blitt avslrt at Harald Sunde ved utnevnelsen av Hanevik i 2011 ikke ga tilkjenne overfor sine foresatte i Forsvarsdepartementet om at han bde har vrt forlover for Hanevik og dessuten er fadder for ett av Haneviks barn.

Underlig og lite troverdig

P pressekonferansen i gr hevdet Sunde hardnakket at han ikke var inhabil, fordi han har et minst like godt forhold til mange andre i Forsvaret som det han har og har hatt til Hanevik. Deretter hevdet Sunde at han ikke var involvert direkte i utnevnelsen av Hanevik, selv om han forestod den formelle oversendelsen til departementet av tilsettingsinnstillingen.

Begge deler er, med respekt melde, det reneste sludder og vs.

  1. Det er meget velkjent i Forsvaret at forsvarssjef Harald Sunde og Karl Egil Hanevik lenge har hatt et spesielt og nrt forhold. Begge har bakgrunn fra FSK, noe som la grunnlaget for relasjonen mellom de to senere. Kunnskapen om den nre relasjonen mellom de to har meget vel har vrt egnet til pvirke vurderingene til forsvarssjefens underordnede, spesielt nr Sunde ikke har gjort antydninger til melde seg inhabil ved utnevnelsen av Hanevik til toppjobben i Forsvarsdepartementet.
  2. Harald Sunde meldte seg aldri inhabil. Han meldte heller aldri fra til departementet om sin nre relasjon til Hanevik, en relasjon som er s nr at den normalt sett ville kunne utlse inhabilitet. Statsrd Strm-Erichsen uttalte til VG torsdag at hun var helt ukjent med denne relasjonen.
  3. Nr Sunde hevder at han som forsvarssjef ikke har hatt synspunkter p hvem som skal utnevnes til en lederjobb p nivet direkte under ham, dvs til en toppjobb i Forsvaret, og som i det daglige skal rapportere direkte til ham, fremstr dette som ulogisk og lite troverdig. Hvis vi skal ta ham p ordet, er jeg litt usikker p hva som er verst. Har Sunde virkelig ikke hatt tanker om hvem som skulle utgjre Forsvarets ledelse sammen med ham?

Dersom Sunde ikke allerede var p vei ut, ville alle sakene som n er oppe kunne ha frt til hans avgang. Sundes brutale og klossete lederstil er imidlertid allerede den direkte rsaken til at han om kort tid gr av, en god stund fr aldersgrensen hans inntreffer 1. april 2014. Sundes mulige forserte avgang ble omtalt p hervrende blogg allerede i februar i r, fr den ble offentlig annonsert av Forsvarsdepartementet i midten av mars. Da het det at Sunde skulle g av til hsten. N er de ansatte i Forsvarsstaben informert om at utnevnelsen av ny forsvarssjef skal finne sted fr sommeren, hvilket betyr senest innen utgangen av juni.

Politisk ledelse har ftt det stadig mer travelt med f byttet ut Sunde.

I tillegg til den opprivende striden om den framtidige organiseringen av spesialstyrkene, har Sunde bak seg flere oppsiktsvekkende og for ham negative enkeltsaker.

For nevne to:

I november 2010 besluttet Sunde legge ned Heimevernets spesialavdeling HV016, med begrunnelsen at avdelingen hadde vrt ute av kontroll og funnet p sine egne oppdrag. Ikke medfrte pstanden riktighet. Pstanden om vre ute av kontroll, nr den er rettet mot militrt personell, er dessuten det verste karakterdrap som trolig er begtt fra en norsk forsvarssjef i nyere tid. I tillegg fjernet Sunde med et pennestrk evakueringsberedskapen for Stortinget og Statsministerens kontor, bare f mneder fr terrorangrepet 22. juli 2011. At denne kapasiteten manglet helt 22. juli, ble ikke synbar fordi det bare var en mann som stod bak angrepet p Norge. Hadde det vrt en gruppe, organisasjon eller stat som stod bak angrepet, ville konsekvensene knyttet til nedleggelsen av HV016 blitt langt mer alvorlige.

I februar 2013 besluttet forsvarsledelsen, det betyr trolig forsvarssjef Harald Sunde, at Forsvarets beredskapsniv skulle heves til niv Alfa. I ettertid fikk Forsvaret kritikk for sen og manglende varsling av politiet.

Forrige gang beredskapsniv Alfa ble benyttet, var ved terrorangrepene 22. juli 2011. Beredskapsnivet innebrer skjerpet sikkerhet rundt viktige forsvarsanlegg og -installasjoner. I etterkant ble det dessuten kjent, gjennom TV 2, at politiet frykter at Forsvarets overraskende beslutning om heve terrorberedskapsnivet dela for en strre politioperasjon som hadde som hensikt avdekke og stanse en mulig terrorcelle som hadde terrorplaner mot Norge og Nederland.

- Vi frykter at det aktuelle miljet n har fanget opp at de er under oppsikt. Dette kan fre til at de endrer taktikk og vi kan miste kontrollen over de, uttalte en politikilde til TV 2.

Forsvaret str fortsatt p beredskapsniv Alfa den dag i dag, trolig fordi ingen i forsvarsledelsen vet hvordan de skal forklare hvorfor nivet eventuelt senkes igjen.

Habilitetsvurdering

Allerede i dag kan Forsvarsdepartementets habilitetskonklusjon foreligge. Det kan hende at denne konklusjonen ikke ndvendigvis er sammenfallende med Sundes egne vurderinger. Jeg vil g s langt som si at det vil fortone seg som forvaltningsmessig risikosport pne for at embedsfolk og offiserer ikke er inhabile i saker som omhandler personer de har vrt forlovere for.

Les mer: Den egenrdige og omstridte generalen

I neste omgang venter plenumsrunden i Stortinget, etter at presidentskapet torsdag avviste sende saken tilbake til regjeringen etter at et flertall i Utenriks- og forsvarskomiteen konkluderte med at saken er altfor drlig opplyst. Etter at Ap valgte sette hardt mot hardt, sliper opposisjonen n knivene mot forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen. Hun gr urolige sommerdager i mte. En del av skylden m hun bre selv. Men det viktigste grunnlaget er lagt av en uregjerlig og sta forsvarssjef som har mislykkes totalt som etatsjef. Sunde har ikke greid f til viktige endringsprosesser i Forsvaret, i saker som har stor betydning for Norges framtidige sivile og militre beredskap. Sunde hevdet torsdag hardnakket at prosessen rundt omorganiseringen rundt spesialstyrkene har vrt god. Men nkternt vurdert, hvis Sunde hadde hatt rett, ville vi ikke vrt der vi er i dag.

Fr fellesferien er det trolig utnevnt en ny forsvarssjef i statsrd, kanskje allerede s tidlig som fredag neste uke. Jeg gjetter p at vedkommende allerede har laget seg en fyldig liste over saker som det haster f ryddet opp i. Den brennbare og opprivende striden om spesialstyrke-Norge br st hyt p denne listen.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

And then there were nine

FORKLARINGSPROBLEM: EOS-utvalgets leder og tidligere forsvarsminister Eldbjrg Lwer m forklare hvorfor utvalget unnlot gi et fyldestgjrende bilde av saken til Stortinget i rsmeldingen for 2012. Foto: PER THRANA/FORSVARET

Hva har Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene tenkt nr de i sin rsmelding til Stortinget fortalte om to journalister som var ulovlig kartlagt og registrert av Etterretningsbataljonen, mens de visste at det reelle tallet var ni?

Generaladvokat Arne Willy Dahl gikk denne uken ut med informasjon i mediene om at den pgende etterforskningen mot Etterretningsbataljonen, som ble igangsatt etter undertegnedes anmeldelse. Etterforskningen har avdekket at hele ni journalister er blitt kartlagt av Etterretningsbataljonen (Ebn) etter at de i februar 2011 skrev om E-tjenestens hemmelige avdeling E14. Avdelingen, som i dag har byttet navn, ble opprettet rundt 1995-96 for drive med menneskebasert innhentning av etterretning (humint) med tanke p styrkebeskyttende tiltak (force protection) for norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner.

Denne uken er det ogs blitt avslrt at Etterretningsbataljonen i vingsyemed skal ha avlyttet sivile samband, herunder fly- og skipstrafikk. De som gjennomfrte velsene er eksperter p skalt elektronisk krigfring fra Etterretningsbataljonen (EK-operatrer).

Les mer: Hren skal ha avlyttet sivile samtaler (ekstern lenke)

Forsvarssjef Harald Sunde ble denne uken orientert av Generaladvokaten om status i den pgende etterforskningen.

Dette er en meget alvorlig sak, og jeg ser meget alvorlig p EOS-utvalgets rapport. Det er helt uakseptabelt samle inn informasjon om journalister eller norske borgere uten hjemmel i loven, sa Sunde til NTB etter mtet.

Les mer: Ni journalister ulovlig kartlagt (ekstern lenke)

Er det derfor Hrens kommunikasjonssjef denne uken har begynt uttale seg slik at uttalelsene synes ha som forml skremme flere fra st fram med relevante opplysninger?

Etter at VG avdekket avlyttingen av sivil sambandstrafikk, uttalte Marianne iahals at dersom opplysningene stemmer er det et klart brudd p regelverket til Forsvaret. Deretter la hun til:

Hren driver ikke med avlytting av sivile samband. Vi har et regelverk, og det flger vi til punkt og prikke. Det er alvorlig hvis VGs anonyme kilder har brutt loven.

iahals utdypet ytterligere:

De anonyme kildene kan ikke skylde p en overordnet hvis han selv har brutt norsk lov. Det ble det vel tydelig konkludert med i rettsoppgjret etter andre verdenskrig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKREMMER: Hrens kommunikasjonssjef, Marianne iahals, sparker nedover. Foto: FORSVARET

Noe tydeligere signal til ansatte i Forsvaret om holde kjeft, er det vel vanskelig finne. Forsvaret str uansett ansvarlig for det de ansatte gjr, s lenge de er ifrt Kongens klr. Derfor er uttalelsene fra Hrens kommunikasjonssjef grovt kritikkverdige, fordi de forsker skyve ansvaret nedover i rekkene, fr Hren har oversikt over hva som faktisk har skjedd og fordi uttalelsene er egnet til tildekke de faktiske forhold. Dersom iahals fortsetter uttale seg slik, br saken f konsekvenser for hennes stilling. Det er ogs rimelig spesielt sammenlikne handlingene til underordnede EK-operatrer i E-bataljonen med krigsforbrytelsene som nazister ble stilt til doms for etter 2. verdenskrig. Det er en rlig sak derom man har blitt redd og mistet hodet. Men iahals eller noen av hennes overordnede br snarest gjre det utvetydig klart at Forsvaret fortsatt nsker at alle relevante opplysninger om saken blir gjort tilgjengelig.

Jeg lurer strengt tatt p hva forsvarsledelsen egentlig har visst om E-bataljonens mange og kontroversielle krumspring etter at hravdelingen ble opprettet p begynnelsen av 2000-tallet.

Les mer: - Forsvarsledelsen ble varslet om barspionasje

Les mer: Skjerpet kontroll etter flere overtramp

Men jeg lurer ogs p hva Stortingets kontrollutvalg holder p med. EOS-utvalgets unnlatelsessynd fremstr som grovere og grovere etterhvert som sakens reelle omfang stiger frem. Frst trodde vi at saken bare handlet om to VG-journalister. Deretter fikk jeg selv en telefon fra VG sent fredag kveld 22. mars, med beskjed om at ogs jeg var blitt ulovlig kartlagt og registrert av Etterretningsbataljonen. Deretter fikk vi hre om at ytterligere tre journalister skulle ha blitt kartlagt. Og n, denne uken, blir tallet satt til ni.

Til Dagbladet sier generaladvokat Arne Willy Dahl at omfanget var strre enn det de regnet med, samtidig som Dahl legger til at registreringene av opplysninger var noe mindre alvorlig enn det de fryktet.

Les mer: Generaladvokaten: Minst ni journalister kartlagt (ekstern lenke)

Overfor VG bekreftet EOS-utvalgets sekretariatsleder Henrik Magnusson at utvalget hele tiden har visst at tallet p registrerte journalister var ni.

Vi har bare foretatt en underskelse. P utvalgets mte tirsdag neste uke vil vi drfte den videre saksgangen, sier Magnusson til avisen.

Les mer: Minst ni journalister kartlagt av E-bataljonen (ekstern lenke)

I lys av de nye faktaopplysningene om omfanget som denne saken har, i forhold til antall journalister som E-bataljonen har ulovlig kartlagt, str EOS-utvalgets versjon av saken i sin nylig avgitte rsmelding for 2012 i et grelt lys.

I rsmeldingen skriver utvalget flgende om denne saken:

Inspeksjon av Etterretningsbataljonen

Utvalget gjennomfrte i november 2012 en uanmeldt inspeksjon av Etterretningsbataljonen p Setermoen leir i Bardu. Formlet med inspeksjonen var underske en klagesak som var fremsatt for utvalget. I klagen ble det blant annet hevdet at Etterretningsbataljonen hadde laget en analyse av [de to klagerne] ... og deres journalistiske virksomhet og at det fantes mapper som ligger inne p det hemmelige nettet til bataljonen.

Inspeksjonen ble gjennomfrt med bakgrunn i kontrollinstruksen 11 nr. 2 bokstav g, der det bestemmes at utvalget for vrig [kan] gjennomfre slik inspeksjon som lovens forml tilsier. Inspeksjonen ble varslet per telefon ettermiddagen fr, uten at formlet med inspeksjonen ble opplyst.

Etterretningsbataljonen ble innledningsvis under inspeksjonen gjort kjent med klagens innhold. Utvalget fikk deretter tilgang til avdelingens datanettverk, der det ble gjennomfrt sk p bakgrunn av pstandene som var fremsatt i klagen.

Utvalgets sk viste at det var behandlet opplysninger om klagerne i flere dokumenter.

I etterkant av inspeksjonen ble Etterretningsbataljonen bedt om oversende de aktuelle dokumentene. Videre ble det bedt om oversendelse av eventuelle andre dokumenter og opplysninger som mtte vre relevante for utvalgets behandling av klagen. Det ble ogs bedt om en redegjrelse for Etterretningsbataljonens behandling av opplysninger om klagerne, herunder en vurdering av hjemmelsgrunnlag, forml og relevans, sett p bakgrunn av de oppgaver som er tillagt bataljonen.

Utvalgets underskelser viste at Etterretningsbataljonen ikke hadde foretatt noen analyse av klagerne og/eller deres journalistiske virksomhet, slik de hevdet i klagen. Etterretningsbataljonen hadde imidlertid i en mappe i sitt datanettverk lagret noe informasjon om klagerne, herunder navn, bilde, utdanning og arbeidshistorikk. Denne informasjonen var hentet fra publiserte nyhetsartikler.

I et avsluttende brev til Etterretningsbataljonen uttrykte utvalget flgende:

Utvalget viser til at det ikke foreligger noen srregulering av Ebns rett til behandle personopplysninger, og at bataljonens behandling av slike opplysninger dermed er omfattet av personopplysningslovens generelle regler. Nr det gjelder opplysningene som kan knyttes til de konkrete journalistene, finner utvalget at vilkrene for behandling av personopplysninger ikke er til stede, idet ingen av behandlingsgrunnlagene i lovens 8 er oppfylt, jf. 11. Dette innebrer etter utvalgets oppfatning at Etterretningsbataljonens ikke hadde noe rettslig grunnlag for behandle opplysninger om [klagerne].

Utvalget vil understreke at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk og nyter et sterkt vern gjennom blant annet ytringsfriheten og pressefriheten. Det er svrt uheldig om man p bakgrunn av sin journalistiske virksomhet behandles i systemene til de hemmelige tjenestene uten at det er tilstrekkelig grunnlag for det.

Utvalget fant p bakgrunn av det ovennevnte grunn til kritisere Etterretningsbataljonen for behandle informasjon om klagerne uten hjemmel i personopplysningsloven, og bataljonen ble oppfordret til tilintetgjre informasjonen.

Bataljonen har bekreftet til utvalget at informasjonen om klagerne er slettet fra deres systemer. Dette er meddelt klagerne.

Les mer: EOS-utvalgets rsmelding for 2012 (ekstern lenke)

Det er vanskelig konkludere annerledes enn at Stortingets kontrollutvalg bevisst har tilbakeholdt opplysninger. De ga bevisst et mindre dramatisk og misvisende bilde av saken overfor Stortinget. Hvorfor gjorde utvalget det? Her har utvalgsleder og tidligere forsvarsminister Eldbjrg Lwer et alvorlig forklaringsproblem. Hva slags konsekvenser br denne saken f nr utvalget ikke gir rlige og fyldtesgjrende redegjrelser til Stortinget? Hva slags tillit kan man da ha til utvalgsleder og utvalgets tidligere rsmeldinger, dersom det faktisk er mulig at viktige opplysninger blir tilbakeholdt som en del av arbeidsmetoden til utvalget?

Her har utvalget en stor utfordring foran seg, hva angr gjenopprette tilliten til at utvalget faktisk gjr jobben som det er satt til gjre. Tirsdag til uken skal utvalget mtes for diskutere OM navnene p de ytterligere fire journalistene som ble ulovlig kartlagt av E-bataljonen skal frigis. Men utvalget br samtidig komme med en forklaring p hvorfor de ikke var rlige i sin rsmelding hva angr omfanget av denne saken.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

- Forsvarsledelsen ble varslet om barspionasje

BARRUNDE: Humint-operatrer fra Etterretningsbataljonen "leketrente" p intetanende pubgjester i Trollstua bar p Bardu Hotell p Setermoen i Troms. Foto: BARDU HOTELL

En tidligere E 14-operatr og offiser fra E-tjenesten hevder han varslet sine sjefer som igjen informerte forsvarsledelsen om barspionasjen i regi av Etterretningsbataljonen (Ebn) hsten 2011.

I anmeldelsen fra den tidligere E14-operatren, som ble levert Generaladvokaten mandag, forteller etterretningsoffiseren om hvordan operatrer fra Etterretningsbataljonen p en fordekt mte forskte pumpe ham for opplysninger i en sosial setting. Hendelsen skjedde i Trollstua bar p Hotell Bardu p Setermoen i Troms, dvs p norsk jord.

Hendelsen, dersom den er korrekt beskrevet, er trolig i strid med forsvarssjefens gjeldende direktiv for HUMINT-operasjoner i Forsvaret. Saken ble frst omtalt av VG i dag.

Jeg satt i enden p baren da det relativt tidlig kom en kar bort, som frst bare stod ved siden av, men som etter hvert tok kontakt, skriver den tidligere operatren i brevet til generaladvokaten.

Jeg (...) merket meg relativt tidlig at dette var typisk HUMINT-aktivitet (menneskebasert innsamling). Jeg konfronterte vedkommende med at jeg hadde samme bakgrunn og tok over samtalen, det er mulig at vedkommende trodde jeg var en del av spillet, s han la kortene p bordet. Han uttalte at han aldri hadde blitt tatt s fort fr, vedkommende nlte lenge fr han kom med innrmmelsen, jeg ga uttrykk for at jeg var en del av spillet, han virket veldig oppgitt og skuffet og nrmest redd for at han ble avslrt, heter det i anmeldelsen.

Etter at operatren fra Etterretningsbataljonen var avslrt, forskte en av hans kolleger seg.

Jeg var allerede innstilt p at jeg var et objekt for innsamling og og han fikk samme runden som sin kollega. Jeg ba imidlertid nr. 2 om f prate med hans koordinator og jeg ga inntrykk av at jeg var en del av spillet. Nr. 2 gikk dertter til en kar som stod p andre siden av bordet, han kom bor til meg. Jeg fortalte at jeg ikke satte noe pris p denne velsen og at virksomheten for vrig er ulovlig, vedkommende stod bare stille og sa ingenting, men nikket samtykkende.

Direktiv for Menneskebasert innhenting i Forsvaret (HUMINT-direktivet) er fastsatt av forsvarssjefen og slr fast (i en versjon fra 1. januar 2009) at flgende regler gjelder for HUMINT-operasjoner i Forsvaret.

3.3. Operasjonsmnster

Norske militre avdelinger som gjennomfrer HUMINT-aktivitet skal normalt operere i pent operasjonsmnster.

SJ FOH kan, etter srskilt vurdering for den enkelte operasjon, godkjenne at norske militre avdelinger, som gjennomfrer HUMINT-aktivitet, opererer i diskret operasjonsmnster.

Dispensasjon for diskret operasjonsmnster skal ikke komme i konflikt med folkerettens krav til identifikasjon som stridende (se vedlegg).

Norske miltre avdelinger som gjennomfrer HUMINT-aktivitet skal ikke gjennomfre operasjoner i skjult operasjonsmodus (se vedlegg).

3.4. Dekke

Norske militre avdelinger som gjennomfrer HUMINT-aktivitet skal operere med egen identitet og oppgi organisasjonsmessig tilhrighet til den styrken de er en del av.

I vedlegget er flgende definisjoner og begrepsavklaringer inntatt:

pent operasjonsmnster:

pent operasjonsmnster er gjennomfring av innhentning uten at aktiviteten i vesentlig grad skes skjermet. pent operasjonsmnster medfrer ikke at aktivitetens etterretningstilknytning skal deklareres ovenfor annen part. pent operasjonsmnster medfrer at personellet som gjennomfrer aktiviteten skal opptre uniformert og bre vpen synlig.

Diskret operasjonsmnster:

Diskret operasjonsmnster er gjennomfring av innhentning der aktiviteten skes skjermet gjennom redusere dens visuelle profil. Diskret operasjonsmodus medfrer at aktivitetens etterretningstilknytning ikke deklareres ovenfor annen part. Diskret operasjonsmodus medfrer at personellet som gjennomfrer aktiviteten kan opptre ikke-uniformert og bre vpen skjult. Personellet skal bre identitetskort som gjr at de kan legitimere tilhrighet til den allierte/multinasjonale styrken hvis mandat de opererer under.

Skjult operasjonsmodus:

Skjult operasjonsmodus er gjennomfring av innhenting der aktivitetens etterretningstilknytning og opphav gis srskilt fordekning. Skjult operasjonsmodus omfatter i denne sammenheng ikke militr overvknings- eller oppklaringsvirksomhet der maskering gjennom terrengkamuflasje benyttes.

Dekke:

Dekke er den organisasjonsmessige tilknytning som oppgis ovenfor kilder. Hensikten med bruk av dekke er ke kontaktens motivasjon for samtale med HUMINT-operatren, samtidig som HUMINT-operatrens etterretningstilknytning i ndvendig grad skjermes."

Direktivet er gradert "Begrenset" og gjelder ikke for E-tjenesten.

I et eget Direktiv for menneskebasert innhentning i Forsvaret har forsvarssjefen gitt detaljerte regler for hvordan HUMINT-operasjoner (menneskebasert etterretningsinnhentning) skal gjennomfres. Direktivet ble innfrt i 2004. I en versjon fra 2009 heter det at all HUMINT-virksomhet i regi av norske militre avdelinger skal skje pent. I enkelte tilfeller kan sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) gi sin godkjenning til atHUMINT-aktivitet kan gjennomfres ved skalt diskret operasjonsmnster. For Etterretningsbataljonens del foreligger det et kategorisk og ufravikelig forbud mot operere i skalt skjult operasjonsmodus.

Les ogs: Skjerpet k0ntroll etter flere overtramp

Men direktivet gjelder bare for HUMINT-operasjoner i tilknytning til militre og/eller internasjonale operasjoner.

Bakgrunnssjekk av eget personell av sikkerhetsrsaker dekkes ikke av direktivet. Slik virksomhet har Etterretningsbataljonen intet hjemmelsgrunnlag til drive med. Dette er oppgaver som normalt sett skal utfres av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).

Trening av HUMINT-operatrer skal heller ikke finne sted p en slik mte at det kan oppfattes som kartlegging eller overvking av intetanende norske borgere eller kolleger i Forsvaret.

Den tidligere E14-operatren fra Etterretningstjenesten rapporterte derfor umiddelbart saken til sin nrmeste overordnede neste morgen. Iflge anmeldelsen, som undertegnede sitter med kopi av, skal det ha vrt mter mellom operatrens sjef og kontaktpersonen de hadde inn mot Etterretningsbataljonen. Ogs andre miltre ledere skal ha blitt informert om hendelsen.

Etterretningsoffiseren ble i etterkant informert om at de tre som forskte tappe ham for informasjon i baren, skal ha vrt deltakere p et liaisonkurs og nsket teste ut sine nyervervede kunnskaper i praksis.

En offiser fortalte ogs at saken hadde gtt hyt opp i Forsvaret, men at han ikke hadde noen flere kommentarer. Operatren var ikke fornyd med denne forklaringen, og trakk seg derfor fra stillingen sin. En uke senere forlot han Setermoen leir.

Min vurdering er at det ikke bare er journalister som har blitt ulovlig innsamlet, skriver offiseren i anmeldelsen.

Krigsadvokaten i Nord-Norge, som flger opp saken p vegne av Generaladvokaten, bekrefter overfor VG i dag at de er kjent med anmeldelsen fra den tidligere E14-operatren.

- Informasjonen er mottatt, og vi kommer til se nrmere p dette, sier Joackim Nordgreen, som leder etterforskningen mot Etterretningsbataljonen.

Redaksjonell merknad: Undertegnede har denne uken anmeldt Ebn til Generaladvokaten og begjrt etterforskning etter at VG lrdag 23. mars skrev at Ebn har ulovlig kartlagt og registrert meg som journalist. rsaken til denne kartleggingen og registreringen skal ha vrt at jeg i februar 2011 skrev flere artikler om E-tjenestens avdeling E14 p oppdrag for Dagbladet. VGs journalister Rolf J. Widere og Hans Petter Aass, som var frst ute med avslringen av E14, er ogs blitt ulovlig kartlagt og registrert av Ebn. Denne enkeltsaken, knyttet til Widere og Aass, er underskt av Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, som konkluderte med sterk kritikk av Ebn. Saken for min del er fortsatt uavklart.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Skjerpet kontroll etter flere overtramp

VELSE: Soldater fra Etterretningsbataljonen tar ned et Bell helikopter under en velse i Bardufoss. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETS MEDIESENTER

Mange av feltoperatrene til Etterretningsbataljonen (Ebn) beskrives som cowboyer. De har skapt bde resultater og blger innad i Forsvaret.

Etter at Ebn ble etablert i 2002, som en forlengelse av den tidligere oppklaringsbataljonen i Hren, har det vrt mange kontroverser rundt militravdelingen.

Etter en serie saker der E-bataljonen brukte utradisjonelle metoder i sitt etterretningsarbeid, spesielt knyttet til bruk av mennesker som innhentningsmetode for opplysninger (HUMINT - human intelligence), frte til at forsvarsledelsen skjerpet kraftig inn kontrollen av bataljonens virksomhet.

I et Direktiv for menneskebasert innhentning (det skalte HUMINT-direktivet, i en versjon fra 1. januar 2009) sls det fast at ingen i Forsvaret kan iverksette HUMINT-operasjoner uten srskilt godkjenning fra sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Det skal vre nasjonal kontroll med all HUMINT-virksomhet i Forsvaret, heter det i direktivet, som er gradert Begrenset.

I direktivet sls det fast at Ebn eller andre militravdelinger normalt sett ikke har anledning til betale penger for informasjon og i tillegg er omfattet av et totalforbud mot drive skalt agentvirksomhet, der kilder rekrutteres og verves, gis opplring og blir tildelt konkrete oppdrag.

Etter hva informerte kilder forteller, skal operatrene i Ebn derfor ofte bli utleid til Etterretningstjenesten, fordi E-tjenesten har langt friere rammer for sin virksomhet eller trenger flere personer trekke veksler p.

HUMINT-direktivet slr fast at sjefen for Etterretningstjenesten (SJE - sjef E) er forsvarssjefens rdgiver i etterretningsfaglige sprsml og etterretningsvirksomheten p alle niver i Forsvaret. Men samtidig er sjef E og E-tjenesten ikke omfattet av HUMINT-direktivet, og kan gjennomfre slike og andre etterretningsoperasjoner uten at dette er klarert eller koordinert med resten av Forsvaret.

Operatrene beveger seg ganske fritt mellom Etterretningsbataljonen og Etterretningstjenesten, sier en kilde.

Det skal spesielt ha vrt tilfellet etter 2006, da den davrende E14-avdelingen i Etterretningstjenesten ble omorganisert etter en langvarig og opprivende konflikt internt i tjenesten. E14 hadde ansvaret for innhente etterretning (som regel HUMINT-basert) med tanke p styrkebeskyttende tiltak for norske miltre styrker i internasjonale konfliktsoner der Norge allerede var tilstede eller vurderte tilstedevrelse. Etter omorganiseringen ble innhentning og analyse delt mellom ulike avdelinger, mens tidligere E14 ivaretok begge funksjoner. P grunn av en sterk personkonflikt mellom den tidligere E14-sjefen Ola Kaldager og hans overordnede, sjefen for Etterretningstjenestens avdeling E-D, valgte mange av E14s operatrer slutte i E-tjenesten da Kaldager ble skjvet ut i kulden og virksomheten omorganisert. E-tjenesten fikk derfor sterkt behov for pfyll av flere operatrer, noe Ebn kunne tilby. Ebn har ogs senere fungert som en styrkebrnn for E-tjenesten, gitt at bataljonen har egen utdanning av operatrer. Ebn har i tillegg utviklet en egen bachelorutdanning, i samarbeid med Universitetet i Troms.

Etterretningsbataljonen ble opprettet i 2002, fordi det var et viktig NATO-krav at alle nasjoner skulle ha selvstendige ISTAR-kapasiteter (Intelligence, Surveillance, TArget requisition, Reconnaisance). Ved deltakelsen i den internasjonale operasjonen i Afghanistan var det viktig for Norge sikre nasjonal kommando og kontroll, ikke minst knyttet til innhentning av etterretning som dannet grunnlag for senere beslutninger i den militre kommandolinjen. Men i sitt arbeid med feltetterretning ble Ebns operatrer og avdelingsledelse raskt kjent for ta seg store friheter, opplyser flere forsvarskilder.

Etterretningsbataljonen har i dag base p Setermoen leir i Troms, og har rundt 200 ansatte. Vpenskjoldet til avdelingen viser en flaggermus oget edderkoppnett. Mottoet til avdelingen skal vre Ordo ab chao - Orden ut av kaos. Militravdelingen utdanner egne etterretningsoperatrer, og er underlagt Brigade Nords styrkestruktur.

Redaksjonell merknad: Denne bloggartikkelen berrer bare generell bakgrunnsinformasjon om Etterretningsbataljonen (Ebn). Undertegnede har denne uken anmeldt Ebn til Generaladvokaten og begjrt etterforskning etter at VG lrdag 23. mars skrev at Ebn har ulovlig kartlagt og registrert meg som journalist. rsaken til denne kartleggingen og registreringen skal ha vrt at jeg i februar 2011 skrev flere artikler om E-tjenestens avdeling E14 p oppdrag for Dagbladet. VGs journalister Rolf J. Widere og Hans Petter Aass, som var frst ute med avslringen av E14, er ogs blitt ulovlig kartlagt og registrert av Ebn. Denne enkeltsaken, knyttet til Widere og Aass, er underskt av Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, som konkluderte med sterk kritikk av Ebn. Saken for min del er fortsatt uavklart.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Den ulovlige kartleggingen m etterforskes og straffes

RASKE OG GODE SVAR: Forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen br komme opp med raske og gode svar p hvem som iverksatte og gjennomfrte journalistkartleggingen innad i Etterretningsbataljonen. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETSMEDIESENTER

Hvem stod bak og p hvilket niv ble beslutningen tatt da Etterretningsbataljonen iverksatte underskelser rundt undertegnede og andre kollegers journalistikk mot de hemmelige tjenester?

Det er det maktpliggende at forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen gir en umiddelbar avklaring av. Jeg forventer dessuten at Generaladvokaten snarest beordrer selvstendig etterforskning av saken, i regi av Militrpolitiet, for avklare ytterligere de faktiske forhold og hva slags disiplinre og militrrettslige konsekvenser denne saken skal f.

I dag forteller VG at ogs jeg, i tillegg til VG-journalist Rolf J. Widere og Stavanger Aftenblad-journalist Hans Petter Aass, er blitt regelstridig kartlagt av Etterretningsbataljonen.

Lenke: Flere journalister kartlagt av E-bataljonen (VG)

Widere, Aass og jeg har to ting til felles: Vi har alle tidligere arbeidet i VG, og vi har alle arbeidet med granske virksomheten til Etterretningstjenestens hemmelige avdeling E14, som i perioden 1995-96 og fram til 2006 sendte mange operatrer til ulike konfliktomrder i verden, for innhente etterretning med tanke p beskytte norske soldater som enten opererte der eller kunne tenkes bli sendt dit.

Denne virksomheten pgr fortsatt den dag i dag, dog noe annerledes organisert, og med et annet avdelingsnavn enn tidligere.

Det er grunn til tro at Etterretningsbataljonens interesse knyttet til mine kolleger og meg er knyttet til journalistikken rundt E14. Det skriver ogs VG i dag, at kartleggingen startet med at E14s eksistens ble avslrt av VG og Dagbladet i februar 2011.

Etterretningsbataljonen ble etablert i 2002, fordi det var behov for styrke utdanningen av etterretningspersonell, spesielt til bruk i internasjonale operasjoner. Bataljonen bestr av rundt 200 ansatte, har base p Setermoen leir i Bardufoss, og er en del av Hren. Etterretningsbataljonen er dermed ikke en formell del av Etterretningstjenesten, og er normalt ikke omfattet av den ordinre kontrollvirksomheten til Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det skalte EOS-utvalget. Den eneste grunnen til at Etterretningsbataljonens kartlegging av journalister er blitt oppdaget, er at Widere og Aas har levert en formell klage til EOS-utvalget, p grunnlag av kildeopplysninger.

Det er likevel, i praksis, meget nre bnd mellom Etterretningstjenesten og Etterretningsbataljonen.

Jeg kan derfor ikke annet enn stille det jeg mener er berettigede sprsml ved om personell i Etterretningstjenesten har bedt kolleger i Etterretningsbataljonen foreta kartlegging og overvking av journalisters virksomhet, fordi det var mindre risiko for at dette ville bli oppdaget dersom bataljonen og ikke E-tjenesten selv stod for denne aktiviteten.

Kommunikasjonslinjene og hvem som har gjort hva, spesielt hvem som iverksatte arbeidet, m n p bordet. Det er sterkt bekymringsfullt at det skal ha vrt sjefen for E-bataljonen, oberstlytnant Olav Skard Jrgensen, som iflge VG stod bak beslutningen om opprette en hemmelig database p de journalistene som hadde skrevet om E14, som ble lagret sammen med etterretningsopplysninger om Osama bin Laden, mullah Omar og andre al Qaida og Taliban-ledere. En talskvinne for Hren avviser imidlertid overfor avisen at Jrgensen skal ha vrt involvert i beslutningen om kartlegge journalister.

Unnvikende svar i denne saken kan ikke aksepteres, spesielt ikke dersom det er Forsvaret eller regjeringen som str for videre ryklegging.

De visste at de gjorde noe ulovlig, og de burde vrt straffeforfulgt. Det er svrt uheldig at en bataljonssjef tar saken i egne hender, sier en anonym forsvarskilde til VG i dag.

Jeg forutsetter at bataljonssjefen og alle andre som har vrt involvert i saken, snarest avhres av Militrpolitiet, for avklare hvor hyt i kommandolinjene denne saken gr.

I likhet med Widere og Aass, mener jeg at saken br f konsekvenser for de som str bak den regelstridige virksomheten.

Aftenbladets sjefredaktr Lars Helle og VGs sjefredaktr Torry Pedersen har i fellesskap fordmt Forsvarets journalistkartlegging p det sterkeste. Helle kalte saken ikke bare ulovlig, den er uhyrlig. Forsvarsministeren karakteriserer saken som svrt alvorlig.

Les ogs: Stortingspolitikere reagerer sterkt (VG)

Da E14s eksistens ble avslrt i februar 2011, av artikler skrevet av Aas og Widere i VG og av undertegnede i Dagbladet, frte dette til meget sterke reaksjoner fra ledelsen i Etterretningstjenesten. Generallytnant Kjell Grandhagen, sjef E, uttalte blant annet til TV 2:

Her er det mennesker som har brutt en livslang taushetsplikt. Det er svrt alvorlig.

Jeg er derfor ikke overrasket over at ogs min person og bakgrunn er blitt kartlagt av Etterretningsbataljonen. Widere, Aas og jeg har vasset mye i de samme vassdragene, for bruke uttrykket jeg selv anvendte da jeg sent fredag kveld kommenterte saken til VG.

Nr VG ringer deg sent p kvelden, er det sjelden gode nyheter du har i vente.

Selv om VG har gjort et godt journalistisk stykke arbeid og derfor er frst ute med denne omdreiningen av saken, m jeg tilst at jeg reagerer p at jeg enn ikke har hrt noe direkte fra EOS-utvalget. Nr hadde utvalget tenkt orientere meg om at de ogs har funnet regelstridige opplysninger registrert om meg i Etterretningsbataljonens datasystemer? Ville det ikke vre relevant orientere meg om funnet og hva som mer bestemt str skrevet om undertegnede i Etterretningsbataljonens datasystemer? Inspeksjonen av Etterretningsbataljonens datanettverk ble gjennomfrt i november i fjor, dvs fire mneder siden. Og hvorfor er omfanget av saken ikke fullt ut beskrevet i utvalgets rsrapport, som ble lagt ut p nettet torsdag? I rsrapporten fr man inntrykk av at saken utelukkende handlet om registrering av to journalister, i rsrapporten omhandlet som de to klagerne.

At den regelstridige kartleggingen av norske journalister i det hele tatt blir kjent, beror p at noen av de trolig litt yngre personene som er brukt til gjre arbeidet har gjort elementre feil i forhold til etterretningsarbeidets tradecraft. At min yrkesbakgrunn er kartlagt av noen i de hemmelige tjenestene, i kjlvannet av min journalistikk mot de hemmelige tjenestene gjennom mer enn 20 r, er ikke noe jeg selv mister hodet over. Jeg har i mange r tatt srskilte forhndsregler i omgangen med sensitive kildeopplysninger. I 2003 ble jeg utsatt for det som trolig var et langt mer omfattende forsk p kartlegge min journalistiske virksomhet. I likhet med Widere og Aas leverte jeg den gang en klage til EOS-utvalget, men som aldri kom til bunns i saken, av rsaker som jeg skal komme tilbake til i senere artikler p denne bloggen.

Men den lille informasjonsfliken som n er kommet til syne i offentligheten, viser at det har foregtt en kartleggingsvirksomhet i en del av det hemmelige Norge som vi enn ikke fullt ut kjenner omfanget av. Det er usannsynlig at saken begrenser seg til bare det som hittil er kjent. For sitere det jeg selv skrev p Facebook etter at saken rundt Aas og Widere ble kjent torsdag: ...trolig har registreringen vrt et arbeidsuhell. Det store sprsmlet i denne saken er hva operatrer fra Etterretningsbataljonen eventuelt har foretatt seg forvrig, og som ikke er nedfelt noe sted og dermed ikke har vrt kontrollerbart for EOS-utvalget.

Dersom de hemmelige tjenestene driver systematisk kartlegging av virksomheten til kritiske journalister, uansett hva man mtte mene om journalistikken som begs, beveger det norske samfunnet seg i en antidemokratisk og autoritr retning. Det br bekymre flere enn bare norske journalister.

Hvor langt kartleggingsvirksomheten faktisk har gtt, br vre et kjernesprsml f avklart i en etterforskning i regi av Militrpolitiet, og som snarest br beordres av Generaladvokaten. Dersom slik etterforskning ikke snarest iverksettes p selvstendig grunnlag, kommer undertegnede til innlevere en skriftlig anmeldelse av saken til Generaladvokaten, der jeg krever etterforskning og ptale av de forhold som EOS-utvalget har avdekket.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Keiserens nye klr

SATSING: Justis- og beredskapsminister Grete Faremo lovet denne uken satsing gjennom opprettelsen av et nytt kontraterrorsenter. Foto: TORGEIR HAUGAARD, FORSVARETS MEDIESENTER

Stoltenberg-regjeringen lover opprette et kontraterrorsenter for styrke beredskapen i Norge. Men bak det fiffige navnet, er det forelpig lite innhold og konkret satsing.

Sannheten er at kontraterrorsenteret bare er et nytt navn p det som tidligere het felles analyseenhet, et samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten i Forsvaret. En hndfull mennesker har hatt sitt tilhold i analysenheten. Forelpig blir det ikke flere i kontraterrorsenteret heller. Da er det vel ikke mye til senter?

Det gjenstr selvsagt se om regjeringen ved fremleggelsen av beredskapsmeldingen legger p bordet nok ressurser til gjre satsingen troverdig. Men jeg har mine tvil. Jeg har p denne bloggen tidligere ansltt PSTs reelle merbehov for rshjemler til et sted mellom 100 og 200 stillinger.

Les mer: PST br f minst 100 nye rsverk

Les mer: Ndvendig med milliardlft etter 22. juli

Dette er ikke tatt ut av lse luften. I dag er det store bunker av saker som PSTs saksbehandlere aldri fr anledning til se skikkelig p. Arbeidsbelastningen i eksisterende saker er s stor at PST ikke har anledning til heve blikket og f ye p nye trusler tidlig nok. Det betyr at 22. juli kan skje igjen. Dersom en enslig ekstremist bestemmer seg for sette Norge p hodet igjen, er det forebyggende apparatet ikke stort bedre i dag enn det det var fr 22. juli 2011. Det samme gjelder for beredskapen forvrig, i grove trekk.

Det var ved fremleggelsen av en felles trusselvurdering for 2013 fra PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mandag denne uken at justis- og beredskapsminister Grete Faremo presenterte nysatsingen. Det nye kontraterrorsenteret skulle komme i gang med en gang, under ledelse av PST og i PSTs lokaler i Nydalen, lovet Faremo. Hun mente det var viktigere starte med en hndfull mennesker enn vente til alle var p plass.

Samarbeidet mellom PST og Etterretningstjenesten har historisk sett vrt alt annet enn knirkefritt. Etter at ledelsen i PSTs forlper Politiets overvkingstjeneste (POT) i 1965 pgrep sekretren til E-tjenestens sjef Vilhelm Evang, Ingeborg Lygren, og beskyldte henne for vre sovjetisk spion, frs forholdet til is. Frst 12 r senere lyktes POT med pgripe den egentlige spionen, Gunvor Galtung Haavik i UD.

Forholdet mellom de to tjenestene har gradvis bedret seg i nyere tid, men har aldri vrt spesielt hjertelig. Det gr fortsatt historier om hvordan ansatte i E-tjenesten har flirt godt i lunsjen av at de lyktes med f inkompetente kolleger til heller ske jobb i PST.

Konkurranseforholdet som eksisterer mellom ulike hemmelige tjenester og motviljen mot dele noe som helst av informasjon med utenforstende, gjr det krevende f til gode samarbeidsforhold. Det har ogs vrt tilfellet for felles analyseenhet, som n forandrer navn og skal bli Stoltenberg-regjeringens fyrtrn i kampen mot nye terrorangrep. Dersom denne satsingen skal lykkes, m det atskillig mer enn en fiffig navnejustering til. Politisk lederskap, tydeligere ansvarsforhold og vesentlig mer ressurser enn fr m gjres tilgjengelig for de som er satt til ta vare p Norges sikkerhet. Forelpig er fyrtrnet uten innhold.

Dersom regjeringen ikke flger opp navnekonkurransen med en reell satsing, vil de raskt kunne f oppleve at velgerne til hsten reagerer p samme mten som det lille barnet i H.C. Andersens eventyr om "Keiserens nye klr".

Fra "Eventyr" - gitt ut i 1965:

"Men han har jo ikke noe p seg!" sa et lite barn.

"Herregud, hr den uskyldiges rst !" sa faren; og den ene hvisket til den andre hva barnet sa.

"Han har ikke noe p seg, er det et lite barn som sier, han har ikke noe p seg!"

"Han har ikke noe p seg!" ropte hele folket til slutt. Og keiseren krympet seg, for han syntes de hadde rett, men han tenkte som s: "N m jeg holde ut til prosesjonen er ferdig. Og s holdt han seg enda stoltere, og kammerherrene gikk og bar p det slepet som ikke var der.

Les mer: Tilgi dem ikke, for de visste hva de gjorde

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

EOS-utvalget: PSTs arbeid preget av nkternhet

HYSJ-UTVALG: Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene gjennomfrte i 2004 kontroll av PSTs arbeid mot "voldelige autonome grupper". Det fremgr av utvalgets rsrapport. Faksimile

Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene slr fast at arbeidet til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med kartlegge voldelige, venstreradikale aktivistmiljer var preget av nkternhet.

Det fremgr av det skalte EOS-utvalgets rsrapport for 2004.

Etter at NRK Brennpunkt tirsdag kveld sendte programmet Infiltratren, der PST-informanten Christian Hib stod fram, har det haglet med kritikk og beskyldninger om ulovlig politisk overvking. Informanten hevdet i programmet at han overleverte til PST medlems- og abonnementslister fra organisasjonen Internasjonale sosialister (IS). I gr kveld presiserte imidlertid NRK p sine nettsider at mediebedriften ikke har sett selvstendig dokumentasjon p denne pstanden. Dette ble understreket fra NRKs side i en nyhetssak der Christian Hib siteres p at han synes det er pfallende at PST frst etter ha ftt kritikk avviser at de skal ha registrert medlemmer i politiske partier.

PST har s langt ikke funnet bevis for at slike medlemslister er blitt overlevert. Men dersom slik informasjon er blitt overlevert, og eventuelt senere registrert av PST, ville det representere ulovlig politisk overvking.

Derfor varslet Justis- og beredskapsdepartementet en gjennomgang av saken i gr. Nvrende leder Eldbjrg Lwer i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvkings- og sikkerhetstjenestene, det skalte EOS-utvalget, sa dessuten til NRK i gr at hun ikke utelukket at utvalget vil se p saken.

Men sannheten er at EOS-utvalget allerede i 2004 gjennomfrte kontroll av PSTs arbeid opp mot skalt voldelige autonome grupper, som kildefringen av den aktuelle informanten hadde som forml kartlegge. Voldelige autonome grupper er PSTs tekniske term som blant annet omfatter voldelige ekstremistmiljer p ytterste venstrefly, herunder elementer i Blitz.

Innledningsvis skriver utvalget, under overskriften politisk ekstremisme:

En sentral instruksfestet oppgave for PST er forebygge politisk motivert vold og sabotasje. Som ledd i dette arbeidet flger PST med p organisasjoner og grupperinger som p politisk grunnlag bruker, truer med eller sttter bruk av voldelige virkemidler. Det er i dag srlig hyreekstreme organisasjoner som str i fokus. PST flger imidlertid ogs med p enkelte "voldelige autonome grupper" med "antifascistisk, anarkistisk og antikapitalistisk ideologi", jf. tjenestens ugraderte trusselvurdering for 2005.

Deretter fortsetter EOS-utvalget:

Utvalget har i 2004 gjennomgtt saker opprettet p grupper innenfor kategorien voldelige autonome grupper. Det har ogs vrt sett p enkeltregistreringer og saksopprettelser p personer. De underskelsene som ble gjort, ga inntrykk av nkternhet nr det gjelder registrering av enkeltpersoner med tilknytning til slike grupper.

Utvalget gjengir at PST ogs skal ha hatt gode rutiner for skille gamle, papirbaserte personopplysninger fra den operative saken, slik at reglene for registreringer ikke ble brutt. EOS-utvalget skriver ogs at det var srskilte drftelser mellom utvalgets medlemmer og PSTs ledelse knyttet til det prinsipielle skillet mellom kartlegge ekstremisme og legitim politisk virksomhet.

Skillet mellom legitim politisk virksomhet og ekstremisme ble tatt opp med tjenesten i forbindelse med underskelsene. Det kan ofte dreie seg om skjnnspregete grensedragninger, basert p programerklringer og lignende, men ogs p handlinger og praksis. Utvalget fant ikke grunnlag for kritisere de gjennomgtte sakene som var opprettet. Disse var primrt fundert p sistnevnte kategori kriterier. Heller ikke noen av de enkeltregistreringene som ble gjennomgtt ga grunnlag for kritikk, heter det i rsrapporten. Utvalget presiserer at gjennomgangen p sakfeltet ikke var fullstendig, og varslet videre og lpende tilsyn med PSTs virksomhet rettet mot denne type grupperinger.

Merknadene i rsrapporten, og fravret av senere kritikk fra EOS-utvalget, innebrer i praksis et slagsgodkjent-stempel p den virksomheten PST har drevet opp mot disse grupperingene.

Operativ leder i PST, Tore Risberget, bekreftet i gr dessuten overfor NRK Dagsrevyen at tjenesten har fulgt med p enkeltpersoner i Internasjonale sosialister (IS). rsaken var at PST mistenkte at enkeltpersoner i Norge kunne ha forbindelser til geriljabevegelsen FARC i Colombia.

Etter hva undertegnede forstr, skal Internasjonale sosialister som organisasjon ikke ha vrt forbundet med noen spesiell interesse fra PSTs side, utover at de aktuelle enkeltpersonene hadde tilhrighet der. Risberget avviste i gr kategorisk at PST har bedrevet noen form for kartlegging av politiske grupperinger eller politiske synspunkter.

Les ogs: PST gjorde jobben de er satt til

I anledning nyhetsdokumentaren til NRK Brennpunkt, er det ogs blitt rettet kritikk for PSTs manglende fokus p hyreekstreme miljer. Det er imidlertid et tankekors i den anledning at hele PSTs seksjon for kontraekstremisme hadde utelukkende fokus p hyreekstremisme da Christian Hib ble vervet som informant i 2002. Dette var bare ett r etter det rasistisk motiverte drapet p Benjamin Hermansen p Holmlia, der medlemmer av Boot Boys stod bak.

I 2003 gjennomfrte PST en meget aktiv offensiv for forebygge ytterligere rekruttering til det skalte Vigrid-miljet.

Dette er ogs nrmere omtalt i EOS-utvalgets rsrapport for 2004.

Tjenestens arbeid relatert til hyreekstreme organisasjoner og grupper er betydelig mer omfattende enn det som gjres opp mot voldelige autonome grupper, og inngr i den lpende kontrollvirksomheten. Foruten stikkprvebasert prving av enkeltregistreringer og gjennomgang av enkeltsaker er utvalget srlig opptatt av hvordan tjenesten nrmer seg unge mennesker som fanges opp av slike grupper. Spesielt med det siktemlet ba utvalget i etterkant av en samlet aksjon mot organisasjonen Vigrid som PST gjennomfrte i 2003, om f en orientering om bl.a. hvordan tjenesten arbeider opp mot personer som re- krutteres til organisasjonen. Disse er gjennomgende svrt unge, skrev utvalget og fortsetter:

Det viste seg at tjenesten systematisk hadde gjennomfrt samtaler med aktive medlemmer, og med foreldre, alt p frivillig basis, for informere om konsekvenser og ke bevisstheten om hva organisasjonen str for. Det ble ogs etablert samarbeid med andre offentlige instanser innen barnevern og skole. Utvalget ans det som positivt at PST valgte en s vidt aktivt forebyggende tilnrmingsmte, fremfor passivt observere en utvikling.

Senere trappet imidlertid PST ned innsatsen mot hyreekstreme personer og grupperinger, p grunn av behovet for kraftig skjerping av innsatsen mot ekstreme politiske islamister i kjlvannet av terrorangrepene 11. september 2001. Da Anders Behring Breivik 22. juli 2011 gjennomfrte sine terrorangrep mot regjeringskvartalet og Utya, satt PST p navnet til Breivik. Breiviks navn stod p en liste over nordmenn som hadde kjpt kjemikalier fra et polsk firma, og som PST mottok fra Toll- og avgiftsdirektoratet i desember 2010. Kjemikaliene kunne brukes til bombeproduksjon. Men navnet til Breivik ble aldri nrmere sjekket.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark
Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

PST gjorde jobben de er satt til

FR KRITIKK: Politiets sikkerhetstjeneste fr kritikk etter at PST-informanten Christian Hib stod fram i NRK Brennpunkt i gr kveld. Foto: WIKIPEDIA CREATIVE COMMONS

NRK Brennpunkts gode dokumentar Infiltratren om PST-informanten Christian Hib (32) har satt sinnene i kok p venstresiden i norsk politikk. Mye av kritikken som fremsettes mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hviler p mangelfull kunnskap. Dagens mediebrk er en storm i et politisk vannglass.

Selv om rapporten fra Lund-kommisjonen i mars 1996 avslrte regelstridig kartlegging og registrering av politiske miljer i regi av davrende Politiets Overvkingstjeneste (POT), er det viktig ikke miste hodet helt.

Frst: Frilansjournalist Christian Hib var egentlig aldri infiltratr p oppdrag for PST. Da han hsten 2002 kontaktet PST var han allerede inne i det venstreradikale Blitz- og aktivistmiljet. Han tilbd informasjon, som det er lett skjnne at PSTs seksjon for kontraekstremisme takket ja til. Det internasjonale anarkistmiljet, som Blitz og andre fraksjoner er en del av, har i mange sammenhenger brukt vold ved politiske markeringer, s som demonstrasjoner ved de amerikanske og israelske ambassadene. I utlandet har dessuten mange demonstrasjoner utartet til blodige slag og gatekamper.

Spesielt de voldsomme sammensttene under WTO-mtet i Seattle i USA i 1999, ga startskuddet til en bred internasjonal mobilisering til antiglobaliseringsbevegelsen.

Da Verdensbanken la sin skalte ABCDE-konferanse (Annual Bank Conference on Development Economy) til Oslo i 2002, var frykten at det skulle g likedan ogs her hjemme.

En strre nasjonal politimobilisering ble iverksatt. Da Hib omtrent p samme tid meldte seg med informasjon og var villig til gi denne til PST, hadde tjenestemennene i PST en penbar plikt til takke ja.

Det skal ikke mye historiekunnskap til om Blitz-miljets demonstrasjonshistorikk for se at PST har en soleklar plikt til flge med p dette miljet.

I politilovens 17b, delpunkt 5, sls det fast at PST har en plikt (ikke en rett, men plikt) til forebygge og etterforske politisk motivert vold. I instruksen for PST, sls det mer generelt fast at tjenesten skal sikre viktige samfunnsinteresser og gjennom sin virksomhet vre et ledd i samfunnets samlede innsats for fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd.

Virksomheten til Politiets sikkerhetstjeneste er regulert i straffeprosessloven og politiloven, samt PST-instruksen, ptaleinstruksen og politiinstruksen.

Instruks for Politiets sikkerhetstjeneste

4. Overordnet oppgave

Politiets sikkerhetstjeneste skal bidra til sikre viktige samfunnsinteresser og gjennom sin virksomhet vre et ledd i samfunnets samlede innsats for fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd.

5. Forebygging

Politiets sikkerhetstjeneste skal utfre sine forebyggende oppgaver etter politiloven 17b og 17c ved blant annet innhente, bearbeide, analysere og utveksle informasjon i samsvar med fastsatte prioriteringer.

Politilovens 17b og 17c

17b. Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforske

  1. overtredelser av straffeloven kapitlene 8 og 9, lov om forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven,
  2. ulovlig etterretningsvirksomhet,
  3. spredning av massedeleggelsesvpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon eller bruk av slike vpen,
  4. overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.m. og lov til gjennomfring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsrd eller annen lovgivning om tilsvarende srlige tiltak og
  5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven 147 a, 147 b og 147 c. pen etterforsking i slike saker foretas likevel av det vrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet ptalemyndighet.

Politiets sikkerhetstjeneste kan etter anmodning bist det vrige politi i saker som nevnt i frste ledd nr. 5 annet punktum.

Departementet kan bestemme at Politiets sikkerhetstjeneste skal tillegges et ansvar i saker som gjelder organisert kriminalitet, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser.

17c. Srlige oppgaver for den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste

Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste skal

  1. utarbeide trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter,
  2. samarbeide med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester,
  3. foreta personkontroll til bruk ved sikkerhetsunderskelser.

Kilde: Lovdata og www.pst.no

Ved hjelp av informasjon fra Hib, lyktes PST direkte og indirekte i avverge voldelige sammenstt i bde Norge og utlandet. Noen av de episodene Brennpunkt fortalte om i gr, fra blant annet demonstrasjoner i Danmark og Tyskland, har trolig gitt PST en hy stjerne i forhold til samarbeidende tjenester. Det er slik denne verdenen fungerer. Ulike lands etterretnings- og sikkerhetstjenester samarbeider. Neste gang er det PST som trenger informasjon fra andre lands kilder.

Mye av det Christian Hib gjorde i sitt arbeid som selvvalgt informant for PST, skjedde ogs p hans eget intiativ. Kopieringen av medlemslistene til Internasjonale sosialister, skal ha vrt et slikt initiativ. Dersom dette hadde vrt et bestillingsverk fra PSTs side, eller dersom medlemslistene fra IS er blitt registrert i PSTs registre, vil det vre en regelrett skandale. P dette delpunktet br Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det skalte EOS-utvalget, snarlig avklare hva som er de faktiske forhold. Men etter alt dmme forholder saken seg slik at det er Hib som selv tok intiativet til kopiere medlemslistene, for fremst som mer interessant. Den mer sannsynlige sannheten er at Internasjonale sosialister som gruppe har vrt og er av svrt liten interesse for PST.

Den anerkjente tidsskriftet Vepsen, som flger hyreekstreme miljer i Norge tett, har i tillegg sltt fast at da Christian Hib infiltrerte Norwegian Defence League (NDL), var dette noe PST frardet. Politifaglig sett fremstr dette som logisk, fordi det er sikkerhetsmessig galskap at samme person skal infiltrere ytterste hyre etter ha vrt aktiv p ytterste venstre fly.

At de som har vrt utsatt for PST-informantens virksomhet reagerer, er forstelig, sett fra et psykologisk perspektiv. Mer underlig er det at tidligere hyesterettsdommer og kommisjonsleder Ketil Lund fremfrer s hard kritikk mot PST. Kritikken fremstr som perspektivls og frakoplet fra dagens instruksverk for PST.

I stedet for legge ned Seksjon for kontraekstremisme, slik Rdt-leder Bjrnar Moxness foreslo i Politisk kvarter i NRK tidligere i dag, br seksjonen ytterligere styrkes. Moxness mener at selve eksistensen av en slik seksjon betyr at PST har en tilbyelighet til drive med politisk overvking. Det er, med respekt melde, det reneste vrvl. Det Moxness derimot har rett i, er at PST gjorde en for drlig jobb mot hyreekstreme miljer i tiden fr terrorangrepene 22. juli 2011. Her har PST ogs tatt selvkritikk. I en felles trusselvurdering fra PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som ble lagt fram mandag denne uken, fremgr det at de tre tjenestene frykter at andre hyreekstremister skal la seg inspirere av handlingene til Anders Behring Breivik. Dette har vrt tilfellet i bde Polen og Tsjekkia.

Etter at Lund-kommisjonens rapport fremsatte s hard kritikk mot davrende POT i 1996, uttalte riksadvokat Tor-Aksel Busch at tjenesten l med brukket rygg. Senere er det gjort et omfattende arbeid for modernisere og gjenreise tjenesten, som byttet navn til PST i 2002. Mye arbeid gjenstr fortsatt. En av de viktigste utfordringene for tjenesten i dag, er at PST har altfor f ansatte til effektivt sett vre i stand til gjre jobben de ansatte er satt til. Utviklingen de senere rene er at trusselbildet mot norske interesser blir stadig mer sammensatt og alvorlig. Samtidig har ressursene til PST sttt noenlunde p stedet hvil, hvis man ser bort fra kede utgifter til nytt PST-bygg i Nydalen og ket omfang p PSTs livvakttjeneste. Det betyr at utfordringene knyttet til forebygging blir strre og strre, uten at ressursene holder tritt. Og det gir grunn til bekymring.

22. juli 2011 vil for evig og alltid vre en mrk dato i Norges historie. Datoen er kanskje ekstra mrk for de ansatte i PST. Da mislyktes tjenesten katastrofalt i forebygge og avverge et terrorangrep mot Norge, et angrep som kostet 77 menneskeliv.

Dersom tjenesten faktisk skal gjre jobben som den er satt til, kan vi ikke bli overrasket over at PST rekrutterer eller sier ja takk til informanter i ulike miljer. Det er et ndvendig virkemiddel for flge med p politisk ekstremisme i ulike leire. Den enkelte samfunnsborger m godta at PST flger med dersom man vanker i politiske miljer som har en hang til eller et romantiserende forhold til bruk av vold. Den enkeltes ubehag i forhold til denne oppmerksomheten m veie atskillig mindre enn samfunnets behov for sikre at 22. juli ikke skjer igjen.

Men p grunn av all uroen som er skapt det siste dgnet, er det viktig og ndvendig at Justis- og beredskapsdepartementet og EOS-utvalget raskt avklarer om PST har holdt seg innenfor eller utenfor gjeldende regelverk. Allerede i dag antydet justisminister Grete Faremo overfor NRK at konklusjonen trolig blir at saken er hndtert innenfor de reglene PST skal forholde seg til.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Ja, det haster skjerpe beredskapen

IKKE FUNNET VERDIGE: Marinejegerkommandoen ble formelt testet og godkjent for kontraterroroppdrag i 2008. Men de fikk aldri noe oppdrag. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETS MEDIESENTER

Marinejegerkommandoen (MJK) ble i 2008 underkastet en operasjonell godkjenning (OPEVAL) og formelt sertifisert for kontraterroroppdrag.

Forsvarsledelsen valgte likevel IKKE gi MJK et nasjonalt beredskapsansvar. Ogs senere, senest i fjor sommer, ble det p ny foresltt gi MJK et nasjonal beredskapsansvar i tilfelle terroranslag. Og p ny ble beslutningen om avvise dette opprettholdt, denne gang av forsvarssjef Harald Sunde.

Hvorfor forsvarsledelsen gang p gang har sagt nei til gi MJK et nasjonalt beredakapsansvar br bli gjenstand for en nrmere gransking. En slik beslutning ville umiddelbart ha bidratt til at norske militre spesialstyrker ville kunne ha levert p en langt kortere responstid enn i dag, som i praksis er p mellom 12 og 24 timer. Forsvarssjefens formelle krav til Forsvarets spesialkommando (FSK), fastsatt i direktiv for operative krav, er p 24 timer.

FSK-sjef Eirik Kristoffersen uttalte til NRK Dagsrevyen torsdag at han mener det gr for sakte med forbedre Norges terrorberedskap. Kristoffersen nsker seg beredskapsbaser i ulike deler av Norge, i henholdsvis Stavanger, Bod, Trondheim og Banak, med spesialstyrkeoperatrer stasjonert i Bergen og p Rena.

Utspillet fra Kristoffersen, som er en meget dyktig og svrt respektert leder av FSK, kan vanskelig tolkes som noe annet enn en fortsettelse av den pgende og uforsonlige maktkampen i spesialstyrkemiljet. Medieutspillet er trolig ogs avtalt spill med forsvarssjef Harald Sunde, som etter alt dmme nsker legge press p statsrd Anne-Grete Strm-Erichsen. Statsrden og Stoltenberg-regjeringen nler med g for forsvarssjefens fagmilitre tilrding, som er bortimot identisk med det FSK-sjefen tar til orde for i intervjuet med NRK. Grunnen til statsrdens nling, er at MJKs tillitsmannsapparat og andre fagmilitre eksperter har advart sterkt mot forsvarssjefens tilrding.

Forsvarssjefen nsker sl sammen MJK og FSK til en felles forsvarsgren, med en styrket, administrativ ledelse i Oslo. Tyngdepunktet nsker han p Rena, der FSK holder til i dag. Etter hardt press gikk forsvarssjefen ut i flere medier og sa at han hadde snudd i sprsmlet om viderefring eller nedleggelse av MJK. Gjennom et nye valg av ord, ga Sunde inntrykk av at han trakk tilbake sitt forslag om legge ned MJK, ved at han pnet for at Bergen kunne f to kampavdelinger, mot bare en i det opprinnelige forslaget. Men i virkeligheten har forsvarssjefen opprettholdt sin tilrding om en fullstendig omorganisering av spesialstyrkene, og der marinejegermiljet i realiteten vil bli rasert. Det vil svekke beredskapen langs norskekysten vesentlig.

Les ogs:Snudde etter mte med statsrden

Les ogs:Revirkamp da terroralarmen gikk

Les ogs:Kan vi stole p Forsvarets ledelse?

Les ogs:Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

At forsvarssjefen gjennom velregisserte medieutspill tilsynelatende forsker presse politisk ledelse i Forsvarsdepartementet og regjeringen til g for hans tilrding, kan vre utfordre skjebnen. Forsvarsministeren er allerede meget betenkt over forsvarssjefens lp i saken knyttet til omorganisering av det norske spesialstyrkemiljet. Iflge sentrale forsvarskilder er det brukt meget tffe metoder internt i Forsvaret for tvinge personer p ulike niver til taushet.

Ett eksempel p dette er OPEVAL-runden i 2008. Det er bare Marinejegerkommandoen (MJK) i spesialstyrkemiljet som har vrt utsatt for en slik formell godkjenningsrunde, som flger fastsatte NATO-krav. Etter hva sentrale forsvarskilder opplyser, skal FSK aldri ha vrt avkrevd en OPEVAL-godkjenning.

Dette viser at man kanskje hpet at MJK ikke skulle best OPEVAL-en. Men slik gikk det ikke, sier en kilde.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GIR SEG IKKE: Forsvarssjef Harald Sunde driver et risikabelt spill nr han og hans allierte forsker presse politisk ledelse. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Uansett hva som var intensjonen bak den nskede omorganiseringen av spesialstyrkemiljet. har forsvarssjef Harald Sunde stilt seg slik at han ikke har den ndvendige tillit i den ene halvdelen av spesialstyrkene til makte gjennomfre den praktiske omstillingen slik at denne ikke svekker Norges beredskap betydelig. Gitt de tidligere beslutningene om IKKE gi MJK nasjonalt beredskapsansvar, har Sunde ikke troverdighet i pstandene om at det haster med skjerpe Norges beredskap. Han har heller ikke troverdighet innad i miljet hva angr grunnleggende kunnskaper om eksempelvis maritime spesialstyrkeoperasjoner.

Les ogs: Den egenrdige og omstridte generalen

P et allmte i MJK onsdag 6. februar i r, hevdet forsvarssjefen at fagbegrepene MKT og MCT var to forskjellige ting. Men operatrene som satt i rommet og hrte p generalen, visste meget vel at maritim kontraterror (MKT) og maritime counter terrorism (MCT) er nyaktig det samme, bare skrevet p to forskjellige sprk.

At forsvarssjefen er ute av stand til levere p sitt oppdrag, som inkluderer forbedre Norges beredskap etter terrorangrepene 22. juli 2011, er noe forsvarsministeren har grunn til vre alvorlig bekymret over.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Beredskapsansvaret hrer hjemme p toppen

ANSVAR: Statsminister Jens Stoltenberg m ta et sterkere ansvar for beredskapsarbeidet i Norge. Foto: BJRN SIGURDSSN/SMK

Statsminister Jens Stoltenberg m langt sterkere p banen i arbeidet med forbedre landets beredskap. Det er en skandale at beredskapsarbeidet ikke er kommet lenger etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Derfor sttter jeg forslaget om etablere en nasjonal sikkerhetsrdgiver ved Statsministerens kontor (SMK). I tillegg br SMK f en egen beredskapsavdeling, slik at den nasjonale sikkerhetsrdgiveren har et iverksettingsapparat til hjelpe seg i det daglige arbeidet.

At beredskapsarbeidet gr altfor langsomt etter terrorangrepene 22. juli, er grunn alene til stille sprsmlet ved hva som er galt med Stoltenberg-regjeringens arbeid etter 22. juli. I tillegg er beredskapssektoren fortsatt preget av sterke maktkamper mellom politiet og forsvaret. Til og med internt i Forsvaret og internt i politiet slss aktrene s fillene fyker. Bak lukkede drer selvsagt, men like fullt slss de.

Ved etablere en funksjon som nasjonal sikkerhetsrdgiver p SMK, vil det vre langt enklere skjre gjennom i de pgende maktkampene, som involverer ulike fagdepartementer. Uten et tydeligere lederskap fra statsminister Jens Stoltenberg, vil maktkampene bare fortsette, ogs etter at beredskapsmeldingen er sluttbehandlet i Stortinget i lpet av vren. Det vil alltid eksistere grsonescenarier der ansvarsforholdet ikke er automatisk gitt mellom de forskjellige beredskapsaktrene. Og da m noen p hyt nok niv ta jobben med skjre gjennom i det daglige. Justis- og beredskapsdepartementet er ute av stand til gjre dette.

Forslaget, som blant annet er blitt frontet av terrorforsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) og fikk sttte fra PST-tillitsvalgt Lasse Roen p NRK Dagsrevyen i kveld, har ogs en prinsippiell side. Justis- og beredskapsdepartementet har ftt ansvaret for at Norge har en god beredskap. De kan vanskelig fre tilsyn med seg selv. Dette br SMK gjre. Og ansvaret for beredskapsarbeidet i en stadig mer krevende trusselsituasjon br heves til toppnivet i regjeringen.

Lasse Roen benyttet samtidig anledningen til vre befriemde rlig i intervjuet med NRK i kveld. Han slo fast at ja, det pgr en maktkamp mellom Forsvaret og politiet, og han advarte mot at Forsvaret skal f tilegne seg ressurser p kontraterroromrdet nr politiet allerede er for drlig stilt som det er. Jeg er litt usikker p om man br sette dette sprsmlet p spissen, slik Roen gjr. Jeg tror beredskapsarbeidet br styrkes betydelig, bde i politiet OG i Forsvaret. PST br alene bli tilfrt et stort antall nye stillinger, for at de skal bli i stand til faktisk utfre sitt oppdrag, som er forebygge terrorangrep i Norge.

Les mer: PST br f minst 100 nye rsverk

Les mer: Ndvendig med milliardlft etter 22. juli

Dersom regjeringen bestennmer seg for ta grep, br regjeringen samtidig benytte anledningen til forlate den norske modellen, der byrkrater fra de viktigste departementene er gitt frstelinjeansvaret for koordinere krisehndteringen i en nasjonal krisesituasjon. Det er departementsrdene i Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet som er hovedmedlemmene av Kriserdet (fr 22. juli kalt Regjeringens kriserd). Men byrkrater kommer fra en verden preget av grundige prosesser, at man tar seg god tid til skaffe forankring, politisk ryggdekning og budsjettinndekning. I en nasjonal krise gir dette livsfarlig nling. Det gjorde det ogs fredag ettermiddag 22. juli 2011. Da brukte byrkratene egentlig bare tid p diskutere hvordan de skulle fortsette den ordinre driften av departementene fra og med mandag morgen.

Les mer: Russisk rulett som konsept innen krisehndtering

I stedet m regjeringens leder, statsministeren, st fram som den reelle lederen i en nasjonal krise. De br sttte seg p fagfolk som kan krisehndtering. Krisehndtering er et fag, p lik linje med andre fagomrder. God krisehndtering handler om utvarsle omfattende ressurser tidlig, og ta kjappe beslutninger p mangelfullt informasjonsgrunnlag.

Det er ikke noe byrkratene trives godt med, for si det forsiktig. Heller ikke politikerne liker risikoen som flger med en nasjonal krisesituasjon. Men det er likevel de som har det verste ansvaret. Statsministerens sitter helt p toppen. Det er han som m lede landet. Trolig gjres dette best fra et nasjonalt krisesenter, der liaisoner eller lederne fra alle de viktigste etatene ogs er samlet. I en nasjonal krisesituasjon er det heller ikke tid til ha et dusin forskjellige fora som kjrer parallelle prosesser, dels uten den ndvendige koordinering. Ogs dette kan skape livsfarlig nling.

Den eneste grunnen til at det gikk noenlunde greit 22. juli (ja du leste riktig - det vi ble utsatt for var et enkelt scenario, det var bare en mann som angrep Norge), var at det aldri ble behov for en omfattende sektorovergripende koordinering. Den fundamentale kollapsen i beredskapsapparatet var langt mer omfattende enn det som er kommet fram gjennom 22. juli-kommisjonens rapport. Dersom Norge neste gang blir rammet av koordinerte og parallelle angrep, er beredskapsarbeidet i Norge fortsatt s drlig koordinert og s fullt av svakheter, at vi risikerer tapstall som fr opplevelsene 22. juli til blekne. Det er den brutale sannheten. Den erkjennelsen synes Stoltenberg-regjeringen fortsatt ikke ha tatt skikkelig innover seg. Dersom de har gjort det, er de ute av stand til lse det grunnleggende oppdraget i avtalen mellom en stat og dennes innbyggere: kunne garantere en grunnleggende sikkerhet.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Den egenrdige og omstridte generalen

I HARDT VR: Forsvarssjef Harald Sunde er omstridt og har vrt i hardt vr den siste uken. I Forsvaret spekuleres det n p om Stoltenberg-regjeringen velger bytte ham ut fr valget. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

Onsdag morgen, 16. januar 2013: Forsvarssjef Harald Sunde (58) er p mte i NATOs militrkomite i Brussel nr meldingen om terrorangrepet mot gassanlegget i In Amenas i Algerie tikker inn.

Sunde ringer raskt til Forsvarets spesialkommando/Hrens Jegerkommando (FSK/HJK) p Rena for sette spesialavdelingen i alarmberedskap. Det er nemlig FSK som i Norge har det nasjonale beredskapsoppdraget for skalt gisselredning utland (GRU).

Men hverken Sunde eller andre varsler Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Den nasjonale militrkommandoen p Reitan utenfor Bod finner frst litt senere ut, via omveier, at FSK er gtt i gang med mobilisere. Sunde er en handlingens mann. Men det er ikke alltid at alle varslingsrutiner blir fulgt. Og ikke alle som burde bli involvert, blir involvert.

Denne uken har Forsvaret ftt hard kritikk for manglende varsling av politiet og mangelfull informasjon til publikum da forsvarsledelsen klokken 14 torsdag besluttet heve terrorberedskapsnivet i Forsvaret til niv Alfa. Dette er det laveste nivet av de fire nivene: Alfa, Bravo, Charlie og Delta.

Forrige gang beredskapsniv Alfa ble benyttet, var ved terrorangrepene 22. juli 2011. Beredskapsnivet innebrer skjerpet sikkerhet rundt viktige forsvarsanlegg og -installasjoner.

Hvem tok beslutningen?

I etterkant har Forsvaret nektet kommentere hva som var grunnlaget for eller hvem som tok beslutningen.

Men det er svrt lite sannsynlig at en beslutning om heve beredskapsnivet rundt norske forsvarsanlegg tas av andre enn landets forsvarssjef, sier en kilde med inngende kjennskap til Beredskapssystem for Forsvaret (BFF).

Fredag gkk dessuten politisk ledelse i Forsvarsdepartementet ut og tok selvkritikk p vegne av Forsvarsstaben og forsvarssjef Harald Sunde. Statsrden slo fast at offentligheten ble altfor drlig informert da Forsvaret torsdag besluttet heve terrorberedskapsnivet.

I gr ble det dessuten kjent, gjennom TV 2, at politiet frykter at Forsvarets overraskende beslutning om heve terrorberedskapsnivet kan ha delagt for en strre politioperasjon som hadde som hensikt avdekke og stanse en mulig terrorcelle som kan ha hatt terrorplaner mot Norge og Nederland.

- Vi frykter at det aktuelle miljet n har fanget opp at de er under oppsikt. Dette kan fre til at de endrer taktikk og vi kan miste kontrollen over de, sier en politikilde til TV 2.

Maktkamp om spesialstyrkene

Hele uken har forsvarssjef Harald Sunde ftt knallhard kritikk for ulike saksforhold.Marinejegermiljet i Bergen og deler av Forsvaret har vrt i opprr over forsvarssjefens nske om legge ned Marinejegerkommandoen (MJK) og flytte store deler av marinejegermiljet til FSK/HJKs base i Rena i Hedmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VILLE LEGGE NED: Forsvarssjefen kom under hardt press da han foreslo legge ned Marinejegerkommandoen p Haakonsvern ved Bergen. Her marinejegere under trening i Ramsund. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Etter den dramatiske maktkampen om organiseringen av spesialstyrkemiljet, som fredag endte med at forsvarssjefen foretok en ydmykende retrett, er det ogs reist tvil ved korrektheten i opplysninger som forsvarssjef Harald Sunde har gitt utad.

Les ogs: Kan vi stole p forsvarsledelsen?

Forsvarssjefens retrett kom frst etter at tillitsmennene i MJK gikk ut offentlig i VG. I det oppsiktsvekkende og historiske intervjuet gikk tillitsmennene i rette med faktaopplysningene fra sin egen forsvarssjef. De mente ogs Sunde opptrdte respektlst overfor kritikerne av forslaget.

Forsvarssjefen hadde ogs vrt p teppet hos forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen tidligere p dagen, fr TV 2 fredag ettermiddag brakte nyheten om at forsvarssjefen p viktige punkter hadde valgt snu.

Men senere p kvelden oppsto det igjen ny tvil om hva forsvarssjefen egentlig hadde snudd p. Sunde gir fortsatt signaler om at han nsker samle spesialstyrkene som eget virksomhetsomrde. I en pressemelding som Sunde la utp Forsvarets nettsider var det ikke mulig lese hva som blir den endelige konklusjonen.

Statsrden avkreftet

I tillegg har Stortingets ombudsmann for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, i et brev spurt om Sunde har avkrevd lojalitetserklringer fra sine toppoffiserer. avkreve en slik lojalitetserklring ville vre i strid med viktige grunnprinsipper i statsforvaltningen.

Men i gr kom ogs en avklaring p dette sprsmlet. TV 2 omtaler Anne-Grete Strm-Erichsens svarbrev til ombudsmannen, der statsrden skriver:

Det ble i sjef-til-sjef-samtalene for 2013 ogs utformet et vedlegg til protokollen som omhandler oppflging av forsvarlig forvaltning. Denne avtalen skal sikre at DIF-sjefen (Driftsenheten i Forsvaret) flger opp merknader fra Riksrevisjonen i de rlige regnskaps- og forvaltningsrevisjoner.

Statsrden mener at dette ikke kan tolkes som noen lojalitetserklring.

Kavalerist og hrmann

Harald Sunde har bakgrunn fra Hren og Kavaleriet. Han startet forsvarstjenesten som troppsbefal i Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge i 1974. Seks r senere var han tjenestegjrende befal med rittmester som grad ved Hrens jegerskole.

I mai 2009, etter 35 r i ulike posisjoner i Forsvaret, ble Sunde utnevnt som firestjerners general og Norges forsvarssjef. Han ble da beskrevet som eneren som alltid hadde utmerket seg i ulike sammenhenger. Utnevnelsen ble heiet fram av mange sentrale forsvarsfolk.

I lpet av de snart fire rene som er gtt siden den gang, er Sunde i ferd med f et ettermle som en kontroversiell og fryktet toppleder. Sunde har rykte p seg for kunne vre meget direkte i sine tilbakemeldinger. Internt i Forsvaret er han tydelig p at han forventer at Forsvaret skal snakke med en stemme, bde utad og overfor politisk ledelse. Dette har, iflge ulike forsvarskilder, skapt et klima der mange bedriver en utstrakt selvsensur i fagmilitre diskusjoner. Mange av kildene gr s langt som hevde at det i dag hersker en fryktkultur i Forsvaret.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FRYKTET: Forsvarssjef Harald Sunde er blitt en kontroversiell, fryktet og egenrdig leder etter at han tok over som forsvarssjef i 2009. Foto; STIAN LYSBERG SOLUM/FORSVARETS MEDIESENTER

Dette skal ogs prege ledergruppen til forsvarssjefen, der de mest sentrale generalene og admiralene er samlet. Flere kilder mener at det er betegnende for forsvarssjefens lederstil at da Harald Sunde fredag foretok snuoperasjonen om hvordan spesialstyrkene skal organiseres, skjedde dette uten at han i det hele tatt konsulterte sin egen ledergruppe.

I enkelte sammenhenger, der forsvarssjefen selv har sterke synspunkter, blir det ikke brukt mye tid p forankring av beslutningene. Det er ogs tilfeller der toppoffiserer tvinges til fronte beslutninger som de selv er sterkt uenige i.

Kan ryke fr valget

Internt i Forsvaret blir spekulasjonene stadig sterkere om hvorvidt forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen kommer til skifte ut forsvarssjefen fr valget. Spesielt nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016 henger over Sunde som en mrk sky. Om f dager kommer Stortingets ombudsmann for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, med sin rsrapport der ogs HV016-saken vil bli omtalt. I tillegg arbeider LO fortsatt med denne saken.

Ved nedleggelsen av HV016 hevdet Sunde at avdelingen hadde vrt ute av kontroll og funnet p sine egne oppgaver.

Beskyldningen ble fra Sundes side aldri dokumentert, og rystet mange forsvarsfolk. Det beskylde offiserer og soldater for vre ute av demokratisk og kommandomessig kontroll, er bortimot det groveste man kan beskylde forsvarslojale mennesker for. Beskyldningene rammet ogs tidligere forsvarssjefer som eventuelt hadde tillatt at HV016 hadde operert utenfor kommandolinjene. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen uttalte i februar 2011 flgende til Magasinet ALFA:

For si det snn, hvis jeg hadde ment at HV016 hadde vrt ute av kontroll, hadde jeg gjort noe med det.

I forlengelsen av sine egne beskyldninger, ila forsvarssjefen dessuten munnkurv til de sentrale HV-toppene som nsket tilbakevise pstanden fra sin egen forsvarssjef.

Mistankens lys

Ogs i andre sammenhenger har forsvarssjef Harald Sunde eller hans nrmeste trolig utfordret skjebnen.

8. mai 2011 delte forsvarssjef Harald Sunde sammen med statsminister Jens Stoltenberg ut Krigskorset med sverd posthumt til avdde marinejeger Trond Andre Bolles snn og enke, samt nvrende FSK-sjef Eirik J. Kristoffersen og kaptein Jrg Lian.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AVSTAND: Stemningen mellom forsvarssjef Harald Sunde (bak) og statsminister Jens Stoltenberg var ikke direkte hjertelig etter utdelingen av Krigskorset med sverd p Akershus festning 8. mai 2011. To dager senere avslrte Dagbladet at Stoltenberg hadde nektet Kongen delta. Foto: KJETIL STORMARK

To dager senere avslrte Dagbladet at statsministeren hadde nektet kong Harald dele ut medaljene selv.

Kilder med kjennskap til vurderingene p Statsministerens kontor (SMK), slr fast at SMKs vurdering er at lekkasjen til Dagbladet m ha kommet fra Forsvaret.

Har mange fiender

I lpet av nesten fire r har forsvarssjef Harald Sunde skaffet seg mange og ganske mektige fiender i ulike deler av Forsvarets organisasjon. Det er derfor et kende antall personer som str i k for si takk for sist. At stadig flere medier de siste dagene har begynt drive pgende journalistikk som fokuserer direkte p forsvarssjefens embedsutvelse, inngr i dette bildet. I tillegg har Forsvaret og forsvarssjefen selv invitert til nrgende og negativ medieomtale gjennom klossete hndtering av stadig nye enkeltsaker.

Med alle de uheldige sakene som har vrt de siste rene, kan den sittende forsvarssjefen rett og slett vise seg bli en for stor belastning. Forsvarsinnsidere tror derfor i kende grad p at statsrden og Ap kan velge bytte ut forsvarssjefen fr valget.Stoltenberg-regjeringen sliter allerede som det er p meningsmlingene.

Takknemlighetsgjeld

Samtidig er statsrd Anne-Grete Strm-Erichsen i en slags takknemlighetsgjeld til Harald Sunde. Endel av motstanden mot Sunde skriver seg nemlig fra en bitter strid i Forsvaret fra Strm-Erichsens forrige statsrdsperiode i Forsvarsdepartementet.

Da kokrim 11. desember 2007 foretok razzia hjemme hos viseadmiral Jan Reksten, som var sjef for Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) p Jttnuten utenfor Stavanger, slo dette ned som en bombe i Forsvaret. kokrim mistenkte at Siemens hadde finansiert gutteturer til Spania for Reksten og andre topper i Sjforsvaret. Ogs den nvrende ombudsmannen for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, var blant de som ble siktet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PRESSET UT: Viseadmiral Jan Reksten ble presset til ske permisjon fra sin stilling som sjef for FOHK da kokrim satte ham under etterforskning i desember 2007. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Allerede to dager senere valgte Reksten ske permisjon fra Forsvaret, etter at davrende forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen hadde truet med at det ville bli fremmet sak for Kongen i statsrd dersom Reksten ikke fulgte anmodningen han hadde ftt.

Les ogs: Full sttte til Jan Reksten (Stavanger Aftenblad)

Men allerede i januar 2008 frafalt kokrim siktelsen mot Reksten. Han vendte derfor tilbake til stillingen ved FOHK. Men innad i Forsvaret var det isfront, og ulike grupper av embedsmenn og forsvarsfolk tok meget aktivt side p ulike sider av konflikten.

kokrim valgte tiltale Kjell Arne Bratli og tre andre toppoffiserer. Sommeren 2009 ble de fire blankt frifunnet i retten. Men konflikten sluttet ikke der.

reskodeks

I 2009 besluttet regjeringen dessuten flytte Forsvarets fellesoperative hovedkvarter fra Jtt til Reitan utenfor Bod. Jan Reksten ble aldri spurt om flge med p lasset. I stedet utnevnte davrende forsvarssjef Sverre Diesen, med forsvarsministerens sannsynlige velsignelse, Harald Sunde som generallytnant og ny operativ toppleder i Forsvaret. I en periode hadde Norge to operative hovedkvarter som tilsynelatende hadde en konkurrerende rolle. Mange mener at Sunde lot seg bruke p en uakseptabel rolle, i et spill der viktige aktrer nsket kvitte seg med viseadmiral Jan Reksten.

Slik jeg ser det, brt Harald Sunde den gang en uskreven reskodeks i Forsvaret, sier en kilde.

Flere av de viktige konfliktene som herjer Forsvaret den dag i dag, kan trolig sees i sammenheng med den bitre striden i 2008 og 2009.

Da Harald Sunde ble utpekt som forsvarssjef i mai 2009, f mneder etter at han sa ja til ta over jobben til Jan Reksten, ble det av mange oppfattet som at Sunde fikk sin belnning for ha hjulpet regjeringen med lse floken.

At Sunde i enkeltes yne medvirket til forenkle klappjakten p sentrale topper i Sjforsvaret, gjorde trolig ogs opplevelsen av Sundes forslag om legge ned Sjforsvarets spesialstyrker og Marinejegerkommandoen (MJK) enda sterkere. Men i tillegg innebar forslaget en betydelig svekking av Norges beredskap, og var et nytt eksempel p Forsvarets ekstremt lite heldige personalhndtering.

Uavhengig av utfallet av organisering av spesialstyrkemiljet og forsvarssjefens framtid, er det grunn til frykte at Forsvaret fortsatt vil bli preget av sterke konflikter og rivninger framover.

Nr 60-rsgrensen i april 2014

9. mars 2014 blir Harald Sunde uansett 60 r. I henhold til Lov om personell i Forsvaret m han dermed g av senest 1. april samme r.

Sprsmlet er om Stoltenberg-regjeringen foretrekker selv bestemme hvem som etterflger ham, eller om regjeringen tar sjansen p at en borgerlig regjering fr denne muligheten dersom Jens Stoltenberg taper valget. Og det er trolig en beslutning som Anne-Grete Strm-Erichsen ikke tar alene. Det er et tema som ogs Statsministerens kontor kommer til ha synspunkter p.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Snudde etter mte med statsrden

YDMYKENDE RETRETT: Forsvarssjef Harald Sunde foretok i dag full retrett. N lover han at hele marinejegermiljet skal bli vrende i Bergen. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

Etter ha vrt p teppet hos forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen i dag, gjr forsvarssjef Harald Sunde helomvending: Hele Marinejegerkommandoen (MJK) skal bli vrende p Haakonsvern i Bergen.

I kulissene har det de siste dagene vrt en intens maktkamp og dramatikk etter at forsvarssjefen fredag i forrige uke la fram sin fagmilitre tilrding om omorganisering av det norske spesialstyrkemiljet. I sin tilrding anbefalte Sunde legge ned MJK og flytte store deler av MJK-apparatet til Rena, der Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK) holder til. Sunde nsket ogs etablere spesialstyrkene som en egen forsvarsgren.

Forslaget innebar i praksis en rasering av spesialstyrkemiljet i Sjforsvaret. Flere tidligere forsvarstopper har kritisert forslaget, og sltt fast at en nedleggelse av MJK vil svekke Norges samlede beredskap. Det samme har de tillitsvalgte i MJK uttalt, da de tidligere i dag gikk ut i VG med hard kritikk.

Les ogs: Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

Les ogs: Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

Det var TV 2 som frst brakte nyheten om at forsvarssjefen har snudd etter knallhardt press. Men frst mtte Harald Sunde kritikken ved omtale kritikerne som kunnskapslse pensjonister. Dette fikk de tillitsvalgte i MJK fredag til uttale at Sunde opptrer respektlst.

De siste dagene har flere sentrale personer og miljer i Forsvaret ftt beskjed om at de ikke hadde anldning til uttale seg kritisk til forsvarssjefens fagmilitre vurdering. Det er ogs avslrt, gjennom VGs sak Topp-admiral om hemmelig brev: - Forsvarssjefen AVSLRT og hervrende blogg (se lenke nedenfor), at forsvarssjef Harald Sunde har gitt uttalelser offentlig som str i sterk motstrid til faktaopplysninger som fremgr av graderte og interne forsvarsdokumenter.

Les ogs: Kan vi stole p Forsvarets ledelse?

Denne saken er dermed neppe ferdig. Sunde ga seg trolig ikke uten sverdslag i mtet med forsvarsministeren. Da forsvarsminister Grete Faremo i sin tid utfordret Sunde p nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016 f mneder fr terrorangrepene 22. juli 2011, skal Sunde iflge sentralt plasserte kilder ha truet med sin egen avgang dersom hans beslutning ikke ble respektert av politisk ledelse i Forsvarsdepartementet.

Hvordan Sunde opptrdte og hva som blir utfallet denne gang, er forelpig for tidlig si. P toppen av den ekstremt klossete og drlige hndteringen av den nskede omorganiseringen av det norske spesialstyrkemiljet, valgte statsrden i gr ogs - i et intervju med NTB - kritisere Forsvarets hndtering da man torsdag hevet terrorberedskapsnivet i Forsvaret til niv Alfa. rsaken skal, iflge Dagbladet, ha vrt etterretning fra NATO-systemet som antydet et mulig angrep mot en norsk eller nederlandsk militrbase. Flere politidistrikt reagerte med sterk undring p at de ikke ble varslet av Forsvaret om den mulige terrortrusselen.

Forsvaret har ogs nektet fortelle hvem som faktisk tok beslutningen om heve beredskapsnivet i Forsvaret. Men VG har skrevet at beslutningen ble kommunisert ut til de ulike avdelingene fra Forsvarets situasjonssenter (SITSEN) i kjelleren i bygningen der Forsvarsdepartementet tidligere holdt til. N er det Statsministerens kontor som har tilhold her. SITSEN skal bare overvke utviklingen og rapportere om denne. Kommanderingen av Forsvarets avdelinger skal rutes via Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) p Reitan utenfor Bod. Denne sammenblandingen av kommandolinjer s vi ogs 22. juli 2011.

De siste dagenes mediestorm rundt forsvarssjef Harald Sunde og Forsvaret reaktualiserer det stadig flere lurer p i Forsvaret: S vi i dag starten p slutten for forsvarssjef Harald Sunde?

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Revirkamp da terroralarmen gikk

TERRORFRYKT: Det ble i november i fjor sltt full terroralarm, p grunn av frykt for at Al Qaida kunne gjennomfre angrep mot Gardermoen (bildet), Rygge og/eller Torp. Foto: KNUT BRY/OSLO LUFTHAVN AS

Norske politimyndigheter hadde problemer med kunne stille nok mannskaper til spanings- og innhentningsoppdrag da det ble sltt full terroralarm i november i fjor.

For kunne stanse et mulig terrorangrep s tidlig som mulig, var det ndvendig dekke et stort omrde bde utendrs og innendrs. Bare p Oslo lufthavn p Gardermoen er utenlandsterminalen 148.000 kvadratmeter stor. I tillegg mtte vpnede mannskaper st i beredskap til kunne rykke inn p kort varsel.

De praktiske utfordringene med flge med p tre flyplasser p stlandsomrdet samtidig, var enorme.

Forsvaret ble derfor bedt om bist.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) satte derfor sammen en pakke bestende av bidrag fra bde Etterretningsbataljonen, Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK).

Men da ledelsen ved spesialstyrkeavdelingen i Forsvarsstaben (FST/SOA) ble klar over dette arbeidet, satte de ned foten for alle styrkebidrag fra bde Etterretningsbataljonen og MJK-miljet. Dette ble begrunnet med at det bare var FSK som hadde et formelt kontraterroroppdrag nasjonalt, og at det derfor bare var denne avdelingen som kunne bist politiet.

Ledelsen ved FST/SOA har selv bakgrunn fra FSK.

Forsvarskilder peker p at det sterkeste fagmiljet i Forsvaret knyttet til menneskebasert innhentning av opplysninger (HUMINT - human intelligence) finnes i MJK og Etterretningsbataljonen.

Dette er jo selve arven fra Trond Bolle. Det var dette han var drivende dyktig p, sier en kilde. Bolle, som var operatr i MJK, fikk etter sin dd Krigskorset med sverd for sin innsats i Afghanistan. Bolle var ogs med og bygde opp E14 p siste halvdel av 1990-tallet. E14 var Etterretningstjenestens davrende navn for avdelingen for etterretningsinnhentning i ulike konfliktomrder der norske styrker enten var deployert eller kunne tenkes bli deployert.

I den formelle tilbakemeldingen fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet stod det ingenting om at Forsvaret hadde langt strre kapasiteter tilgjengelig enn det Forsvaret valgte tilby.

All bistand fra Forsvaret til politiet m godkjennes politisk. Det betyr at bde avsender og mottaker av informasjonen fra Forsvaret i de to departementene, var medlemmer av politisk ledelse eller personer som handlet direkte p fullmakt fra politisk ledelse.

Samtidig som Forsvaret ikke ville by p alle ressursene som var tilgjengelige innad i forsvarsmakten, var det betydelige ressursutfordringer knyttet til oppflgingen av den nasjonale terroralarmen. Det som inntil videre ble oppfattet som plitelig etterretning fortalte om en overhengende terrortrussel mot en eller flere flyplasser p stlandsomrdet. Informasjonen antydet at Al Qaida stod bak og at aksjonen skulle finne sted lrdag 17. november.

I lys av det Politiets sikkerhetstjeneste (PST) satt p av opplysninger, ble det besluttet iverksette omfattende sikringstiltak og overvking av bde Oslo lufthavn Gardermoen, Sandefjord lufthavn Torp og Moss lufthavn Rygge. Frst f timer fr myndighetene var forberedt p den mulige ndvendigheten av stenge flyplassene, lyktes PST gjennom intensiv etterforskning f avklart at trusselen mot norske ml ikke var reell.

Les ogs: Slo hemmelig terroralarm

Det er intet annet enn oppsiktsvekkende at Forsvarsstaben lar formalisme og revirkamp veie tyngre enn gjre tilgjengelig absolutt alle mulige ressurser nr Norge str overfor en omfattende og alvorlig terrortrussel. Forsvarskilder undertegnede har hatt kontakt med, mener Forsvarsstabens hndtering trolig henger sammen med den intense maktkampen i det norske spesialstyrkemiljet, som undertegnede har omtalt gjennom flere blogginnlegg tidligere.

Les ogs: Kan vi stole p Forsvarets ledelse?

Les ogs: Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

Les ogs: Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

Forsvarsstaben er skriftlig bedt om kommentere denne saken, men har i skrivende stund ikke svart p min henvendelse.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Slo hemmelig terroralarm

TERRORALARM: Oslo lufthavn Gardermoen var en av tre flyplasser som PST i november i fjor fryktet et terroranslag mot. Foto: YVIND MARKUSSEN/OSLO LUFTHAVN AS

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politidirektoratet slo i november hemmelig terroralarm. Etterretning tydet p et mulig al Qaida-angrep mot en eller flere flyplasser p stlandet.

Terroraksjonen skulle, iflge etterretningsopplysningene, finne sted p en internasjonal flyplass i Norge en gang rundt 17. november i fjor.

Ekstraordinre sikkerhetstiltak ble iverksatt rundt bde Gardermoen, Torp og Rygge. Offentligheten ble aldri varslet om det norske myndigheter mente var en overhengende fare for en ny terroraksjon p norsk jord. Etterretningsopplysningene gjorde at politiet heller ikke kunne utelukke et mulig simultanangrep mot flere flyplasser p en gang.

Bde Beredskapstroppen og de lokale politidistriktene, Romerike, stfold og Vestfold politidistrikter, ble involvert i arbeidet med iverksette forebyggende tiltak. I tillegg bleForsvarets spesialstyrker varslet og bedt om vre i beredskap.

Etter hva undertegnede forstr, ble terroralarmen avblst bare f timer fr den nasjonale politiledelsen vurderte stenge flyplassene og g ut offentlig. Situasjonen skal imidlertid ha vrt uavklart i nrmere tre dgn fr intensiv etterforskning i regi av PST bidro til at trusselen kunne nedgraderes.

Ogs medlemmer av regjeringen skal ha blitt involvert i krisehndteringen.

Kommunikasjonsdirektr Trond Hugubakken i PST bekrefter hendelsene i november.

- Det stemmer at det var en alvorlig situasjon i november. Vi hadde informasjon som var urovekkende og handlet om en mulig terrortrussel mot flyplasser p stlandet som et mulig ml. Vi jobbet hardt med komme til bunns i disse opplysningene, i hp om f avklart situasjonen, noe vi klarte, sier Hugubakken.

- Vi opprettet selvsagt dialog med de aktuelle politidistriktene, og delte informasjon med dem. Og s har sikkert de gjort sine forberedelser, sier Hugubakken.

Samarbeidet innad i politiet rundt hndteringen av terrortrusselen blir av ulike kilder beskrevet som godt.

HAR DU NYHETSTIPS?

VET DU NOE OM DENNE SAKEN?

Send til kjetil.stormark(at)gmail.com eller kontakt meg p skype/kjetilstormark

Flg meg ptwitter.com/kjetilstormark

Hva mener duom denne saken? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Kan vi stole p Forsvarets ledelse?

AVDRAMATISERER: Forsvarssjef Harald Sunde og hans medarbeidere forsker avdramatisere forslaget om omorganisere spesialstyrkemiljet i Norge. Foto: TORBJRNB KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

I striden rundt den framtidige organiseringen av Norges spesialstyrker, er det oppsiktsvekkende avvik mellom det forsvarssjef Harald Sunde uttaler utad og det som fremgr av interne forsvarsdokumenter.

Undertegnede hadde fredag den tvilsomme gleden av vre frst ute med bringe nyheten om at forsvarssjefen senere samme dag la fram en fagmilitr tilrding om omorganisering av spesialstyrkene. I tilrdingen fremgr det at Marinejegerkommandoen (MJK) anbefales nedlagt, og at alle spesialstyrkene skal organiseres som et eget virksomhetsomrde.

Les mer: Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

Det betyr - i realiteten - at spesialstyrkene etableres som egen forsvarsgren. Ogs Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK) skal underlegges en ny SOF-sjef. Den nye spesialstyrkesjefen skal sitte i Oslo og vre forsvarssjefens nrmeste SOF-rdgiver (SOFAD).

Forsvarssjefens forslag innebrer imidlertid at spesialstyrkemiljet i Sjforsvaret, slik vi kjenner det i dag, vil bli rasert. Beredskapen p Vestlandet og langs norskekysten vil bli vesentlig svekket. Selv om MJK aldri har ftt formelt nasjonalt beredskapsansvar, er den faktiske tilstedevrelsen til MJK ved Haakonsvern og Ramsund en ressurs som Norge likevel kan trekke p i en nasjonal krisesituasjon - dersom det skulle bli ndvendig.

Min bloggartikkel, som raskt ble etterfulgt av nyhetssaker p VG Nett og ABC Nyheter, frte til at Forsvarsstaben satte seg i bevegelse. I tur og orden pumpet forsvarssjefen og hans nrmeste medarbeidere ut det som kunne oppfattes som dementier.

I Bergens Tidende (BT) frte henvendelsen fra Forsvarsstaben til at avisen endret tittelen p saken til - Marinejegerne blir i Bergen. Lenger nede i brdteksten heter det:

Det vil (...) ikke bli aktuelt flytte spesialsoldatene fra Bergen til stlandet, slik bt.no meldte tidligere fredag. (Overskriften var misvisende og er senere korrigert, journ.anm.)

Under stikktittelen M ikke flytte fortsetter avisen med sitere forsvarssjef Harald Sunde.

- Marinejegerne blir i Bergen, og jeg anbefaler ikke flytting av disse. MJK er jo bare et navn p en avdeling, sier Sunde til BT. Forsvarssjefen foreslr ogs investere i bedre treningsfasiliteter for marinejegerne p Haakonsvern, samt etablere en egen utviklingsenhet.

Deretter legger Sunde til:

- Modellen hvor MJK ikke lenger skulle vre ved Haakonsvern, har skapt veldig mye uro. Den modellen har vi alts forkastet.

Overfor BT understreker Sunde at Forsvaret ogs for framtiden nsker tilstedevrelse med spesialstyrker bde i nord og i vest, samtidig som han erkjenner at hovedbasen blir p stlandet. Deretter viser avisen til hva VG tidligere p dagen har meldt, om at Haakonsvern vil bli viderefrt som base for en av kampavdelingene, samt hovedtyngden av btkapasitetene.

Til VG Nett uttaler forsvarssjef Harald Sunde flgende:

Mlet er bde ke antall operatrer og videreutvikle kampavdelingene slik at alle kan lse oppdrag i hele spekteret av spesialoperasjoner, herunder ogs det viktige kontraterroroppdraget.

Dette sitatet er identisk med hva Forsvaret selv har lagt ut p sine egne nettsider Forsvaret.no kort tid i forveien.

Overfor Aftenposten.no flger Forsvarets dementiapparat videre opp.

- Ja, det har vrt forvirring i dag, sier forsvarssjef Harald Sunde til Aftenposten.no. (...)

- Jeg tror det kommer av at det har foreligget flere forslag, der ett har vrt samle alle spesialsoldatene p samme (...) geografiske (sted) (i Aftenpostens sak str de to siste ordene i feil rekkeflge, forf anm). Men det var ikke det vi endte p, sier Sunde.

Til TV 2 utdyper forsvarssjefen ytterligere.

– Marinejegerne skal bli i Bergen. De skal f nye oppgaver, utvidede oppgaver, og dette forslaget betyr ogs investering i ny infrastruktur ved Haakonsvern.

– S det er ikke snn at du flytter marinejegerne til Rena?

– Nei. Men som en del av denne utredningen s har vi ogs sett p et alternativ hvordan det ville vre knytte alle sammen i en avdeling p stlandet. Den er forkastet, fordi det er s verdifullt at vi har et nrt samarbeid med sjforsvaret og med hren, sler forsvarssjefen, som tidligere har vrt leder for Hrens Jegerkommando.

I lpet av den hektiske fredagen, hevder forsvarssjef Harald Sunde at ved sl sammen stab- og sttteelementer vil det bli flere spesialsoldater, at nrheten til Sjforsvaret vil ivaretas selv om Marinejegerkommandoen (MJK) legges ned og at en omorganisering vil bedre spesialstyrkenes evner til lse hele spekteret av oppdrag.

La oss se nrmere p forsvarssjefens uttalelser, punkt for punkt.

Som jeg skrev fredag, vil elementer av den maritime kapasiteten til Marinejegerkommandoen (MJK) ved Haakonsvern og Ramsund viderefres.

Men inntrykket som forsvarssjefen forsker skape av at endringene bare er kosmetiske, stemmer ikke.

Marinejegerne flyttes ikke fra Bergen, sier forsvarssjefen.

Fakta: I Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen av spesialstyrkene, datert 1. februar 2013 og gradert Begrenset, heter det:

Rena er tyngdepunktet for den nye organisasjonen, men for ivareta de strategiske funksjoner er sjef SOF (spesialstyrkene, special operations forces, forf. anm) med stab lokalisert til Oslo. SOF-avdelingen og utviklingsavdelingen lokaliseres til Rena og med Veals som trenings- og beredskapsbase. To SOTG (special operations task group, forf anm) p Rena er innrettet mot fullspekter spesialoperasjoner og har organisk maritim kapabilitet. Rutinemessig maritim aktivitet for avdelingene p Rena gjennomfres ved Veals, Rauy og Mellomya stttet av btskvadronen.

Det er dermed ikke s mye igjen som kan plasseres i Bergen, som i all hovedsak blir ribbet i forhold til dagens tilnrmede fullspekter spesialstyrkestruktur.

Haakonsvern blir base for en SOTG med en manverskvadron, btskvadron samt tilpasset ledelse, stab og stttestruktur. Manverskvadronen organiseres som tilsvarende skvadroner p Rena, men har en ytterligere spesialisering mot maritime operasjoner, heter det i forsvarssjefens tilrding.

Taus talsmann

Fredag stilte jeg flgende sprsml til pressetalsmann Bent Ivan Myhre i Forsvarsstaben:

@BentIvanHvor mange marinejegere viderefres i Bergen i prosent ifht i dag?

Frst da en annen twitterbruker purret p svar, svarte Myhre, dog bare ikke til undertegnede og uten besvare det som var det opprinnelige sprsmlet.

@HalvordKvantummarine-jegerne blir i Brg som fr.N fr de i tillegg KT- utdanning. Argumentet:http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/Sider/samle-spesialstyrkene.aspx…

Slik forslaget til forsvarssjefen i dag foreligger, anslr sentralt plasserte kilder at rundt halvparten eller flere av marinejegerne i Bergen vil mtte forberede seg p flytte til Rena. De kapasitetene som blir igjen p Haakonsvern, gjr at evnen til gjennomfre maritime operasjoner vil bli betydelig svekket i forhold til i dag.

Marinejegerne skal f nye oppgaver, utvidede oppgaver, og forslaget betyr ogs investering i ny infrastruktur ved Haakonsvern, sier forsvarssjefen.

Fakta: Det er blitt utredet om Marinejegerkommandoen (MJK) skulle f nasjonalt beredskapsansvar, noe som ville ha styrket beredskapen i Norge betydelig. I fjor sommer sa forsvarssjef Harald Sunde nei til en slik modell. Investeringene i ny infrastruktur ved Haakonsvern er allerede planlagt og har ingenting med SOF-studien gjre.

Ramsund viderefres som beredskapsbase for innsats i nordomrdene, samt arktisk trening og ving, skriver Forsvaret p sine nettsider.

Fakta: Ramsund reduseres til en beredskapsbase. I forhold til den utdannings- og vingsvirksomheten som foregr her i dag, i regi av MJK, vil beredskapen og tilstedevrelsen i Nord-Norge bli svekket.

Ved sl sammen stab- og sttteelementer for MJK og FSK/HJK vil det bli flere spesialsoldater, sier forsvarssjefen.

Fakta: Den nye organisasjonsmodellen krever at flere rsverk enn i dag m brukes til administrasjon, iflge sentralt plasserte kilder. Dette m tas fra de operative stabene eller skvadronene, slik at spesialstyrkenes operative evne faktisk svekkes. Selv om reorganiseringen skaper en ekstra skvadron p papiret, er det reelle antallet spesialsoldater ganske konstant.

En felles utviklingsavdeling vil forbedre evnen til innovasjon og hurtig realisering av ideer til operativ effekt, skriver Forsvaret p nettsidene.

Fakta: Det har vrt en utfordring i felles operasjoner at MJK og FSK/HJK ikke har hatt likt utstyr og samme prosedyrer. At utviklingsmiljet blir felles, vil kunne bidra positivt til en sterkere harmonisering mellom de to avdelingene. Men samtidig er det slik at FSK/HJK vil dominere dette utviklingsmiljet, slik at innovasjon mtp maritime spesialstyrkeoperasjoner over tid vil kunne forvitre.

Behov for tett koordinering, styring og kontroll fra den verste militre ledelse, skriver Forsvaret p sine nettsider, som begrunnelse for at det er ndvendig med en felles leder for spesialstyrkene - og ett virksomhetsomrde.

Fakta: Det er allerede den dag i dag en egen spesialstyrkeavdeling (SOA) i Forsvarsstaben i Oslo, som er opprettet for sikre koordinering av spesialstyrkene og ndvendig styring og kontroll fra forsvarssjefens side. Forskjellen fra dagens modell og til forsvarssjefens forslag, er i realiteten at Marinejegerkommandoen (MJK) stykkes opp og bitene flyttes over i det som er FSK/HJKs strukturer, trolig fordi FSK/HJK ikke har greid levere p nskene om lavere responstid.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

LEGGES NED? Marinejegerkommandoen kan bli lagt ned. Da vil mange av MJK-operatrene mtte belage seg p flytte fra Bergen til Rena. Her marinejegere under trening i Ramsund. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETS MEDIESENTER

System kontraterror

I forhold til responstid, inneholder SOF-studien viktige elementer som - uavhengig av struktur og den pgende maktkampen - er gode skritt i retning av kortere responstid.

Etablering av sm hurtigresponsenheter (HRE) vil kunne gi langt kortere responstid enn det Forsvarets spesialstyrkekapasiteter tidligere har vrt i nrheten av kunne levere. Mens responstiden for Forsvarets skalte System kontraterror hittil har vrt 24 timer(!), er tanken bak etableringen av HRE’er at disse skal kunne mobiliseres p like kort varsel som grunnberedskapen i Beredskapstroppen i Oslo. Det vil i s fall innebre en betydelig styrking av kontraterrorberedskapen i Forsvaret.

Men sannheten er at Forsvaret faktisk kan stille med HRE’er i dag, gitt at man fr p plass forhandlingsavtaler med personell i hhv MJK og FSK/HJK. Det er ikke ndvendig med en stor og omfattende omorganisering av den grunn.

gi MJK et kontraterroroppdrag ville vrt mulig uten massakrere dagens struktur. Trolig ville det ha vrt klokere velge en mellomlsning, med sterkere samarbeid og harmonisering av MJK og FSK/HJK - FR man gikk direkte til en sammensling. Kulturforskjellene mellom de to avdelingene vil fre til s store gnisninger og utfordringer at dette i seg selv vil svekke Norges samlede beredskap.

Det er dessuten pfallende, slik ABC Nyheter kunne avslre fredag, at hverken Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet har deltatt i SOF-utredningen som har hatt som hovedsikteml avklare hvordan Forsvaret best kan bist sivil sektor og politiet p kontraterroromrdet.

Prosessen ved gjennomfringen av SOF-studien internt i Forsvaret har dessuten vrt s drlig at mange av MJK-operatrene fler seg overkjrt og vurderer slutte dersom forsvarssjefens anbefaling blir fulgt. Innad i spesialstyrkemiljet blir det antydet at 50-70 prosent av operatrene i MJK kan komme til forsvinne ut av Forsvaret. Dersom noe bare i nrheten av dette slr til, vil det vre katastrofalt for Norge. Minst seks-syv r eller mer vil det kunne ta fr Norge vil greie komme tilbake til dagens antall spesialstyrkeoperatrer. Samtidig var terroraksjonen i In Amenas i Algerie en pminnelse om at vi har for f spesialstyrkeoperatrer i dag.

Derfor er det grunn til sprre om det er viktigere for forsvarssjef Harald Sunde tvinge gjennom en lsning som p papiret kan se grei ut, men som i realiteten vil svekke Norges beredskap. Er behovet for sikre FSK/HJK-miljet den samlede ledelsen i spesialstyrkemiljet viktigere enn de negative konsekvensene?

Det er et ubehagelig sprsml, men som det likevel er ndvendig stille.

Men det aller mest ubehagelige sprsmlet er om forsvarssjef Harald Sunde og Forsvarets ledelse med vilje gir et fordreid bilde av de faktiske forhold.

Da jeg 28. september i fjor avslrte hvilken vei SOF-studien gikk, forskte forsvarsledelsen etter beste evne avdramatisere saken. Uttalelsene fra forsvarssjefens pressetalsmann Eystein Kvarving fremstr i ettertid som litt underlige.

Les mer: Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

I en e-post, skrev Kvarving at det ikke ville bli fremsatt noen anbefalinger om omorganiseringer n.

Deretter la han til:

1. Mulighetsstudien vil ikke komme med slike tilrdninger som du viser til. Den vil peke p enkelte tiltak som kan iverksettes uten omfattende konsekvenser for innretning og organisering av spesialstyrkene, samt peke p behovet for ytterligere utredning knyttet til en mer helhetlig anbefaling nr det gjelder fremtidig innretning og utvikling av spesialstyrkene.

2. Tiltak som kan iverksettes uten at det berrer organisering og innretning av spesialstyrkene vil eventuelt besluttes av Forsvarsdepartementet.

3. Det er Forsvarssjefen som fremmer denne mulighetsstudien.

Om dette var feilinformasjon eller et eksempel p elegant kommunikasjonsfaglig hndtering som bidro til at Forsvaret unngikk ubehagelig medieskelys i ytterligere noen mneder, overlater jeg til andre bedmme.

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Forsvarssjefen tvinger gjennom spesialstyrkemassakre

MARINEJEGERKOMMANDO FORESLS NEDLAGT: En RIB med operatrer fra Marinejegerkommandoen avbildet under vintervelsen Cold Response 2012. N vil forsvarssjefen legge ned avdelingen og organisere operatrene under Hrens spesialstyrker i FSK/HJK. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

Etter en opprivende maktkamp i kulissene er det n klart: Forsvarssjef Harald Sunde foreslr legge ned spesialstyrkeavdelingen i Sjforsvaret.

Forsvarssjefens tilrding etter den skalte SOF-studien blir i dag lagt fram. Her heter det: For ke kampkraften og muliggjre styrking av beredskapen anbefales det samle spesialstyrkene under en ledelse.

Det betyr at dersom forsvarssjef Harald Sunde fr det som han vil, blir Marinejegerkommandoen (MJK) p Haakonsvern i realiteten nedlagt. I forsvarssjefens tilrding, som n skal til politisk behandling, foresls det likevel beholde en kampavdeling ved Haakonsvern utenfor Bergen, sammen med hovedtyngden av btkapasitetene til de norske spesialstyrkene. I tillegg skal man beholde tilstedevrelsen i Ramsund i Nordland, slik at beredskapen i Nord-Norge ivaretas.

Ledelsen over Norges samlede spesialstyrker skal ivaretas fra Forsvarets spesialkommando/Hrens Jegerkommando (FSK/HJK) p Rena.

P papiret ser forslaget tilforlatelig fornuftig ut. Men under overflaten syder det, etter en knallhard og uforsonlig maktkamp om hvem som skal bestemme innad i spesialstyrkemiljet. Sjforsvaret og marinejegerne fler seg fullstendig overkjrt.

Beredskapen svekkes

Konsekvensene av det som n skjer, er at Norges beredskap trolig vil bli kraftig svekket.

Hvorfor?

  • Et stort antall av MJK-operatrene og personer i stabs- og stttefunksjoner som i dag bor sammen med sine familier i Bergensomrdet, vil trolig velge slutte dersom de blir forskt tvangsflyttet til Rena i Hedmark. Det er en personellmessig tyngdelov som ogs vil kunne ramme det norske spesialstyrkemiljet. Selv om man kan vre firkantet og si at slike hensyn ikke kan g foran nasjonale beredskapshensyn, er det i virkelighetens verden slik at man m ta hensyn til at ogs spesialstyrkeoperatrene er mennesker. Dersom vi mister mange operatrer i en slik endringsprosess som dette, tar det lang tid erstatte dem. Hele poenget med endringene som n gjres, er ke antall spesialstyrkeoperatrer.
  • Kulturene i FSK/HJK og MJK er vidt forskjellige. Forsk p stille felles styrkeelementer i Afghanistan har vist at utfordringene er store p f personell fra de to avdelingene til fungere godt sammen. Spesielt sjefene har kranglet s fillene fyker. Hren og Sjforsvaret har i tillegg forskjellige tilnrminger i ulike operative sammenhenger. Avdelingstilhrigheten innad i MJK-miljet er dessuten s sterkt at kilder med inngende kjennskap til miljet antyder at minst 50-60 prosent eller flere av operatrene kan komme til slutte i Forsvaret dersom forslaget til forsvarssjefen tvinges gjennom. Ikke bare koster det minst to millioner kroner utdanne en ny operatr. I tillegg tar det minst 5-6-7 r gjre det, p det som er et ganske spinkelt rekrutteringsgrunnlag i en nasjon med bare fem millioner innbyggere.
  • legge ned spesialstyrkemiljet i Sjforsvaret, som vil bli konsekvensen, er militrfaglig galskap. Maritime spesialstyrkeoperasjoner er noe ganske annet enn landbaserte spesialstyrkeoperasjoner. Ved en sjbasert aksjon er det viktig at norske, maritime spesialstyrker er til fingerspissene samtrente med styrkekomponenter i Sjforsvaret: Ubter, fregatter, minefartyer, logistikkfarty, kystvakten. Dersom du lfter spesialstyrkemiljet ut av Sjforsvaret, er det en uunngelig konsekvens at bndene til Sjforsvaret blir betydelig svekket. I dag har Norge en fullgod maritim spesialstyrkekapasitet. For framtiden risikerer vi at det bare er enkelte puslebiter igjen, og at det faktisk er enkelte scenarier som Norge ikke kan hndtere.

 

Fram til n er det Hren som har hatt det nasjonale beredskapsansvaret for maritime operasjoner i Norge, ved for eksempel terroraksjoner mot norske olje- og gassinstallasjoner. Mange mener at det ville vre mer logisk at Sjforsvaret og MJK fikk dette ansvaret. I tillegg til at de er flinkest p maritime operasjoner, har de kortere reisevei. Men i stedet for gi MJK et nasjonalt beredskapsansvar, fr revirkampen innad i spesialstyrkemiljet n flgende konsekvens: Spesialstyrkene i Sjforsvaret fjernes for styrke Hrens evne til gjennomfre maritime spesialstyrkeoperasjoner.

Logisk? Ikke spesielt.

En langt mer naturlig lsning ville ha vrt gi Hren ansvaret for spesialstyrkeoperasjoner p land og Sjforsvaret ansvaret for maritime operasjoner.

Forhndsbestemt konklusjon

Forsvarssjef Harald Sunde hadde bestemt seg for konklusjonen allerede fr utredningsarbeidet ble sparket i gang. Arbeidsutvalget fikk lukket mandat: Marinejegerkommandoen skulle legges ned og flyttes fra Bergen for samlokaliseres med FSK/HJK.

(artikkelen fortsetter under bildet)

GIR SEG IKKE: Forsvarssjef Harald Sunde insisterer p at MJK m legges ned. Han vil ha samlet alle spesialstyrkene under en felles ledelse. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Innad i Forsvaret snakkes det stadig sterkere om Sundes personlig sterke engasjement for en stadig styrking av FSK/HJK. Engasjementet gir seg utslag i prosesser som skaper sterke reaksjoner, fordi de oppleves som autoritre skinnprosesser. I tillegg pekes det p at Sunde utelukkende velger adjutanter som kommer fra FSK-miljet. Sunde har selv bakgrunn fra FSK/HJK og har tidligere vrt sjef ved avdelingen.

Nr Norge har en forsvarssjef som bestiller utredninger med forhndsbestemte konklusjoner, er det ikke sikkert at viktige veivalg for Forsvaret og Norge blir tilstrekkelig kvalitetssikret. Det gir grunn til alvorlig bekymring.

I sprsmlet rundt den framtidige organiseringen av Norges spesialstyrker, fortsetter Sunde med drive gjennom beslutninger som i praksis vil alvorlig svekke Norges beredskap. Etter 22. juli dytter Sunde det norske Forsvaret i feil retning.

Forrige gang vi s dette tydeligst, var i oktober 2010 - da Sunde la ned Heimevernets spesialavdeling HV016, bare f mneder fr terrorangrepene 22. juli 2011. Beslutningen er i spesialstyrkemiljet omtalt som galskap, p grunn av kapasiteten HV016 representerte, hvor mange operatrer avdelingen faktisk hadde og hvor billig avdelingen var i drift.

Da Sunde ble utfordret p beslutningen, presterte han beskylde avdelingen for ha vrt ute av kontroll, en pstand Sunde aldri frte sannhetsbevis for.

P teppet onsdag

Alarmklokkene skal i noen tid ha kimet hos forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen. Sentrale forsvarskilder forteller at forslaget som forsvarssjefen legger fram i dag ikke gr s langt som han egentlig nsket. Harald Sunde har mtt kraftig motbr internt. Det er stilt mange kritiske sprsml fra bde toppbyrkratene og politisk ledelse i Forsvarsdepartementet.

Onsdag denne uken kalte forsvarsministeren Harald Sunde inn p teppet p kort varsel. Men Sunde var p reise. I stedet var det sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Erik Finseth, som mtte svare p sprsml om siste innspurt i arbeidet med spesialstyrkeutredningen (SOF-studien), sammen med generalinspektrene for Hren og Sjforsvaret, henholdsvis generalmajor Per S. Opedal og kontreadmiral Bernt Grimstvedt.

Strm-Erichsen er selv fra Hordaland, og er kjent med de negative konsekvensene dersom MJK blir lagt ned og viktige styrkekomponenter flyttet vekk fra sine nvrende baser p Haakonsvern og Ramsund.

Men i stedet for sette foten ned, og foreta en politisk markering, er det viktigste bevare ansikt utad. Derfor fr forsvarssjefen i grove trekk fortsette sitt stormlp likevel - med noen ytterst f korreksjoner.

Hva skjer n?

Ett sprsml er hva forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen n gjr med innstillingen fra forsvarssjef Harald Sunde om omorganisering av spesialstyrkemiljet. Politiske innsidere gjetter allerede p at forslaget vil bli trenert, i frste omgang til regjeringen legger fram beredskapsmeldingen for Stortinget senere i vr. Deretter kan det bli fristende for henne skyve avgjrelsen videre til etter Stortingsvalget.Bde Strm-Erichsen og andre vet at det da ikke er usannsynlig at det har vrt et regjeringsskifte.

Dersom dette blir lsningen, er det ikke akkurat politisk mot vi blir vitne til. Nok en gang vil trolig Stoltenberg-regjeringen vike unna en konfrontasjon med en stri og egenrdig forsvarssjef. Konsekvensen er at Stoltenberg-regjeringen p ny mister troverdighet i det som handler om Norges beredskap. Nok en gang vil Norge g i motsatt retning av hva vi burde etter terrorangrepene 22. juli. At dette fr passere, er bde farlig og skammelig.

Alternativt kan Strm-Erichsen ta grep og sette standarden for hva slags saksbehandling og kvalitetssikring hun forventer i forkant av viktige beslutninger i Forsvaret.

For sannheten er at vi har en forsvarssjef som er blitt en belastning for Norge. Og da har regjeringen en plikt til handle.

LES OGS:Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

HAR DU NYHETSTIPS? Send til kjetil.stormark(at)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Hva mener du? Delta gjerne i diskusjonen nedenfor.

Foreslr flytte alle spesialstyrkene til stlandet

MARINEJEGERE FLYTTES? En RIB med operatrer fra Marinejegerkommandoen avbildet under vintervelsen Cold Response 2012. N kan avdelingen bli flyttet og sltt sammen med FSK/HJK. Foto: TORBJRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER

I en hemmelig mulighetsstudie laget p oppdrag for forsvarssjefen, foresls det flytte alle spesialstyrkene i Norge til stlandsomrdet. Forslaget vil svekke terrorberedskap i distrikts-Norge ytterligere.

I dag har Marinejegerkommandoen (MJK) sine operative elementer stasjonert ved Haakonsvern utenfor Bergen. Dette gir kort reponstid dersom det skjer noe i Nordsjen eller et sted p Vestlandet.

Men i mulighetsstudien om videreutvikling av spesialstyrkenes kapasitet for kontraterror, datert 5. september 2012, blir ogs MJK foresltt flyttet til stlandet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

HEMMELIG RAPPORT: Det er i dette dokumentet, datert 5. september 2012, at de vidttrekkende forslagene om endringer av spesialstyrkestrukturen i Norge blir trukket opp. Faksimile

Etableringen av et enhetlig virksomhetsomrde for Forsvarets spesialstyrker er et riktig og viktig grep for fremtiden. Spesialstyrkene br i strst mulig grad samles for optimal utnyttelse av eksisterende kapasiteter. En geografisk samling av spesialstyrkene p stlandet vil gi nrhet til den taktiske flytransportkapasiteten p Gardermoen, Etterretningstjenesten p Lutvann og det planlagte nye beredskapssenteret for politiet i Oslo, heter det i dokumentet, som er gradert Begrenset.

Samtidig ser man for seg at det skal etableres nye hurtigresponsenheter (HRE’er) som kan bidra til redusere dagens lange reaksjonstid noe.

Men, legger utvalget til:

Planverket for og innretningen av System Kontraterror er i hovedsak basert p en relativt lang responstid der en kan samle et stort antall styrkebidrag mot et ml. Dette systemet er velprvd og skal viderefres.

Bde i denne og tidligere mulighetsstudier blir dessuten det foresltt at MJK skal sls sammen med Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK) i Hren.

I SOF-studien av 2010 ble det konkludert og anbefalt en sammensling av spesialstyrkene med en enhetlig ledelse. Studien konkluderte da med at denne lsningen ville medfre mer robuste fagmiljer og skape et handlingsrom for se ressursene i en helhet, heter det i den nye rapporten, som er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av oberstlytnant Arild Saga i Forsvarsdepartementet.

Den nye arbeidsgruppen sttter dette forslaget.

Etablering av et virksomhetsomrde vil i styrket grad pne for en geografisk kraftsamling. Dette vil medfre robuste nisjekapasiteter med bedret operativ leveranse, mer fleksibel anvendelse av strukturen og en tilpasset fredsforvaltning, heter det i mulighetsstudien.

I et svar fra Forsvarsstaben, hevder pressetalsmann for forsvarssjefen, major Eystein Kvarving, derimot flgende:

Mulighetsstudien vil ikke komme med slike tilrdninger som du viser til. Den vil peke p enkelte tiltak som kan iverksettes uten omfattende konsekvenser for innretning og organisering av spesialstyrkene, samt peke p behovet for ytterligere utredning knyttet til en mer helhetlig anbefaling nr det gjelder fremtidig innretning og utvikling av spesialstyrkene.

Les hele svaret fra Forsvarsstaben her.

Mulighetsstudien jeg i dag omtaler fikk en ekstremt kort hringsfrist innad i Forsvaret. Bare 14 dager. Det m ha skjedd mye p de 14 dagene. I tillegg har det nettopp vrt statsrdsskifte. Hvordan dette slr ut for den videre prosessen er ikke godt si. Men innsidere i forsvarsmiljet peker p at forsvarssjef Harald Sunde trolig allerede har bestemt seg. Han nsker en sammensling av spesialstyrkene i Norge, og han nsker at MJK blir lagt inn under Sundes gamle avdeling FSK/HJK.

Alt Sunde har gjort etter at han tok over som forsvarssjef i oktober 2009 peker den veien, sier en forsvarskilde.

I en hringsuttalelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)fra 7. september 2012 om 22. juli-kommisjonens rapport, ble terrorberedskapen utenfor stlandsomrdet sterkt kritisert. MJK har i dag ikke ftt noe nasjonalt beredskapsansvar, til tross for at davrende statssekretr Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet overfor TV 2 i psken s godt som lovet at de kom til f akkurat det.

Det er et slende paradoks at den spesialstyrkeavdelingen i Forsvaret som har lengst responstid til rykke ut ved terroranslag p norske olje- og gassinstallasjoner, er den avdelingen som har ftt hovedansvaret for dette. FSK/HJK holder til p Rena i sterdalen, og uten transportkapasiteter samlokalisert med spesialstyrkeoperatrene.

I tillegg har forsvarssjefen i sitt graderte direktiv for operative krav stilt som formelt krav at avdelingen m kunne mobilisere innen 24 timer.

Hva slags terrorberedskap er det? Er en reaksjonstid p inntil 24 timer akseptabelt, i tilfelle terroranslag i Nordsjen? Og hvor fornuftig er det flytte MJKs operative elementer i Bergen til stlandet?

Hva mener du om forslagene jeg omtaler i dagens blogg? Si gjerne din mening i kommentarfeltet nedenfor!

Send gjerne nyhetstips til kjetil.stormark(at)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Forsvarsledelsens svar

Her er mine sprsml til forsvarsledelsen - og Forsvarsstabens svar.

26. september 2012 sendte jeg flgende e-post til forsvarssjefens pressetalsmenn.

Hei,

Jeg arbeider med en sak som jeg trolig tar ut som en bloggartikkel p Nettavisen, knyttet til en mulighetsstudie for framtidig organisering av spesialstyrkene. Denne mulighetsstudien skal vre datert tidligere denne mneden.

En av tilrdingene i studien er at alle spesialstyrkene skal kraftsamles p stlandsomrdet, der Gardermoen er mulig lokalisering, for korte ned avstand bl.a. til transportkapasiteter. Dette gjelder ogs Marinejegerkommandoen (MJK), som foresls sltt sammen med FSK/HJK.

Selv om jeg kommer til omtale disse opplysningene i kommentars form, vil jeg gi dere anledning til samtidig imtegelse.

1. Stemmer det ovenstende?

2. Hva er i s fall videre prosess fr en endelig beslutning tas?

3. Str forsvarssjefen bak vurderingene i mulighetsstudien?

4. flytte alle spesialstyrkekapasiteter til stlandet vil ytterligere svekke terrorberedskapen i distrikts-Norge. Hva er grunnen til at man likevel anbefaler dette i tiden etter terrorangrepene 22.7.?

Gitt at jeg kjenner alle tilrdingene i mulighetsstudien, ber jeg dere ogs om kommentere andre forhold enn de fire sprsmlene over, dersom det er noe dere mener det er viktig med tilsvar eller samtidig imtegelse p. Spesielt gjelder dette dersom mulighetsstudien skulle inneholde faktiske feil.

Takknemlig om dere kan komme med ndvendige kommentarer innen klokken 12 i morgen, gitt at dette er en sak i det lpende nyhetsbildet og der - svidt jeg skjnner - det skal ha vrt en ekstremt kort hringsfrist p bare 14 dager.

Forsvarsstabens svar, datert 27. september 2012, og sendt av major og pressetalsmann Eystein Kvarving, ld:

Forsvaret er i ferd med avslutte en mulighetsstudie for se p en videreutvikling av spesialstyrkene for en mer effektiv og bedre utnyttelse av denne viktige ressursen. Dette er helt i trd med fringene i den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret og i lys av 22. juli-kommisjonen. Frste skritt p veien er mulighetsstudien som ferdigstilles i disse dager, med bakgrunn i at Forsvarsdepartementet bedt Forsvarssjefen om vurdere og identifisere mulige tiltak som kan styrke spesialstyrkenes nasjonale kontraterrorberedskap.

Siden mulighetsstudien ikke er ferdigstilt er det for tidlig g inn p enkeltheter og detaljer. Det viktigste i forhold til de sprsmlene du stiller er at denne mulighetsstudien bde skal identifisere tiltak som kan iverksettes raskt og uten omfattende endringer i innretning og organisering, og dernest identifisere forhold som gir ytterligere muligheter for forbedring. Det siste vil kreve grundige konsekvensutredninger og er forelpig ikke gjort.

Dermed kommer det ikke noen anbefalinger om omorganiseringer n, slik du forutsetter i dine sprsml.

1. Mulighetsstudien vil ikke komme med slike tilrdninger som du viser til. Den vil peke p enkelte tiltak som kan iverksettes uten omfattende konsekvenser for innretning og organisering av spesialstyrkene, samt peke p behovet for ytterligere utredning knyttet til en mer helhetlig anbefaling nr det gjelder fremtidig innretning og utvikling av spesialstyrkene.

2. Tiltak som kan iverksettes uten at det berrer organisering og innretning av spesialstyrkene vil eventuelt besluttes av Forsvarsdepartementet.

3. Det er Forsvarssjefen som fremmer denne mulighetsstudien.

4. Ref. svar p sprsml nummer 1, det kommer ikke noen slik anbefaling n.

Stre p statsministerskole

MAKE IT OR BREAK IT? Dersom Jonas Gahr Stre lykkes i jobben som helseminister, kan veien ligge pen til ta over etter Jens Stoltenberg. Men frst venter enorme utfordringer. Foto: BERIT ROALD, SCANPIX/SMK

At utenriksminister Jonas Gahr Stre blir helseminister, er frste skritt p veien mot kunne ta over etter Jens Stoltenberg.

Innad i Arbeiderpartiet diskuterer man allerede arverekkeflgen den dagen Jens Stoltenberg gir seg som statsminister og partileder. I dag er det i realiteten bare to mulige arvtakere: Trond Giske og Jonas Gahr Stre.

Stre str en god del svakere i Ap enn det mange i mediene later til tro. I de mer radikale delene av Ap og i deler av fagbevegelsen, gir den formuende vestkantbakgrunnen til Stre ham et troverdighetsproblem. I tillegg har Tschudi-saken gitt Stre en alvorlig skrape i lakken.

Dersom Stre skal ha en reell sjanse til kunne ta over etter Stoltenberg, m han f en mer folkelig profil. I tillegg trenger han innenrikspolitisk erfaring. Helsefeltet er imidlertid minelagt terreng. Den pgende skandalen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) er det helt ndvendig at Stre fr rask kontroll p. Her trengs det mer enn bare dialog. Her m det trolig ganske sterk lut til for stanse undvendige pasientddsfall.

Men lykkes Stre med en snuoperasjon p et viktig politikkomrde, kan det gi ham medvind ogs i bredere lag av partiet. Og da kan veien ligge pen mot statsministerstolen, nr Jens Stoltenberg velger kaste inn hndkleet.

Moderate Ap-topper nsker Stre alt mulig hell med p veien, fordi de ikke nsker at den mer radikale EU-motstanderen Trond Giske tar over. Giske, p sin side, er klar til ta over n, dersom det skulle vre ndvendig. Giskes retoriske evner og politiske instinkter er det ingen i Ap som tviler p. Men sprsmlet er hvilken vei partiet skal g. Det kan ogs ha betydning for hvilke samarbeidskonstellasjoner man kan se for seg i framtiden, mellom Ap og andre partier.

Men en ting er ganske sikkert, etter dagens omrokkeringer i regjeringen: Det er lite som tyder p at Stoltenberg har planer om g av frivillig fr stortingsvalget til neste r. Stoltenberg holder p makten, og satser alt p kunne snu dagens motgang til valgseier ved stortingsvalget. Det kan vise seg bli en krevende utfordring.

Det mest gledelige ved dagens utnevnelser, er Hadia Tajik som ny kulturminister. Tajik er et politisk talent av dimensjoner, og et friskt pust i politikken. Jeg er spent p se hva hun kan utrette i tiden som kommer.

Jeg er mer kritisk til regjeringens utilbrlige motprogrammeringsregi da de ved 19.30-tiden i gr kveld publiserte statsrdenes forklaringer for 22. juli-kommisjonen, raskt etterfulgt av lekkasjer om de kommende regjeringsendringene.

Som tidligere Ap-statsrd Anne Holt skrev p twitter tidligere i dag: Statsrdsskifter n blir et snt trylletriks: Man vifter voldsomt med n hnd for f oppmerksomheten bort fra den andre.

sabotere den viktige debatten i kjlvannet av 22. juli ved beg i overkant kreative spin doctor-krumspring, er uklokt og uskjnnsomt. Men det forteller samtidig hvor mye som str p spill. Dette handler om kampen om regjeringsmakten i Norge etter stortingsvalget i september 2013.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Send gjerne nyhetstips p kjetil.stormark(alfakrll)gmail.com

Norge br f ordning med nyvalg

NYVALG: Det br bli mulighet for skrive ut nyvalg i Norge. En slik ordning hadde lst viktige utfordringer i Norge akkurat n. Foto: WIKIPEDIA COMMONS

Vi har et demokratisk underskudd i dette landet. Derfor br det bli mulig skrive ut nyvalg.

Ute i folket murres det kraftig. Annerledes kan det vanskelig tolkes nr min bloggartikkel Something is rotten in the state of Norway i skrivende stund har ftt 696 likes p Facebook. Siden plugin-kommentartjenesten til Facebook er nede for telling akkurat n, legger jeg ved ndvendig bildedokumentasjon nedenfor.

(artikkelen fortsetter under bildet)

STERKE FLELSER: Det er sterke flelser i sving etter 22. juli-kommisjonens rapport. Faksimile

Det er tydeligvis mange som er enig i min opplevelse av at det er uakseptabelt og utlelig at den strste skandalen siden Norge ble tatt p senga 9. april 1940 ikke fr strre konsekvenser. Det er vanskelig se for seg at maktapparet lrer av sine feil, dersom unsket adferd ikke fr konsekvenser.

Terrorangrepene 22 juli kunne vrt unngtt. I tillegg kunne flere liv vrt spart dersom Norge hadde vrt i stand til reagere mer hensiktsmessig nr krisen frst var et faktum.

Jeg har skrevet bde om den politiske situasjonen og konkrete svakheter i tidligere bloggartikler. For nye lesere, anbefaler jeg lese disse.

Les mer: Jens biter seg fast, men dramatikken er ikke over

Les mer:Russisk rulett som konsept innen krisehndtering

Les mer:Forsvarssjefens blff om HVs spesialavdeling HV016

Les mer:Tilgi dem ikke, fordi de visste hva de gjorde

Les mer: Ndvendig med milliardlft etter 22. juli

Les mer: PST br f minst 100 nye rsverk

I forrige uke satt jeg i panelet p en 22. juli-debatt i regi av Oslo Redaktrforening, sammen med blant andre tidligere statsminister Kre Willoch. Willoch ville ikke driste seg til kritisere sitt eget parti for taktikkeri og manglende aggressivitet i 22. juli-sammenheng, men slo i stedet fast at han ikke bebreidet Hyres ledelse for at de nsket komme i en posisjon der de kunne gjennomfre Hyres politikk. Og, la Willoch til, s mangler dessuten Norge muligheten for skrive ut nyvalg.

Akkurat dette er en pfallende svakhet ved det norske demokratiet akkurat n, der oppflgingen av 22. juli-kommisjonens rapport er i ferd med kveles av politisk surstoffmangel.

Den nvrende regjering, eller den neste, br derfor ta initiativet til foresl en lovendring p dette omrdet. Nyvalg er ikke et virkemiddel som br brukes hyppig, men er en viktig sikkerhetsventil i enkelte situasjoner. I den situasjonen Norge befinner seg i n, burde nyvalg vrt skrevet ut, hvis det var mulig. Slik at bde regjeringen og den politiske opposisjonen og alle vi andre kommer oss videre i livet.

Hva mener du? Diskuter gjerne i kommentarfeltet nedenfor! (denne tjenesten er dessverre midlertidig ute av drift, men kommer forhpentligvis i gang igjen ganske snart, red anm.)

Send gjerne nyhetstips til kjetil.stormark(krllalfa)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Tilliten til forsvarssjefen er svekket

UVISS FRAMTID? Det spekuleres p ganske hyt niv i Forsvaret p om forsvarssjef Harald Sunde kan vre p vei ut. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER

Etter forsvarssjef Harald Sundes mission accomplished-uttalelse i Afghanistan, etterfulgt av en kraftig irettesettelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), er forsvarssjefens troverdighet betydelig svekket.

P ganske hyt niv i forsvaret spekuleres det allerede p om Sunde kan vre p vei ut. Svaret p det, er det trolig bare forsvarsminister Espen Barth Eide som sitter med. Men Sunde gir selv grobunn for spekulasjonene, ved opptre uinteressert og lite engasjert overfor mange av sine nrmeste medarbeidere.

Tirsdag 11. september holdt forsvarssjef Harald Sunde tale for de norske styrkene i Afghanistan, som n avvikler det norske engasjementet i landet. Sunde slo fast at oppdraget var vellykket og at Taliban aldri kom til bli i stand til ta over makten igjen i Afghanistan.

Du skal ikke ha mye utenrikspolitisk innsikt for skjnne at uttalelsen er en smule dristig. I tillegg til avslre bristende innsikt, avdekker Sunde gjennom uttalelsene ogs en tilsynelatende mangelfull evne til taktiske avveininger.

Sunde kan gjerne mene at norske styrker har gjort en god jobb. kommunisere et slikt budskap, er til og med godt lederskap. Men du skal lete lenge for finne noen som tr si seg enig med Sunde i at oppdraget i Afghanistan er fullfrt.

Innad i forsvaret har uttalelsene frt til lattermilde reaksjoner og sammenlikninger med George W. Bushs TV-sendte tale p hangarskipet USS Abraham Lincoln 1. mai 2003. Den eneste forskjellen er at Bush snakket om Irak, mens Sunde snakker om Afghanistan.

Denne uken kom ogs en oppsiktsvekkende hringsuttalelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Nvrende og tidligere avdelingsleder ved NUPIs avdeling for sikkerhet og konflikthndtering, de anerkjente forskerne Vegard Valther Hansen og Stle Ulriksen, har frt i pennen det som i realiteten er en kraftig irettesettelse av bde 22. juli-kommisjonen og forsvarssjef Harald Sunde.

De to slr fast at forsvarssjefen la ned Heimevernets spesialavdeling HV016, i strid med klare bestillinger fra Stortinget. De kritiserer ogs at den omstridte beslutningen noen f mneder fr terrorangrepene 22. juli ikke ble grundigere gransket av 22. juli-kommisjonen.

NUPI skriver i sin hringsuttalelse:

Forsvarssjefen var svrt aktiv i prosessen som frte til nedleggelsen. Likevel fremstr det som om kommisjonen har brukt Forsvarssjefen som sannhetsvitne (side 248, fotnote 174) og konkluderer med at: "Kommisjonen anser det derfor ikke som en aktuell problemstilling gjenopprette HV-016" (side 248). Vi mener dette er problematisk. Vi mener at HV-016 representerte en meget anvendelig kapasitet og ikke minst billig kapasitet. Fr avdelingen ble lagt ned burde man ha utredet trusselbildet og vurdert grundig om avdelingen kunne gis nye oppgaver. Man kunne ogs ha vurdert overfring av avdelingen til FSK og/eller lagt den direkte under Forsvarets operative hovedkvarter. Vi mener at nedleggelsen frte til en umiddelbar og betydelig svekkelse av norsk beredskap mot uventede anslag.

Da Harald Sunde overtok som forsvarssjef 1. oktober 2009 etter Sverre Diesen, hadde Sunde et uklanderlig rykte. Han var eneren som samtidig var populr hos soldatene.

Men noe har skjedd etter at Sunde tok over som forsvarssjef. Tidligere varme tilhengere av Sundes kandidatur til jobben som forsvarssjef, er skremt over Sundes fremferd i mange sammenhenger.

Da Sunde la ned HV016, hevdet han samtidig at avdelingen hadde vrt ute av kontroll og funnet p sine egne arbeidsoppgaver. Han begikk et aldeles uhrt karakterdrap p underordnet personell. Innad i forsvaret finnes det ikke noe verre enn bli beskyldt for vre ute av kontroll. Det bringer assosiasjoner til private leiehrer i autoritre regimer. Ikke var pstanden riktig heller.

Les mer: Forsvarssjefens blff om HVs spesialavdeling HV016

I tillegg gikk Sunde, sammen med davrende forsvarsminister Grete Faremo, ut og kritiserte kraftig norske soldater i Afghanistan som hadde uttalt at krige, var bedre enn sex. Ogs her sparket Sunde nedover, p en slik mte at det innledet en periode med en bortimot massiv tillitskrise mellom gulvplanet og toppnivet i forsvaret.

Den siste omdreiningen, med NUPIs harde irettesettelse, kombinert med Sundes omdmmemessige selvskudd i Afghanistan, gjr at kvinner og menn i militr uniform er blitt usikre p hvor lenge Sunde egentlig kommer til bli i stillingen som forsvarssjef.

P toppen av dette har LO og Norges offisersforbund varslet sksml mot Forsvarsstaben, p vegne av personellet i den nedlagte spesialavdelingen HV016. konomiske tilgodehavender er ikke betalt ut til personellet.

I tillegg arbeider Riksrevisjonen med en forvaltningsrevisjon av forsvarsledelsens konomiske og administrative virksomhet.

Det betyr at Sunde i beste fall kan g en rff hst i mte.

Les hele NUPI-uttalelsenher.

Hva mener du? Diskuter gjerne i kommentarfeltet nedenfor!

Send gjerne nyhetstips til kjetil.stormark(krllalfa)gmail.com

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Russisk rulett som konsept innen krisehndtering

LIV OG LRE: 22. juli viste, en gang for alle, at det er forskjell p liv og lre innen beredskapen. Stortinget fikk merke dette. Bildet viser Stortinget sndag kveld 24. juli 2011. Foto: KJETIL STORMARK

Mens landets ledelse 22. juli regnet med at den mest sannsynlige utviklingen ville bli en bombe nummer to, var det ingen som diskuterte hva som skulle gjres dersom det ble behov for evakuere folk fra Oslo.

Hva om de hadde ftt rett? Hva om det faktisk gikk av en bombe nummer to gikk av i Oslo, og hva om denne bomben hadde vrt en skitten bombe - lastet med radioaktivitet eller farlige kjemiske eller biologiske stoffer?

Da kunne det raskt ha blitt behov for flytte bde landets ledelse og store folkemasser ut av sentrumsomrdet. Den ubehagelige sannheten er imidlertid at ingen, absolutt ingen, hverken i kretsen rundt statsminister Jens Stoltenberg, eller byrkratene i Regjeringens kriserd, diskuterte dette scenariet.

Dette fremgikk av min bok Da terroren rammet Norge. 189 minutter som rystet verden, som kom ut p Kagge forlag allerede i desember i fjor, og ble p ny bekreftet i 22. juli-kommisjonens rapport i august i r.

At slike diskusjoner ikke fant sted hos de som hadde ansvaret for koordinere den nasjonale krisehndteringen, er intet annet enn fryktelig. Det betyr at landets ledelse spilte russisk rulett med landets befolkning 22. juli.

I en tidligere jobb, var jeg fagleder for krisehndtering i PR-byret JKL Oslo. Jeg hadde da gleden av samarbeide med de flinkeste i Norge innen krisehndteringsfaget. Krisehndtering er et eget fag. Og utifra god krisehndtrings-ABC, skal man tidlig begynne diskutere worst case. Hva gjr vi, dersom situasjonen blir kraftig forverret? Hva kan skje i neste omgang? Hvilke ressurser m vi begynne utvarsle n, fordi vi kan komme til trenge dem senere?

Slike debatter var ikke tilstedevrende i landets ledelse 22. juli. Regjeringens kriserd (RKR) mislyktes totalt med sine to hovedoppgaver i en nasjonal krisesituasjon: koordinere krisehndteringen og sikre rask tilgang til god og kvalitetssikret informasjon for statsminister og resten av regjeringen. Departementstoppene i RKR overlot tidlig den operative og taktiske innsatsen til politiet, som ogs slet kraftig med koordineringen internt,. Departementsrdene mente det som hadde skjedd var en bllyssak, en sak utelukkende for ndetatene. Men det visste de strengt tatt ikke 22. juli. De jobbet med bind for ynene. Ingen visste, nr det smalt i regjeringskvartalet, om det var et sivilt eller militrt scenario Norge da stod ovenfor. Det er dermed bare lykken, og ikke forstanden, som gjorde at konsekvensene ikke ble enda strre.

I tillegg lyktes RKR heller ikke med kvalitetssikre informasjon til statsminister og regjering.

22. juli-kommisjonen har i sin rapport ikke drftet hva som hadde skjedd dersom det hadde blitt behov for evakuring av beslutningsapparat og/eller deler av befolkningen ut av Oslo.

Det er sterkt beklagelig at kommisjonen ikke har analysert de strukturelle svakhetene i Norges terrorberedskap ogs utover det som faktisk skjedde 22. juli. Det er mange huller i Norges beredskap og som ikke ble synlige 22. juli, fordi vi egentlig var heldige. Det var bare en mann som angrep Norge. Dersom det hadde vrt en hndfull terrorister, kunne det ha gtt fryktelig mye verre.

I tillegg vet vi at det eneste sikre vi kan si om neste nasjonale krise, er at den ikke vil likne p den forrige.

P side 226 i 22. juli-kommisjonens rapport heter det:

I tilfelle av krig eller alvorlige sikkerhetspolitiske kriser er det viktig at regjeringen har gode evakueringsplaner som kan sikre at den kan viderefre sitt arbeid p trygt sted dersom dens egen og rikets sikkerhet er truet. Selv om terrorangrepet 22/7 rammet store deler av regjeringsapparatet svrt hardt, var det aldri en reell problemstilling iverksette regjeringens evakueringsplan. Kommisjonen har derfor valgt ikke g inn i denne problematikken.

Jeg skrev i min bok i desember i fjor at krigshovedkvarteret, det skalte Sentralanlegget, mobiliserte etter terrorbomben i Oslo. Hvem som tok denne beslutningen er en gte, fordimulig bruk av Sentralanlegget aldri ble diskutert i kretsen rundt statsminister eller av medlemmene i RKR.

Ogs dette er en grov unnlatelse, i strid med god krisehndterings-ABC.

Hadde kommisjonen gransket dette nrmere, ville den ha oppdaget at viktige kapasiteter for kunne gjennomfre en taktisk evakuering av hele regjeringen reellt sett mangler.

I tillegg er det et stort, svart hull hva angr medlemmene av Stortinget. Heimevernets spesialavdeling HV016, som hadde ansvaret for evakueringsberedskapen rundt de folkevalgte, ble lagt ned av forsvarssjef Harald Sunde noen f mneder fr 22. juli 2011.

Ingen har i dag overtatt dette ansvaret.

Les mer: Forsvarssjefens blff om HVs spesialavdeling HV016

Da jeg problematiserte dette overfor stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt fr 22. juli, svarte Fredriksen:

Stortinget er et av de hyest prioriterte objektene vi har i Oslo. Vi vil aldri svare at Stortinget m greie seg selv. (Vi Menn, nr 26, 2011)

(artikkelen fortsetter under bildet)

ADVART: Det ble advart mot drlig beredskap ogs fr 22. juli. Her Vi Menns forside fire uker fr 22. juli. En av mange advarsler. Faksimile: Vi Menn nr 26/2011

Hva skjedde rundt fire uker senere?

Jo, Stortinget fikk til svar fra politiet, da vaktstyrken tok kontakt, at politiet ikke hadde kapasitet til hjelpe dem.

Jeg siterer fra kommisjonens rapport:

Om lag kl. 16.15 oppdaget sikkerhetsvaktene at det sto en hvit kassebil ulovlig parkert ved Stortingets fasade mot Akersgata. Det dreide seg om en leiebil. Sjfren var ikke se. Sjefen for sikkerhetsseksjonen ringte noen minutter senere til Oslo politidistrikt, presenterte seg og spurte om det fantes ledig kapasitet til srge for at parkeringsforbudet rundt Stortinget ble overholdt. Han fikk beskjed fra operatren p operasjonssentralen om fjerne bilene selv. Seksjonssjefen la til at han, etter det som hadde skjedd i regjeringskvartalet, syntes det var utrivelig ha biler parkert langs husveggene. Han pekte ogs p at det ut fra internasjonal erfaring ofte viste seg at det kunne komme flere, koordinerte angrep etter en slik terrorhendelse. Operatren svarte at han var klar over dette, men at han for yeblikket ikke hadde ledige mannskaper til slike oppdrag. Sikkerhetssjefen fikk beskjed om treffe de tiltak han flte var ndvendig. Skjer det en eller annen krise, av et eller annet slag, s ring, s skal vi prve, men akkurat n sliter vi med mannskapene, avsluttet operatren.

Kommisjonen fortsetter:

Stortinget var uten reell utvendig beskyttelse fram til cirka kl. 18.00, da en vpnet politipatrulje tok oppstilling utenfor bygget.181 Det ble foretatt et bombesk med hunder cirka kl. 20.30.

Og legger til:

Hvis Breivik hadde vrt del av et nettverk med kapasitet til sl til mot nye ml, er det hyst uvisst om de tiltakene som ble iverksatt av politiet ettermiddagen og kvelden 22/7, ville ha vrt tilstrekkelige til hindre nye terrorangrep. Det var for vrig en betydelig diskrepans mellom det vakthold som ble iverksatt fra politiets side, og det vakthold som var tenkt iverksatt i henhold til politiets eget planverk for sikring av Stortinget, regje- ringskvartalet, statsministerboligen med mer, ved fare for terrorangrep.

Les ogs: Tilgi dem ikke, fordi de visste hva de gjorde

Les ogs: Something is rotten in the state of Norway

Ogs Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i ettertid stusset over at det overhodet ikke var fokus p at det kunne oppst en situasjon som krevde evakuering som hndteringsgrep.

I et dokument med tittelen DSB Rapport, Evaluering av krisehndteringen etter hendelsene i Regjeringskvartalet og p Utya 22. juli 2011 (gjengitt p side 253 i 22. juli-kommisjonens rapport, og i fotnote 200), skriver DSB:

I situasjoner hvor usikkerheten omkring hendelsenes rsak, skadeomfang og konsekvenser er stor, skal det som hovedregel legges et fre-var-prinsipp til grunn for prioriteringene med hensyn til redde liv og helse, berge miljet og sikre materielle verdier. Et fre-var-prinsipp innebrer ogs at ansvarlige hndterende myndigheter br g bredt ut med koordinering av tiltak som planlegges iverksatt. Situasjonen 22. juli 2011 kunne ha utfordret Beredskaps-Norge ogs p andre omrder. Hyblokka kunne ha kollapset, flere eksplosjoner kunne ha funnet sted, eller det kunne ha oppsttt behov for evakuere deler av befolkningen, med de store hndteringsutfordringene dette ville ha medfrt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

GODT BEVOKTET: Fr 22. julikommisjonen startet sin pressekonferanse 13. august, ble rapporten godt bevoktet. Foto: KJETIL STORMARK

22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport at Justisdepartementet ikke vurderte aktivisere Sivilt beredskapssystem (SBS). I Stortingsmelding 22 (2007–2008) het det at dette planverket skulle gjre det mulig raskt etablere et hensiktsmessig beredskapsniv tilpasset den aktuelle situasjonen, ved sikkerhetspolitiske kriser og andre strre hendelser, som for eksempel naturkatastrofer og terrorhandlinger.

DSB, som er etaten som forvalter SBS i det daglige, har etter terrorangrepene sltt fast at dette planverket blant annet er utviklet som et verkty for kunne initiere bruken av militre ressurser for sttte og forsterke det sivile samfunnets evne til krisehndtering.

Men, skriver kommisjonen, SBS angir ogs beredskapstiltak i sivil sektor ved terrorangrep eller nrstende trussel om et slikt angrep.

Ved varsel om tiltak mot overraskende terroranslag (scenario B), skal politiet, iflge SBSen, iverksette eget terrorplanverk, herunder eventuelt be om bistand fra Forsvaret. Videre skal eiere av skjermingsverdige objekter og samfunnskritisk infrastruktur, iverksette beskyttelse av disse. aktivere SBS kunne i det hele tatt ha bidratt til at relevante tiltak med sikte p avverge og redusere konsekvensene av nye angrep ville ha blitt iverksatt p et tidlig tidspunkt, herunder fungert som en impuls til politiet om heve sitt beredskapsniv, heter det i 22. juli-kommisjonens rapport.

Alt dette sammenstilt, betyr at det var grunnprinsippet med russisk rulett som ble benyttet i tilnrmingen til landets beredskap og sikkerhet, bde fr 22. juli og under selve krisen. Det br ikke vre for mye forlangt at vi sikrer oss mot at prinsippet ikke blir viderefrt ogs etter 22. juli. Derfor er det ytterst problematisk at denne dimensjonen ikke er tilstrekkelig vurdert og gransket av 22. juli-kommisjonen.

Hva mener du? Diskuter gjerne i kommentarfeltet nedenfor!

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Something is rotten in the state of Norway

ANSVAR: Statsminister Jens Stoltenberg er ansvarlig for at noe er rttent i Norge. I tillegg gr det feil vei. Foto: BJRN SIGURDSSN/SMK

Jeg er i ferd med fylles av dyp forakt for det politiske systemet i Norge, der unsket adferd ikke fr konsekvenser. Hvordan kan man da bygge en ny ledelseskultur?

Rollegalleriet likner til forveksling aktrene i en gresk tragedie. Statsminister Jens Stoltenberg frykter bli stende igjen med et ettermle som Johan Nygaardsvold. Derfor vil han, etter alt dmme, ikke kaste kortene. Og dersom han kaster andre, vil han mte seg selv i dren. Hvorfor skal andre regler gjelde for andre enn ham selv? Hvorfor m andre g, og ikke han?

Samtidig er opposisjonen redd for at de m ta over for tidlig. Spesielt Hyre frykter at et regjeringsskifte fr stortingsvalget til neste hst, vil fre til at de mister det historiske momentumet partiet n opplever p meningsmlingene.

Resultatet er at Norge er i politisk limbo. Ingenting skjer etter den strste skandalen siden Norge ble tatt p senga 9. april 1940. Det samme maktapparatet som var ansvarlig for tabbene som ble gjort, ber om tillit til utbedre feilene. Samtidig er det politiske systemet ikke i stand til korrigere dette.

Denne politiske impotensen, om du vil, vil kunne bidra til at folks grunnleggende tillit til det politiske styringssystemet blir erstattet av en avmakt som det tar tir korrigere.

Statsminister Jens Stoltenberg lovet at Norge skulle mte terrorangrepene 22. juli med mer penhet og mer demokrati. Samtidig blir stadig flere varslere og kritiske stemmer innad i ndetatene og statsforvaltningen skremt til taushet, ved hjelp av trusler, trakassering og andre former for sanksjoner. Det pgr i disse dager. Bare de siste dagene har jeg ftt vite om to nye eksempler. Tendensen er ikke ny. Mange av eksemplene kan dessverre ikke nevnes i offentligheten, fordi det vil bryte med kildevernet og pfre folk de straffesanksjonene de frykter. Mange er redde for miste jobbene sine. For delegge en livslang karriere.

22. juli-kommisjonen, som dessverre ikke fikk fram den fulle og hele sannhet om hvordan det egentlig str til p beredskapsomrdet i Norge, pekte klokelig p en viktig utfordring i tiden framover: Det m bygges en sunn ledelseskultur p dette omrdet, som tar p alvor beredskapsutfordringene og trusselbildet Norge str ovenfor. Det som skjedde 22. juli kan skje igjen. Da m vi ha ledere som trener, som er dyktige p kriser og som tar tematikken p alvor.

Det er nesten ikke til bre at fryktkulturen brer ytterligere om seg, samtidig som at skandalen ikke fr noen som helst konsekvenser. Norge gr dermed i motsatt retning.

Noe er rttent i Norge.

De siste dagene har vi i tillegg ftt vite at riksarkivaren, stttet av Ap og Sp, har bestemt hemmeligholde vitneforklaringene som ulike statstopper og politikere avga for 22. juli-kommisjonen. At vi ikke skal f vite hva de ansvarlige har forklart, er utlelig og udemokratisk. I tillegg er det trolig lovstridig. Lovhjemmelen i Offentleglova som er oppgitt, i forhold til intern saksforberedelse, er ikke dekkende i en sak der granskingsrapporten n foreligger. Dette handler om politisk krisehndtering og skadebegrensning, og der riksarkivaren opptrer som nyttig idiot for makten.

Makteliten har lenge nektet forklare seg om hva som skjedde 22. juli under henvisning til at 22. juli-kommisjonen mtte f arbeidsro. At de samme menneskene ogs etter 22. juli-kommisjonens rapport foreligger forsker unndra seg ytterligere mediefokus og -oppmerksomhet - ved nekte stille opp til intervjuer, er forstelig. Men ikke akseptabelt. Ansvaret ligger til syvende og sist hos statsminister Jens Stoltenberg og regjeringen, som lar dette skje, fordi de ser seg tjent med utfallet.

Dagens situasjon viser at noe er grunnleggende galt i det norske samfunn. Noe er pil rttent. Noen ganger m en statsleder ta ansvar og g foran, selv om det betyr kaste kortene. Uavhengig av hva Jens Stoltenberg mtte mene om sitt eget, personlige ansvar. Faktum er at Jens Stoltenberg sviktet han ogs, i tiden fr 22. juli. Han tok aldri p alvor terrortrusselen mot Norge. Han handlet aldri. Han prioriterte aldri arbeid med beredskap. Han har aldri vrt srlig interessert i temaet, nr sant skal sies. Heller ikke n, viser han reell vilje til rydde opp.

La oss ikke hpe at neste akt i den greske tragedien ender slik greske tragedier ofte gjr.

Hva mener du? Si meningen din i kommentarfeltet under!

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Forsvarssjefens blff om HVs spesialavdeling HV016

LA NED SPESIALAVDELING: Forsvarssjef Harald Sunde besluttet i november 2010 legge ned HVs spesialavdeling HV016. Her avbildet sammen med statsminister Jens Stoltenberg p veterandagen 8. mai 2011. Foto: KJETIL STORMARK

Bare f mneder fr 22. juli la forsvarssjef Harald Sunde ned Heimevernets spesialavdeling HV016. Det var en uklok og forhastet beslutning.

Da Sunde la ned avdelingen, hevdet han at HV016 hadde vrt ute av kontroll og funnet p sine egne oppgaver. Beskyldningen rystet spesialavdelingen i grunnvollene. Men ogs tidligere forsvarssjefer og hyerestende offiserer reagerte kraftig p Sundes pstander. hevde at militre offiserer har unndratt seg demokratisk og kommandomessig kontroll, er ganske grov kost. Ikke stemte det heller.

Mens de som mtte jobbe videre i Forsvaret holdt kjeft, valgte HV016s tillitsvalgte ta voldsomt til motmle. Kampen har p mange mter kostet HV016-personellet deres ettermle og re, fordi ved kjempe mot Sundes pstander, har de bidratt til at forsvarssjefen i manges yne har ftt rett. Offiserer og soldater skal ta imot ordre. Ikke beg ordrenekt og krangle med landets forsvarssjef.

Men saken blir aldri borte. LO og Norges Offisersforbund er n i ferd med anlegge sksml mot Forsvaret for manglende utbetalinger av bonuser til personellet som p kort varsel og uten forutgende drftelser, slik reglene er i arbeidslivet, fikk beskjed om nedleggelsen. Denne delen av saken lar jeg ligge.

Denne gangen nsker jeg skrive om forsvarssjefens blff om HV016. Forsvarssjef Harald Sunde har hevdet at HV016 fant p sine egne oppgaver, og at HV016 representerte en livvaktkapasitet som var en etterlevning fra den kalde krigen. Sunde hevdet at det aldri var meningen at HV016 skulle ha noen kontraterroroppgaver.

Men like fullt: Fram til 2005-06 hadde faktisk HV016 ansvaret for evakueringsberedskapen rundt Stortinget og Statsministerens kontor. Denne evakueringsberedskapen var ikke-eksisterende 22. juli. Dersom det hadde blitt behov for evakuere beslutningsapparatet ut av Oslo, hadde ingen sttt klare. Ingen har tatt over det dedikerte ansvaret som HV016 hadde. Hvis Oslo mtte rmmes p kort varsel, ville stortingsrepresentantene enten mttet lpe, sykle eller ringe til Oslo Taxi.

I de rlige direktivene som fastsetter de operative kravene til landets forsvarsavdelinger, ble HV016 fram til nedleggelsen stadig bedt om trene p pgripelseskapasitet. Grovt sagt dekker begrepet alt mellom holde vakt utenfor et bygg til kunne g inn i bygninger og med vpen pgripe farlige personer.

I en revisjonistisk tilnrming, la forsvarssjefen ned HV016, samtidig som han besluttet at hele Heimevernet skulle slutte ve p pgripelseskapasitet. I samme hndvending ble nettsidene til Forsvaret endret kjapt, slik at formuleringen offensive kapasiteter i beskrivelsen av HV016 ble sporlst borte.

Det hersker mange myter og fordommer om HV016, som ble etablert i 1987 for beskytte dedikerte militre installasjoner og VIP-er mot angrep fra sovjetiske Spetsnaz-styrker. Det har vrt mange maktkamper innad i Forsvaret, og der forsvarssjef Harald Sunde i tidligere funksjoner - fr han ble forsvarssjef - har ytret sterk, personlig antipati mot avdelingen.

Det som er hevet over enhver tvil er at styrken var ekstremt billig i drift, hadde enheter i bde Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim - noe som ga kort utrykningstid, og var meget godt trent.

Flgende liste er ganske talende:

Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK) har to stende, operative skvadroner med ca 45 operatrer i hver, og med en anslagsvis, rlig budsjettramme p rundt 600 millioner kroner eller mer, hvorav rundt 400 millioner er personalkostnader.

rlig, effektiv treningsmengde for spesialstyrkeoperatrene i FSK, er rundt 1500 timer per r. Unntaket er perioder der operatrene er deployert i utlandet.

Beredskapstroppen, den skalte Delta-enheten i Oslo-politiet, har en rligtreningsmengde for sine operatrer p rundt 900 timer per r.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LAGT NED: Spesialavdelingen HV016 er i dag lagt ned. Her avbildet under velse i Stavangeromrdet i november 2002. Foto: KIM H. BJORHEIM/FORSVARETS MEDIEARKIV

HV016 hadde 160 operatrer fordelt p de fire store byene, med en rlig kostnad p 30-35 millioner hvert r.

rlig treningsmengde for HV016-operatrene, var rundt 750 timer per r.

Livvakter i politiet, fordelt mellom livvakttjenesten i PST og den kongelige eskortetjeneste i Oslo-politiet, bestr i dag av rundt 120 personer. rlig kostnad, ansltt til rundt 120 millioner kroner.

rlig treningsmengde, rundt 420-500 timer effektiv trening.

Operatrer i alle disse fire avdelingene var/er nye utvalgt, gjennom strenge seleksjonskriterier.

HVs innsatsstyrker er ikke spesielt utvalgt etter meget strenge krav, men skal etter kontrakten ha rundt 200 timer effektiv trening hvert r. Stramme budsjettrammer gjr imidlertid at dette timeantallet er raskt synkende. I tillegg kommer noe fysisk egentrening.

Utrykningsenhetene (UEH) i politiet har krav om 103 timer rlig trening, pluss krav om fysisk egentrening.

Oversikten forteller indirekte noe om yteevne, vilje og kompetanse. Bare listen i seg selv avdekker at dette ikke bare var en gjeng glade amatrer, men en reell kapasitet som Norge kunne hatt bruk for. Personellet i HV016 var vervede mannskaper. De aller fleste var godt voksne menn, med godt betalte lederstillinger i det private nringsliv og det offentlige, utenfor Forsvaret. Mange av dem hadde bakgrunn fra andre spesialavdelinger i og utenfor Forsvaret.

At forsvarssjefens tabbe, som ble forsvart av davrende forsvarsminister Grete Faremo, ikke fikk store og negative konsekvenser 22. juli, skyldtes bare en ting: Norge hadde flaks. Vi ble angrepet av bare en mann. Dersom angrepet hadde vrt mer omfattende, ville det ha blitt direkte ptrengende at HV016 ikke var tilgjengelige.

Ved behovet for evakuering av sentrale politikere fra Oslo, nytter det ikke peke p politiet. De hadde knapt nok kapasitet til hndtere det som allerede foregikk. Det tok tre timer fr bde Stortinget og statsministerbolig ble sperret av.

Det nytter ikke peke p Forsvarets spesialkommando (FSK). FSKs taskgroup var ikke klare til innsats fr ved midnatt, mer enn tte timer etter terrorbomben.

Det nytter heller ikke peke p livvakttjenesten til PST, fordi de som kjenner kapasitetene til PSTs livvakter, vet meget vel at PST bare har kapasitet til forsvare tre-fire sentrale VIP-er til enhver tid, og knapt nok det. Livvaktene er ikke mange nok eller har utstyr til gjre annet enn g i boks i en krisesituasjon, noe som betyr at man lukker omrdet rundt en VIP og beskytter vedkommende p en gitt lokasjon. Dette var 22. juli grunnen til at PST ba utenriksminister Jonas Gahr Stre om tilbringe natt til lrdag i statsministerboligen. PST hadde ikke kapasitet til ta vare p utenriksministeren dersom han dro til en annen adresse.

Livvakttjenesten til PST har ikke mulighet til drive skalt robust livvaktstjeneste i en uoversiktelig trusselsituasjon. Da vil de trenge hjelp. Militr bistand.

Hvis det blir regjeringsskifte etter stortingsvalget til neste r, er det sannsynlig at HV016 som kapasitet blir gjenopprettet. Det er et forstelig standpunkt. Det er mer uforstelig at det er gtt s mye prestisje i HV016-saken at de ansvarlige for nedleggelsen lykkes med tie ihjel de beredskapsmessige konsekvensene knyttet til nedleggelsen.

Jeg har store problemer med se hvordan gardesoldater - vernepliktige tenringer - skal kunne erstatte HV016 i en krevende krisesituasjon. I en grsonesituasjon der det kan bli aktuelt utve militr makt i gatene, trenger vi soldater med litt livserfaring. Ikke nervse tenringer som kan finne p lsne skudd frst, og sprre etterp.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Tilgi dem ikke, fordi de visste hva de gjorde

ADVARSLER: Norske myndigheter ble advart mot svakhetene i Norges terrorberedskap fr 22. juli. Dette er tre av mine artikler, laget i tiden fr 22. juli. Artikkelen over og nederst til venstre stod p trykk henholdsvis i februar og juni 2011. Faksimiler

Det manglet ikke p advarsler mot mangler i den norske terrorberedskapen. Men makteliten ga blaffen. De tok aldri terrortrusselen p alvor.

Da jeg etablerte meg som frilansjournalist i januar 2011, begynte jeg umiddelbart kartlegge hvordan det stod til med Norges terrorberedskap. Det sydet spesielt i forsvarsmiljet, etter forsvarssjef Harald Sundes kontroversielle beslutning om legge ned Heimevernets spesialavdeling HV016. Avdelingen ble opprettet i 1987, for beskytte norske militrinstallasjoner og VIP-er mot angrep fra den sovjetiske elitestyrken Spetsnaz.

Senere fikk HV016 ansvaret for kunne evakuere Stortinget og Statsministerens kontor i en krisesituasjon. Men det har vrt graderte forsvarshemmeligheter.

I kjlvannet av nedleggelsen fortsatte jeg kartlegge hvordan det stod til med terrorberedskapen. Som frilansjournalist arbeidet jeg stort sett p heltid med dette frste halvr 2011, i tillegg til flge det norske og internasjonale hackermiljet fra sidelinjen.

Jeg kranglet med og utfordret folk bde i forsvarsledelsen, Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, Fylkesmannen i Oslos beredskapsavdeling, sentrale politikere p Stortinget og toppbyrkrater i regjeringsapparatet. Dersom noen av de jeg snakket med, hevder at de ikke kjente til de alvorlige svakhetene i Norges terrorberedskap, kan jeg selv bre vitnesbyrd over at de jeg den gang snakket med, m ha hrt fryktelig drlig etter.

Som frilanser, laget jeg tre store reportasjer frste halvr 2011 om svakheter ved Norges terrorberedskap. To av dem stod p trykk fr 22. juli, i henholdsvis ALFA og Vi Menn. Den siste artikkelen var ferdig fr 22. juli, men ble redigert litt om i dagene etter, og stod p trykk i magasinet Plot tidlig i august i fjor. I alle fall de to siste artiklene har jeg ftt vite ble systematisk distribuert i det politiske miljet. Men mens opposisjonen har vrt bekymret, har statsrder i flertallsregjeringen til Jens Stoltenberg vrt tilsynelatende tonedve.

Jeg har nlt med bruke disse elementene offentlig, fordi det fort kan oppleves som litt rart og pretensist skrive sitt eget arbeid inn i argumentasjonsrekken. Men det er like fullt hndfaste eksempler p at mediene faktisk HAR stilt kritiske sprsml til terrorberedskapen i dette landet, i tiden fr 22. juli.

Det har heller ikke manglet p advarsler fra folk i systemet. Gjennom velser og ulike varslere, er det innad i myndighetsapparatet ropt varsku om for drlige sikkerhets- og beredskapsrutiner.

Fr terrorangrepene 22. juli 2011 var det velkjent for regjeringen og ansvarlige beredskapsmyndigheter at:

1. Det var alvorlige svakheter og mangler i Norges spesialstyrkekapasiteter. Det er for f spesialstyrkeoperatrer og for f er p beredskap. 22. juli brukte Beredskapstroppen (Delta-styrken) hele sin tilgjengelige kapasitet p hndtere det en mann gjorde. Da meldingen om skyting pgr kom fra Utya, ble Oslo tmt for Delta-operatrer. Bare to mann fra Beredskapstroppen var igjen. Forsvarets spesialkommando/Hrens Jegerkommando (FSK/HJK) greide heller ikke ferdigstille sin FSK Task Group fr ved midnatt. Det betyr at Norge - i praksis - var nede for telling p spesialstyrkekapasitet i seks og en halv time, noe som hadde ftt katastrofale konsekvenser dersom det hadde vrt mer enn en terrorist og flere parallelle scenarier. Davrende forsvarsminister Grete Faremo var i mter med LO-topper i fagligpolitisk utvalg for forsvaret i juni 2011, der deler av dette sakskomplekset ble problematisert.

2. Evakueringsberedskapen rundt Stortinget og Statsministerens kontor var nede for telling, som en flge av nedleggelsen av HV016. 22. juli tok det tre timer fr politiet sperret av bde Stortinget og gatene utenfor statsministerboligen, der statsminister Jens Stoltenberg gjemte seg i kjelleren, sammen med sine livvakter og nrmeste medarbeidere.

3. Det var mangelfull sikkerhet rundt regjeringens datasystemer. Men en varsler i Fornyings- og administrasjonsdepartementet ble straffet for varsle om dette. Ingenting ble gjort. 22. juli mtte redningsmannskaper som arbeidet i Hyblokka utsette seg for livsfare, fordi regjeringsapparatet nektet dem skru av strmmen i ruinene. Strmmen mtte forbli p, for sikre tilgang til dataserverne i hyblokka. Ingen hadde tenkt p at det burde finnes et backupsystem i tilfelle hyblokka ble bombet. Hyblokka ble allerede i 2004 ppekt vre et meget sannsynlig ml.

4. Mangelfulle IKT-systemer i politiet. Dette har vrt et velkjent problem over lang tid i politiet, og har vrt gjenstand for mye frustrasjon og diskusjon innad i etaten. Konsekvensene ved dette er ppekt i fullt monn av 22. juli-kommisjonen i deres rapport. Dersom denne innsikten ikke er tilstrekkelig kommunisert oppover, m ansvaret i hovedsak bres av tidligere politidirektr Ingelin Killengreen.

5. Mangelfull samhandling mellom politiet og forsvaret. Det tok lang tid fr de frste, formelle rettsanmodningene ble oversendt fra politiet til forsvaret. De erfaringene gjorde man seg ogs i velse Oslo i 2006, der man simulerte parallelle terrorangrep mot ulike samferdselsknutepunkter. velsen var direkte foranlediget av terrorangrepene i Madrid ret fr.

6. Grubbegata burde stenges. Allerede i 2004 ble det i en rapport med tittelen Sikkert regjeringskvartal advart mot en mulig bilbombe i Grubbegata, og der arbeidsgruppen bak rapporten anbefalte at bde Grubbegata og Akersgata ble stengt for trafikk. Men 22. juli 2012 var fortsatt Grubbegata pen for trafikk. Gjerningsmannen kunne dermed kjre sin bombebil helt inntil hyblokka og spasere helt uanstrengt bort fra stedet.

7. I 2007 ble statsminister Jens Stoltenberg og vrige medlemmer av Regjeringens sikkerhetsutvalg advart avPolitiets sikkerhetstjeneste (PST) om at det var mer enn 50 prosents sannsynlighet for at Norge ville oppleve et terroranslag i lpet av de neste tre til fem r. PST pekte da p ekstreme islamistiske grupperinger som den mest sannsynlige trusselen. Like fullt har PST ikke ftt reellt forbedrede rammevilkr til drift av tjenesten, nr kostnadskninger til livvakttjenesten og ny bygning i Nydalen i Oslo blir fratrukket budsjettkningene. I sin graderte versjon av evalueringsrapporten etter 22. juli, skrev PST at ledelsen i tjenesten gjennom flere r har varslet Justisdepartementet om at budsjettsituasjonen er "kritisk". I den ugraderte versjonen av evalueringsrapporten var dette sminket til "anstrengt".

8. Gjennom mange r har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfrt krise- og systemanalyser som har advart mot mange av svakhetene ved viktige sider av Norges beredskap. Men kunnskapen og rapportene ble ikke tatt ad notam. Mangerig og tidligere nestleder i FFI-styret, er nvrende justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

Dette er bare tte punkter, p en liste som er mye, mye lenger. Sannheten er at landets ledelse sviktet nr det gjaldt som mest, fordi de overs alle faresignalene og advarslene. N ber de samme menneskene om tillit til rydde opp, til endre en ledelseskultur som de selv er en del av.

Er det bare jeg som synes at dette ikke henger p greip?

Si gjerne din mening i kommentarfeltet under!

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

 

Den tunge veien videre

VIL IKKE ANKE: Anders Behring Breivik har i dag sagt at han ikke vil anke. Men fristen gr formelt ut frst ved midnatt natt til lrdag. Foto: KJETIL STORMARK

Selv om det ved midnatt etter alt dmme vil foreligge en rettskraftig dom mot Anders Behring Breivik, m vi ikke lure oss til tro at saken er over.

Etter 14 dager p pinebenken, har Anders Behring Breivik i dag svart - p ny - at han ikke anker Oslo tingretts beslutning om 21 rs sikring. Men den formelle fristen gr frst ut ved midnatt natt til lrdag.

Breivik nsket beholde spenningen lengst mulig. Det lyktes han med. Det er egentlig litt overraskende at han ikke anket for f en ny runde i retten. Breivik har betraktet rettssaken som en del av propagandafasen. Han kunne begrunnet en anke med at han fortsatt krevde bli frifunnet, begrunnet i ndrettspstanden han nedla i tingretten. En anke kunne imidlertid ha vist seg vre et sjansespill for Breivik, i forhold til tilregnelighetssprsmlet - dersom lagmannsretten hadde kommet til en annen konklusjon. Breivik kjempet hardt for bli dmt som en tilregnelig terrorist. Det lyktes han med.

Men uavhengig av dette, tror jeg det er en lettelse for alle at det n foreligger en rettskraftig dom.

Sprsmlet n, er hvordan det norske samfunn velger g videre.

22. juli markerte starten p relange prvelser for det norske samfunn. Dommen rokker ikke ved det. Ei heller at den ble rettskraftig i dag. Dessverre.

For mange av de som mistet sine kjre, er sorgprosessen langt fra ferdig. Etterlatte, overlevende og andre m vre forberedt p at det de neste rene vil vre ukentlige pminnelser i mediebildet, fordi ringvirkningene av det som skjedde 22. juli er omfattende. Norge vil aldri bli det samme etterp. I tillegg vil de groteske handlingene 22. juli fungere som en inspirasjonskilde for Anders Behring Breiviks meningsfeller.

Vi vet heller ikke nok om hvem Breivik kommuniserte med i tiden fr 22. juli. Det er en hyst reell risiko for at 22. juli kan skje igjen, enten i Norge eller et annet sted. Politiets etterforskning har forelpig gitt for f svar, og br derfor fortsette med stor styrke. Av minst 21 epostkontoer som Breivik benyttet i tiden fr 22. juli, hadde politiet i slutten av mai i r bare greidd skaffe seg tilgang til under halvparten.

Det er overveiende sannsynlig at Breivik er blitt inspirert av andre til beg handlingene 22. juli. I et annet land enn Norge, er jeg ganske sikker p at flere enn Breivik ville ha blitt tiltalt - men da for psykisk medvirkning. Psykisk medvirkning er straffbart etter norsk lov. Men vi har ingen sterk retts- og ptalepraksis som gr i den retning.

Gitt de sterke flelsene i Norge, og presset dette skaper for glemme saken og komme videre, er jeg redd dette virker i motsatt retning. P det mellommenneskelige plan har jeg som nevnt sterk forstelse for at det m vre kjempetungt gjenoppleve 22. juli hele tiden. Men det vil unektelig vre et paradoks dersom flelsene bidrar til at saken ikke fr sin fulle belysning, og at vi kanskje ikke oppdager informasjon som KAN bidra til avverge framtidige planer om bruk av politisk motivert vold.

Ingen m vre i tvil om at Breiviks meningsfeller - hvor de mtte befinne seg - har en vilje til bruk av vold. Ikke ndvendigvis i samme skala som 22. juli, men trusselen fra det ekstreme hyre er hyst reell. Den sosiale uroen i Europa, kraftig forsterket av finanskrisen, skaper behovet for fiender. Noen rette frustrasjonen mot. Muslimene kan bli en slik fiende. Det kan igjen gi grobunn til ytterligere fremvekst av ekstrem islamisme. Resultatet kan bli et voldsspiral, som er nettopp det Breivik kalkulerende har forskt bidra til.

Ogs advokat Geir Lippestad understreket dette i dag, at Norge n br fokusere p rsakssammenhenger, p hvorfor det vokser fram ekstreme synspunkter og grupperinger. Ogs Lippestad ppekte at faren er hyst reell for at 22. juli kan skje igjen.

I den situasjonen vi har i Europa akkurat n m vi holde ynene vre pne. Vi m fortsatt srge over vre drepte, men aldri lukke ynene for framtidige farer i framtiden.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark

Ndvendig med milliardlft etter 22. juli

KRAFTTAK: Politikerne m ta et krafttak for f p plass bedre terrorberedskap. Holder det helt i ml? Foto: KJETIL STORMARK

Dersom det skal tas grep i forhold til forbedre terrorberedskapen i Norge, vil det koste milliardbelp. Det er da - og frst da - vi vil f vite om politikerne mener alvor eller ikke.

Jeg har med bistand fra politikilder regnet i grovt p hva det vil kunne koste bare gjennomfre 22. juli-kommisjonens anbefaling om srge for mer trening av norske politifolk.

22. juli-kommisjonens anbefaling nr 16:

Kompetansen til lse skarpe oppdrag i politistyrken m kes. Relevante deler av det som i dag er opplringen for innsatspersonell i kategori tre, br ogs gis innsatspersonell i kategori fire.

Det er i dag 11.123 politifolk i Norge. Av disse er det 5.576 som ikke har noen innsatstrening overhodet, og som dermed ikke kan brukes til operativ innsats i gatene.

Av de gjenvrende, er disse delt inn i fem forskjellige kategorier - utifra hvor mye de trener:

IP 1 Beredskapstroppen (73 personer)

IP 2 Livvakttjeneste (55 personer)

IP 3 Utrykningsenheten (UEH) 646 personer. Mottar 103 timer opplring hvert r.

IP 4 Vanlige operative mannskaper. 3.972 personer. Mottar 40 timer opplring hver r.

IP 5 Ledere, administrativt ansatte og etterforskere. 801 politifolk. Mottar 25 timer opplring hvert r.

En av kommisjonens anbefalinger lyder at den opplringen som IP 3-personell i dag fr, ogs skal gis til de 3.972 politifolkene i IP-kategori 4.

Dersom regjeringen velger flge opp dette, betyr det at nesten 4.000 politifolk skal ha rundt 60 timer ekstra opplring hvert r. Det betyr ca 240.000 ekstra timer til opplring.

Delt p 1.600 timer per rsverk i politiet, er det 150 rsverk som dermed forsvinner fra operativ innsats, etterforskning og annet politiarbeid. Politifolk kan ikke jobbe dersom de er p kurs. Det kan heller ikke de som skal holde kursene, som m legges til regnestykket, med en faktor p rundt 20 prosent. Det gir et antall rsverk p 180.

Det er s mange ekstra politifolk som trengs, dersom publikum ikke skal lide i hverdagen under kravet til mer opplring og et mer potent politi dersom det oppstr en ny skyting pgr-situasjon.

Gitt den konomiske kostnaden for Staten ved gjennomfre forslaget, er det vanlig regne en kostnad per rsverk i politiet p rundt 800.000 kroner. Gitt at de hodene som her skal erstattes, ikke ndvendigvis vil bli like dyre, har jeg i forstelse med kilder i Politidirektoratet operert i regnestykket med rsverkskostnad p rundt 600.000 kroner. Men selv da vil den kede kostnaden ved f hevet treningsnivet vesentlig i politiet, vre p minst 108 millioner kroner.

Men dette er en pris oljerike Norge br vre villig til betale, selv om grepet ovenfor ikke automatisk betyr at det blir 4.000 ekstra UEH-politifolk i Norge. En viktig del i forhold til UEH-tjeneste i dag, er seleksjonen. At hver enkelt som plukkes ut, ogs har en personlig egnethet for denne type tjeneste. gi 103 timer rlig opplring til 4.000 flere, betyr ikke at alle av de 4.000 vil egne seg like godt for hndtering av skarpe oppdrag.

Dersom politikerne mener alvor med ordne opp i den mangelfulle terrorberedskapen i Norge, m det investeres milliardbelp de neste to-tre rene. Dette er ikke inflasjonsdrivende investeringer, og br derfor vre et naturlig et krafttak etter 22. juli, uten at politikerne problematiserer dette ihjel.

Dette er bare noen av de tingene som m p plass:

  • Omfattende IKT-satsing i politiet, herunder ogs i PST.
  • Omfattende treningsvirksomhet for statsforvaltningen.
  • Minst 100-150 nye stillinger i PST, for sikre at tjenesten faktisk er i stand til lse sitt primroppdrag.
  • Marinejegerkommandoen (MJK) m f et nasjonal beredskapsansvar i tillegg til Forsvarets spesialkommando/Hrens jegerkommando (FSK/HJK).
  • Samlokalisering av helikopterkapasitet med alle spesialstyrkeelementene i Norge, bde FSK/HJK, MJK og Beredskapstroppen
  • Etablering av en ny skvadron under FSK, for sikre en raskere responstid enn i verste fall 24 timer, som er kravet i forsvarssjefens graderte direktiv for operative krav til avdelingen. I dag har FSK bare to stende skvadroner. Nr en av disse er i utlandet, kan den andre ikke bare sitte i beredskap. Spesialstyrkeoperatrene m ogs trene innimellom.
  • Rask reetablering av en evakueringskapasitet for Stortinget og regjeringen, slik HV016 var tenkt vre. HV016 ble nedlagt av forsvarssjefen i mnedene fr 22. juli.
  • Bedre bygningssikring og sikring p gateplan utenfor departementene og andre viktige nkkelbygg.
  • Oppgradering av Hans Majestet Kongens Garde (HMKG), hvis avdelingen reellt skal kunne levere p oppdraget med nasjonal krisehndteringsbistand i stlandsomrdet.

Flg meg p twitter.com/kjetilstormark